Business Case 61 NIKT Digital patologi -konseptstudie Godkjent av: Navn Rolle Dato Lisbet Sviland Prosjektstyreleder NIKT 61 Digital Patologi 29.03.2017
Versjonskontroll: Versjon Dato Forklaring Utført av 0.2 15.01.2017 Dokumentet opprettes Line Rodahl Dokset 0.3 16.03.2017 Kapitler gjennomgås og sorteres Line Rodahl Dokset 0.4 17.03.2017 Innhold skisseres Line Rodahl Dokset 0.5 18.03.2017 Konklusjon Erik Billington 0.6 19.03.2017 Oppsummering Erik Billington 0.7 20.3.2017 Gjennomgang av underlag, oppdateres Erik Billington og Jens Lien 0.8 23.03.2017 Justeringer Erik Billington, Jens Lien og Line Rodahl Dokset 0.9 24.03.2017 Dokumentet oversendes prosjektstyret 1.0 29.03.2017 Presiseringer innarbeides og endelig versjon etableres Line Rodahl Dokset Erik Billington og Line Rodahl Dokset Vedlegg til dokumentet: Nummer Versjon Beskrivelse 1 1.0 Kommunikasjon- og forankringsplan 2 1.0 Interessentanalyse 3 1.0 Ord og uttrykk 4 1.0 Hovedprodukt 1- Dagens organisering og arbeidsprosesser 5 1.0 Hovedprodukt 2- Erfaringer fra regionale prosjekter 6 1.0 Hovedprodukt 3- Erfaringer fra utlandet 7 1.0 Hovedprodukt 4- Vurdering av samarbeid 8 1.0 Hovedprodukt 5- Funksjonelt målbilde 9 1.0 Hovedprodukt 6- Organisering og tilhørende arbeidsprosesser 10 1.0 Hovedprodukt 7- Standarder og formater 11 1.0 Hovedprodukt 8- Teknisk målbilde 12 2.0 Tiltakskort 13 2.0 Tiltaksstrømmer 14 1.0 Prosjektforslag 15 1.0 Business Case 16 1.1 Foranalyserapport 2
Under presenteres sammenhengen mellom de ulike dokumentene i konseptfasen. 3
Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Prosjektbeskrivelse... 7 2.1. Strategi og forretningsbehov... 7 2.2. Prosjektenes omfang og leveranser... 7 2.2.1 Tidslinjen... 7 2.3. Kritiske faktorer... 8 2.4. Nasjonale versus regionale gevinster... 8 3 Overordnete gevinster... 10 3.1. Opplevelsen av helsetjenesten... 10 3.2. Overordnete gevinster... 10 3.3. Kost/nytte analyse over prosjektspesifikke gevinster... 10 3.4. Delprosjekt 1 - Samhandlingsløsning... 11 3.5. Delprosjekt 2 - Definering av standarder for rapporter og arbeidsprosesser... 11 3.6. Delprosjekt 3 - Definering av standarder for rapporter og arbeidsprosesser... 12 3.7. Delprosjekt 4 - Organisasjonsutvikling... 12 3.8. Delprosjekt 5 - Standardisering av kodeverk og rekvisisjoner... 12 3.9. Delprosjekt 6 - Avgiving av informasjon... 12 3.10. Delprosjekt 7 - Nasjonal digital patologiløsning (opsjon)... 13 3.11. Delprosjekt 8 - Undervisning- og metodeutvikling... 13 4 Akkumulerte kostnader, gevinster og ROI... 14 4.1. Forutsetninger... 15 5 Risikovurderinger... 17 6 Investeringsvurdering og konklusjon... 18 7 Appendiks... 19 7.1. 1 - Grunnlag for overordnete gevinster... 19 4
1 Sammendrag Dette dokumentet inngår som en del av prosjektforslaget og prosjektbegrunnelsen for 61 NIKT 61 Digital patologi. Hovedmålene med å etablere digital patologi nasjonalt er å etablere digital patologi med kompatible standarder, formater og en arkitektur som binder sammen de ulike regionale helseforetakene slik at man kan utnytte ressurser nasjonalt for å yte enda bedre patologitjeneste. Den viktigste fordelen med å etablere digital patologi nasjonalt er at man får koordinert og koblet sammen de ulike regionale initiativene rundt digital patologi. Dersom man kommer med nasjonale føringer og standarder etter at man har etablert digital patologi regionalt vil det i mange tilfeller kunne bli krevende å endre på eksisterende løsninger for å kunne samhandle nasjonalt. Dette Business case omfatter kun nasjonale gevinster og kostnader. Det er derimot en viktig forutsetning i det anbefalte prosjektforslaget at det etableres regionale løsninger for digital patologi. Gevinstene beskrevet som nasjonale kan også omhandle regionale gevinster, i den