PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Like dokumenter
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark

Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Kollektivtransporten må få opp farten

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

KomFort Vest. Modelltesting av kollektivtilbudet i Vestregionen RAPPORT NR 5/2008. Katrine Næss Kjørstad Tom N Hamre Bård Norheim

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

KOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Rapport. Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing. Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis 72/2015

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Omfang av gåing til holdeplass

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Forsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport. 1. Forsøksordningen er en bred prøve/feile-prosess

Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - Høringsforslag

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009

Notat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019

Rolledeling i kollektivtransporten.

Bakgrunn og problemstilling

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

RAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus.

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

fordoble antall kollektivreiser?

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala

Rapport. Nytt bybusstilbud i Tromsø. Raskere, oftere, enklere. Katrine N Kjørstad Mads Berg Marte Bakken Resell Gunnar Berglund Anne-Lise Sæther

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Intro om ATP-modellen

Rapport. Effektivisering av kollektivtransporten. En kartlegging av byområder som er aktuelle for byvekstavtaler

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Storbyer i utakt med Klimameldingen

RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER.

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Marte Bakken Resell Hilde Solli Katrine Kjørstad Tormod Wergeland Haug

Drøfting av alternative insentivkontrakter. Bård Norheim

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. Kollektivkonsept BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Notat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011

Innfartsparkering, mobilitet og miljø. Christer Tonheim NAF

Rapport. Nyttevurdering av forbedret kollektivtilbud i Hokksund. Katrine N. Kjørstad Ingunn Opheim Ellis 21 / Foto: Nettbuss

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Forslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma

Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?

Bård Norheim Miriam Søgnen Haugsbø Torbjörn Eriksson Arnstein Øvrum Didier van de Velde (inno-v) David Eerdmans (inno-v)

Vurdering av regionale areal- og transportplaner i ni norske byområder Som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene

Rapport. Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting. Strategise valg for Ruter AS. Bård Norheim Katrine N Kjørstad 15/2009

OPTMOD en modell for beregning av samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud. Tormod Wergeland Haug og Bård Norheim, Urbanet Analyse VTI 2017

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

Drøbak Vinterbro Oslo Mulige endringer fra våren 2019

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet

NOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten

«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø

Sømløst i sør. Mobilitet Plandirektør Tore Kåss

Rapport. Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund. Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen 122/2019

Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Tre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser

Transkript:

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept

Grunnlag for prinsipper Trafikantenes preferanser - Hva er det de reisende legger vekt på? Det er i prinsippet ingen forskjell mellom by og land trafikantene ønsker å komme så fort frem som mulig Kan ikke gi høystandardtilbud til alle, så tilbud må differensieres etter Trafikkgrunnlag hvor mange bor i området Typer reiser Kostnader ved ulike rutetilbud Ikke planlegg for gjennomsnittstrafikanten!

Rute hierarki avhenger av reisestrømmer Stamlinjer (tog, regionbuss, tunge bylinjer) Sekundærlinjer ( ander lokale flatedekkende ruter, tilbringerruter i fast rute) Bestillingslinjer ( tilbringerruter der markedsgrunnlaget er for lite til faste ruter eller der bestillingsruter kan gi bedre tilbud/flere avganger innenfor samme kostnadsramme)

Reisenettverk Effektive traseer for stamruter Full fremkommelighet Sekundærruter og tilbringertransport til stamruter Gode overgangspunkter Fremkommelighet inn til knutepunktene Minimal venting ved overgang Garanti for overgang Informasjon og synlighet!

