Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 21.03.2017 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 53/17 FT 54/17 FT 55/17 FT 17/1743 Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark 17/2040 Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge 16/18245 Behov for idrettslokaler i Kongsvinger Unntatt offentlighet Ofl. 23
Sak 55/17 Saknr. 17/1743-1 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 53/17 Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/17 Fylkesrådet 21.03.2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. Fylkestinget ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av
Sak 55/17 Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Vedlegg: - Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark forslag til strukturtiltak høring av 19.12.16 - Høringsuttalelser skole- og tilbudsstruktur 2017 - Teknisk tilstandsanalyse Skarnes videregående skole - Verditakst Skarnes videregående skole september 2016 - Rapport fra PwC til HFK av 15.02.17 - Notat fra Plan1 til HFK av 13.02.17 Hamar, 16.03.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 55/17 Saksutredning Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Sammendrag Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, som ga store omfordelingsvirkninger fylkene mellom og som for Hedmarks del innebærer sterkt reduserte overføringer fra staten. Inntektssystemet har full virkning fra 2019. Den andre hovedgrunnen til behovet for gjennomgang av utdanningsområdet er nedgangen i antall 16-18 åringer i fylket i årene fremover. Nedgangen tilsvarer ca. 42 millioner kroner i reduserte inntekter frem til 2023. Fylkesrådet fremmet et forslag til fremtidig skole- og tilbudsstruktur overfor fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16). Fylkesrådet anbefalte endring i skolestrukturen gjennom avvikling av Skarnes videregående skole, og modell for justering av tilbudsstrukturen gjennom innføring av et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Det ble også foreslått å utrede samordning av 13-årig skoleløp som et tiltak for å kunne bevare Midt-Østerdal videregående skole til tross for et utfordrende elevtallsgrunnlag. Fylkestinget vedtok å legge fylkesrådets forslag ut på høring, med forutsetning om endelig behandling i fylkestinget i april 2017. Fylkesrådet har mottatt 62 høringsuttalelser, og mange er kritiske til avvikling av Skarnes vgs. Fylkesrådet har vurdert alle tiltak på ny sett opp mot innspillene gitt i høringen, og intern gjennomgang. Fylkesrådet anbefaler etter en helhetlig vurdering å opprettholde alle skolesteder. Gitt denne prioriteringen er det gjort en erkjennelse av at det vil blir for krevende å tilpasse virksomheten innen utdanning til rammene i gjeldende økonomiplan. Det foreslås derfor at 6,5 mill. kroner av rammekuttet til utdanning fra 2020 overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. Videre vil fylkesrådet prioritere bruk av midler som er avsatt til omstillingsfond til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltak beskrevet i desember-saken anbefales gjennomført med kun mindre endringer. Gjennom arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen har man løst noen av de økonomiske utfordringene som endrede rammebetingelser har gitt. Fylkesrådet vil likevel presisere at man foreløpig ikke er i mål med konkretisering av tiltak som sikrer økonomisk balanse fremover. Det er derfor nødvendig at det arbeides videre med tiltak i de kommende økonomiplanprosessene.
Sak 55/17 Innledning Fylkestinget i Hedmark behandlet i møte 13.12.16 sak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark (FT-sak 73/16). Det ble fattet følgende vedtak: «1. Fylkestinget ber fylkesrådet legge de foreslåtte strukturtiltak innenfor videregående opplæring som beskrives i saken ut på høring, og deretter legge saken frem for fylkestinget. 2. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april 2017.» Fylkesrådet sendte saken på høring 19.12.16, med høringsfrist 13.02.17. Det er avgitt 62 høringsuttalelser. Høringsbrevet og høringsuttalelsene følger som vedlegg til saken. Bakgrunn Hedmark fylkeskommune får reduserte inntekter gjennom ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, med full virkning fra 2019. Systemvirkningen er en reduksjon i Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd på ca. 140 millioner kroner innen 2019. Befolkningsframskrivinger viser markant nedgang for aldersgruppen 16-19 år i Hedmark i årene fremover. Befolkningsutviklingen viser størst nedgang i denne aldersgruppa i Fjellregionen og Glåmdalen. Elevnedgangen gir reduserte overføringer til fylkeskommunen, stipulert til vel 42 millioner kroner frem mot 2023. I mars 2015 besluttet fylkestinget at det på bakgrunn av disse forholdene skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen. Utgangspunktet for fylkestingets vedtak var reduserte rammer på ca. 95 millioner kroner for sektor videregående opplæring fra 2014 til 2020. Norconsult gjennomførte en ekstern utredning som ble overlevert fylkesrådet i mai 2016. Fylkesrådet gjennomførte etter dette supplerende interne utredninger, i form av vurderinger av eiendomsmasse og investeringsbehov ved ulike strukturalternativer. Det er også sett på mulighetene for øvrige innsparingstiltak innenfor sektoren. Disse utredningene utgjorde til sammen fylkesrådets vurderingsgrunnlag for den saken som fylkestinget behandlet i desember 2016 (FT-sak 73/16). Effekten av reduserte rammer for sektoren er behov for endringer. Det er avgjørende viktig å ivareta solide fagmiljøer, samt sikre mulighet for fortsatt sterkt trykk på læringskvalitet og kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette innebærer at skole- og tilbudsstrukturen må justeres for å være levedyktig på sikt. Kutt i den størrelsesorden som nå er påkrevd er ikke mulig å gjennomføre som rammereduksjoner uten medfølgende strukturelle grep dersom kvalitet skal ivaretas. Synkende elevtall vil også uansett medføre at nåværende struktur ikke vil kunne opprettholdes fullt ut.