grad det er rimelig å anta at gevinstene blir høyere eller ikke mulig uten de nasjonale tiltakene og delprosjektene. Det er mange gevinster ved å etablere digital patologi nasjonalt. Disse er delt inn i kvantitative (målbare) og kvalitative gevinster. Det er identifisert kvantitative gevinster nasjonalt på om lag 80 MNOK per år basert på grove estimater og anslag. I tillegg er det identifisert viktige kvalitative gevinster som vil gi store gevinster for pasienter og samfunnet. Det er definert både overordnete og prosjektspesifikke gevinster knyttet til etablering av digital patologi nasjonalt. Dette Business case fokuserer på de prosjektspesifikke gevinstene, men de overordnete gevinstene presenteres også. I sum er det overbevisende og store åpenbare innsparingsgevinster både for ytelse av helsehjelp og samfunnsøkonomisk ved å innføre digital patologi nasjonalt. Business case viser at akkumulerte gevinster i perioden fra 2017-2030 blir totalt på 689 MNOK med en ROI på 208%. Investeringene man gjør nasjonalt vil kunne være tilbakebetalt rundt 2025. 5
Det er imidlertid usikkerhet rundt en rekke faktorer og estimatene er grove. Det nasjonale prosjektet er også helt avhengig av regionale prosjekter for å anskaffe skannere og lagre digitale snitt m.m. Dette gir usikkerhet rundt når gevinstene vil kunne høstes nasjonalt. Det er også usikkerhet rundt størrelsen på gevinstene. For eksempel har prosjektet kun tatt med eksisterende verktøy for automatisk tellinger/bildeassistert bildeanalyse (Ki 67, Her2 etc). Det er derimot knyttet en stor potensiell gevinst i framtiden der automatiseringen kan bli vesentlig bedre og digital patologi løsninger vil kunne foreslå/klassifisere mulige funn allerede før patologen har sett på de digitale snittene. Dette vil også kunne gi store gevinster for kvalitetssikringen av arbeidet som gjøres i dag. Alle disse framtidige mulige gevinstene er ikke inkludert i gevinstberegningene. I prosjektbegrunnelsen er de ulike tiltakene og prosjektforslagene nærmere beskrevet. Fase 1 Forberede vil legge til rette for gevinstene som vil komme i senere faser. De forventede gevinstene vil først komme gradvis fra fase 1 forberede, fase 2 standardisering og for fullt utover/etter fase 3 når man begynner å samhandle nasjonalt. Av erfaring fra andre endringsprosjekter vil det kunne ta noen tid før gevinstene kommer for fullt etter at nye digitale løsninger er etablert. Den nasjonale patologi løsningen i tiltak A5 vil potensielt kunne medføre betydelig økte gevinster. Derimot er investeringen, kompleksiteten og risikoen betydelig større. Prosjektet vurderer at alternativet vil realisere lavere nasjonale gevinster på kort sikt fordi det krever mye investeringer i nasjonale komponenter og forutsetter enda mer nasjonal organisering både for etablering og forvaltning. Dette hadde vært vesentlig enklere dersom man hadde et nasjonalt helseforetak. Siden volumet per i dag er relativt lavt mellom helseregionene anbefaler derfor prosjektet å fokusere på regionale løsninger med nasjonal samhandling. Det er grunn til å tro at nasjonal samhandling vil kunne bli vesentlig økt om man hadde gode felles løsninger som var tilrettelagt for slik arbeidsmetodikk. I et lenger tidsperspektiv bør dette derfor kunne revurderes utfra oppdaterte Business case og erfaringstall. 6
