Planprogram for Gnr. 149 bnr. 4 m. fl. Simonsviken næringspark, Bergen kommune 27.10.2014 Saksnr. PlanID
Innhold Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk... 3 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området... 3 2. Dagens situasjon i planområdet... 4 2.1 Lokalisering... 4 2.2 Avgrensing... 4 2.3 Kort om planområdet... 6 2.4 Nærliggende område og strukturer... 7 3. Hovedrammer og premiss... 8 3.1 Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter... 8 3.2 Regionale planer og føringer... 8 3.3 Kommuneplan... 9 3.4 Kommunedelplaner/Temaplaner... 10 3.5 Gjeldende reguleringsplaner... 10 3.6 Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid... 13 4. Organisering, medvirkning og informasjon... 13 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen... 13 4.2 Fremdriftsplan... 14 Del 2 Program for konsekvensutredning... 15 5. Alternativvurdering... 15 6. Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger... 16 6.1 Landskap... 16 6.2 Kulturminner... 17 6.3 Trafikk og parkering... 17 6.4 Utfylling i sjø... 18 6.5 Risiko og sårbarhet... 19 2
Del 1 Planen sitt formål, innhold og rammeverk 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Planområdet ligger på Nygård i Laksevåg bydel. Det er ca 155 daa og består av gnr. 149 bnr. 4 m.fl. Området omfatter tidligere Blikkvalseverket, med kaien og strandsonen i nord og Bellonaparken i sør, i tillegg til omkringliggende vegsystem. Nordvest for området ligger Sjøkrigsskolen og nordøst for området ligger bedriften W. Giertsen AS. Tiltakshaver er Simonsviken Næringspark AS. Opus Bergen AS vil stå for utarbeiding av reguleringsplanen med konsekvensutredning på vegne av Simonsviken Næringspark. For utredning som krever egen kompetanse vil det bli hentet inn nødvendig faglig ekspertise. 1.2 Formål Formålet med planarbeidet er å regulere til næringsvirksomhet og et større kaianlegg. Eksisterende bygningsstruktur og nabotomtene kan gis en høyere utnyttelse. Forslag til reguleringsplan for området vil i hovedsak ha følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Område for lager, kontor og næring. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kai, areal for veg, hovednett for sykkel, gangveger, parkeringsplasser Avfallshåndtering Grønnstruktur Idrettsanlegg Bruk og vern av sjø og vassdrag 1.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutredning av området Tiltaket planen legger til rette for er vurdert i henhold til forskrift for konsekvensutredninger. I forskriften heter det i 2f at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften, så sant det konkrete tiltaket ikke er konsekvensutredet på et høyere plannivå. I vedlegg I pkt. 1 heter det at industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttig formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15000m² alltid skal konsekvensutredes. Tiltaket omfatter planer for utbygging som overstiger 15000m² og skal derfor konsekvensutredes. 3
2. Dagens situasjon i planområdet 2.1 Lokalisering Området ligger på Nygård i Laksevåg bydel. Planområdet ligger ca 4 km fra Bergen sentrum. Fig. 2.1 Flyfoto, planområdet markert omtrentlig med sirkel 2.2 Avgrensing Planområdet grenser til boliger i øst, vest og sør, til sjø i nord og til Sjøkrigsskolen i nordvest og til annen industrivirksomhet i nordøst. 4
Fig. 2.2 Planavgrensning 5
2.3 Kort om planområdet Det meste av planområdet ligger på en flate. Store deler av planområdet er bebygget. Planområdet omfatter tidligere Blikkvalseverket som var en hjørnesteinsbedrift i Bergen fra 1916 frem til den ble nedlagt i 2008. Bedriften produserte høyforedlet emballasjestål, blant annet tynne plater som ble brukt til hermetikk og malingsspann. Fabrikklokalene er til sammen på 36 027m². Fig. 2.3 Foto fra befaring 2013 Sør i planområdet er det etablert en park, Bellonaparken. Nord i planområdet er det en kai og øst for kaien, tett opp til plangrensen ligger bedriften W. Giertsen AS, leverandør av blant annet plasthaller, løfteutstyr og spesialutstyr til tunnel. Vest for kaien ligger Sjøkrigsskolen og vest for tidligere Blikkvalseverket ligger bedriften GK Ventilasjon. Mellom Sjøkrigsskolen og kaien er et område som er i bruk som lekeområde av barn og unge. I dag er lokalene utleid til SAR, Byggmakker, Falck, Fluid Control, GVI, Kranringen, Stornæs, Næringsgulv, Bygg og Entreprenør Partner AS, Bergen Hydraulic og Visk sikkerhet. Adkomst med bil til planområdet er fra Lyderhornsveien til Gravdalsveien og videre til Sjøkrigsskoleveien. 6
