Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Mengden klorofyll a gir et bilde av mengden planteplankton i vannmassene. Om vinteren er mengden planteplankton i Barentshavet ekstremt lav. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden kraftig. Chaetoceros decipiens. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om planteplankton Planteplanktonet er hovedprimærprodusentene i havet, og er grunnlaget for det meste av livet i havet. De er frittsvevende mikroskopiske alger som ved hjelp av pigmentet klorofyll a kan fange opp solenergi. Side 2 / 9
Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Alle planteplankton arter som utfører fotosyntese har pigmenter, hvor klorofyll a er et av de viktige. STATUS OG TREND Status og trend for planteplankton i Barentshavet Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for når våroppblomstringen av planteplankton skjer varierer, og mengde planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Om vinteren er mengden planteplankton i Barentshavet ekstremt lav. Klorofyllverdiene er som regel under,5 mg m 3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden kraftig. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for produksjonen i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i de kystnære områdene og ved iskanten. I de vestlige delene av Barentshavet, som er påvirket av innstrømning av Atlanterhavsvann, er det stor variasjon i mengden klorofyll fra år til år og gjennom året. Vi ser av figurene under at mengden planteplankton er noe større i Fugløya Bjørnøya snittet enn i Vardø N snittet. De senere årene har forskerne registrert store svigninger fra år til år i Fugløya Bjørnøya snittet. Svigningene ser ut til og vært noe mindre i Vardø N snittet. Ser man på aggregerte verdier er det en svak økende trend i begge snittene de senere årene. Målinger i 21 indikerer en fortsatt økning i Vardø N. Det ble registrert betydelig høyere mengder høsten 21, enn høsten 29. Klorofyll a i kystvann om sommer I 3 dybdelag i snittet Fugløya Bjørnøya 3 2.5 2 1.5 1.5 1995 1998 21 24 27 21 Side 3 / 9
Klorofyll a i kystvann om vinter I 3 dybdelag i snittet Fugløya Bjørnøya.1.8.6.4.2 1995 1999 22 25 28 Klorofyll a i atlanterhavsvann om sommer I 3 dybdelag i snittet Fugløya Bjørnøya 2 1.5 1.5 1995 1998 21 24 27 21 Side 4 / 9
Klorofyll a i atlanterhavsvann om vinter I 3 dybdelag i snittet Fugløya Bjørnøya.5.4.3.2.1 1995 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Klorofyll a i kystvann om sommer I 3 dybdelag i snittet Vardø nord 2.5 2 1.5 1.5 1995 1997 2 22 24 26 28 21 Side 5 / 9
Klorofyll a i kystvann om vinter I 3 dybdelag i snittet Vardø nord.2.15.1.5 1995 1998 2 22 24 26 28 21 Klorofyll a i atlanterhavsvann om sommer I 3 dybdelag i snittet Vardø nord 4 3 2 1 1995 1997 2 22 24 26 28 21 Side 6 / 9
Klorofyll a i atlanterhavsvann om vinter I 3 dybdelag i snittet Vardø nord.8.7.6.5.4.3.2.1 1997 1999 21 23 25 27 29 De store årlige variasjonene i klorofyllkonsentrasjone har sannsynligvis til dels sammenheng med at tidspunktet for innsamling av prøvene varierer fra år til år. Planteplanktonoppblomstringene kan skje på veldig kort tid. Tidspunktet for innsamling av prøver kan variere med opptil fire uker fra år til år. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne de forskjellige årene. Spesielt våren, som er den viktigste biologiske sesongen, er ikke godt dekket med dagens system. En mulighet som bør vurderes er å sikre god dekning i perioden april/juni på kun ett snitt (for eksempel Fugløya Bjørnøya). Et alternativ er å ta i bruk andre metoder, for eksempel satellitter, for å sikre bedre geografisk og tidsmessig dekning i havområdene. Figurene under viser romlig fordeling av modellert primærproduksjon. Totalt sett var produksjonen høyere i 1995 og 26 enn i 1998 og 23. Det er en sammenheng mellom isdekke og årlig produksjon. Produksjonen er større i varme år med lite is, enn i kalde år med mye is. Side 7 / 9
ÅRSAKER Årsaker til trendene Mengden planteplankton påvirkes av en rekke faktorer; både fysiske og kjemiske. Økte konsentrasjoner av næringssalter vil kunne resultere i større mengde planteplankton. Endringer i vannets stabilitet har også stor betydning. Lav stabilitet fører til omrøring og fortynning av mengden planteplankton. Økt stabilitet har motsatt effekt. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av planteplankton i Barentshavet Side 8 / 9
Indikator for Barentshavet > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Barentshavet. Side 9 / 9