«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Like dokumenter
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Fysisk aktivitet og kreft

Helseeffekter av styrketrening

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv


Trening under brystkreftbehandling

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd

Sarkoidose, fatigue og trening

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Trening som behandling

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Trening som behandling

Styrketrening i rehabilitering NSH

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Trening og PAH. Feiringklinikken

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Hva er fysisk aktivitet?

Trening etter brystkreft

Intensiv trening ved spondyloartritt

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Seneffekter etter kreft

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Fysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Fysisk aktivitet & Kreft

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Trening med høy intensitet

Sluttrapport Extrastiftelsen

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Fysisk aktivitet og diabetes

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Treningsråd til voksne med muskelsykdom

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Kunnskapsbasert folkehelse

Bacheloroppgave og April kl. 09:00. VF202 Bacheloroppgaven. Fysisk aktivitet og Ernæring, kull Antall ord: 9797.

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Seneffekter og kreftrehabilitering

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Transkript:

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling for klinisk service Oslo universitetssykehus

Antall krefttilfeller øker Bakgrunn Bedre diagnostisering og behandling Stadig flere overlever eller lever lenger Sykdom og behandling medfører ofte akutte og vedvarende fysiske og psykososiale helseplager Behov for tiltak for å redusere disse Hva kan pasientene gjør selv?

Regelmessig fysisk aktivitet gir mange helsegevinster - 32 % følger anbefalingene i Norge (målt objektivt) - 25-45% følger anbefalingene blant kreftpasienter/overlevere (målt subjektivt)

Anbefalinger for fysisk aktivitet - Fysisk aktivitet med moderat intensitet (rask gange) 150 min per uke eller - Fysisk aktivitet med høy intensitet (jogging) 75 min per uke eller - Kombinasjon av moderat og høy intensitet (100 minutter moderat og 15 min høy intensitet) og - Styrketrening 2 ganger i uken (store muskelgrupper)

Kreft, kreftbehandling og bivirkninger fører ofte til; Sliten / utmattet Redusert aktivitetsnivå (inaktivitet) ond sirkel Redusert helserelatert livskvalitet Mental helse Sosialt liv Arbeidsliv Familieliv Daglige gjøremål «koster» mer Redusert fysisk kapasitet Hjerte og lungekapasitet Muskelmasse og muskelstyrke

Hvordan kan regelmessig fysisk aktivitet bidra under og etter behandling? Mindre sliten / mer energi Opprettholde / øke aktivitetsnivået god sirkel Vedlikeholde / bedre helserelatert livskvalitet Mental helse Sosialt liv Arbeidsliv Familieliv Daglige gjøremål «koster» mindre Vedlikeholde / øke fysisk kapasitet Hjerte og lungekapasitet Muskelmasse og muskelstyrke

Effekt av regelmessig fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling (2017) Gjennomførbart og trygt Redusere bivirkninger under behandling Opprettholde / øke aktivitetsnivå Bedre hjerte- og lungekapasitet Mer muskelstyrke Redusere nivå av fatigue Bedre livskvalitet Speck 2011, Jones and Alfano 2013, Segal et al.2017 Kunnskapshull; Sen-effekter Overlevelse Behandlingstoleranse Arbeidsstatus Sykehusopphold og medisinbruk Jones and Alfano 2013 Fortsatt usikkert hva som er; Optimal type trening, dosering, tidspunkt og varighet blant ulike sub-grupper Jones and Alfano 2013

Polaris studien internasjonalt samarbeid hvor forskere deler datafiler 34 RCT / n = 4519 (trening; n = 2514) Undersøke; 1) Effekt av fysisk trening på livskvalitet og fysisk funksjon 2) Hvilken type trening virker for hvem og når Buffart al 2016

Typisk intervensjon Kombinert utholdenhet og styrke (50 %) Moderat til høy intensitet (40 %) 45 min per økt (50 %) 2 økter per uke (50 %) 12 24 uker (33 %) Signifikant effekt både på livskvalitet og fysisk funksjon