Planområdet Bergen sentrum 4 km Fig. 2.4 Veistruktur til planområdet. 2.4 Nærliggende område og strukturer Tilliggende områder består først og fremst av spredt eneboligbebyggelse, i tillegg til Sjøkrigsskolen og annen næringsvirksomhet ved kaien i nord. Området ligger nær turområder i vest hvor fjellet Lyderhorn er et populært mål, og det er også nær turområder i øst. Området har direkte kontakt med sjøen i nord og hovedleia inn til Bergen. Gravdalsvannet ligger like sør for området. Øst for planområdet ligger Lyreneset friområde, her er det også en badeplass. 7
Holen ungdomsskole Nygårdslien barneskole Barnehage Fig. 2.5 Kart over tjenester Bergen kommune Området kretser til Holen ungdomsskole og til Nygårdslien barneskole. Det er flere barnehager i nærområdet. 3. Hovedrammer og premiss 3.1 Nasjonale retningslinjer og veiledende dokumenter Stortingsmelding nr 34, (2006-2007), Norsk klimapolitikk Stortingsmelding 26, (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Eventuelt andre aktuelle nasjonale retningslinjer 3.2 Regionale planer og føringer Regional plan 2005-2009 Regional næringsplan for Hordaland 2013-2017 Regional transportplan for Hordaland 2013-2017 8
3.3 Kommuneplan I kommuneplanen 2010-2021 er området vist med formål Bebyggelse og anlegg Blandet og Idrettsanlegg. Fig. 3.1 Utsnitt kommuneplanens arealdel 2010-2021 Fra kommuneplanens bestemmelser: 23 Bebyggelse og anlegg 23.1 Bebyggelse og anlegg - Blandet (kartkode 1001) Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. Det åpnes for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Nye boenheter skal som hovedregel ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal. For studentboliger (i regi av SIB) kan det vurderes å bygge mindre boenheter enn 35 m2. Garasje må plasseres og utformes i samsvar med bygningens formål. Garasje kan tillates oppført med bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA) på inntil 50 m2, med maksimal mønehøyde 4,5 m. Hjemmel: 11-9, nr 4, 5 og 6 9
27.3.3 HENSYN LANDSKAP (H550) o Funksjonell strandsone langs sjø Den funksjonelle strandsonen er områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. I sentrumsformål og utenfor 25-metersbeltet i bebyggelse og anlegg (hovedformål) skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Innenfor den funksjonelle strandsonen finnes en rekke kulturminnestrukturer. Naustmiljø: Naust bygget etter tradisjonell byggeskikk har høy verneverdi og bør bevares Industristeder: Det finnes en rekke tekniske kulturminner i tilknytting til kystlinjen. Disse kan være viktige å bevare for å forstå framveksten av lokalstedet med tilhørende boliger og infrastruktur. Kaier: Kaier og opptrekksplasser forteller om den maritime historiske infrastrukturen og bør bevares i størst mulig grad. Næringsområder Nye næringsområder skal prioriteres for virksomheter som gir høy utnyttelsesgrad i form av arbeidsplasser og som kan medvirke til positive ringvirkninger i form av nyetableringer. I områdene nærmest flyplassen (I/K/L 10 og 11) bør nye virksomheter inneholde minst 10 arbeidsplasser pr da tomteareal. Næringsområdene nord for Puddefjordsbroen (Laksevåg, Dokken og Nøstet) skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år). Det er et mål å øke arealutnyttelsen i eksisterende næringsområder, innenfor rammen av forsvarlig trafikkavvikling og tilpasning til tilgrensende arealer. For område I/K/L 14 Fagerdalen skal endelig avgrensing mellom industri og bolig fastsettes i reguleringsplan (bystyrevedtak sak 162-07). Parkering Ved utarbeiding av reguleringsplaner skal det være et mål å få helhetlige parkeringsløsninger for planområdet, og offentlig vegareal skal ikke benyttes. Større felles anlegg med god tilkomst til vegnettet skal søkes benyttet framfor parkering på hver tomt, så langt dette er mulig. Parkeringstabell vil være veiledende for å fastsette parkeringsdekning, men stedegne forhold må ligge til grunn ved vurderingen. 