Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse (20-66 år, eksklusive studenter) Sum helserelatert trygd 20.0 17.5 15.0 12.5 Uførestønad 10.0 7.5 5.0 Rehabilliteringspenger, attføringspenger, sykepenger 2.5 1995 2000 2005
0 0.05.05.1.1 Andel uføre i 2003.15 Andel uføre i 2003.15.2.2.25.25.3.3 Uførhet i 2003 etter tidligere inntekt (Alder 51-66) Kvinner Menn 100 200 300 400 500 Lønnsinntekt 1992-97 (1000kr) 0 200 400 600 800 1000 Lønnsinntekt 1992-97 (1000kr) Kilde: Bratsberg, Røed, Raaum (2008)
Sortering Det kan være de samme bakenforliggende egenskapene som forårsaker lav inntekt som også forårsaker høy uførerisiko dårlig helse, svak selvkontroll, manglende motivasjon/arbeidsmoral. Folk med lav inntekt kan ha tunge og kjedelige jobber med mangelfull kontroll og dårlig arbeidsmiljø.
eller kausalitet? Tendens til at høy uføreytelse relativt til inntektsmulighetene i arbeidslivet gir høy uførerisiko. Eksempel: Arbeidsinnvandrere fra ikke-vestlige land med forsørgeransvar. Relativt lav avkastning av arbeid og lite betalt for utdanning fra hjemlandet Høy uføretrygd pga forsørgeransvar for barn og ektefelle. Høy reell kompensasjonsgrad pga muligheten av å anvende trygdeytelser i lavkostland
Uføretrygding over tid mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan, India, Marokko, og Tyrkia og norsk sammenlikningsgruppe.1.2.3.4.5 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 1992 1994 1996 1998 2000 Year
Uføretrygd i forhold til inntektspotensial i arbeidsmarkedet Innvandrere Norskfødt sammenlikningsgruppe Uføretrygd i prosent av inntekt beste 3 år Beløp (1000 kroner) Gjennomsnitt Prosentandel med kompensasjon over 100% Uføretrygd i prosent av inntekt beste 3 år Beløp (1000 kroner) Gjennomsnitt Prosentandel med kompensasjon over 100% Alle 159 58,8 4,4 139 54,6 2,5
Uføretrygd i forhold til inntektspotensial i arbeidsmarkedet Innvandrere Norskfødt sammenlikningsgruppe Uføretrygd i prosent av inntekt beste 3 år Beløp (1000 kroner) Gjennomsnitt Prosentandel med kompensasjon over 100% Uføretrygd i prosent av inntekt beste 3 år Beløp (1000 kroner) Gjennomsnitt Prosentandel med kompensasjon over 100% Alle 159 58,8 4,4 139 54,6 2,5 Etter antall barn 0-18 år 2000: 0 131 48,9 1,1 138 54,1 2,2 1 149 54,7 2,2 140 55,2 3,2 2 160 60,5 1,9 145 57,4 2,2 3 184 66,9 11,2 144 61,8 6,2 4+ 212 77,9 12,1 185 68,7 8,3
0 0.2.4.6.2.4.6 0 0.2.4.6.2.4.6 Uføretrygd etter antall barn A. Ingen barn B. 1-2 barn Innvandrere Sammenlikningsgruppe 1992 1994 1996 1998 2000 År 1992 1994 1996 1998 2000 År C. 3-4 barn D. Mer enn 4 barn 1992 1994 1996 1998 2000 År 1992 1994 1996 1998 2000 År
Familiestruktur i innvandrer- og kontrollgruppen I den norske kontrollgruppen er det mindre enn 10 prosent av mennene som har minst 4 barn. 20 prosent av de gifte mennene har en ikke-sysselsatt kone. Blant innvandrerne i vår studie er det 55 prosent av mennene som har minst 4 barn. 70 prosent av de gifte mennene har en ikke-sysselsatt kone.
Dilemmaet: Vi vil ha et sosialt forsikringssystem som avverger fattigdom. Det betyr at også de som ikke arbeider og deres barn må sikres en anstendig inntekt. Samtidig må det lønne seg (nok) å arbeide også for dem som har utsikt til nokså dårlig betalte jobber. Mer enn halvparten (53%) av personene på tidsbegrenset uførestønad ønsker ikke arbeid (AKU, 2. kv. 2009) Mer enn to tredeler (69%) av uførepensjonistene ønsker ikke arbeid
Deltakelsessikring framfor inntektssikring? En løsning på dilemmaet kan være å fortsette utviklingen mot et mer aktivitetsorientert sosialt forsikringssystem, dvs. et system der det både er en rett og en plikt å utnytte den arbeidsevne man har (igjen). For dem som er motivert for å komme seg tilbake til arbeidslivet er deltakelsessikring en bedre løsning enn inntektssikring. For dem som i utgangspunktet ikke er motiverte for å komme seg tilbake i jobb vil tapet av fritid virke motiverende fritids- og turismeelementene reduseres.
Syk Arbeidsufør Ny IA-avtale tar sikte på å bryte automatikken i at sykdom tilsier sykefravær og arbeidsuførhet. Svært få sykdommer innebærer 100% arbeidsuførhet over lang tid. Sykefravær skal normalt være gradert. Tilrettleggingsplikt for arbeidsgivere. Medvirkningsplikt for arbeidstakere.
Aktivitetskrav for langtidssykemeldte 2004 8 Totalt Legemeldt Egenmeldt 7 6 5 4 3 2 1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
9% helt uføre? Antallet uføre i Norge nærmer seg 350.000, dvs. 11 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. For 80 prosent av disse er uføregraden fastsatt til 100 prosent! En graderingsreform også av uføretrygden? TULT (tidsubegrenset lønnstilskudd) Oppbygging av et skjermet arbeidsmarked Eller friinntekt ved siden av uføretrygd?
0 20 40 60 80 100 Total skatt for uføre ved fulltid framfor 1G Andel med totale skattesatser > en gitt prosent Fulltid framfor jobb rundt 1G.Uføre 60 70 80 90 100 110 120 Total skatt Kilde: Fevang, Nordberg, og Røed (2005)
Framtidas uføretrygd: Fra inntektssikring til deltakelsessikring?