FAKTA OM KU, KALV OG OKSE

FAKTA OM KU, KALV OG OKSE OM ETS BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert 20.03.2017 Norsk storfe står gjerne innesperret på bås og i trange binger mesteparten av året. Kalvene blir tatt fra mora rett etter fødselen. På bås har kua knapt plass til å røre seg. Oksene står inne hele livet sitt i små binger for deretter å bli sendt til slakt. // NØKKELTALL Antall melkekyr i Norge, 2016: 226.784 [1] Antall melkekubesetninger i Norge, 2016: 8.543 [1] Andel melkekyr i ulike fjøstyper, 2015: 48,9% båsfjøs, 46,9 % løsdrift, 4,2% ukjent type [2] Andel kyr som blir melket med robot, 2015: 30% [2] Årlig melkeproduksjon per ku, historisk økning: 6094 liter i 2000, 7748 liter i 2015 [3] Antall kalver ei melkeku får før den slaktes, i gjennomsnitt: 2-3 stk [4] Andel av fôret melkekua får via beiting, 2015: < 10 % [41] // FAKTA OM EVNENE TIL KYR, OKSER OG KALVER Storfe lærer raskt å skille mellom forskjellige individer, og husker svært godt. De gjenkjenner både hverandre og mennesker, og unngår dem de ikke liker.[5,6,7] Plasseringen av øynene gir storfe et svært vidt synsfelt, og de kan dermed oppdage mulige rovdyr i et stort område.[8] Kyr har god luktesans, og reagerer med frykt på lukten av mulige rovdyr.[8] Storfe står vanligvis innesperret på bås mesteparten av året. Free Animal Pix Europe // INNHOLD KYRS, OKSERS OG KALVERS LIV I NATUREN UTFORDRINGER FOR KYR, OKSER OG KALVER SOM HUSDYR KRITIKK AV HOLD DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD DYREVERNALLIANSENS ARBEID DU KAN HJELPE KYRNE, OKSENE OG KALVENE KILDER

// NATURLIG LIV KYRS OKSERS OG KALVERS LIV I NATUREN Vårt storfe stammer fra de kjempesvære urstorfeet, som levde over store områder i Asia, Nord-Afrika og Europa. Selv om urstorfeet og moderne storfe ser forskjellig ut, har de mange fellestrekk i levemåte. Dermed gir studier av storfeets opprinnelige liv i naturen god innsikt i naturlige behov til moderne storfe.[10,11] Den opprinnelige villkuas naturlige levemåte kan en finne frem til ved å studere beslektede arter som lever i vill tilstand, slik som bison, bøffel eller jakfe, og halvvilt storfe som f.eks Chillinghamfeet i Nord- England.[11,12] Sosialt liv: Storfe er svært sosiale dyr, som lever i flokker på 13-32 dyr. Flokkmedlemmene er som regel nære slektninger. Mor og døtre beholder tette bånd hele livet.[9,13] Flokkens rangordning er viktig for sosial stabilitet. Alder, horn og personlighet har betydning for hvem som skal være lederku. Hun kjenner beiteområdet godt etter mange års erfaring, og leder flokken dit det er mest og best mat, eller hvor det er mest skyggefullt på varme dager. Rangordningen er viktig for at kyrne skal være fredelige mot hverandre. Det kan forekomme mobbing når et dyr utenfra vil slutte seg til flokken.[10-13] Kyr har tette familiebånd, spesielt mellom mor og datter. Free Animal Pix Europe Når oksene blir kjønnsmodne, forlater de familiegruppen. 0fte danner de egne ungkarsflokker, og vender tilbake til familiegruppen når de er i brunst. De store oksene lever stort sett alene. [10,11,14] Lukt og slikking er viktig for sosial kontakt. istockphoto Lederkua finner det beste beiteområdet for flokken. Free Animal Pix Europe Bosted: Storfe trives på åpne sletter, og i kupert landskap med skog. De beveger seg lett over forholdsvis store områder, flere kilometer per døgn, men de er ikke territorielle. Derimot tar de først et overblikk over et nytt beiteområde, og finner frem til tråkk, vannkilder og oversiktlige, skyggefulle hvilesteder.[10-14] Aktivitetsbehov: Normalt bruker storfeet 7-9 timer per døgn til å beite, og omtrent like lang tid til å tygge drøv. De ligger i gjennomsnitt 10-12 timer i døgnet.[13] Beiteperiodene er tidlig om morgenen, midt på dagen, om ettermiddagen og om kvelden. De beiter i nærheten av hverandre, og ligger samlet når de tygger drøv. [11,12,14] Storfe eter for det meste gras, men tar også løv, småkvist, urter og sopp. Den kjenner plantene godt, er selektiv, og vet hvor den skal finne de sortene den liker når den kommer til et beite den kjenner fra før. [10,11,14]

