Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås

Like dokumenter
Nord-Afrika og Sahel Sårbare stater, flyktninger og internasjonale innsatser

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Leger Uten Grenser MSF

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

INNHOLD. Innhold. Forord 11

Kulturelle faktorer og konflikt

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Sterke samfunnstrender

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

«Norge i FNs sikkerhetsråd »

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember :01 - Sist oppdatert mandag 15. desember :48

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

Høringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Matjord i et beredskapsperspektiv

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

Hva er bærekraftig utvikling?

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017

Styresett og demokrati i Norge

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Strategi for FN-sambandet

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Last ned Makt og maktbruk i arbeidslivet - Endre Sjøvold. Last ned

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Geopolitikk konsekvenser for Norge og norsk arbeidsliv

St.prp. nr. 8 ( )

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

Informasjon til alle delegasjonene

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Barn som kommer alene til Norge

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Anerkjennelse av kroppslig verdighet

Kriterierfor god kommunestruktur

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester?

Hvor stabilt er EU og Europa?

Hva har Nobles fredspris betydd for kvinner i Kongo? Fattigdom og Årets Nobels fredspris

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

KOMMUNEKONFERANSE POLITIKK OG PLAN

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

HVORDAN BLI EN BEDRE FIENDE FOR SINE VENNER - OG EN BEDRE VENN FOR SINE FIENDER?

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Forum Sør Faglig seminarserie

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

HOMERISK: Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Det nye klimaforskningsprogrammet

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Case: Makt og demokrati i Norge

Vurdering. av misjonsprosjekter

STATSETATENES MØTE KOMMUNENE

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

Hjelper - kjenn deg selv

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Utviklingsplan2035 høringsutkast

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

Til forsvar for frihet

Politisk samarbeid i Innlandet

Barnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent

Transkript:

Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås

Hva er en sårbar stat? Vi kan følge Max Weber og etterfølgere og da blir en sårbar stat definert utfra hva den ikke er eller ikke har Ikke kontroll over egne grenser Ikke monopol på bruk av tvangsmakt Liten institusjonell evne til å kreve inn skatt eller administrere et rettsvesen Mangler prosedyrer for makt overføring Beskytter ikke egen befolkning (R2P) Men egentlig er vel alle stater sårbare på en eller annen måte Alle kan utsettes for en krise eller et sjokk - spørsmålet er vel derfor heller evne til å respondere adekvat på egen hand eller nyttig gjøre seg ekstern assistanse Til det kreves institusjonell kapasitet og noe som minner om politisk legitimitet

Hvor er verdens mest sårbare stater? Sentral-Asia Afghanistan Midt-Østen Syria og Irak Nord-Afrika Libya Afrikas horn Somalia Sahel-beltet gjennom Afrika f.eks. Mali Noen av disse statene har i lang tid vært ansett som svært sårbare (som Afghanistan og Somalia), mens andre var regnet som relativt sterke før de brøt sammen som følge av et sammenfall av indre og ytre sjokk Irak og Syria

Sårbarheten har mange navn og former Noen har bare generelt sett svake stats institusjoner, og deres sårbarhet er mer knyttet til det faktum at de befinner seg i et «dårlig» nabolag enn i interne forhold Noen er sterkt fragmenterte, etnisk, religiøst, regionalt, men ikke i en tilstand av åpen voldelig politisk konflikt Andre igjen er midt oppe i dette Noen besitter store natur ressurser som gitt adekvat institusjonell struktur vil borge for et reelt ressursgrunnlag for å være en stat Andre ser ut til å mangle dette Sårbarheten kan også være svært spesifikk knyttet enten til et spesielt politisk fenomen det er svært vanskelig å handtere eller sårbarhets problemet kan være knyttet til en spesiell geografisk del av landet Mulighetene er mange og det er neppe mulig å ha en og kun en politikk ovenfor sårbare stater Det som trengs er en kombinasjon av strategier: regionalt, nasjonalt. lokalt

Hvis vi skal bli mer opptatt av sårbare stater hva bør fokus være? På hva de ikke er, på alt de mangler og hvordan vi kan bibringe dem dette, hjelpe dem til å bli «normale» stater Men er det mulig hvis vi kun er opptatt av hva de ikke er og dermed bare ser dem i vårt speilbilde som et pervertert vrengbilde av oss selv? Det er lett å lage en (lang) liste over alt hva de ikke er, alt hva stater som Afghanistan, Irak, Mali eller Syria mangler, alle indikatorer som de scorer lavt på Men bør vi heller rette fokus mot hva de faktisk er og hva som er den dominante logikken innenfor disse enhetene Det er all mulig grunn til å anta at den er en noe annen enn den vi finner i stater som i større grad er styrt etter en byråkratisk-rasjonell logikk Dette betyr ikke at jeg mener at sårbare stater mangler rasjonalitet, kun at her formes samhandling av en annen type rasjonalitet enn den vi ofte forventer å møte