2 Prosjektbeskrivelse 2.1. Strategi og forretningsbehov IKT utviklingen i helse Norge er kommet langt, men mange selvstendige virksomheter som har egne ansvar for prioriteringer, anskaffelse og drift har ført til enkeltstående og forskjellige IKT løsninger. I Stortingsmelding 9, (2012-2013) beskriver regjeringen derfor alternative løsninger med hovedmålet «En innbygger én journal». Meldingen understreker også at gode IKT systemer er nødvendig for pasientsikkerhet og kvalitet, hvor kvalitet også betyr tilgjengelighet og service. I Nasjonal Helse og Sykehusplan (Stortingsmelding 11, 2015-2016) følges dette opp helsetjenesten skal oppleves som pasientens helsetjeneste - pasienten skal ikke bidra til å holde helsetjenesten sammen ved å være en informasjonsbærer mellom ulike helsevirksomheter. Alle innbyggere har en lovfestet rett til lik tilgang til tjenester av god kvalitet (Pasientrettighetsloven, 1999). Denne loven gir pasienten nye rettigheter i forhold til helsetjeneste, bl.a. innsynrett i egen journal. Konsekvensen av «lik tilgang til tjenester» gjøres tydelige i Nasjonal helse- og sykehusplan, kapittel 12, avsnitt III) det skal ytes likeverdige spesialisthelsetjenester, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Digital patologi vil være et viktig bidrag til å oppfylles disse målene. Ny teknologi vil bedre samhandlingen internt i laboratoriet og mellom laboratorier, ikke bare innen sammen region med også for laboratorier mellom regioner. Se prosjektbegrunnelsen og foranalyserapporten har en nærmere beskrivelse av strategien og forretningsbehovene. 2.2. Prosjektenes omfang og leveranser Prosjektbegrunnelsen inneholder en beskrivelse av tiltak og ulike prosjektforslag for å realisere digital patologi nasjonalt. 2.2.1 Tidslinjen Dette er et prosjekt som går over mange år. Det er først når alle regionene er fullt ut digitaliserte at det nasjonale prosjektet vil kunne realisere alle gevinstene. Derfor er ingen gevinster i dette Business case beregnet fullt ut før tidligst 2024. 7
2.3. Kritiske faktorer Det forutsettes at alle regionene er enige om og følger de nasjonale føringene. Dersom de regionale prosjektene blir forsinket eller ikke følger nasjonale standarder og føringer vil det redusere eller forsinke de nasjonale gevinstuttakene. De regionale prosjektene er på sin side også helt avhengig av leveransene fra de nasjonale delprosjektene for å unngå kostbare endringer og tilpasninger i ettertid for nasjonal samhandling. Det er samtidig også kritisk at man klarer å videreføre ressurser fra tidligere prosjektfaser. Det er derfor viktig at man ikke venter med å initiere nødvendige nasjonale delprosjekter. Det er kritisk at alle helseregionene bidrar med nødvendige ressurser inn i prosjektene slik at man får regional forankring og relevant kompetanse inn i prosjektene. Nasjonal IKT må samtidig også bemanne prosjekt-/programleder (og eventuelt en Controller og en arkitekt). 2.4. Nasjonale versus regionale gevinster De ulike regionale prosjektene har laget egne businesscase for regionale gevinster. For å unngå å dobbeltføre gevinster er det viktig å ha et forhold til i hvilken grad gevinster realiseres på bakgrunn av nasjonale eller regionale tiltak og prosjekter. De aller fleste nasjonale gevinstene forutsetter regionale løsninger og bruk av digital patologi men flere av de regionale gevinstene vil bli høyere med de foreslåtte nasjonale tiltakene og delprosjektene. Det er lagt til grunn at flere regionale gevinster forsterkes når de gjennomføres nasjonalt basert på følgende rasjonale: 1. Får gevinster på samhandling mellom RHF-ene (i tillegg til intern regional samhandling). 