Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 23.03.2017 2014/1256-007658/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 MILJØDIREKTORATET Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM HØYRING AV FRAMLEGG TIL NYTT KAPITTEL I FORUREININGSFORSKRIFTA OM KOMMUNAL BEREDSKAP MOT AKUTT FORUREINING Bømlo Formannskap handsama høyring av framlegg til nytt kapittel i forureinsforskrifta om kommunal beredskap mot akutt forureining i møte 07.03.2017 sak 18/17. Bømlo Formannskap gjorde samrøystes slikt vedtak: Bømlo kommune har ingen merknader til framlegget til nytt kapittel i forureiningsforskrifta om kommunal beredskap mot akutt forureining. Med helsing Bømlo kommune Njål Gunnar Slettebø Landbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Adresse: Rådhuset, Leirdalen 1, 5430 BREMNES Telefon: 53 42 30 00 Organisasjonsnr.: 834 210 622 postmottak@bomlo.kommune.no Telefax: 53 42 30 01 Bankgiro: 3201.61.51687 www.bomlo.kommune.no Postgiro for skatt: 6345.06.12199
Side 2 av 7 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 02.02.2017 2014/1256-2796/2017 / 00 Saksbehandlar: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 njal-gunnar.slettebo@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 18/17 Formannskapet 07.03.2017 HØYRING AV FRAMLEGG TIL NYTT KAPITTEL I FORUREININGSFORSKRIFTA OM KOMMUNAL BEREDSKAP MOT AKUTT FORUREINING Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Bømlo kommune har ingen merknader til framlegget til nytt kapittel i forureiningsforskrifta om kommunal beredskap mot akutt forureining. Saksprotokoll i Formannskapet - 07.03.2017 Vedtak: Formannskapet gjorde samrøystes vedtak i samsvar med rådmannen sitt framlegg. Dokument i saka: Høyringsdokument Miljødirektoratet datert 01.12.2016 Bakgrunn for saka: Frå høyringsdokumentet av 01.12.2016 tek me med: Miljødirektoratet sender forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning på høring. Det nye kapittelet tar sikte på å tydeliggjøre kravene til den kommunale beredskapen etter forurensningsloven. Et sentralt punkt i forslaget er å spesifisere kommunal beredskapsplikt nærmere. Videre skal forskriften både etablere en klar avgrensning mot privat og statlig beredskap mot akutt forurensning og bidra til samordning av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing med privat og statlig beredskap i det nasjonale beredskapssystemet. I kapittelet innføres en plikt til å organisere kommunal beredskap mot akutt forurensning gjennom interkommunalt samarbeid.
Side 3 av 7 Forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning skal sikre enhetlig praksis ved at alle landets kommuner får samme krav, samt gjøre det klarere både for statlige myndigheter og kommunene selv hva som forventes av kommunene. Høringsfristen er 1. april 2017. Bakgrunn I forurensningsloven kapittel 6 stilles det krav til beredskap mot og håndtering av akutt forurensning. Akutt forurensning er forurensning av betydning som inntrer plutselig og ikke er tillatt i eller i medhold av forurensingsloven. Plikten til å ha beredskap mot akutt forurensning er tredelt. For det første skal den som driver virksomhet ha beredskap mot akutt forurensning som kan oppstå i egen virksomhet. For det andre skal kommunen ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap. For det tredje skal staten ha beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av kommunal eller privat beredskap. Ansvaret for den statlige beredskapen ligger hos Kystverket. Kystverket skal sørge for å samordne den private, kommunale og statlige beredskapen i et nasjonalt beredskapssystemsystemet, jf forurensingsloven 43. Miljødirektoratet stiller krav til og fører tilsyn med privat og kommunal beredskap mot akutt forurensning. Det er nå utarbeidet forslag til et nytt kapittel i forurensningsforskriften med nærmere krav til den kommunale beredskapen. Rettslig utgangspunkt Kommunens beredskapsplikt følger av forurensningsloven 43. Kommunen skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen, og som ikke er dekket av privat beredskap. I medhold av forurensingsloven 44 kan Miljødirektoratet stille nærmere krav, enten i enkeltvedtak eller forskrift, til den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Det kan i tillegg stilles krav om at kommuner skal samarbeide om beredskapen og om interkommunale beredskapsplaner. Om det oppstår akutt forurensning eller fare for akutt forurensing skal kommunen aksjonere for å bekjempe ulykken, dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, jf. forurensningsloven 46 andre ledd. Kommunen har plikt til å aksjonere også ved hendelser der staten overtar ansvaret for innsatsen. Aksjonsplikten gjelder uavhengig av om det er hendelser kommunen har bygget opp beredskap mot. Kommunen skal med sitt utstyr, personell og sin kompetanse gjøre en skadebegrensende innsats. Dette betyr at kommunen ikke skal bygge opp særskilt beredskap for å ivareta aksjonsplikten, men kun bidra med skadebegrensende innsats i forhold til personell, utstyr og kompetanse som er egnet for den aktuelle innsatsen utfra det kommunen har i henhold til egne beredskapsplaner. I henhold til forurensningsloven 47 har kommunene videre en bistandsplikt overfor andre kommuner som anmoder om dette. Dette er ikke begrenset til nabokommuner, men gjelder generelt for alle kommuner som anmoder om hjelp. Kommunene skal også etter pålegg fra staten stille sitt personell og utstyr til rådighet for den statlige aksjonsorganisasjonen dersom dette er egnet.