Hvis sårbarheten har mange ansikter hva har slike stater til felles Vi kan gå tilbake til Webers kriterier fra det første lysarket, for i litt ulik grad vil vi finne sammenfall og treff her Men hvis vi heller ser etter hva de faktisk er og ikke hva de ikke er hva finner vi da av likhetstrekk Et eller flere uavklarte statsborgerskaps spørsmål Betydningen av nettverk og personlig makt, jo svakere staten er jo viktigere blir dette Kroppsliggjøringen av makt i form av spesifikke personer som utgjør selve navet i overlappende nettverk som er av stor betydning for spørsmål knyttet til ekstraksjon og distribusjon Deres posisjon er knyttet til en eller annen relasjon til staten (formell posisjon etc.), men ikke kun deres makt er knyttet til totaliten av deres aktiviteter Og reell makt er ikke forankret enten i formell eller uformell struktur, men i rommene i mellom Og stor sårbarhet ovenfor klimatisk variasjon som er helt reell helt uavhengig av hvorvidt vi tror dette er menneskeskapt eller ikke Svært ungdommelige befolkninger

Klimaflyktninger? Ikke et presist begrep verken juridisk eller samfunnsvitenskapelig foreløpig Men et økende fenomen Folk som ser seg nødt til å forlate sine hjemsteder da kombinasjonen av Økende klimavariabilitet Nasjonale regimer uten vilje eller evne til å gripe inn Underfinansierte og lite relevante internasjonale operasjoner Gjør det meget vanskelig å opprettholde tradisjonelle leveveier Disse effektene gjør seg sterkest gjelde i svake og sårbare stater slik som de i Sahel-beltet i Afrika

Sahel Livs vilkårene blir stadig vanskeligere Krig, konflikt og økende klimavariabilitet En temperatur økning på to til fire grader frem mot 2050 vil få effekter i Norge, her vil de bli katastrofale hvis ikke noe blir gjort Mindre regn og når det først kommer, for mye av det Gamle mekanismer for å gjenreise hushold og lokal samfunn etter krise vil ikke fungere lengre Muligheten for sosial mobilitet blir borte, rammer de unge har hardest, og her en meget ungdommelig befolkning Hva skal folk gjøre bare bli å prøve og overleve Finne på noe annet migrasjon, smugling eller ulike (radikalt religiøse) militsgrupper

Malis sårbarhet som eksempel Et fattig land, ja udiskutabelt, men fattigdom er ikke et tilstrekkelig kriterium for sårbarhet Den er politisk, sosial og institusjonelt forankret i Mali Utgangspunktet er at det ikke eksisterer en grunnleggende enighet om hvem som utgjør folket Flere opprør knyttet til dette direkte og indirekte 1962, 1990-tallet, 2012 og fremover Dette har en serie skiftende maliske regjeringer og det internasjonale samfunn forsøkt å løse ved å desentralisere noe som allerede er svakt Resultatet enda svakere institusjoner og enda mer korrupsjon

Hvorfor så vi ikke dette Svaret er vel at vi ikke ville se hvor sårbart Mali egentlig var Vi ville se «flames of peace», vi ville se enighet, suksess og sjarmerende ørkenbyer, høflige maliere og eksotiske tuareger Svakhetstegn ble feid til siden og konsekvensen var kuppet i 2012 og islamistenes fremgang i 2012/2013 Merkelig nok så diskuteres nå tilsvarende rammeverk som de som ble brukt på 1990-tallet som løsningen på dagens problemer, men det var jo akkurat disse løsningene som ledet frem til 2012 Noe som er svakt blir ikke sterkere om det deles opp i flere biter, snarere tvert imot

Kan alle sårbare stater reddes Er alle stater verdt et redningsforsøk? Kan vi rett og slett bygge opp igjen slike stater? Neppe? Men kan vi gjøre mer enn å holde dem i live ved hjelp av internasjonal kunstig åndedrett? Lokal befolkningen selv kan, mulig vi kan assistere men er vi egentlig interesserte og hvordan vil en slik stat se ut Hvem tilhører? Hvem skal ha hvilke rettigheter? Nasjonalt eller regionalt statsborgerskap? Hvordan kan institusjoner bygges innenfor en slik kontekst som har mer enn kun et tynt ferniss av legitimitet? Hva med skatte innkrevning, distribusjon og fordeling?

Og gitt den situasjonen vi står ovenfor i Sahel og andre steder har vi vel ikke så mange andre valg enn å forsøke fordi De problemene vi står ovenfor i dag kan bli enda større Enda et statssammenbrudd kan/vil dra flere med seg En mulig domino effekt Flere flyktninger Allerede over 60 millioner flyktninger og intern fordrevne, om ikke globalt så er i hvert fall belastningen lokalt alt for stor Europa klarte ikke handtere rundt en million, det går ikke bedre hvis det blir enda flere Så hvis vi ikke forsøker kan situasjonen fort bli Mer konflikt Mer vold Mer radikalisering Enda flere flyktninger

Spørsmålene mange og svarene få... Men en ting bør være klart, bistand slik vi kjenner den fungerer best der en formell institusjonell struktur er tilstede. Det er den ikke i denne typen sårbare stater Vi bør derfor tenke nytt, og Helst i spor av hva slike stater faktisk er og ikke kun i forhold til hva de ikke er Slik den internasjonale situasjonen ser ut nå er det behov for innovasjoner og ikke kun tråkk i gamle spor på nye steder Innenfor EUs krise respons snakkes det om å få flere verktøyer og gjøre bruk av, men vi må prioritere gir ikke mening å klatte penger og ressurser utover en serie gode formål Identifisere kobinasjonen av absorberingsevne og endringsvilje hvor finnes den i slike stater