Planprogram kommunedelplan for Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Vedtatt av Bystyret 30.03.2017 - PS 17/137
Ikke alt i livet kan kureres med en lykkepille 2
Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. For å møte utfordringene innenfor sektoren starter arbeidet med en kommunedelplan for sektoren. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Planaktivitetene i avdelingen har vært knyttet til fagplaner og til kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen slik som vist i skissen over plansystemet. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning Plan- og bygningsloven 11-2. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder 11-12 til 11-15. Kommunens plansystem (Planstrategi 2016-2020) Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. 3
Formål med planarbeidet Helse og omsorgsavdelingen (HO) har i perioden fra 2013 gjennomført tiltak besluttet i «Fremtida vårres» del 1 og 2. Det er gjennomført organisatoriske og strukturelle endringer, tatt i bruk velferdsteknologi for å understøtte tjenesteproduksjon og utviklet nye tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og ny lov om Helse og omsorgstjenester som trådte i kraft 01.01.2012. Utfordringene framover krever ytterligere grep for å sikre at Bodøsamfunnet har gode tjenester til de innbyggerne som trenger det. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan Bodøsamfunnet i fellesskap skal sikre dette, hvordan tjenestene skal utvikles, hva innbyggerne kan forvente av Bodø kommune og hva Bodø kommune forventer av innbyggerne. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og forankres hos innbyggere, fagmiljøer og brukere, politikere og administrasjon. Effektmål En kommunedelplan som er fremtidsrettet og legger grunnlag for en bærekraftig helse-, omsorgs- og sosialtjeneste der forebygging, mestring, omsorg, verdighet og kvalitet vektlegges. En kommunedelplan som gir oversikt over utfordringer og grunnlag for dimensjonering av tjenestetilbudene, som viser satsningsområder og trekker opp strategier for prioritering og utvikling av helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i Bodøsamfunnet. En planprosess med bred medvirkning fra blant annet kommunens brukerråd, kommunedelsutvalg, ansatte, dialogforum, og berørte pasient- og brukerorganisasjoner og som bidrar til forankring av veivalg politisk, administrativt, faglig og i berørte grupper. En plan som viser sammenheng mellom de andre sektorene og Helse-, omsorg og sosialtjenestene. En plan som gir føringer og rammer for temaplaner. Resultatmål Et plandokument som er oversiktlig og forståelig og som gir klare veivalg og prioriteringer Planens strategier og prioriteringer tas med i temaplaner og handlingsplan / budsjett Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan 2014-2026 Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 er den første kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i Bodø. Kommuneplanens samfunnsdel er førende for HOavdelingens arbeid. Det er særlig hovedmål 2, «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» og satsingsområdene «Frisk befolkning lenge i jobb» som er sentrale. Samtidig er det nødvendig å ha med seg at aktivitetene i øvrige sektorer i kommunen og samfunnsaktivitetene i sin helhet har stor betydning for hvilke oppgaver HO-avdelingen må ivareta. Dersom lokalsamfunnet ikke er godt å leve i (det mangler arbeidsplasser, er farlig - med fare for skader og sykdom o.s.v.) kan det medføre økte behov for helse-, omsorg- eller sosialtjenester. Kommuneplanens samfunnsdel vil i løpet av 2017 revideres. Arbeidet pågår parallelt med herværende planarbeid og vil være naturlig å ta hensyn til i prosessene. 4
Nasjonale føringer Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012 med blant annet ny Helse- og omsorgstjenestelov og Folkehelselov med forskrifter. Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennom ulike virkemidler skal sikre en dreining i samfunnets håndtering av folkehelsearbeid, helseutfordringer og tjenester til innbyggerne. Regjeringen har fremmet flere meldinger til Stortinget som påvirker utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og arbeids- og velferdsordningene framover. Bruk av teknologi er sentralt i utviklingen og det er etablert et eget e-helsedirektorat for å koordinere utvikling av digitale tjenester og bruken av teknologi både for å kvalitetssikre, effektivisere og utvikle nye tjenesteformer. NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld.st. 33 2015-2016), Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld.st.26 (2014-2015) og Nasjonalhelse- og sykehusplan (Meld.st.11 (2015-2016) med oppfølgende temaplaner er blant de sentrale meldingene som følges opp i lov- og forskriftsendringer og regjeringens budsjettforslag og som legger føringer for utvikling av tjenestetilbudene i kommunen. Organisering Organisering av planarbeidet tenkes slik: Kommunaldirektør i HO er eier av prosjektet. Rådmannens ledergruppe (RLG) er styringsgruppe for prosjektet. Helse, omsorgs og sosialkomiteen orienteres i hvert møte om status i planprosessen og gis mulighet til innspill til prosessen. Oppvekst og kulturkomiteen orienteres fortløpende og vil ha mulighet til innspill om ønsket. Prosjektet ledes fra HO-avdelingen og representanter fra avdelingen, samarbeidsparter, ansatte og andre involveres i prosjektgruppe og arbeidsgrupper gjennom prosessen. Medvirkning og involvering er et mål for prosessen og det inviteres bredt til deltakelse i dialogmøter og referansegruppe. Planprosessen 5