Fakta Språk: Storfe uttrykker seg mest med kroppsspråk, berøring og lukt. Å slikke hverandre er tegn på vennlighet. Det er også forsiktig snusing. Måten et individ holder hodet eller beveger ørene på, kan signalisere blant annet vennlig interesse, sinne eller underlegenhet. Et skummelt blikk kan være nok til å hindre et sammenstøt. Okser viser aggresjon når de kjemper om status i flokken, eller når de konkurrerer om ei brun-stig ku. Lukt gir sosiale signaler til andre individer og er vesentlig i paringstiden. Men aller viktigst er lukten og slikkingen for kontakten mellom ku og kalv.[9,11] Storfe ønsker å beite mesteparten av dagen. Free Animal Pix Europe Fødsel: Kua forlater flokken når hun skal kalve, og finner et skjermet sted. Når kalven er født, slikker kua den ren og tørr. Under en time etter fødselen søker kalven langs siden av kua til den finner spenen. Sammen med hverandres lukt, kuas iherdige slikking og kalvens leting etter spenen, oppstår en binding som varer livet ut. Den viktige slikkingen gjentas daglig i flere måneder.[9,11] Oppvekst: De første dagene etter fødselen forlater kua kalven bare i korte perioder. I mellomtiden ligger kalven og gjemmer seg, godt skjult av busker eller høyt gras. Kua er aldri langt unna, og de holder tett kontakt ved å raute forsiktige varslings- og lokkelyder til hverandre. De første ukene dier kalven fem til ti ganger per døgn, sjeldnere etter som avvenningen nærmer seg. Etter noen måneder blir gress den viktigste næringen. Kalven er avvent når den er åtte til elleve måneder gammel, eller i noen tilfeller først når den neste kalven blir født.[9,11] Kalven dier i flere måneder, og avvennes gradvis. Free Animal Pix Europe Etter avvenning følger kalven tett etter kua de første ukene. Etter hvert søker den opp andre kalver, og tilpasser seg. De leker sammen, løper, hopper på stive bein og stanger hverandre, og hviler sammen mens mødrene beiter.[11,14] // HUSDYRPRODUKSJON UTFORDRINGER FOR KYR, OKSER OG KALVER SOM HUSDYR De fleste storfe holdes som melkekyr og er innendørs mesteparten av året. Fôr gis lett tilgjengelig og til faste tider, noe som er svært forskjellig fra kuas naturlige behov for tilbringe dagen på beite.[15,16] Avl: Norske kyr avles til å melke stadig mer. Hvert år melkes hun i ti måneder, for deretter å få to måneders pause før hun må føde en ny kalv. I 2015 var gjennomsnittet 7.748 liter melk årlig, som innebærer cirka 25 liter melk daglig i gjennomsnitt.[3] Den høye produksjonen er belastende og gir helseproblemer. [15] Høyere produksjon innebærer at kua må bruke mer tid av døgnet på å spise, og det er påvist at høytytende kyr bruker mindre tid på å hvile.[40] Fødsel: For å holde melkeproduksjonen oppe, blir kua gjort drektig en gang i året.[4] Det er påbudt at kua skal få føde i egen kalvingsbinge, men dette forsømmes av mange bønder.[17,43,44] I mange norske kufjøs må kua derfor føde midt blant de andre kyrne i fellesarealet. Det gir økt risiko for at kalven blir syk og dør. Etter fødselen fjerner bonden kalven vanligvis fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk.[15,18,43] En norsk ku produserer i snitt 25 liter melk per dag. I.L. Hauge 2013