3.4 Kommunedelplaner/Temaplaner Strategisk næringsplan for Bergensregion 2010-2014. Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen, 2011 3.5 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er regulert i reguleringsplan for Laksevåg. Nygård Nygårdsvik Gledenes, gnr 149 og gnr 150, Regulerings- og bebyggelsesplan, fra 1964 (plannummer 40260000). Bergen kommune har bedt om at denne planen oppheves som del av denne planprosessen. 10
Fig. 3.2 Gjeldende reguleringsplan (plannummer 40260000). Tilgrensende planer Laksevåg. Simonsvik og Wallem, Regulerings- og bebyggelsesplan (plannummer 40070000). FV 192 Gravdalsvegen (plannummer 5290000). 11
Fig. 3.3 Laksevåg. Simonsvik og Wallem, Regulerings- og bebyggelsesplan (plannummer 40070000). Fig. 3.4 FV 192 Gravdalsvegen (plannummer 5290000). 12
3.6 Tilgrensende reguleringsplaner under arbeid Tilgrensende planer som er under arbeid Nygårdsviken 1, planid 61670000 Fig. 3.5 Nygårdsviken 1, planid 61670000 4. Organisering, medvirkning og informasjon 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen Planmateriellet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etat for private planer og byggesak i Bergen kommune. Naboer, berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev. Opus Bergen AS legger informasjon ut på sine hjemmesider. Det vil bli opprettet kontakt med forskjellige berørte parter og høringsinstanser med tanke på medvirkning. 13
Planprogram kunngjøres til allmennheten for å få innspill fra offentlige etater og involverte parter I plan- og konsekvensutredningsprosessen er det intensjonen at lokale fagmyndigheter skal ha en aktiv rolle, og den aktuelle instans skal konsulteres i alle faser av KU-prosessen. I den grad det er ønskelig og mulig skal aktuelle fagmyndigheter kontaktes for gjennomgang av delutredninger innenfor sitt fagfelt. 4.2 Fremdriftsplan Faser i planarbeidet Informasjon Kommunal behandling Framdrift Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram Vedtak av planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning KU Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt tillegg KU Vedtak av reguleringsplan Kunngjøring til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter. - innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med fagetater og berørte parter Utredning -åpent møte -offentlige etater -allmennheten -gjennomgang av merknader - prosess med involverte parter før endring av planen Bergen kommune Bergen kommune Opus/Bergen kommune Bystyrebehandling av reguleringsplanen Minimum 6 uker Høst 2014/ Vinter 2015 12 ukers frist Minimum 6 uker Høst 2015 Høst 2015 14
Del 2 Program for konsekvensutredning 5. Alternativvurdering Planarbeidet legger opp til en videreutvikling av Simonsviken næringspark og en utvidelse med inntil 130.000 m 2. Næringsområdet har i dag en dypvannskai og planforslaget vil legge opp til en utvidelse av kaien. I planarbeidet vil det bli vurdert to alternativ med ulike formål, i tillegg til 0-alternativet. I utredningene vil man også ha en underinndeling med prosentvis fordeling av ulike typer næringformål der det er relevant. Det vil bli utarbeidet skisser som viser prinsipper for utbygging for de ulike alternativene. Disse vil bli lagt til grunn for vurderingene i utredningene. 0-alternativ Området forblir som i dag. Det vil si videre drift av dagens aktivitet i bygget gjennom utleie til en eller flere bedrifter, først og fremst til bedrifter med et større arealbehov. Alternativ 1 Utnytting utover eksisterende næringsareal med inntil 130.000 m 2 nytt næringsareal og utbygging av et større kaianlegg. Næringsvirksomheten vil være produksjonsvirksomhet og kontorvirksomhet. Alternativ 2 Utbygging utover eksisterende næringsareal med inntil 80.000 m 2 nytt næringsareal og utbygging av et større kaianlegg. Næringsvirksomheten vil være produksjonsvirksomhet og kontorvirksomhet. 15