En kollektivreise består av flere Ventetid til neste avgang Gangtid til holdeplassen Reisetiden på transportmidlet Gangtid til bestemmelsesstedet ---- Bytte og byttetid Forsinkelsestid Tid med ståplass Tid med trengsel elementer Alle disse elementene har en tidsverdsetting. Og er grunnlag ved beregninger av etterspørselseffekt

«Best mulig kollektivtilbud per tilskuddskrone»

Kroner/time Verdsetting varierer fra område til område Kollektivtrafikantenes verdsetting av reisetid ombord med sitteplass (krone/time) 90 80 81 70 64 60 53 55 50 40 37 38 43 30 20 10 0 Stavangerområdet Kristiansandsområdet Ålesundområdet Tromsø Oslo/Akershus (2013-kr) Gjennomsnitt våre fem byområder Den norske verdsettingsstudien (2013-kr)

Å planlegge for gjennomsnittstrafikanten kan bære galt avsted 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Direkte og indirekte etterspørselseffekter av 20 % bedre framkommelighet 13% 10% Kristiansandsområdet 17% 26% Oslo/Akershus Gjennomsnittlige tidsverdier kan lett undervurdere eller overvurdere effekten av et tiltak Samme type tiltak kan gi ulike effekter Viktig å målrette tiltakene Gjennomsnittsverdier Lokale tidsverdier

Viktig å effektivisere rutenettet! 1. Differensiering av tilbudet Stamlinjenett Sekundærnett Serviceruter og bestillingsruter 2. Optimalisere holdeplassavstand Holdeplassavstand og hastighet 3. Markedsgrunnlag Minimumstilbud og optimal frekvens

Stamlinjenett Hvorfor? Gi et best mulig tilbud der det er store reisestrømmer - dvs prioritere hovedlinjer fremfor flatedekking Redusere reisetiden Øker tilgjengeligheten til hele område Enkelt for trafikantene Bedre konkurransekraften mot bilen Hvordan? Enkel linjeføring uten varianter Høy frekvens Lengre avstand mellom holdeplassene Gode knutepunkter God framkommelighet God tilrettelegging for innfartsparkering

Linjeføring vil bestemmes av Geografi Markedsgrunnlag Reisemønster/strømmer.mv kan/bør være forskjelling i ulike delområder avhenger av om det er stamlinjer eller sekundærlinjer Uansett hvilken linjeføring som velgers MÅ enkelthet for trafikantene prioriteres

Linjeføring Tilstreb kortest mulig reisetid Unngå ringruter Unngå varianter Koble i rutenettverk Tilbringerruter som bestillingsruter kan ha avstikkere for å kjøre til døren, men ankomnst til byttepunktet er det vesentlige! Kan innebære økt bytteandel Men gir tilgjengelighet til større deler av regionen

Markedsgrunnlaget har betydning for betjeningen av området Hvor mange reisende skal man ha for å etablere: Stamlinjer Sekundærruter Bestillingsruter Hva er influensområdet Hvilken driftsart er mest hensiktsmessig Avveiing mellom frekvens og kapasitet Område X: Bosatte 100 p Hvor mange koll.reiser per dag fra et område? 0,3 100*0,3= 30 kollektivturer Hvis timesavganger og 18 timers driftsdøgn= 1,7 passasjerer per avgang = Bestillingsrute

Fra RVU 2009: Antall kollektivreiser per person

Grenland er både by og distrikt. - Rutestrukturen må tilpasset befolkningstettheten

Kollektivplanen med foreslåtte mål er vedtatt og skal ligge til grunn for Strategiske grep: videre kollektivsatsing a) Prioritere der det er størst potensiale for å øke kollektivandelen og miljøeffekten b) Effektivisere kollektivtransporten i distriktene gjennom økt innslag av bestillingstransport c) Prioritere strategiske ruter med betydning for regional utvikling og byer og tettsteder som gjennomfører samordnet areal og transportpolitikk

Oppsummering. Muligheter Prinsippene må ta utgangspunkt i lokale forhold ønsker og behov trafikkgrunnlag Stort potensial for å effektivisere linjenettet Stamlinjenett Framkommelighet Holdeplassavstand Knutepunkt Forutsetninger Tilrettelegging av infrastruktur er en forutsetning Fremkommelighet Knutepunkter Holdeplasser Innfartsparkering Rendyrke prinsippene! Vegvesenet legger til rette