2. Endringer og standardiseringsarbeid nasjonalt får større tyngde og fulgt bedre opp. Viktige årsaker til dette er at nasjonal standardisering vil følges opp med nasjonale arbeidsgrupper og organisering. I tillegg vil ustandardiserte svar og dårlig datakvalitet bli veldig synlig med nasjonale løsninger for samhandling. Det er viktig å være klar over at nasjonal samhandling i dag er svært tungvint, og tar lang tid, med flere manuelle steg inkludert postforsendelser. Med Digital patologi nasjonalt vil man endre måten man samhandler og jobber på. Dette medføre en rekke gevinster utover reduserte portokostnader basert på hvordan man jobber i dag. Flere av de nasjonale delprosjektene og tiltakene vil også spare regionene for lokalt ressursbruk, ved at man gjør tiltaket nasjonalt, og dermed ikke trenger å gjøre tilsvarende aktiviteter i fire regioner (eller 17 HF) etterpå. Eksempel på dette er utarbeidelse av maler, standarder og føringer for lagring av glass/digitale snitt, patologi arbeidsplasser m.m. Det forutsettes her at regionene er godt informert og aktivt forholder seg til føringer og standarder i form av nasjonale prosjektprodukter. 8
Et eksempel på et nasjonalt delprosjekt som vil gi store nasjonale gevinster er bruk av digitale medier for opplæring som ikke nødvendigvis krever fysisk tilstedeværelse. Istedenfor at opplæringsmateriell utarbeides gjentatte ganger i ulik form og grad lokalt legger prosjektet opp til at dette gjøres nasjonalt og benyttes lokalt. Når man etablerer nasjonal digital opplæring har man også mulighet til å gjøre dette med større kvalitet med tanke på Nasjonale standarder og føringer, og få verdi som man ikke ville kunne fått like enkelt, regionalt. I dette Business case har vi lagt til grunn at tiltak som er fornuftig å gjennomføre på nasjonalt nivå både finansieres og gevinstføres i det nasjonale prosjektet for digital patologi. 9
3 Overordnete gevinster 3.1. Opplevelsen av helsetjenesten Med overordnet nivå menes gevinster som kan gjelde flere eller alle tiltakene som er presentert i alternativ 2. Før vi beskriver dette, minner vi kort om at utilfredsstillende patologi-service i høy grad påvirker pasientens og samfunnets opplevde helsetjeneste, som framstilt i tabellen nedenfor. Etiske/omdømme Økonomiske Juridiske Pasienter engster seg Pasienter ligger lenger inne Pakkeforløp som ikke innfris unødig lenge på sykehus mens de venter på diagnose Pasienter får ikke den behandling de trenger Pasienter kan få dyr og uvirksom behandling Risiko for feilbehandling Pasienter kan be om Second opinion eller velge annet sykehus for behandling Utstrakt grad av innkalling/regranskning av prøver for å sikre komplett og korrekt diagnose Pasientklager 3.2. Overordnete gevinster Overordnete gevinster er prosjektovergripende kostnader som i stor grad også kan være samfunnsøkonomiske. I dette avsnittet har vi forsøkt å beskrive disse for å vise potensialet i disse gevinstene. Merk at dette er gevinster som ikke er tatt med i de prosjektspesifikke gevinstene i Business case. Følgende viktige overordnete gevinster er identifisert: 1. Møte et fremtidig behov for diagnostisering gjennom riktigere bruk av kompetanse sammenliknet med å ikke innføre digital patologi ("invertert" Business case). 2. Pasientgevinster: a. Kortere tid til diagnose (kortere sykmelding og mindre engstelse) b. Raskere og riktigere behandling (persontilpasset, biomarkører) c. Færre feil og misforståelser som kan gi gale behandlingsvalg Prognoser og grafer for Ad 1 og Ad 2 se Appendix 3.3. Kost/nytte analyse over prosjektspesifikke gevinster Tabellen under viser en oppstilling over tiltakskostnader per delprosjekt. Her har vi kun tatt med gevinster som konkret realiseres gjennom utførte tiltak og prosjekter. Det er først etter 5 år det er beregnet fullt gevinstuttak. 10