Side 4 av 7 Dagens ordning for kommunal beredskap I dag godkjenner Miljødirektoratet kommunenes beredskapsplaner i enkeltvedtak. Godkjenning av kommunale beredskapsplaner gis på angitte vilkår. Det stilles for eksempel vilkår om overordnede forhold som organisering, varsling, innsatsplaner, kompetanse og materiell og det settes frister for når vilkårene skal være oppfylt. Kommunenes beredskap mot akutt forurensning er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. I dag er det frivillig for kommunene å gå inn i slikt interkommunalt samarbeid, men alle kommuner er likevel deltakere i slikt samarbeid. Kommunenes samarbeid om beredskapen mot akutt forurensning skriver seg helt tilbake til begynnelsen av 1980-tallet. De 52 Interkommunale Oljevern Utvalgene (IKOU) omfattet kommunene langs kysten. Disse ble midt på 1990-tallet erstattet av 34 (i dag 32) Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) og ordningen ble samtidig gjort landsdekkende. Etter at beredskapskravene ble gitt midt på 1990-tallet, har Miljødirektoratet i egne vedtak godkjent alle de 32 IUA enes beredskapsplaner. Beredskapskravene og det tilhørende godkjenningsvedtaket medførte et stort løft for den interkommunale beredskapen. Dette ble understøttet av en lang serie veiledninger på ulike fagtema og gjennom SFTs kursvirksomhet. I de senere år er aktiviteten på dette området redusert og Miljødirektoratet har hatt lite kontakt med IUA ene. Det er etterspørsel fra kommunene om mer kontakt på dette området. Beskrivelse av og begrunnelser for forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften I samfunnet i dag er det stadig økende fokus på kriseberedskap. På ulike områder skal vi i Norge være i stand til å aksjonere raskt og profesjonelt for å kunne håndtere en krise. En type krise som kan oppstå, og som det er helt nødvendig å etablere en god og robust beredskap mot, er akutt forurensning. Beredskap mot akutt forurensning er en nasjonal oppgave. Forurensningslovens system for å sikre iverksettelse av aksjoner mot akutt forurensing på privat, kommunalt og statlig nivå etablerer det nasjonale beredskapssystemet mot akutt forurensning. I dette systemet er kommunens beredskap en viktig brikke. Kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning i forurensningsloven er overordnede og rammepregede. Det er derfor nødvendig å stille nærmere krav til denne beredskapen og det er fram til nå er gjort ved individuelle godkjenninger av de enkelte beredskapsplanene. Gjennom en forskriftsregulering vil kravene til den kommunale beredskapen bli mer tydeliggjort og konkretisert, samt like for alle kommuner. Ved at alle landets kommuner får samme krav etableres forutsetningen for en enhetlig praksis, og føringene for hva som forventes av kommunene blir tydeligere både for kommunene og statlige myndigheter. Dette vil sikre forutsigbarhet for kommunene, og vil også lette samordningen med Kystverket om hva som er kommunens ansvar og hva som er statens ansvar. Med forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning vil Miljødirektoratet gå over til mer tilsynsbasert oppfølging av kommunene. Gjennom det nye kapittelet i forurensningsforskriften skal det sikres at beredskapen mot akutt forurensning i kommunene har sammenlignbar organisering, at det tas i bruk enhetlige ledelsessystemer og at det blir en god samordning mot annen kommunal beredskap og den statlige beredskapen mot akutt forurensning.