6. Konsekvensutredning prosess, metode og aktuelle problemstillinger Følgende tema konsekvensutredes ikke, men tas opp i planbeskrivelsen: Energi, barn og unge, sosial infrastruktur, teknisk infrastruktur, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og biologisk mangfold. Influensområde vurderes for hvert konkret tema. Avbøtende tiltak vil bli vurdert i forhold til hvert enkelt utredningstema. Følgende tema skal vurderes: Landskap Kulturminner Trafikk og parkering Utfylling i sjø Risiko og sårbarhet 6.1 Landskap Influensområdet er området som kan bli visuelt påvirket av tiltak i planområdet. Landskapet vil beskrives, både for planområdet og influensområdet Tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av nybygg, fjern- og nærvirkning vil bli vurdert Det vil bli gjort en vurdering av hvordan de ulike alternativene påvirker omgivelsene visuelt Det utarbeides 3D-illustrasjoner, fotomontasje, snitt og solstudier. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Landskapsmessige konsekvenser Form og plassering av ny bebyggelse. Byggehøyder og utnyttelse. Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og nabobebyggelse. Utforming av bebyggelsen, fjernvirkning og silhuett. Oversiktskart, flyfoto, dagens terreng og landskapsform Visualisering Alternativ 1 og 2 utredes med byggehøyde og utnyttelsesgrad i forhold til landskapshensyn som fjernvirkning, siktlinjer, eksisterende bebyggelse. Det 3D-illustrasjoner, utarbeides snitt, siktlinjer, fotomontasjer av sentrale punkter og solstudier. Produksjon av egne illustrasjoner Verdivurdering, konsekvenser og 16
avbøtende tiltak beskrives 6.2 Kulturminner Influensområde er for kulturminner planområdet og nærområdet som kan påvirkes av utformingen av og tiltak i planområdet Det vil bli gjort en vurdering av om tiltak i planområdet kan påvirke kulturminner og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Bygninger og vegfar Endringer av veger og bygningsstruktur i planområdet kan påvirke historiske bygg og vegfar. Askeladden Historiske kart Historiske bilder Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 følges så langt det er hensiktsmessig. Synfaring i området må gjennomføres. Oversiktsfoto, foto av objekter og strukturer, kartinntegninger og kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet. Illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene/miljøet. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives 6.3 Trafikk og parkering Influensområde er i hovedsak vegsystemet fra planområdet og til hovedvegsystemet. Trafikkanalyse/vurdering basert på modeller for trafikkvekst ved endring av formål og etablering av nye formål i et område Vurdering basert på beregnet trafikk om 15 år. Beskrive dagens kollektivtilbud i området samt fremtidig kollektivbehov Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbygging av disse Fokus på trafikksikre forbindelser for gående, blant annet skoleveg Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet, planområdet ligger i område P4. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Trafikk og parkering Betydning for trafikkavviklinge n i området. Dagens trafikktall, generering av mulig trafikkøkning ut fra ny Kommunale avdelinger, Kommunale planer, 17
