Helserisiko ved omstillinger

Like dokumenter
Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

Arbeidsmiljørisiko - sett i lys av høy endringstakt og RNNP resultater

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

HMS-regelverket og Ptils rolle

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Ptils hovedprioriteringer

Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen?

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Arbeid med HMS herunder språk

Tilsyn med styring av arbeidsmiljørisiko og endrede rammebetingelser for forpleiningen

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Begrenset Fortrolig. T-3 Anne Sissel Graue

Sentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»

Begrenset Fortrolig. Sigmund Andreassen. Deltakere i revisjonslaget Sigmund Andreassen, Eva Hølmebakk, Trond Sigurd Eskedal 17.3.

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

i en grenseløs næring?

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Begrenset Fortrolig. T-1 Sissel Bukkholm. Deltakere i revisjonslaget Brit Gullesen, Sigvart Zachariassen og Sissel Bukkholm 21.4.

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Kan vi spore forbedring?

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Begrenset Fortrolig. Anne Mette Eide. Anne Sissel Graue, Eva Hølmebakk, Hilde Nilsen og Anne Mette Eide

Begrenset Fortrolig. T-3 Anne Sissel Graue

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Tilrettelegging som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland og Irene Dahle, Petroleumstilsynet

Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Irene B. Dahle og Brit Gullesen

God Vakt! Resultater og tiltak

Årsrapport 2016 Medi 3 Bedriftshelsetjeneste og NTNU i Ålesund

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Om oppdraget til norske arbeidsgivere og BHT sin bistand. Spiller arbeidsmedisineren egentlig noen rolle?

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

Ergonomiindikator 2011

Begrenset Fortrolig. Brit Gullesen. Brit Gullesen, Eva Hølmebakk, Hilde Nilsen

Arbeidstilsynets målbilde 2025

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper.

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Ergonomi i barnehagen Strand kommune Rasmus D. Fjørtoft, bedriftsfysioterapeut, Raft-klinikken BHT

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

I både oppgangs- og nedgangstider: Hva handler arbeidsmiljø egentlig mest om?

forskriftsendringer, kartlegging

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv!

SAFE Verneombudskonferanse september 2014

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

VERNEOMBUD Plikt og oppgaver. Hovedverneombudet ved UiO

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA

/42r A. Melding om tilsyn. BJUGN KOMMUNE HELSE OG OMSORG Alf Nebbs gate BJUGN

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Transkript:

Helserisiko ved omstillinger Anne Sissel Graue, Petroleumstilsynet 25. april 2017

KONTEKST Omstilling og nedbemanning arbeidsbetingelser organiseringen av arbeidet eksponeringsbildene endring: - Konsekvenser for helse- og arbeidsmiljø?

Kontekst Er du trygg på at du vil ha en jobb som er like god som den du har nå om to år? Har det på din arbeidsplass blitt foretatt nedbemanning eller oppsigelser det siste året?

Relativ risiko for psykososial eksponering og helseutfall blant de som er omorganisert versus de som ikke er omorganisert. Offshore og landanlegg «Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt gruppe er mer eller mindre utsatt enn en annen gruppe. RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR=2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko»

RNNP analyse muskel- og skjelettplager Utvalg: - RNNP spørreskjema (2011, 2013 og 2015) - Offshore faste og flyttbare innretninger - Landanlegg - Plager som undersøkes: - Smerter i nakke/ skuldre/ arm - Smerter i rygg - Smerter i knær/ hofter - Plager sett i sammenheng ved omstilling og nedbemanning Ptil 30.11.2016

Ptil 30.11.2016

Forekomst arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager (egenrapporterte) År Nakke-/ skulder-/ armplager (%) Ryggplager (%) Hofte-/kneplager (%) Offshore Landanlegg Offshore Landanlegg Offshore Landanlegg 2011 16,9 10,6 10,5 4,7 11,7 2,5 2013 18,4 19,1 11,3 8,4 12,0 5,5 2015 20,5 22,5 13,2 9,8 13,5 6,8 N Offshore Landanlegg 25. april 2017 2011 8038 1849 2013 7924 1553 2015 7041 1468

Jobbrelaterte nakke-/skulder-/armplager ved Nedbemanning og omorganisering (2011-2015), offshore og land OFFSHORE Nakke-/skuldre-/arm - nedbemanning 23,2 22 21,8 15,8 17,4 17,1 LAND Nakke/skulde/arm - nedbemanning 26,1 22 17,2 13,6 11,9 7,9 2011 2013 2015 2011 2013 2015 Nedbemanning, ja Nedbemanning, nei Nedbemanning, ja Nedbemanning, nei Nakke-/skuldre-/arm - omorganisering Nakke/skuldre/arm - omorganisering 46,9 46 49,3 47 56,9 13,6 16,1 16,1 25,5 7,8 15,3 14,8 2011 2013 2015 2011 2013 2015 Moderat/stor omorganisering Ingen omorganisering Moderat/stor omorganisering Ingen omorganisering