Side 5 av 7 Forslaget til forskrift fastsetter virkeområdet for den kommunale beredskapen til kommunegrensene på land og ut til grunnlinjen i sjø. Dette er formelt sett en innsnevring i forhold til dagens beredskapskrav som angir virkeområdet til 4 nautiske mil fra grunnlinjen, men er en tilpasning til intensjonen i forurensningslovens 43 og slik den faktiske beredskapen i dag er bygget opp. I forslaget til forskrift stilles det krav om at kommunen skal gjennomføre en analyse av miljørisiko i kommunene. Basert på denne skal det gjennomføres en beredskapsanalyse slik at beredskapen blir optimalt dimensjonert. Den kommunale beredskapen skal etableres på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalysene, og være basert på dimensjonerende scenarier. Miljørisiko- og beredskapsanalysene vil på denne måten sikre at beredskapen tilpasses den enkeltes kommunes behov for beredskap i forhold til hvilke mindre tilfeller akutt forurensning som kan inntreffe i kommunen, slik at kommunen verken under- eller overdimensjonerer beredskapstiltakene. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Det stilles videre krav om at den kommunale beredskapen mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Forskriftsforslaget angir nærmere krav til interkommunalt samarbeid som organisering av samarbeidet og plikter knyttet til dette. Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal videre sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens 46 og sin bistandsplikt etter 47. Miljødirektoratet mener at krav om interkommunalt samarbeid er helt avgjørende for at kommunen skal kunne ivareta sine plikter etter forurensningsloven kapittel 6 og kunne bistå Kystverket under statlige aksjoner. Slike krav vil også forsterke forankringen av den interkommunale beredskapen i den enkelte kommune. Det er i tillegg nødvendig å stille krav til interkommunalt samarbeid for at plikter skal kunne legges på det interkommunale organet, slik som foreslått i forskriften. Miljødirektoratet har god erfaring med organiseringen i samarbeidsregioner som har røtter så langt tilbake som 1983. Samarbeid om beredskap i det daglige betyr at samarbeidet også går lettere i en akuttsituasjon. Vi har det klare inntrykk at de fleste kommunene også ser seg tjent med en slik samarbeidsordning. Dersom den akutte forurensningen er omfattende, vil Kystverket ta over ansvaret for innsatsen og etablere en statlig aksjon. En slik statlig aksjon kan omfatte flere kommuner og interkommunale samarbeidsorgan. Da er det en stor fordel for Kystverket at organiseringen av den kommunale beredskapen er tilnærmet lik fra region til region. Beredskapen blir også vesentlig billigerefor kommunene i en samarbeidsordning enn om den enkelte kommune skal bygge opp beredskapen alene. På lik linje med håndtering av andre kriser, vil det under aksjoner mot akutt forurensning være store krav til ledelse, kompetanse og samhandling hos de involverte aktører. Ved etablering av interkommunal beredskap mot akutt forurensning må det derfor defineres roller i en kriseorganisasjon, og det er helt avgjørende at de aktørene som skal inneha rollene har god kunnskap om aksjoner mot akutt forurensning og sin rolle under slike aksjoner. I forslaget til
Side 6 av 7 Vurderingar: forskriftsregulering stilles det krav til at det skal benyttes et enhetlig ledelsessystem. Kystverket, DSB og Miljødirektoratet har i felleskap utviklet en slik metode, ELS, til bruk for å håndtere både små og store hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. I forslaget er det tatt utgangspunkt i ELS fordi dette er en god metode for krisehåndtering og for å sikre tilnærmet lik organisering av kommunens beredskap mot akutt forurensning med annen kommunal beredskap og tilnærmet lik organisering av den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning nasjonalt. På denne måten forenkles samordningen av kommunens beredskap og den nasjonale samordningen av beredskapen mot akutt forurensning. Det kreves ikke at kommunen skal etablere stillinger eller ansette personer med særskilt kompetanse og krav til opplæring. Miljødirektoratet planlegger å utarbeide en veiledningstekst til forskriften som skal gi mer detaljert informasjon om forskriftskravene og forståelse av flere sentrale begreper. Konsekvenser av forslaget Med dette forslaget til nytt kapittel i forurensingsforskriften vil de administrative kostnadene hos Miljødirektoratet knyttet