Gevinstperioden er fra oppstart av de første delprosjektene i 2017 til og med 2030. Det er viktig å være klar over at gevinstene til de ulike delprosjektene henger sammen. I dette Business case har vi tilordnet gevinstene til den aktiviteten som har den største direkte knytningen til de ulike gevinstene. Gevinstbildet vil dermed fort kunne endres dersom ett eller flere tiltak ikke gjennomføres. Underkapitlene nedenfor viser de ulike delprosjektene og deres investeringsbehov sett opp mot gevinster (årlige og engangsgevinster). 3.4. Delprosjekt 1 - Samhandlingsløsning Etablering av samhandlingsløsningen krever store investeringer og er en forutsetning for nasjonal samhandling. Reduksjon av portogevinstene er her kun basert på dagens samhandlingsmønster mellom regionene. I dag lages det i stor grad nye objektglass når man mottar forsendelser med blokker og objektglass. Kostnadene med å produsere objektglass er basert på budsjettall fra helseforetakene 3.5. Delprosjekt 2 - Definering av standarder for rapporter og arbeidsprosesser En viktig gevinst av de nasjonale tiltakene er å utvikle standarder for prosessering av prøver som reduserer feilproduksjoner. Prosjektet har basert på flere ulike studer vurdert at det er rimelig at feil kan reduseres fra ca. 5% til nesten null feil med gode standarder. 11
3.6. Delprosjekt 3 - Definering av standarder for rapporter og arbeidsprosesser 3.7. Delprosjekt 4 - Organisasjonsutvikling Som det framkommer av tabellen over er det ikke knyttet kvantitative gevinster direkte til organisasjonsutviklingstiltakene. Tiltakene er allikevel viktig for å kunne realisere gevinster for de andre delprosjektene. 3.8. Delprosjekt 5 - Standardisering av kodeverk og rekvisisjoner 3.9. Delprosjekt 6 - Avgiving av informasjon Det er identifisert gevinster knyttet til redusert manuelt arbeid ved elektronisk overføring av data. Dette er gevinster knyttet til riktigere ressursbruk og bedre datakvalitet for registre, særlig Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet som behandler dødsmeldinger og obduksjonsrapporter. Bakgrunnen for gevinstene som er identifisert her er nærmere beskrevet i Ad 3 se Appendix 12
3.10. Delprosjekt 7 - Nasjonal digital patologiløsning (opsjon) Prosjektet har ikke identifisert og regnet med noen kvantitative gevinster til dette tiltaket men det vil allikevel være mange gevinster dersom man lykkes med å etablere en nasjonal løsning for digital patologi. 3.11. Delprosjekt 8 - Undervisning- og metodeutvikling Gevinster er beregnet utfra at det per i dag avholdes ca. to kurs for spesialistkandidater per år i Norge. Disse kurs forestås av overleger fra avdelinger landet rundt. Gjennomsnittlig bruker ca. 4 patologer 2-3 arbeidsuker på å forberede og holde hvert slikt kurs. Med digital patologi kan man holde virtuelle kurs og lage e-læringskurs myntet på alle spesialistkandidater samtidig. Man oppnår da også at alle lærer det samme (standardisering, distribuert kompetanse). 13
4 Akkumulerte kostnader, gevinster og ROI Tabellen under gir en oversikt over akkumulerte kostnader inkludert forvaltning og drift og akkumulert gevinst fra og med 2017 til og med 2030. Alle tall er i 2017-kroner. Gevinsten er basert på kontantstrøm. Det er ikke gjort nåverdiberegninger for investeringene. Årlige gevinstuttak er beregnet for fullt først etter 5 år etter ferdigstillelse av delprosjekt/tiltak og markert med grønt i tabellen over for de enkelte gevinstene. Fullt gevinstuttak begynner dermed først i 2025 for de første tiltakene. Følgelig forutsetter prosjektet at alle helseforetakene er digitale innen 2025. Investeringene er markert med rødt og er kostnadsført mellom 2017-2022. Alle FTE kostnadene er tatt med uavhengig hvem som tar kostnaden. I praksis vil store deler av disse kostnadene knyttet til bemanning kunne dekkes av de ulike regionene som avgitte ressurser til NIKT uten at man nødvendigvis trenger et nasjonalt budsjett på helse kostnaden. Drift og forvaltningskostnadene er beregnet basert på grove estimater innhentet fra Norsk Helsenett som har erfaring med å drifte tilsvarende nasjonale løsninger. Drift og forvaltningskostnader kommer gradvis etter hvert som leveransene blir levert og satt i drift. Full drift og forvaltningskostnader er beregnet fra ca. 2 år før fullt gevinstuttak. Merk at gevinster og kostnader her er kun de nasjonale. Det forutsettes også regionale prosjekter som har egne kostnader og gevinster. Bl.a. ligger kostnadene relatert til lagring av digitale snitt og utstyr som skannere regionalt og altså ikke tatt med nasjonalt. Tabellen over har nederst en årlig nettogevinst og samlet akkumulert gevinst. Dette er visualisert i figuren under. Her vises de årlige nettogevinstene (blå søyler) og akkumulert gevinst i den røde grafen. 14