Jobbrelaterte ryggplager Nedbemanning og Omorganisering (2011-2015), offshore og land OFFSHORE LAND Jobbrelaterte ryggplager - nedbemanning Jobbrelaterte ryggplager - nedbemanning 13,4 14,7 14,6 10 10,4 9 5,2 4,5 9,3 7,9 11,9 4,4 2011 2013 2015 Nedbemanning, ja Nedbemanning, nei 2011 2013 2015 Nedbemanning, ja Nedbemanning, nei Jobbrelaterte ryggplager - omorganisering Jobbrelaterte ryggplager - omorganisering 27,5 30,2 32,9 23,3 24,4 9,3 10,2 9,6 2011 2013 2015 12,7 7,1 2,5 4,3 2011 2013 2015 Moderat/stor omorganisering Ingen omorganisering Moderat/stor omorganisering Ingen omorganisering

Oppsummering For «omorganiserte» versus «ikke omorganiserte» - økt relativ risiko for: - Å oppleve høyere krav, lavere kontroll og lavere sosial støtte - Arbeidsrelaterte ergonomiske plager - Arbeidsrelaterte psykiske plager - Arbeidsrelatert sykefravær Rapporterte arbeidsrelaterte ergonomiske plager er systematisk høyere for de som enten har vært i en nedbemannings- eller omorganiseringsprosess. - Det å være omorganisert ser ut til å slå sterkere ut enn å være i en nedbemanningsprosess. 25. april 2017

Krav i regelverk - systematisk tilnærming Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning: «Risikovurdering skal gjentas regelmessig, ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene» Styringsforskriften 18: «Den ansvarlige skal utføre nødvendige analyser som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø og gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger.» 25. april 2017

Hvem leser kartet? Roller og ansvar i HMS arbeidet ved omstillinger Eva Hølmebakk Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Faser i endringsprosess Initiativfase Oppfølgingsfase Planleggingsfase Gjennomføringsfase

Litt i fra sikkerhetslitteraturen: Endringsprosessers betydning for sikkerhet og storulykkesrisiko Serck-Hanssen 2002: Endringsprosesser krever ofte ekstra ressurser, forstyrrer arbeidsstyrken og tar vekk fokus fra daglige oppgaver også oppgaver som er sikkerhetskritiske Lofquist, 2008: Organisatorisk endring antas å spille en sentral rolle for ivaretakelse av sikkerhet i høypålitelighetsorganisasjoner (HRO) Grote, 2008: Begrenset bevis for at store endringer fører til økt storulykkesrisiko MEN, Granskinger viser at endrede rammebetingelser og store endringsprosesser gjerne dukker opp som kritiske bakenforliggende årsaker og dermed er relevante både for storulykkesrisiko og sikkerhet

Ønsket mål Start -Hvilken rute velges? -Skal alle gå samlet? -Hvordan ivaretas personellet på veien?

Hvem er med på å velge rute og lede veien? Tillitsvalgte Kontraktavd Ledelsen Personal /HR HMS avd. BHT AMU Vernetjeneste

Hva ser vi i Petroleumstilsynet som er under press i endringsprosesser? Svakere risikovurderinger der det er hurtige og gjentagende endringsprosesser Lavere ambisjonsnivå for helse, miljø og sikkerhet Mindre fokus på arbeidsmiljø Entreprenører opplever å få økt risiko og ansvar ved kontraktsendringer Endring av krav til kapasitet og kompetanse Svekket partssamarbeid i selskapene Verneombudsordningen under press - Valg av VO - Tid - Kompetanse Økt usikkerhet knyttet til konsekvenser av de enkelte endringene og samspillet mellom disse på kort og lang sikt.

Arbeidsmiljø og produktivitet

Tre spissinger av Hovedtema 2017 Partssamarbeid Det er økt press på partssamarbeidet i petroleumsnæringen, både i to- og trepartsperspektiv. Partssamarbeidet er sentralt i sikkerhetsarbeidet. Konsekvensene av svekket samarbeid kan blant annet bli at ledelsen i selskapene får dårligere underlag for viktige beslutninger, og at viktige veivalg er dårlig forankret blant arbeidstakerne.