Oppvekst: Kalven settes alene i en boks, eller sammen med andre kalver. [17] Adskillelsen fra mor påvirker kalvene negativt, blant annet kan de få adferdsforstyrrelser.[13] Siden kalven ikke får lov å die moren, er det vanlig å gi kalvene melk fra åpen bøtte. Dermed får de ikke tilfredstilt sugebehovet sitt. Mange kalver suger på innredningen, sin egen kropp eller andre kalver.[15,19] Mange kalver suger på andre kalver, seg selv eller på innredningen for å tilfredsstille sugebehovet. istockphoto Kalver som er alene, leker og spiser mindre. De får gjerne lav rang i kuflokken som voksen.[13] En nyfødt kalv har umodent immunsystem. Sammen med skitne eller trekkfulle binger, gjør dette mange kalver utsatt for magesyke, lungebetennelse og andre infeksjoner.[13,18,43] Båskyr: De fleste båskyr står bundet 8-9 måneder i strekk hvert år. De har sterkt innskrenket bevegelsesfrihet. Kua kan kun ta ett skritt fram og ett tilbake, og så vidt snu på hodet. Det er ikke mulig med normal kroppspleie, mosjon eller sosial kontakt med andre dyr.[13] I de fleste båsene er det montert kutrener, som hemmer kuas bevegelser ytterligere. Kutrener er en elektrisk innretning over kuas rygg som gir støt. Den skal få kua til å gå litt tilbake i båsen før hun gjør fra seg, slik at gjødsel og urin ikke havner på liggeplassen.[15] Båskyr har ingen mulighet for verken bevegelse eller sosial kontakt. I.L. Hauge 2013 Mangelen på normal sosial kontakt og aktivitet gjør båskyrne frustrerte, og kan medføre adferdsforstyrrelser. Eksempler er meningsløs rulling med tungen og leaning (kua lener seg formålsløst mot innredningen).[9] Løsdriftskyr: I løsdriftsfjøs er det størst potensial for god dyrevelferd, men da er det viktig at fjøset er riktig utformet og har godt gulv. Om kyrne har for dårlig plass eller må krangle om liggeplasser og andre ressurser, kan det oppstå aggresjon. Kyr med lav rang kan da bli mobbet.[13] Okser og ungdyr: På melkekugårder fôres endel kviger og okser kun opp for kjøttproduksjon. Disse dyra holdes vanligvis i trange fellesbinger med fullspaltegulv av betong.[15,17] Fullspaltegulvet er så ukomfortabelt at dyra blir hemmet i å legge seg ned.[20,21] Det er for liten plass til at de kan mosjonere og leke slik det er normalt for dem. Dyr som blir mobbet av andre, har få muligheter til å trekke seg unna. Helseproblemer: Kyrnes høye melkeproduksjon gir produksjonssykdommer. De vanligste er jurbetennelse, ketose og melkefeber.[15] Melkefeber innebærer at kuas høye melkeproduksjon fører til at hun får for lave kalsiumnivåer i blodet. Da blir kua sløv og ligger nede. Mange klarer ikke reise seg opp ved egen hjelp.[22] For båskyr er kutrener en ytterligere stressfaktor, som kan føre til økt forekomst av slike sykdommer.[23,24] Fordi dyrene er inne mesteparten av året, slites ikke klauvene normalt. Klauver som ikke holdes rene og beskjæres jevnlig, kan medføre sterke smerter og feil beinstilling.[28] Høy dyretetthet og dårlig miljø fører til høyere smittepress. Stadig flere kyr og okser sliter med hosting og forkjølelse. Kalver får lungebetennelse. Hovedsynderen er viruset BRSV. I 2014 ble det rapportert at over 50% av besetningene var smittet. Sykdommen innebærer økonomisk tap og antibiotikabruk.[36] Møkkete: Andelen møkkete dyr ansees av næringen å være for høy.[37] Sviskader på lår og buk forårsaket av avføring er den vanligste kvalitetsfeilen på norske storfeskinn. Fôret som kyrne får er ofte så kraftig at de har løs avføring. Dette kan være med på å gjøre fjøset fuktig og skittent, spesielt hvis kyrne ikke stelles bra nok. Hvis kyrne i tillegg står for trangt og ikke har gode liggeplasser, blir de skitne.[25,26] Møkkete gulv kan dessuten gi klauvlidelser.[27] Rene gulv kan være en utfordring. I.L. Hauge 2013