Figuren viser at man de første 3-4 årene får negative årlige nettogevinster pga. investeringene man gjør for å etablere nasjonal digital patologi. Allerede i 2021 vil man derimot gå omtrent i null og deretter gradvis vil man få mer og mer positive nettogevinster fram til ca. 2025 før nettogevinstene stabiliserer seg på ca. 80 millioner årlig. Akkumulerte gevinster i perioden fra 2017-2030 blir totalt på 689 millioner kr med en ROI på 208%. Som illustrert i figuren over vil investeringene være tilbakebetalt rundt 2025. 4.1. Forutsetninger Tabellen under viser viktige forutsetninger som er grunnlag for kostnader og gevinster i business case. Timepris på FTE er en gjennomsnittlig timepris for ekstern ressurs inkludert merverdiavgift på 25% og intern ressurs uten merverdiavgift. Prosjektet har ikke tatt med kostnader for mottak hos regionene da man forutsetter at dette dekkes over ordinære kostnader. Det er brukt en kompleksitetsfaktor som øker estimatene på de delprosjektene som ansees å ha særlig høy risiko. 15
Det ligger ikke til grunn noen økning av antall objektglass som skal analyseres selv om dette har vært en trend og er noe man kan forvente basert på utviklingen i behov for patologiundersøkelser. Således er estimatene konservative. 16
5 Risikovurderinger Delprosjektenes risiko er presentert i den enkelte tiltaksstrøm, og Foranalyserapporten kapittel 12 presentes en fullstendig liste over alle tiltak med tilhørende risiko. Både kostnader og gevinster er beregnet fra 2017 fram til 2030. Mange forutsetninger og hendelser kan inntreffe i denne tidsperioden. 17
6 Investeringsvurdering og konklusjon Akkumulerte gevinster i perioden fra 2017-2030 blir totalt på 689 millioner kr med en ROI på 208%. Investeringene man gjør nasjonalt vil kunne være tilbakebetalt tidlig i 2025. Business Case viser at man kan få store kvantitative gevinster ved å gjøre nasjonale investeringer som bygger på regionale initiativer og binder disse sammen nasjonalt. Det er derimot viktig å være klar over at de nasjonale investeringene forutsetter regionale investeringer, prosjekter, utstyr og lagring. Det er også knyttet stor usikkerhet rundt både de nasjonale kostnadene og gevinstene. Prosjektet har forsøkt å være konservative i sine gevinstanslag. Alt i alt mener prosjektet at Business Case understøtter at det er fornuftig å investere i digital patologi på et nasjonalt nivå. 18
7 Appendiks 7.1. 1 - Grunnlag for overordnete gevinster Ad 1. Figur 1 viser observert antall nye krefttilfeller og forutsagt antall i 2005, 2013 og 20161. Aktuelt forutsagt tall for 2030 vil bety en økning av 39% sammenlignet med observert tall for 2015. Observerte antall har hittil alltid vist seg å være høyere enn forutsagte tall. Det må således antas at økningen sannsynligvis vil bli enda høyere. Figur 1: Observert og forutsagt antall nye krefttilfeller i 2005, 2013 og 2016. Økning i antall biopsier på landsbasis er vist i figur 2a2. Antall biopsier har økt med 33% fra 2007 til 2015. Økningen er i samme størrelsesorden som økning i antall nye krefttilfeller i samme tidsrom (29%, Figur 1). Figur 2a: Observert antall biopsier fra 2007 til 2015 i Norge. Kompleksiteten per prøve øker også. Et mål for dette er å vise hvordan antall