Sak 55/17 FT-sak 73/16 og saken som nå legges frem for fylkestinget må ses i sammenheng. Faktagrunnlaget som det er redegjort for i den førstnevnte saken gjentas derfor ikke i sin helhet i inneværende sak. Siden fylkestinget behandlet forrige sak i desember 2016, har fylkesrådet sørget for videre arbeid med, og kvalitetssikring av, de relevante områdene som det gjennom høringen ble foreslått endringer på. Det har også vært møter med de ansattes organisasjoner, vedrørende de personalmessige konsekvenser knyttet til strukturtiltakene. Saksopplysninger fakta Nytt inntektssystem for fylkeskommunene Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene innebærer store omfordelingsvirkninger mellom fylkene, til gunst for områdene med sterk befolkningsvekst. Det er etablert en ny kostnadsnøkkel for utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år, med full virkning fra og med 2019. Det er etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen. Systemvirkningen av nytt inntektssystem er en reduksjon i rammetilskuddet for Hedmark fylkeskommune på 139,8 mill. kroner innen 2019. Hedmark fylkeskommune får årlig en tapskompensasjon på ca. 25,3 mill. kroner. Det som er kjent så langt er at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger, dvs. tom. 2019. Begrunnelsen for dette er at fylkeskommuner som taper på omleggingen skal få en overgangsperiode for å tilpasse seg reduserte rammer. Hedmark fylkeskommune må tilpasse seg reduserte rammer innen alle tjenesteområder, inkludert sentraladministrasjonen. I årsbudsjett 2017/økonomiplan 2017-2020 er det lagt til grunn rammereduksjoner for hovedtjeneste 2 Utdanning på 12,5 mill. kroner i 2017, 25 mill. kroner i 2018 og 30 mill. kroner i 2019/2020. Reduserte overføringer grunnet færre 16-18-åringer I tillegg til nytt inntektssystem tilkommer endring som følge av redusert antall ungdommer i aldersgruppen 16-18 år. Dette gjør at overføringen fra staten til Hedmark fylkeskommune vil bli redusert med ytterligere ca. 27 mill. kr. frem mot 2023 (tilsvarende totalt ca. 42 mill. kr. fra 2014-2023). Tabellen under viser ungdommer i alder for videregående skole i årene fremover, basert på dagens elevtall i grunnskolen i Hedmark. Når det gjelder øvrig statistikkgrunnlag om forventet utvikling i aldersgruppen 16-18 år i Hedmark (SSBs befolkningsframskriving), vises det til utførlig beskrivelse av dette i FT-sak 73/16.
Sak 55/17 Tabell. Kilde: GSI (grunnskolens informasjonssystem). Dagens skole- og tilbudsstruktur Inneværende skoleår er det 6870 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. I 2015/16 var elevtallet 6942, i 2014/15 7002 og i 2013/14 7093 elever (kilde: VIGO, elevtelling pr. 1/10). Det er følgelig en reduksjon på 223 elever de siste fire årene.
