Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Like dokumenter
Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Allmennlegers erfaringer som portvakt

1. Parter. 2. Bakgrunn

En App for det meste?

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

Trening under brystkreftbehandling

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Den viktige hjemmetiden

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Analyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal. v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Rapportering fra ressurspersoner og ledere Kvalitetsindikatorer. Nettverkets strategi : Fem fokusområder

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

FRA IDE TIL PROSJEKT 3: KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER FRA IDE TIL PROSJEKT 4: KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER

Analyse. Plenumstime Uke 5. Med Maria og Helle

HELSEF4200 Kvalitativ metode Undervisningsplan, våren 2017 Seminarrom 3, Harald Schjelderups hus

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Rapport fra Kvalitetsutvalget 2015/2016

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Nettredaktørskolen, Høst Google Analytics Brukertesting Brukerundersøkelser

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Heving av vurderingskompetanse

Ulike metoder for bruketesting

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Utvikling og bruk av PREM skjema i Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Kurs i lindrende behandling

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

En reise mot omstilling? Nasjonal konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Pasienter med store og sammensatte behov- er oppfølgingsteam løsningen. Anders Svensson Kommuneoverlege Martine Hagen Kommunefysioterapeut

Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015

ÅRSRAPPORT 2015 KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING MIDT-NORGE

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT

Cecilie Lund Murray Pasientsikkerhetssykepleier, St Olavs Hospital, Ortopedisk avdeling Samarbeidsstilling, NTNU, ISM

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

HMS-MØTE Planlegging, gjennomføring og oppfølging. HMS-opplæring, 29. oktober 2009 rådgiver Runa Jakhelln, HMS-seksjonen

Økonomi KLB disponerer en legestilling og to administrative stillinger. Samlede driftsutgifter i 2012 var kr

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Høring: Oslostandard for Samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Å VÆRE BRA ER IKKE BRA NOK BIKINI FITNESS AKTIVITET OG IDENTITET

Planlagt forskningsprosjekt E- selvhjelp og MI-forsamtaler. Pål Fylling Helland, psykolog Randi Skjerve, psykologspesialist

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

innen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Transkript:

1 Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie) Stine Marie Sundt-Hansen smsundth@stud.ntnu.no

2 Bakgrunn for studien (1) Kreftpasienter har svært varierende symptombyrde Kartlegging av kreftpasienters symptomer viktig Systematisk kartlegging i klinisk hverdag mangler Undervurdering av pasientens symptomer forekommer (1, 2) 1) Rhondali et al., 2012 2) Xiao, Polomano, & Bruner, 2013

3 Bakgrunn for studien (2) Pasientrapporterte data kan brukes for å kartlegge pasientens symptomer Bruker validerte spørreskjema (f.eks. ESAS-r) Spørreskjema administreres på papir eller ved et dataverktøy

4 Eir et dataverktøy for symptomkartlegging

5 Eir et dataverktøy for symptomkartlegging

6 Hensikten med studien var: Å utforske pasienters og legers erfaringer med å bruke et dataverktøy for symptomkartlegging i en reell klinisk setting ved polikliniske konsultasjoner Å videreutvikle Eir med utgangspunkt i legers og pasienters ønsker

7 Metode (1) Setting: To poliklinikker ved Kreftklinikken: Kreftpoliklinikken og poliklinikk ved Seksjon Lindrende Behandling (SLB) Sett inn bilde av Sunil og pasient Deltakere: 18 pasienter (36-82 år) og 7 leger (34-58 år)

8 Metode (2) Data ble innsamlet ved hjelp av: Observasjon Debrifing-intervju Dybdeintervju Fokusgruppeintervju

9 Metode (3) Lydopptak av alle intervju samt av pasientens kommentarer under testing Lydopptakene ble transkribert ordrett Det transkriberte materialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (3) (3) Malterud, K. (2012): Systematic text condensation: a strategy for qualitative analysis

10 Resultat Funn er delt opp i tre hovedkategorier: 1) «One size fits all?» Deltakernes ulike opplevelser av praktisk bruk og relevans 2) «Bedre kartlegging av symptomer» Deltakernes formening om kvaliteten på kartleggingen 3) «Deling av informasjon» Nye muligheter når informasjon om pasientens symptomer deles

11 Resultat (1) 1: One size fits all? Bruk av dataverktøy ble godt mottatt Kan være strevsomt for de sykeste pasientene Innholdet relevant for alle inkluderte pasienter og leger Ulik opplevelse av tidsbruk

12 Om å bruke tid på Eir: Poenget er, hvis det hjelper så bryr jeg meg ikke om hvor lang tid jeg bruker (...) Hvis jeg får bedre behandling eller bedre kvalitet - hvis legen er bedre forberedt når han møter meg, så bruker jeg gjerne så mye tid som trengs. Men hvis jeg bare svarer på spørsmål for å gjøre det, så føles det litt dumt... (Pasient)

13 Resultat (2) 2: Bedre kartlegging av symptomer Hjalp pasienten å beskrive sine symptomer Symptomoversikt fremmet håndtering av symptomer Ble beskrevet som en sikkerhetsmekanisme Samtidig: Risiko for mangler eller feil

14 Resultat (3) 3: Deling av informasjon Forbedret konsultasjonen Leger og pasienter ønsket å dele informasjonen med sykepleiere Pasientene ønsket selv tilgang til informasjonen de delte

15 Om å dele informasjon: Det fungerer tydeligvis veldig bra, for han visste jo alt på forhånd når jeg kom inn, (...) han tok jo tak i mer enn jeg hadde tenkt å spørre om selv. For jeg skulle holde meg borte fra alt som ikke hadde med kreft å gjøre (Pasient)

16 Konklusjon Resultatene indikerer at Eir kan brukes av et bredt utvalg av kreftpasienter Endringer må gjøres som bedrer opplevelsen for de sykeste pasientene med høy symptombyrde Pasientene bør få tilgang til sine egne opplysninger Sykepleiere bør inkluderes i videre utvikling

17 Takk for oppmerksomheten! En spesiell takk til... Pasientene og legene som deltok i studien Veiledere: Kari Sand (PRC) og Aslak Steinsbekk (NTNU) Prosjektgruppen ved PRC