Hvilke type trening virker for hvem når? Type trening Uth, styrke eller kombi. Intensitet Antall økter per uke Varighet Hvem har effekt av hva og når? Demografiske Alder (gj.snitt 55 år) Kjønn (80 % kvinner) Utdanning Kliniske Kreftdiagnose (70 % bryst) Behandling Metastaser (2 %) Samme effekt i alle sub-grupper Samme effekt av alle treningsformer Intervensjon Under behandling (50 %) Under veiledning (65 %) Trening i gruppe eller veiledning eneste signifikante prediktor Buffart al 2016

Hensikt; Måle og sammenligne effekt av trening, psykologiske tiltak, trening og psykologisk tiltak sammen og medisiner Resultat 113 RCT, 11525 pasienter Like stor effekt av trening, psykologiske tiltak og trening og psykologisk tiltak sammen Ingen effekt av medisiner Mustian et al 2017

Hensikt De som med hadde meta-analysen best effekt var var pasienter; å; Måle uten og metastaser sammenligne effekt av fysisk trening, psykologisk intervensjon, kombinert under behandling trening og psykologisk intervensjon og farmatologisk intervensjon som fikk veiledning Identifisere variabler som er assosiert med effekt Ingen forskjell i effekt mellom utholdenhetstrening, styrketrening eller Resultat kombinasjon av disse 113 RCT, 11525 pasienter, 78 % kvinner, gjennomsnittsalder 54 (35 72 år), 1999-2016 Ingen forskjell mellom aldersgrupper, kjønn eller kreftdiagnoser Signifikant (moderat) effekt av både fysisk trening, psykologisk intervensjon og kombinasjon på fatigue (ingen forskjell i effekt) Mindre effekt av farmatologisk intervensjon Mustian et al 2017

Treningsrespons ved hard trening - kreftpasienter versus friske? Prostatakreft pasienter under anti-testosteron behandling Hard styrketrening 3 ganger I uken i 16 uker på NIH Ingen signifikant effekt på muskelmasse 0,5 kg økning Eldre friske 1.4 kg økning Fotball 2-3 x uken 0,5 kg økning Nilsen et al 2016 Solberg et al 2011 Uth et al 2014

Treningsrespons ved hard trening - kreftpasienter versus friske? Styrketrening testikkelkreftpasienter 3 per uke I 9 uker Større reduksjon i kontrollgruppen, men ikke signifikant forskjell mellom gruppene (p = 0.073) Friske kontroller mer effekt Cellegift hindret treningsrespons

TAST studien Trening med høy intensitet under cicplatin-basert cellegiftbehandling (BEP / EP) for testikkelkreft 2 økter per uke i 9 / 12 uker 10 min rolig oppvarming og nedtrapping 20 min med intervalltrening 2-4 intervaller av 2-4 minutter (85-95 % av peak HF) Antall, varighet og intensitet skulle justeres etter dagsform 19 av 94 randomisert (9 til trening og 10 til kontroll) Uventede tromboembolisk hendelser i treningsgruppen Tilfeldig?

Klinisk praktisk retningslinje 2017 Målsetting; gi klinikere praktiske retningslinjer om fysisk trening under og etter kreftbehandling Utarbeidet på bakgrunn av; 3 eksisterende guidelines 18 oversiktsartikler 29 randomiserte studier

6 retningslinjer 1. Trygt å delta i moderat mengde med trening 2. Moderat mengde trening anbefales for å bedre livskvalitet og fysisk form 3. Klinikere bør anbefale «pasientene sine» å følge generelle anbefalinger for fysisk aktivitet som tilsvarer; 150 min. Fysisk aktivitet med moderat intensitet; utholdenhet 3 5 per uke og styrketrening 2 3 per uke 4. Testing før trening anbefales undersøke om diagnose, behandling og andre plager gjør det mindre trygt å trene 5. Trening under veiledning anbefales for best effekt på livskvalitet og fysisk form 6. Vedvarende trening for vedvarende effekt

Oppsummering 75-55 % kreftpasienter/overlevere er inaktive Regelmessig fysisk aktivitet i moderat mengde har effekt på fysisk form, fatigue og livskvalitet Vi må oppfordre alle pasienter til å følge anbefalingene for fysisk aktivitet Gi pasienter kunnskap om effekt av regelmessig fysisk aktivitet blant pasientene og hvor lite som skal til Treningsrespons under og etter kreftbehandling kan være ulik fra treningsrespons blant friske

Takk for oppmerksomheten!