Sak 55/17 Nord- Østerdal Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Studietilbud 2016-2017 Nord-Østerdal Storsteigen Elverum Midt-Østerdal Trysil Hamar katedralskole Jønsberg Ringsaker Stange Storhamar Sentrum Skarnes Solør Øvrebyen Bygg- og anleggsteknikk X X X X X X X Design og håndverk X X X X Elektrofag X X X X X X X X Innføringstilbud X X Helse og oppvekstfag X X X X X X X Idrettsfag X X X X X X Kunst, design og X X X X arkitektur Medier og kommunikasjon X X Musikk, dans og drama X X X Naturbruk X X X Påbygging X X X X X X X X X X X Restaurant og matfag X X X Service og samferdsel X X X X X X Studiespesialisering X X X X X X X X X X Teknikk og industriell produksjon X X X X X X X X X Tabell: Tilbud pr. skole og region for skoleåret 2016/17 (tilrettelagte tilbud ikke medtatt). Litt om årets søkertall Søknadsfristen for skoleåret 2017/18 var 01.03.17. Antall søkere er som forventet på bakgrunn av gsi-tallene og antall 10. klassinger i år. Totalt antall primærsøkere fra eget fylke er 29 færre enn i fjor. For Vg1 er det en nedgang på 136 søkere, fra 2702 søkere i 2016 til 2566 søkere i 2017. Grunnskoletallene viser at det vil bli en enda mer markert elevnedgang fra neste år. Når det gjelder valg av utdanningsprogram viser søkertallene at trenden fortsetter med hensyn til synkende søkning til Restaurant- og matfag. Det er også tydelig sårbarhet i de smale tilbudene. Tabellen under viser primærsøkere pr. 01.03 i år og de to foregående år. Første kolonne pr. år viser primærsøkere fra Hedmark med ungdomsrett, andre kolonne viser primærsøkere totalt, dvs. inkludert søkere fra andre fylker og søkere uten ungdomsrett.
Sak 55/17 1. mars 2015 1. mars 2016 1. mars 2017 Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Elverum videregående skole 824 931 855 991 911 1 045 Hamar katedralskole 1357 1438 1248 1370 1 234 1 355 Jønsberg videregående skole 200 273 179 282 165 278 Midt-Østerdal videregående skole 106 117 91 106 68 77 Nord-Østerdal videregående skole 493 543 471 532 460 530 Ringsaker videregående skole 742 802 703 754 695 760 Sentrum videregående skole 569 636 569 629 570 618 Skarnes videregående skole 325 375 304 360 326 366 Solør videregående skole 459 580 474 592 457 574 Stange videregående skole 513 527 503 525 456 466 Storhamar videregående skole 365 457 446 547 464 554 Storsteigen videregående skole 71 94 66 86 63 94 Trysil videregående skole 196 213 185 198 186 204 Øvrebyen videregående skole 508 533 471 490 481 491 6728 7519 6565 7462 6536 7412 Dagens økonomiske situasjon innenfor videregående opplæring Det er god økonomistyring innenfor tjenesteområdet. Årsresultatet for 2016 viser et samlet merforbruk for hovedtjeneste 2 (videregående opplæring) på 1,8 mill. kr., når overført mindreforbruk fra tidligere år holdes utenfor. Dette utgjør avvik mellom opprinnelig budsjett vedtatt av fylkestinget i desember 2015 og regnskapet for 2016. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap for 2016, dvs. inkludert mindreforbruk fra tidligere år, er 40,1 mill. kr. Overført mindreforbruk fra 2015 til 2016 var på 38,7 mill. kr. Det er gjennomført betydelige effektiviserings- og innsparingstiltak innenfor videregående opplæring de senere årene, som har hatt direkte virkning på den totale budsjettrammen for området. Dette er viktige forutsetninger når det kommer til å vurdere handlingsrommet for ytterligere rammereduksjoner. Som helt sentrale tiltak kan nevnes: Ved at færre elever gjør omvalg og går om igjen på samme klassenivå medfører elevtellingen færre elever og budsjettene blir automatisk nedjustert i henhold til dette. For skoleåret 2009/10 var det 454 elever som gjorde omvalg, mens tilsvarende tall for 2015/16 var 270 (dvs. en reduksjon på 184 elever). Et forsiktig anslag gir en beregnet innsparing på 15-16 millioner kroner. Rammen til videregående opplæring ville vært tilsvarende høyere dersom andelen som gjør omvalg var på samme nivå som i 2009/10.