Beite og utedrift: For storfe er uteliv og beite viktig for velferden. Erfaring viser at storfe som har mulighet til å gå ut av fjøset, gjør dette selv om det er streng vinterkulde.[13] Melkekua er villig til å jobbe like hardt for å komme ut på beite som for å få tilgang til mat.[42] De fleste melkekyr er likevel på beite kun noen korte sommermåneder. Noen får aldri komme på beite.[17,29] Bruk av beite til melkekyr går stadig ned. I dag utgjør det under 10% av den totale fôrandelen.[41] Storfe vil gjerne ut og lufte seg, selv midt på vinteren. Free Animal Pix Europe Forskriften stiller krav om minst 8 ukers beite.[17] I tillegg kan bøndene få beitetilskudd ved forlenget beiteseong. Mange okser får aldri komme på beite. Forskriften gir unntak fra beitekravet for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder, og det er ikke krav om luftegård.[17] Dette til tross for at det finnes gode og kostnadseffektive løsninger for at også okser skal få komme utendørs. En enkel måte å få okser på beite, er å kastrere dem. Ifølge Bioforsk, har okser med tilgang til luftegård betydelig bedre velferd. For å sikre bondens HMS, bør luftegården lages slik at det er minst mulig behov for håndtering og direkte kontakt med oksene. Luftegård gir en del ekstraarbeid og -kostnader i form av bygging og vedlikehold.[39] Slakt: Når kyrne er rundt fire år, begynner de å melke dårligere. De sendes med dyretransport til slakteriet. Båskyr opplever transport som mer stressende og belastende sammenlignet med løsdriftskyr.[30] Ungdyrene slaktes når de har oppnådd ønsket vekt. Les faktaarket vårt om transport og slakting.[28] KRITIKK AV HOLD Kritikk mot praksis i melke- og storfekjøttproduksjonen er kommet fra flere hold: Rådet for dyreetikk om kalvevelferd: "Dagens melkekyr produserer melk langt utover kalvens behov. Det er derfor ingen absolutt interessekonflikt mellom kalvens behov og produksjon av melk for salg. Tvert i mot har dagens melkekvoter og topris-ordning gjort det mer aktuelt å gi melk til kalvene enn det var tidligere. Tar man med de positive effekter på kalvens helse, burde mange gårdbrukere se seg tjent med å bruke melk til kalvefôr. I et større perspektiv er det også ufornuftig ressursbruk at melk produsert på gården fraktes til meieriet, omdannes til skummet-melkpulver og melkeerstatninger, som i sin tur transporteres tilbake til gården, utrøres med vann og gis til kalvene."[31] Stortinget om båsfjøs: Komiteen er enig i at det innen 2004 innføres forbud mot bygging av båsfjøs og omfattende restaurering av eksisterende båsfjøs til fortsatt båsfjøs, og at disse skal erstattes av løsdriftsfjøs. [32] Landbruksdepartementets arbeidsgruppe om båsfjøs: Arbeidsgruppa er enig om at løsdrift totalt sett gir bedre grunnlag for dyrevelferd enn båsfjøs. Løsdrift gir, i motsetning til båsfjøs, dyraadgang til mosjon og fri bevegelse, utøvelse av naturlig adferd og sosial samhandling med andre dyr. Fravær av kutrener er også en fordel for løsdrift. [16] EFSA om båsfjøs: Tie-stalls restrict the voluntary movement and social behaviour of dairy cows. When periods of exercise are possible some of the adverse effects are reduced.therefore, systems of husbandry and management should involve a minimum time of restricted movement in order that all dairy cows are able to meet their need to show certain behaviours such as grooming, social interaction and exercise. [33] Mattilsynet: I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i speddyrperioden."[34]

DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD Kyr i ammekubesetninger holdes kun for kjøttproduksjon, og melkes ikke. Der får kalvene gå sammen med moren sin. Noen kyr holdes i kaldfjøs, der de kan gå inn og ut som de selv vil, og ligge på et tykt underlag av god halm. Enkelte bønder slipper også kyrne ut på beite hele året, slik at de får mulighet til normal bevegelse og sosial kontakt med hverandre. Et eksempel er Grøndalen gård, der bonden også lar kalvene få være med mora i to måneder.[35] Dyrevernalliansen har medfinansiert et forskningsprosjekt i regi av bl.a. Veterinærinstituttet, om hvordan driften kan tilpasses slik at melkekuku og kalv får være sammen. Slikt samvær kan gjøres med eller uten diing, men diing er positivt for kalvens sugebehov. Prosjektet viser at samvær gir bedre helse, og at slike driftsformer er gjennomførbare i praksis.[38] Å ha tilgang til beite er viktig for kyrne. I.L. Hauge // DYREVERNALLIANSENS ARBEID Dyrevernalliansen har bidratt til vedtak om at hold av ku på bås skal forbys. Vi fortsetter arbeidet for kyr, okser og kalver på andre områder. Kjernen i arbeidet vårt er faglige fokus på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe storfeet muligheten til å bidra i arbeidet. DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å: Innføre jevnlige utemuligheter for dyrene. Avvikle rutinemessig skille av kalv og ku rett etter fødselen. Øke tilgangen til kjøttfri og melkefri mat, og kjøtt og melk fra dyr som har hatt bedre velferd enn minimumskravene. // DU KAN HJELPE KYRNE, OKSENE OG KALVENE HVA DU KAN GJØRE Bli fadder i Dyrevernalliansen! www.dyrevern.no Følg Dyrevernalliansen på www.facebook.com/dyrevern Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få oppdateringer. www.dyrevern.no/nyhetsbrev

// KILDER [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] To kilder: SSB, Talet på storfe og sau per 1. januar, URL: ssb.no/jordbruk, hentet 20. januar 2017. SSB, Jordbruksbedrifter med dyreplassar for storfe etter landsdel og talet på storfe 2010, URL: ssb.no/ jordbruk, hentet 20. januar 2017. Tine, Epost til Dyrevernalliansen om statistikk per juni 2015, 9. oktober 2015. Tine Rådgiving, Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2015, URL: medlem.tine.no, 2016. Geno, Karakteristikk hos NRF, URL: geno.no, publisert 9. januar 2014. Hagen, K. and Broom, D. M., Cattle discriminate between individual familiar herd members in a learning experiment, Applied Animal Behaviour Science 82, 13 28, 2003. Munksgaard, L., DePassillé, A. et al., Dairy cows fear of people: social learning, milk yield and behaviour at milking, Applied Animal Behaviour Science 73, 15 26, 2001. Kovalcik, K. and Kovalčik, M., Learning ability and memory testing in cattle of different ages, Applied Animal behaviour Science 15, 27 29, 1986. Phillips, C., Cattle behaviour & welfare, Blackwell Publishing, 2002. Keeling, L.J. and Gonyou, H. W. (eds.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001. Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18 000 år, Gyldendal, 1994. Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001. Albright, J.L. and Arave, C. W., The behaviour of cattle, CAB International, 1997. Grøndahl, A. M., Johnsen, J.F. et al., Velferd hos storfe, Norsk Veterinærtidsskrift 9, 2011. Fraser, A.F. and Broom, D M., Farm Animal Behaviour and Welfare, CAB International, 1997. St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet. Landbruks- og matdepartementet, Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng, Arbeidsutvalgets rapport, 2008. Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av storfe, 22. april, 2004. Gulliksen, S., Hvordan har kalven det i norske melkebesetninger? Go mørning 1, 2010. Jensen, M. B., Kalve i mælkefodringsperioden, I: Munksgaard, L. og Søndergaard, E. (red.), Velfærd hos malkekøer og kalve, Rapport Husdyrbrug nr. 74, Danmarks Jordbrugsforskning, 2006. Bioforsk, Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon, Bioforsk Fokus 5, 2012. Rouha-Muelleder, C., Absmanner, E. et al., Alternative housing systems for fattening bulls under Austrian conditions with special respect to rubberised slatted floors, Animal Welfare 21, 113-126, 2012. Helsetjenesten for Storfe, "Melkefeber", URL: storfehelse.tine.no, publisert 29. august 2007. Rådet for dyreetikk, Kutrener, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no,1994. Oltenacu, P., Hultgren, J. and Algers, B., Associations between use of electric cow-trainers and clinical diseases, reproductive performance and culling in Swedish dairy cattle, Prev. Vet. Medicine 37, 77-90, 1998. Hauge, S. og Ringdal, G. (Animalia), Reine skrotter, Buskap 4, 2011. To kilder: Animalia, Reine dyr en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon, URL: animalia.no, hentet 10. juli 2012, udatert. Nafstad, O. (Animalia), Lus og hudskader hos storfe, Norsk Veterinærtidsskrift 8, 2009. To kilder: Helsetjenesten for Storfe, Klauvlidelser, URL: storfehelse.tine.no, publisert 25. juni 2008. Knappe-Poindecker, M. og Fjeldaas, T., Ny forskning på smittsomme klauvsykdommer, Buskap 5, 2010. Dyrevernalliansen, Fakta om dyretransport og slakting, URL: dyrevern.no, publisert januar 2014. Dyrevernalliansen, Kyr trenger beite luftegård er ikke nok, URL: dyrevern.no, 26. november 2013. Holleben, K., Henke, S. et al., Handling of slaughter cattle in pre and post transport situations including loading and unloading on journeys up to 8 hours in Germany, Deutsche Tierärztliche Wochenschrift 110, 2003. Rådet for dyreetikk, Skille av melkeku og kalv etter fødselen, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, 1997. Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd. European Food Safety Authority (EFSA), Scientific Opinion on the overall effects of farming systems on dairy cow welfare and disease, The EFSA Journal 1143, 2009. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2010, Rapport, 2011. Dyrevernalliansen, Dyrehold til inspirasjon: melkeproduksjon, URL: www.dyrevern.no/dyrevelferd, hentet 10. juli 2012. Jenssen, M., Stadig flere kuer blir forkjølet, Forskning.no, 4. august 2014. Animalia, Kjøttets tilstand 2014, Rapport, publisert november 2014. Dyrevernalliansen, Melkeku og kalv sammen gir helsegevinst, URL: dyrevern.no, 10. august 2014. Aanensen, L. og Henriksen, B., Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt Fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer for økologisk storfekjøtt, Bioforsk Rapport vol. 5 nr. 178, 2010. Norring, M., Valros, A. and Munksgaard, L., Milk yield affects time budget of dairy cows in tie-stalls, Journal of Dairy Science 95(1), 102-108, 2012. Scharer, J., Nye tider krever nye beitestrategier, URL: nibio.no, publisert 2. juni 2016. Keyserlingk, M., Cestari, A. et al., Dairy cows value access to pasture as highly as fresh feed, Scientific Reports 7:44953, 2017. Mattilsynet, Velferd for kalv i melkekubesetninger Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016, Rapport, april 2017. Ruud, L. E., (HiH), Flere bør kalve i kalvingsbinge, Buskap 4, 38-39, 2014. Brenneriveien 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 kontor@dyrevern.no www.dyrevern.no facebook.com/dyrevern twitter.com/dyrevern Org.nr.:983 482 392 Kontonr.: 0537 34 87378