til å utarbeide enkeltvedtak bli redusert. I dag gjøres dette gjennom godkjenning av hver enkelt IUAs beredskapsplan. Miljødirektoratets oppgaver knyttet til kommunal beredskap mot akutt forurensning vil med dette forslaget først og fremst være knyttet til tilsyn. Omfanget av tilsyn vil kunne øke noe, men vi mener dette vil bidra til en mer effektiv oppfølging av den kommunale beredskapen. I tillegg vil Miljødirektoratet fortsatt ha en rolle knyttet til veiledning, oppfølging og dispensasjoner knyttet til kapittelet. Kapittelet vil også gjøre det enklere å endre kravene til beredskap enn gjennom en ordning basert på enkeltvedtak. Totalt sett vil det muligens bli noe reduksjon av administrasjonskostnader hos Miljødirektoratet. Innføringen av en forskrift om kommunal beredskap antas ikke å medføre økt arbeidsbelastning for kommunene. Eventuelle endringer av inndelingen av IUA kan medføre økt arbeidsbelastning for visse kommuner, men inntil videre skal dagens inndeling av IUA opprettholdes. Miljødirektoratet har sendt ut på høyring framlegg til nytt kapittel i forureiningsforskrifta om kommunal beredskap mot akutt forureining. Ved iverksetting av forskrifta får alle kommunar ansvar for å etablera beredskap for å stanse, fjerne og avgrensa verknaden av mindre tilfelle av akutt forureining på land og i vatn. Dette gjeld akutt forureining som ikkje er dekka av privat beredskapsplikt. Med mindre tilfelle av akutt forureining så meiner dei forureining frå transport på land og sjø, landbruk, nedgravne oljetankar, bensinstasjonar og liknande. Kommunane skal kartlegge aktuelle kjelder til akutt forureining og ein skal ha ein detaljert, prioritert og kartfesta oversikt over miljøverdiar og sårbare naturområde. Miljørisikoanalysen skal oppdaterast kvart fjerde år. Bømlo kommune er i dag medlem i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forureining IUA region Haugesund. I alt 18 kommunar er medlemer. Samarbeidet om IUA-interkommunalt utval mot akutt ureining vart oppretta for mange år sidan med heimel i forureiningslova. I høyringsframlegget legg ein opp til at det vert ei plikt for kommunane å delta i interkommunalt samarbeidet om beredskap mot akutt forureining. Sidan Bømlo allereie er med i IUA vil dette kravet ikkje medføre noko endring.
Side 7 av 7 Når det gjeld beredskap mot akutt forureining er ansvaret lokalt lagt til brannvernet. For kommunen sitt framtidig arbeid med utarbeiding av miljørisikoanalysar vert det viktig at miljøverdiar og sårbare naturområde vert kartlagde og vurderte. Auka krav til kommunal beredskap mot akutt forureining er positivt for ein kommune som Bømlo med mange viktige miljøverdiar og sårbare naturområde å ta vare på. Ikkje minst i sjøområda er det store verdiar i oppdrett og fiskeri som kan verte skadelidande ved eit eventuelt oljeutslepp. Rådmannen har ingen merknader til forskrifta slik ho er utforma. Økonomiske konsekvensar: Innføring av ei forskrift om kommunal beredskap skal i ifylgje høyringsnotatet ikkje føra til auka arbeidsmengd for kommunane. Miljømessige konsekvensar: Auka krav til kommunal beredskap mot akutt forureining er positivt for Bømlo med mange viktige miljøverdiar og sårbare naturområde å ta vare på. Beredskap- og samfunnstryggleik: Ny forskrift skal sikre effektiv og god beredskap mot mindre tilfelle av akutt forureining. Folkehelse: Auka krav til kommunal beredskap mot akutt forureining er positivt for folkehelsa. Oppsummering og konklusjon: Miljødirektoratet har sendt på høyring framlegg til nytt kapittel i forureiningsforskrifta om kommunal beredskap mot akutt forureining. Alle kommunar får ansvar for å etablera beredskap for å stanse, fjerne og avgrensa verknaden av mindre tilfelle av akutt forureining på land og i vatn. Dette gjeld akutt forureining som ikkje er dekka av privat beredskapsplikt. Med mindre tilfelle av akutt forureining så meiner dei forureining frå transport på land og sjø, landbruk, nedgravne oljetankar, bensinstasjonar og liknande. I høyringsframlegget legg ein opp til at det vert ei plikt for kommunane å delta i interkommunalt samarbeidet om beredskap mot akutt forureining. Sidan Bømlo allereie er med i IUA vil dette kravet ikkje medføre noko endring. Auka krav til kommunal beredskap mot akutt forureining er positivt for ein kommune som Bømlo med mange viktige miljøverdiar og sårbare naturområde å ta vare på. Rådmannen har ingen merknader til forskrifta slik ho er utforma.