Sak 55/17 Strengere praksis når det gjelder fastsettelse av skolenes plasstall pr. utdanningsprogram og årsnivå. Dette innebærer at skolene får en tildeling som er mer presist i tråd med det faktiske antall elever, noe som igjen innebærer innsparinger på samme måte som punktet over ved at det påvirker skolenes budsjetter gjennom budsjettfordelingsmodellen og dermed også videregående opplæring sitt totale budsjett. Omdisponering av 13 mill. kr. av statlige stimuleringsmidler, tildelt fylkeskommunen for å øke antall lærlinger. Disse midlene disponeres i dag ikke til stimuleringstiltak, men for å dekke lærlingtilskudd til bedriftene og fagprøveavleggelse pga. økt antall lærlinger. Som følge av disse og øvrige grep (f.eks. bedre utnyttelse av arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale) har videregående opplæring og skolene måttet se på tiltak for å tilpasse egen organisasjon og drift i henhold til de reduserte rammene, ut fra en målsetting om fortsatt å holde læringstrykket oppe og ha handlingsrom til å kunne prioritere læringsfremmende tiltak. Dersom gjennomføringsgraden blir redusert er det et økt antall elever som gjør omvalg, noe som igjen medfører økte kostnader, som vist i det første kulepunktet over. Utgangspunktet for fylkestingets vedtak i mars 2015 om gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen, var en anslått nedgang for sektoren frem til 2020 på ca. 95 millioner kroner. En del av dette nedtrekket er gjennomført. Rammen til videregående opplæring har blitt redusert blant annet som følge av økte pensjonsutgifter og elevnedgang. Disse reduksjonene har til nå vært håndtert blant annet ved hjelp av effekten av ENØK-tiltak og andre driftsmessige effektiviseringstiltak. I tillegg kommer vedtak om drift av dyrere tilbud uten tilsvarende økning i rammen fra 2017 (IB på Elverum vgs., spisset toppidrett og samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag). Samlet kostnad for dette utgjør ca. 6,6 millioner kroner. Til tross for de nedtrekk som er gjennomført, gjenstår det imidlertid en betydelig utfordring. Den økonomiske effekten av elevnedgangen er for perioden 2015-2023 anslått til ca. 42 millioner kroner, hvorav ca. 15 millioner allerede er tatt ned pr. 2017. Etter endelig elevtelling 1.10 hvert år fremkommer den økonomiske effekten av elevtallet og fordelingen pr. utdanningsprogram, som utgjør grunnlaget for tildelingen til skolene gjennom budsjettfordelingsmodellen. Skolene har til nå løst svingningene i elevtall og medfølgende endringer i økonomisk tildeling ved hjelp av nedbemanningsprosesser og andre tiltak. Det er ikke slik at elevnedgang automatisk tilsvarer bortfall av kostnader, og det kreves derfor omstillingsprosesser i virksomhetene for å tilpasse driften. Fylkesrådets vurdering er at det er en grense for hvor langt slike tilpasninger kan foretas uten at det må gjøres strukturelle grep, dersom kvaliteten skal opprettholdes. Som en illustrasjon på dette, skriver Skolelederforbundet Hedmark i sitt høringsinnspill at de støtter fylkesrådet i at det er nødvendig å gjøre endringer i dagens skole- og tilbudsstruktur. De vektlegger også at strukturen «til enhver tid må være organisert slik at man kan ivareta og utvikle faglig, pedagogisk og forvaltningsmessig kvalitet.».