Opplegg for medvirkning Koordinering av medvirkningsarenaer i forhold til andre planprosesser Det er flere samtidige planprosesser, bl.a. revisjon av strategisk samfunnsplan, Boligpolitisk handlingsplan, Folkehelseplan, oppvekstplan. Der det er mulig vil planleggere med ansvar for overlappende planområder delta på hverandres møteplasser eller verksteder slik at innspill knyttet til flere planer kan gis samtidig. For eksempel vil innspill knyttet til Boligpolitisk handlingsplan være relevant for Helse- omsorgs- og sosialplanen. Samtidig forventes en slik arbeidsmetode å sikre sammenheng mellom de ulike planene. Det er viktig å legge til rette for at alle stemmer kan høres. Medvirkning tenkes gjennomført slik: Høring av planprogram 6 uker Presentasjon av kunnskapsgrunnlag og utfordringer i egen organisasjon og hos aktuelle aktører/etter invitasjon Verksteder / kafedialoger hvor relevante aktører inviteres Referansegruppe inviteres til møter for innspill / dialogmøter Bruk av hjemmesiden til presentasjon og mulighet for å gi innspill Høring av planforslag 6 uker Grupper som blir spesielt berørt Planlegging av helse, omsorgs og sosialtjenestene i fremtiden berører hele samfunnet, ikke bare de som vil være brukere av tjenestene og deres pårørende. Samtidig er det grupper i samfunnet som er spesielt sårbare og som er avhengig av velfungerende tjenester for å ha et verdig liv. De som er brukere av tjenestene kan være i en utsatt og sårbar situasjon. Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede og Ruspolitis råd vil derfor være viktige dialogpartnere i denne prosessen. Så langt som mulig vil rådene få mulighet til å drøfte og komme med innspill til planarbeidet i sine møter. Behov for utredning Gjennom prosjektene «Framtida vårres» 1 og 2 har hhv BDO og KS Konsulenter analysert helse og omsorgsavdelingens tjenestetilbud og organisering. Disse analysene har vært noe av grunnlaget for de endringsprosesser som er gjennomført og under implementering. Det planlegges ingen ny ekstern analyse i forkant av planarbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodøsamfunnet (Oversiktsdokumentet Folkehelse) som ble ferdigstilt våren 2016 viser utfordringer som vil påvirke utviklingen av behov for helse-, omsorgsog sosialtjenester i fremtiden. Noen av tiltakene må Helse og omsorgsavdelingens tiltak håndtere, andre vil aktører i andre sektorer og deler av samfunnet måtte ta tak i. 6
Fokusområder - Ny virkelighet - ny velferd Som svar på samhandlingsreformen har Helse- og omsorgsavdelingen holdt fram «Ny virkelighet- ny velferd» som overbyggende beskrivelse av de endringer som er startet og som må fortsette. Dette innebærer blant annet å møte innbyggeren på en ny måte gjennom å støtte opp under den enkeltes ressurser for mestring (hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, individuell jobbstøtte). Hjemmebaserte tjenester er ett sentralt utviklingsområde og virkemiddel her. Endringer vi ser komme Samhandlingsreformen er et langsiktig svar på noen av de utfordringene som helse- og omsorgssektoren har. Demografisk utvikling Endret sykdomsbilde, endrede behov Rekruttering og kompetansebehov Samhandlingsreformen og nye oppgaver Samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Dette fordrer en annen måte å møte pasient/ bruker på og samhandling mellom kommunen og andre deler av samfunnet. Forventninger og ansvar Samarbeidet med pårørende Forebygging/ rehabilitering/mestring Samspill mellom kommunen og sivilsamfunnet samskaping og nytenkning Frivillighet Fysiske strukturer Boliger, institusjonsbygg og andre fysiske er rammer for livene som leves og de tjenester som skal gis Behov for boformer Universell utforming av bygninger og byrom Arealer for tjenester og nye arbeidsformer Møteplasser for samskaping og nyutvikling Videre utvikling av dagsentertilbudet Demenslandsby eller demensvennlig byutvikling Velferdsteknologi Samspill i Bodøsamfunnet I Samhandlingsreformen og ny arbeids- og velferdsordning er spørsmålet «hva er viktig for deg?» sentralt for å bidra til «pasientens helsetjeneste» og «ingen beslutning om meg uten meg». 7