Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann også inviteres til å være hovedtaler anser jeg som ærefult, og som en bekreftelse på et åpent og godt samarbeid over tid. Jeg mener dessuten det er viktig å markere at fylkesmannen, som statens representant i fylket, aktivt tar del i den offisielle markeringen av denne dagen. Jeg opplever at Samefolkets dag har utviklet seg fra å være en ren intern markering i samiske miljøer, til å bli en viktig offisiell festdag. På Statens hus i Bodø har vi markert dagen med flagging i mange år, først med det samiske flagget og siden 2004 med det norske flagget når dagen ble offisiell flaggdag. I fjor ble Samefolkets dag for første gang feiret offentlig i Bodø/Bådåddjo, og jeg skal delta på årets arrangement i ettermiddag. Selv har jeg ikke kjente samiske røtter, og i min oppvekst i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag var begrepet same ganske fjernt og knyttet til Finnmarksvidda og reindrift. Men det var sørsamer som driv reindrift i mi hjembygd, og spor av dette i stedsnavn som Finnshøa, der jeg bodde på sætra vår om somrene. Begrepet fjellfinn var i min kultur levende, og slik jeg oppfattet det en hedersbetegnelse. Siden jeg for 30 år siden flyttet til Nordland har jeg gradvis lært mer om den samiske kulturen i fylket vårt, og ikke minst lært noe om denne kulturens røtter og historie. Det har vært fasinerende, spennende og berikende. Jeg har bl.a. fått lært at Nordland har et stort mangfold av samisk kultur som ingen andre fylker har. Nordsamisk eller markasamisk bosetning nord i fylket, det lulesamiske området her i distriktet, det pitesamiske bosettingsområdet i Sør-Salten, og den nordre delen av den sørsamiske regionen på Helgeland. I min jobb som Fylkesmann reiser jeg mye rundt i fylket og kan konstatere at mangfoldet av samisk kultur og dens påvirkning på fylket vårt er betydelig og ikke minst verdifull.
Mitt første møte med det lulesamiske kjerneområdet var et lærerikt møte og en sterk påminnelse om hvor viktig det er å kjenne historien som forutsetning for å forstå, og dermed som forutsetning for å kunne ha noe så krevende som en dialog. Møtet skjedde i Hellemobotn der jeg som daværende fylkesmiljøvernsjef hadde invitert til et møte om vern av skog som naturreservat. På møtet ble det som ventet i stor grad kommunisert på samisk, og jeg forsto dessverre ikke så mye av det som ble sagt. Imidlertid fikk dagen en lykkelig slutt for meg gjennom et fast håndtrykk og en felles oppsummering om at dette hadde vært en god dag. Jeg følte jeg hadde fått et ankerfeste for å kunne bygge bro, og viste at jeg hadde mye å lære. Jeg hadde senere en intensiv læreperiode om den lulesamiske kulturen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av H.K.H. Kronprinsens besøk på Árran og i Musken under Árrans 10-års jubileum. Også disse inntrykkene har skapt sterke spor hos meg. Det er mange verdier i den samiske kulturen jeg opplever som både spennende, inspirerende og berikende. Jeg oppfatter at familiens og slektens sterke betydning er et sentralt element, og at respekten for tradisjoner og samspillet mellom samer og naturen er et viktig element. (jf begrepet fjellfinn ). Tradisjonell kunnskap og den enormt rike begrepsfloraen i samisk kultur er også noe jeg vil trekke fram. Jeg er overbevist om at vi kan ha mye å lære av samisk kultur. Under moderniseringa av samfunnet har storsamfunnet kanskje mistet viktige verdier som samer i større grad har klart å beholde, og som vi bl.a. får ta del i ved å feire denne dagen. Som statens representant i Nordland har Fylkesmannen et betydelig ansvar for å følge opp regjeringens og Stortingets politikk på mange områder. Stortingsmelding nr 28 om Samepolitikken gir en brei presentasjon av mange viktige tiltak for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Sikring og utvikling av de ulike samiske språkene er en betydelig utfordring, der vi har et ansvar. Fylkesmannen er veldig klar over at det finnes utfordringer for samisk språk. Men nettopp derfor er det veldig gledelig å konstatere den positive utviklinga samiskopplæringa i skolen har hatt i Nordland. På to år har vi hatt ei 50 prosent økning i elevtallet som har valgt samisk i grunnskolen. Dette er vi veldig stolte av og det er ei utvikling som er både gledelig og ønskelig. Fylkesmannen i Nordland har bevisst satset på informasjon og motiveringstiltak overfor kommunene slik at elever som ønsker å få samisk språkopplæring ikke skal bli møtt med unødvendige hindre. Fylkesmannen har dannet et forum for