Sak 55/17
Sak 55/17 Vurderinger a) Avvikling Skarnes Som det ble redegjort for i FT-sak 73/16 har fylkesrådet vurdert flere endringer i skolestrukturen. Det var i forkant av forrige fylkestingsbehandling utredet 18 ulike strukturalternativer, både alternativer som var foreslått i Norconsult sin rapport og andre som fylkesrådet ønsket utredet. For hvert alternativ var det utredet investeringsbehov (nybygg og ombygginger), rehabiliteringsbehov og salgstakst der dette var nødvendig. Skolestrukturalternativet som ble anbefalt og lagt ut til høring, var avvikling av Skarnes videregående skole. En sentral del av bakgrunnen for at dette forslaget ble anbefalt, var beregninger av innsparing knyttet til bygningsmessige forhold. Detaljer om metode og forutsetninger for utredningene er beskrevet i den forrige saken. Det er etter at saken ble lagt ut på høring arbeidet videre med det konkrete forslaget som ble anbefalt. Nåverdiberegningene som ble presentert i desember er kvalitetssikret og vurdert med ny kunnskap, bl.a. for innleie av eksterne lokaler (idrettshall). Resultatene av nåverdiberegningene for alternativ 4.2, nedleggelse av Skarnes der DH frisør og MDD ikke videreføres, viser en besparelse i et 20 års perspektiv på 71.684.016 kr med et årlig gjennomsnitt på 3.584.201 kr. Det er en økt innsparing på 156.329 kr pr år sammenlignet med beregningen som ble fremlagt i desember, jf. tabell under neste punkt med oppdaterte nåverdiberegninger. Fylkesrådet har forelagt nåverdiberegningene med tilhørende forutsetninger til ekstern kvalitetssikring. Konsulentselskapene PWC og Plan 1 har vurdert henholdsvis de økonomiske og de bygningsmessige beregningene. Disse rapportene er vedlagt saken, og felles konklusjon er at nåverdiberegningen som fylkeskommunen har utarbeidet er korrekt. Bygningsmessige forhold vedr. Skarnes Fakta om selve skoleanlegget ble presentert i forrige sak, men aktuell informasjon tas for helhetens skyld inn igjen her. Skarnes videregående skole består av et stort undervisningsbygg med flere fløyer oppført i 1989, 2 verksted/klasserom/lagerbygg oppført henholdsvis 1995 og 2007, samt en mindre bygning som brukes som lager/lakkboks oppført i 1997. Samlet areal for bygningene er 8.544 m2. Tomtearealet er 23.427 m2. Undervisningsbygget har i hovedsak standard fra byggeåret og er ikke vesentlig oppgradert eller ombygd siden den gang. Skolen har et generelt behov for oppgradering. Det gjelder bl.a. ytre fasader inklusive vinduer og taktekking, ventilasjon og elektroanlegg. Det er utarbeidet en tilstandsrapport for skolen, med formål å synliggjøre hvilke tiltak som må gjennomføres
Sak 55/17 for skoledrift i de kommende 20 år. Det er lagt til grunn et nøkternt oppgraderingsbehov, ikke nybyggstandard. Undervisningsbygget på Skarnes er oppført i 1989. I forbindelse med gjennomgang av skoleog tilbudsstrukturen har uavhengige konsulenter utarbeidet en tilstandsanalyse for skolen. Tilstandsanalysen viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på skolens tekniske tilstand. De aller fleste av utbedringsbehovene er beskrevet som akutt behov som må utføres innen kort tidsrom (2 år). Vedlikeholdsbehovene er utskifting av taktekking, vinduer, dørerog porter og fasadeplater. Nye ventilasjonsanlegg og belysningsanlegg med føringsveger må etableres. Det er også et vedlikeholdsetterslep på innvendige overflater, men det er ikke kommentert eller beregnet i tilstandsanalysen. Nødvendige tiltak er kostnadsberegnet til 68 mill. kroner. Eiendommen har en beregnet salgsverdi på 35 mill. kroner. Taksten er utarbeidet av uavhengig takstmann, og følger vedlagt saken. Fylkesrådet har lagt takstmanns vurdering til grunn uten å overprøve denne. I tabell; oppdatert nåverdiberegning av bygningsmessige konsekvenser ved fylkesrådets utrede strukturalternativer. (Alternativene 1.1-3.3 gir økte kostnader (minusfortegn), mens alternativene 3.3-5.2 gir innsparinger. Kolonnene viser kostnader/innsparinger for 20 år og årlig.).