Fysiske konsekvenser: trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av vegnett. BRA og vegvesenets tallgrunnlag og metode. Det gjøres beregninger basert på ulik sammensetning av type næring. Fylkesplaner, Statens vegvesen Trafikkanalysemet ode: i tråd med Statens vegvesens håndbok 140. Nærhet til sykkelvegnett. Parkering. Kollektivtilgjengel ighet Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Gangakser og sykkelakser Trafikksikkerhetspla n for Bergen 2010-2013 Sykkelstrategi for Bergen Informasjon fra Statens Vegevesen og Bergen kommune Vurdering av planens konsekvenser for gangakser og sykkelakser i området. 6.4 Utfylling i sjø Influensområdet er sjøområdet i, og i nærheten av planområdet Vurdere hvilke følger en utfylling i sjø vil ha for forurensede masser Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for naturforhold Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for kulturminner Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Eksisterende forurensning i sjøbunnen Utfylling i sjø kan påvirke/endre forholdene for forurenset sjøbunn Rapport om bunnforurensing (2001) Kunnskap om virksomhet i nærområdet Det gjøres en skrivebordsstudie av faren for forurensning basert på eksisterende rapporter. Dersom det avdekkes fare for forurensning håndteres dette i tråd med forurensningsloven. Sjøfylling Simonsviken, rapport fra Multiconsult (2013). 18
Naturforhold i sjø og strandsone Det må avklares om det er spesielle naturforhold som kan blir berørt, f.eks. gyte- og oppvekstområder for fisk, grunne mudderbanker og ålegressenger. Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning). Et område i sjøen utenfor planområdet er registrert som rasteområde for andefugl. Artskart viser at området er rikt på fugl, også arter som er sårbare eller nær truet. Det gjøres en vurdering etter Naturmangfoldlove n 8-12, med sjekk av kilder i forhold til informasjon om evt. verneverdi sjø og strandsone. Det vurderes om tiltak i sjø vil kunne påvirke fugleliv og evt. verdifulle naturtyper. Hvis det i undersøkelsene avdekkes potensiale for verdifullt naturmiljø gjøres videre vurderinger som går mer i dybden Fiskeridirektoratet s kartløsning på nett Informasjon fra kommunen eller fylkesmannen i fht vern og verneinteresser. Kulturminne r Bergens Sjøfartsmuseum kontaktes for en vurdering av om marinarkeologisk e undersøkelser er ønskelig Bergens Sjøfartsmuseums oversikt over prioriterte områder. Det er ingen registreringer i Askeladden i planområdet. Bergens Sjøfartsmuseum vurderer om det er ønskelig med en forundersøkelse for å vurdere om det er nødvendig å gjennomføre en full arkeologisk undersøkelse 6.5 Risiko og sårbarhet Influensområdet er planområdet, samt nærliggende områder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Influensområdet for forurenset grunn er planområdet og eventuelle avrenningsområder i nærområdet. Bergen kommunes akseptkriterier legges til grunn for vurderingene. Konsekvensutredningen vil vektlegge vurdering av konsekvenser av endringene som foreslås i området. Tema: støy, luftforurensing og forurenset grunn. Øvrige ROS-tema blir behandlet i ROS-analysen for reguleringsplanen. 19
Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Støy Eventuelle endringer i støyforhold på grunn av utbyggingen vurderes. Overordnet ROS Bergen kommunes aktsomhetskart Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak beskrives Luftforurensing Luftforurensing som følge av skip som ligger til kai (NOx). Eventuelle endringer i situasjonen som følge av utbyggingen vurderes. Overordnet ROS Bergen kommunes aktsomhetskart Eksisterende og fremtidig situasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives Forurenset grunn Kartlegging av farepotensiale for eksponering av eventuelle forurensede jordmasser og eventuelle grunnkilder til forurensing. Bergen kommunes aktsomhetskart Tidligere utarbeidede rapporter: Miljørapporter: Blikkvalseverket, 1916-1987, Avfallsplass i Simonsviken, Egenkontroll av analyse av sigevann, Corus Packaging Plus. Bruk av eksisterende kunnskap og vurdering av endringer og tiltak i grunnen og konsekvensen av det. Dersom det gjøres tiltak som berører forurenset masse skal forurensningslovens krav følges. Tiltaksplan er et krav. 20