samiskopplæring i Nordland som tilstreber ei best mulig koordinering av samisk opplæring her i fylket. Disse tiltakene ser vi har virket og det er i dag nesten 150 elever i Nordland som får opplæring i samisk i grunnskolen. Aldri har flere elever blitt uteksaminert fra skolen med samisk på vitnemålet. Vi ser også at moderne teknologi som SMS og chatteprogrammer på internett er hjelpemidler som er med på å sikre at man kan bruke samisk språk også om avstandene er store. I Nordland har nesten 20 kommuner elever som får opplæring i samisk. Dette er det desidert største tallet av alle fylkene i Norge. Elevene fordeler seg på hele opplæringsløpet, noen har samisk som førstespråk, andre som andrespråk og vi har elever med både lule-, nord- og sørsamisk som hjemmespråk. Dette er også med på å understreke det samiske mangfoldet i vårt fylke. Det er viktig å styrke samisktilbudet på videregående opplæring og ved høgskolene og universitetene for å ta imot disse elevene. Derfor syns jeg det er veldig positivt at Nordland fylkeskommune har utarbeidet et lulesamisk videregående opplæringstilbud. Jeg vil her også berømme Árran for det enormt viktige arbeidet dere gjør både som regional utviklingsaktør, men ikke minst som tilbyder av lulesamisk fjernundervisning. Mange elever ville stått uten tilbud om samiskopplæring hadde det ikke vært for Árran. Dette blir også stadig viktigere i tida som kommer. Vi ser ei tiltakende urbanisering blant samer. Elevtallet for samisk er økende i byer som Narvik, Bodø og Tromsø. Det er ikke alltid så enkelt å rekruttere samiske lærere i byene. Derfor blir Árran sine tjenester så sentrale. Fylkesmannen i Nordland har nå også fått koordineringsansvaret for lulesamisk opplæring, slik vi allerede har det for sørsamisk opplæring. Vi er allerede i dialog med Sameskolstyrelsen i Jokkmokk for å få til et samarbeid over grensa for lulesamisk opplæring. Vi vil arrangere en lulesamisk opplæringskonferanse i Bodø 15. og 16. april og der håper jeg selvsagt at mange av dere har anledning til å delta. Fylkesmannen er veldig ydmyke overfor det ansvaret departementet har gitt oss for lulesamisk opplæring i Norge. Det er dere som er eksperter på det lulesamiske. Vår jobb blir å koordinere arbeidet og bidra til at tiltak blir iverksatt. Vi har fått gjort en del allerede. Vi har bevilget midler til Árran slik at dere har ressurser til å la flere kandidater få kompetanseheving i samisk språk.
Vi har også bevilget penger til Drag skole slik at de kan satse på Levende ordbok og tilby leksehjelp for samiske elever. Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen hadde med Barneombudet til skolebesøk på Drag skole i høst og jeg vil overbringe beskjed om at de var veldig imponerte over det fantastiske arbeidet skolen har gjort for det lulesamiske. Nordland har vært et foregangsfylke for entreprenørskap og unge bedriftsetablerere. Fylkesmannen har tatt initiativ til at også samisk entreprenørskap settes sterkere på dagsorden. Vi har opprettet et nettverk som jobber for at det blir flere samiske etablerere i Nordland og vi har arrangert en konferanse for å sette samisk entreprenørskap på dagsorden. På den konferansen fikk vi se et kjempegodt eksempel på samisk bedriftsetablering ved Liddno Adventures som har sitt virke her i Tysfjord. Vi skal bidra med det vi kan for at vi kan få flere slike gode initiativer i tida som kommer. Stortingsmeldingen om samepolitikken peker på viktige utfordring for å sikre likeverdige offentlige tjenester til den samiske befolkningen, der Fylkesmannen har et tilsynsansvar. Jeg skal ikke gå nærmere inn på disse nå, men vil understreke at vi er opptatt av å stadig forbedre oss i så måte. I nær framtid skal vi avsette tid til et internt seminar for å bedre vår egen kunnskap og bevissthet om samiske utfordringer. Vi vil øke fokuset på disse spørsmålene i vårt tilsynsarbeid. Vi kommer også til å satse mer på at våre hjemmesider skal ha bedre informasjon på samisk. Verden er på mange måter blitt mindre. Vi reiser mer og påvirkes av fremmede kulturer. Samtidig har vi fått en sterkt voksende ny befolkningsgruppe. Gruppen innvandrerbefolkningen utgjør nå vel 8% av befolkningen. Detter er en mangfoldig gruppe fra over 200 land, ca 75% har ikke vestlig bakgrunn. Nesten halvparten har norsk statsborgerskap. Integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen er en stor positiv samfunnsutfordring. Mitt håp er at bevissthet rundt vårt eget felles kulturelle mangfold også kan gjøre det lettere å integrere og inkludere nye befolkningsgrupper som kommer til Nordland. Og da er det viktig å understreke at integrering ikke betyr assimilering. Norge vil i økende grad være en flerkulturell nasjon. Fylkesmannen vil i denne sammenhengen påpeke at vi er veldig bevisst på at samer har ei helt spesiell rettslig stilling som urfolk. Man kan derfor naturligvis ikke sette noen sammenlikning med nyere tids innvandring.
Et viktig symbolsk tiltak i intergreringsarbeidet er en egen seremoni for nye statsborgere som ledes av Fylkesmannen. Når vi i vår skal arrangere den tredje seremonien for nye statsborgere vil jeg få invitere Árrans direktør til å delta med en samisk røst. Da vil jeg nok en gang takke for at jeg ble invitert hit i dag, og ønske dere en fortsatt flott feiring. Vuorbbe Sámij álmmuk-biejvijn!