Sak 55/17 Sør-Odal kommune har levert inn et høringsinnspill der det ligger ved en egen utarbeidet nåverdiberegning som konsulentselskapet Vista analyse har utarbeidet. Flere av høringsinstansene henviser til denne vurderingen, hvor det påberopes at fylkesrådets beregninger er feilaktige og/eller upresise. Fylkesrådet har vurdert beregningen fra Vista analyse og mener den baserer seg på feil fakta. Dette gjelder hovedsakelig tre momenter: Beregningen har ikke tatt hensyn til fylkeskommunens mva.-kompensasjon. Fylkeskommunen får tilbakebetalt ca. 20 % av utbetalt mva. på sine byggeprosjekter. Dette utgjør i det aktuelle prosjektet 27,3 millioner kroner. Skarnes videregående skole har et betydelig vedlikeholdsetterslep som må utbedres (strakstiltak), og dette etterslepet er kostnadsberegnet til 52,4 millioner kroner. Vista analyse har ikke medtatt dette i sine beregninger. Det er ikke korrekt som Vista analyse legger til grunn at vedlikeholdsetterslepet ikke fordrer ekstra bevilgning, men at det allerede ligger i skolens midler til vedlikehold. Beregningene har ikke tatt hensyn til verdien av nytt bygg som bygges på tomten til Sentrum videregående skole. Verdien er beregnet til 109,4 millioner kroner i et 20 års perspektiv. I sum gjør dette at nåverdiberegningen til Vista analyse viser feil resultat. Som tidligere nevnt viser de eksterne kvalitetsgjennomgangene fylkeskommunen har fått utført fra PWC og Plan 1 at fylkesrådets oppfatning er riktig hva gjelder dette. Fylkesrådets økonomiske beregninger i saken hva gjelder Skarnes videregående skole ligger følgelig fast. Nærmere om høringsforslaget om avvikling Elevnedgangen blir betydelig i region 4 Glåmdalen. Det er derfor naturlig å se på muligheter for bedre utnyttelse av de totale ressursene som i dag finnes ved de tre sørligste skolene våre. Skarnes har følgende tilbud inneværende skoleår: Studiespesialiserende (ST) Påbygg Musikk dans drama (MDD) Bygg- og anleggsteknikk (BA) Design og Håndverk (DH) Elektro (EL) Alternativet som har vært utredet når det gjelder Skarnes, er å avvikle skolen og flytte tilbudene til henholdsvis Sentrum og Øvrebyen. I beregningene for areal- og
Sak 55/17 investeringsbehov er det snakk om en løsning hvor MDD og DH frisør legges ned og de resterende tilbud flyttes til Kongsvinger. For å gjennomføre avvikling av skolen vil det måtte bygges 4.760 m2 nybygg på Sentrum. Av utdanningsprogrammene har også Sentrum Elektro og Design og håndverk i dag. Lokaler til Bygg- og anleggsteknikk må i tilfelle etableres. Øvrebyen har ledig kapasitet i eksisterende arealer og det er ikke nødvendig å bygge på skolen for å flytte ST elevene. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 164 mill. kroner. Nåverdiberegningene viser at det vil være lønnsomt å legge ned Skarnes. Årsaken til dette er først og fremst at både Øvrebyen og Sentrum har ledige lokaler til ta imot nye elever i dag. Dette forsterkes ved at det vil være en elevnedgang i regionen som frigjør ytterligere plass. Dette gjør at det blir nødvendig å investere mindre i nybygg. Reduserte arealer gir lavere driftskostnader. Skarnes har også et betydelig oppussingsbehov. I tillegg til besparelser knyttet til det bygningsmessige, vil en avvikling av Skarnes vgs. også medføre besparelser knyttet til pedagogisk administrasjon/ledelse og merkantil administrasjon. Skarnes får i budsjettfordelingsmodellen tildelt ca. 7,8 millioner kroner til pedagogisk administrasjon og ledelse/merkantil administrasjon. En nedleggelse av skolen vil ikke innebære en besparelse av hele dette beløpet, da en andel av ledelses- og rådgiverressursene følger elevene. Overføring av det aktuelle antall elever vil påvirke de andre skolene når det kommer til behov for utvidelse av ressurser til administrativ og pedagogisk ledelse. Det forutsettes på denne bakgrunn en besparelse på 50 % av tildelingen, dvs. ca. 3,9 millioner kroner. Med færre elever kan både lærerkrefter og skoleanlegg utnyttes bedre ved en samlokalisering og styrking av fagmiljøene, enn ved å få stadig flere ledige kvadratmeter. Det er gode muligheter til å flytte elevene til de to skolene på Kongsvinger, som er innenfor rimelig reiseavstand. Avstanden fra Skarnes til Kongsvinger er 22 km, og videre eksempelvis fra Mo 41 km og fra Sand 40 km. Det er ledig kapasitet både på Øvrebyen og på Sentrum. Øvrebyen kan ta imot elevene på studiespesialiserende uten at byggeinvesteringer er nødvendig. På Sentrum vil det også være en del ledig kapasitet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen eier en tomt ved siden av skolen, hvor det er plass til å bygge de nødvendige tilleggsarealer og grunnerverv er følgelig ikke nødvendig. Tilbudene Musikk, dans og drama og Design og håndverk frisør reetableres i denne løsningen ikke på Kongsvinger. Tilbudene finnes henholdsvis på Stange og Nord-Østerdal (MDD) og Hamar katedralskole (DH frisør). Det forutsettes ikke økning i totalt antall elevplasser på disse utdanningsprogrammene. Det vurderes som en nødvendig tilpasning å redusere omfanget av særlig dyre tilbud. Hedmark har i dag en høyere andel elever på dyre tilbud enn landsgjennomsnittet. Dette er noe av årsaken til at Hedmark fylkeskommune i sum har høyere kostnader knyttet til hver elev i skole enn landssnittet. Skarnes har i dag ansvaret for fengselsundervisningen som tilbys ved Kongsvinger fengsel og Hedmark fengsel avdeling Bruvoll. Ved avvikling av Skarnes er det mest hensiktsmessig at
Sak 55/17 dette ansvaret blir overført til Sentrum, på grunnlag av tilbudenes art og det aktuelle behovet for lærekrefter. Fengselsundervisningen er fullt ut statlig finansiert, og en organisatorisk flytting av ansvaret for undervisningen fra en skole til en annen medfører følgelig ingen endring eller reduksjon i tilbudet for de innsatte.