blokker og glass øker mer enn antall prøver, som vist i figuren nedenfor fra Oslo universitetssykehus. Figur 2b: økning av blokker og glass versus prøver (Remisser) Framstillingen i figur 3 viser forventet antall biopsier i 2025 i Helse Vest, der man antar en økning på 45%. For å kunne møte et slikt fremtidig behov av antall prøver, er det viktig at man i tillegg til å utdanne patologer og bioingeniører, også digitaliserer. Med en tilsvarende økning på landsbasis, med dagens arbeidsprosesser, må vi ha ansatt ytterligere minst 100 patologer og 200 bioingeniører i 2025. 19
Figur 3: Observert antall biopsier i Helse Vest fra 2007-2015 og framskriving av biopsitall inntil 2025. Digitale arkiv, billedanalyse, standardiserte prosesser, distribuert kompetanse og automatisering av en rekke manuelle oppgaver lar oss jobbe smartere, og bruke kompetansen riktigere. Ad 2) Rapporten Kreft i Norge kostnader for pasientene, helsetjenesten og samfunnet (Oslo Economics, 2016) viser at kreftrelaterte kostnader inkludert verdien av tapte leveår er beregnet til 140 mrd Nkr per år. Forsinket, unøyaktig eller feil diagnose kan føre til feilbehandling, unødvendige kostnader, lidelser og for tidlig død. En nylig publisert metaanalyse (Interpretive Diagnostic Error Reduction in SurgicalPathology and Cytology, Guideline From the College of American Pathologists Pathology, 2015) konkluderer med at 5,9% av patologi svar-rapportene inneholder betydelige feil. I en annen studie (Ho et al., 2014: Can Digital Pathology Result In Cost Savings? A Financial Projection For Digital Pathology Implementation At A Large Integrated Health Care Organization) estimeres det at omtrent 0,5% av kreftprøver feildiagnostiseres og at dette fører til økte behandlingskostnader og tapte leveår. Det finnes ikke norske data for hyppighet og alvorlighetsgrad av feildiagnoser. På grunn av manglende data kan et grovt estimat av kreftkostnader som følge av feil, unøyaktig eller forsinket diagnostikk anslås til 0,5% av samfunnets kreftrelaterte kostnader. Vi mener digital patologi i vesentlig grad vil redusere disse feil gjennom distribuert kompetanse, digitale arkiv, standardisering og strukturert svarrapportering. Estimert besparelse ut fra disse tall er ca. 400 mill Nkr. Ad 3) 20
Både Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet baserer årlige meldinger på data avgitt fra patologilaboratoriene. Data avgis dels elektronisk, dels på papir, og stammer fra 4-5 laboratoriedatasystemer i ulike format. Særlig har Kreftregisteret beklaget at data er lite konsistente og at de bruker mange årsverk på å oversette data inn i sine systemer. I Nasjonal Handlingsplan for ehelse sies «Opprettelsen av Dødsårsaksregisteret i 1925 og senere Kreftregisteret i 1952 og Fødselsregisteret (MFR) i 1967 la grunnlaget for Norges mangeårige satsing på helseregisterfeltet. Kunnskap vi har fått gjennom disse helseregistrene, har bidratt til å utvikle kvaliteten på blant annet kreftbehandling og svangerskaps- og fødselsomsorg. Opp gjennom årene er det også vokst frem et stort antall medisinske kvalitetsregistre, takket være initiativ fra ildsjeler i de kliniske fagmiljøene lokalt og regionalt. Arbeidet med å utvikle fellesløsninger på tvers av helseregistrene har kommet kort. Kvalitetsregistrene kan i liten grad gjenbruke data fra sentrale registre og det gjenstår et betydelig arbeid med å modernisere de sentrale helseregistrene.» Med digital patologi som vil gi en nasjonal standardisert og strukturert svar-rapport kan disse registre laste inn data elektronisk med høy kvalitet og uten manuelle overføringer, slik ovenstående dokument påpeker behovet for. Nedenfor gjengis eksempler på statistikk publisert fra Folkehelseinstituttet (Dødsfall av svulster etc ). 21
22