Sak 55/17 Eventuell søkning til Akershus Det er vedtatt nye nasjonale regler som åpner for friere skolevalg mellom fylker. Elevene kan nå søke skoleplass i hvilket fylke de vil. Dersom det er ledig kapasitet på den skolen de søker seg til skal de gis tilbud. Hjemfylket har plikt til å betale for gjesteelever i andre fylker etter nasjonale satser. Satsene skal fastsettes i egen forskrift, som foreløpig ikke er vedtatt. Fylkesrådet har vurdert mulige konsekvenser av at en avvikling av skolested Skarnes medfører at ungdommer fra området søker seg til videregående skoler i Akershus i stedet for til Kongsvinger eller andre skoler i Hedmark. For noen kan det være kortere avstand til skole på Eidsvoll eller Årnes, i stedet for Kongsvinger. Det kan også være andre skoler i Akershus som ses på som aktuelle å søke seg til. Fylkesrådets beregninger av dette er tatt med utgangspunkt i et elevtall på Skarnes på 330 (elevtall i 2023 basert på befolkningsframskriving SSB), og ut fra at halvparten av de som søker seg ut av fylket går yrkesfag og halvparten studieforberedende. Dersom fem prosent av elevene (18 stykker) går på videregående skole i Akershus, gir det Hedmark fylkeskommune en merkostnad på ca. 600.000 kroner. Dersom ti prosent av elevene går i Akershus (33 stykker), gir det en merkostnad på ca. 1,2 mill. kroner. Det er i denne sammenhengen likevel viktig å være oppmerksom på at Akershus har en motsatt situasjon enn Hedmark når det gjelder elevtallsutvikling. Det er i Akershus krevende å ha plass til det økte elevtallet, og det pågår flere byggeprosjekter for å sikre plass i ombygde eller nye skoler. Romerike har også denne elevtallsveksten, og det er sterkt press på elevplasser. Akershus fylkeskommune har ikke tatt høyde for elever fra Hedmark i sine skoleplanprosesser. Dette innebærer at det på ingen måte er gitt at søkere fra Hedmark vil få plass i Akershusskolen, selv om de skulle velge å søke seg dit. Fylkesrådet finner det derfor ikke realistisk å se for seg et betydelig antall Hedmarksungdommer på skole i Akershus. Samtidig er det naturlig at enkelte elever, uavhengig av skole på Skarnes eller ei, velger å søke seg til Akershus gitt de nye reglene som nå er innført. Det er uansett viktig for i størst mulig grad å motvirke søkning ut av fylket, at det er et bredt tilbud i Hedmark. Utdrag fra høringsuttalelsene vedr. avvikling av Skarnes Fylkesrådet har som forventet mottatt mange høringsinnspill som omhandler forslaget om avvikling av Skarnes videregående skole fra ulike aktører i regionen. Det er generelt lagt vekt på den store betydningen skolen har for bosettingsattraktivitet; skoledriften sikrer viktige kompetansearbeidsplasser og ungdommen har skole nær bosted. Det uttrykkes bekymring for at lengre reisevei for elevene kan medføre redusert gjennomføring av videregående opplæring, noe som er særlig bekymringsfullt i en region med lavt utdanningsnivå i befolkningen. Det er også påberopt at fylkesrådets beregninger av innsparingspotensialet ved avvikling av skolested Skarnes er feilaktige eller usikre, og at en avvikling vil medføre økte kostnader for fylkeskommunen. Grunnlaget for disse påstandene er en rapport som er bestilt av Odalskommunene fra Vista analyse.
Sak 55/17 Næringslivet i Odalen og Kongsvingerregionen legger vekt på regionens lave utdanningsnivå som tilsier behov for kompetanse, og at Skarnes vgs. har gode faglige resultater. De uttaler også: «Regionens næringsliv, innen mange ulike fag, uttrykker stor tilfredsstillelse med skolens leveranse av gode lærlinger og god arbeidskraft.». Representantene fra næringslivet understreker betydningen av de mange kompetansearbeidsplassene som skolen representerer, og betydning av disse for regionen som sådan og for bosetting. Ungdommens fylkesting skriver: «Det første tiltaket fylkesrådet ønsker er å avvikle Skarnes videregående skole, noe som virker som et godt tiltak når man leser rapporten. Det er funnet gode muligheter for å overføre linjene fra Skarnes til Sentrum og Øvrebyen i Kongsvinger. I uttalelsen fra de ansatte ved Skarnes er det ønskelig med store og gode fagmiljøer, noe som vil være til det beste for alle. Derfor er UFT enig i forslaget.» Utdanningsforbundet Hedmark er opptatt av viktigheten av et videregående opplæringstilbud i nærområdet. De er særlig negative til at frisør- og musikklinja blir borte fra regionen, og frykter for at disse elevene vil søke seg ut av fylket med de kostnader det har for fylkeskommunen. De uttaler også at regionen har behov for frisørlinja og har læreplasser, det er derfor også en risiko at læreplassene vil bli stående tomme. De ser også at musikklinja har positive ringvirkninger for musikk- og kulturlivet i området. De ser også negativt på at Øvrebyen og Sentrum ved den foreslåtte flytting av tilbud vil utvikle seg enda mer i rendyrket retning hva gjelder studietilbud (yrkesfag og studieforberedende). Utdanningsforbundet mener også at nedgangen i elevtall fremover er usikker, og at det kan bli et tilsig av elever fra Akershus. Utdanningsforbundet Nord-Odal skriver blant annet at det er gode resultater på skolen, elevundersøkelsene viser at det er en god skole å gå på hvor elevene følges opp, og at en nedleggelse ikke er i samsvar med de negative konsekvensene. De mener også at det blir minst like naturlig for elevene fra Nord-Odal å gå på Eidsvoll videregående med tanke på reisevei, noe som gir en ekstra kostnad for Hedmark fylkeskommune. Skarnes videregående skole omtaler mange forhold i sin uttalelse. Blant annet ber de fylkestinget vurdere kostnadene ved ikke-lovpålagte tilbud før skoler blir avviklet, og påpeker at elevnedgangen i region 4 er lavest i odalskommunene. Det sies fra skolen: «Elev- og medarbeiderundersøkelser viser at Skarnes vgs. har et meget godt psykososialt miljø for både elever og ansatte. Vi ser at våre elever trives her og knytter relasjoner til hverandre på tvers av utdanningsprogram, og at toleransen til hverandres ulikheter er stor.». Elevrådet ved Skarnes videregående skole legger vekt på at det er et godt samhold og skolemiljø på deres skole, og at bytte av skole vil føre til stress ved å tilpasse seg et nytt sosialt miljø og et nytt læringsmiljø. De er også bekymret for miljøet når skolene blir større, og at det blir vanskeligere for lærerne å følge opp hver enkelt elev. De skriver også at mangfoldet av fag, linjer og erfarne lærere er noe av det som gjør at skolen er bra. En nedleggelse vil medføre lang skolevei for enkelte elever, noe som kan føre til at flere «dropper ut» grunnet at det blir mer krevende og stressfullt å komme seg på skolen. De er også bekymret for at sentralisering av skoletilbudet fører til fremtidig fraflytting i odalskommunene.
Sak 55/17 Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet innstiller etter en totalvurdering på at skolested Skarnes bevares. Avvikling av skolen ville som vist i saken gitt en økonomisk innsparing for fylkeskommunen, og bidratt til styrking av de totale skoleressursene i regionen. Det vil pga. elevnedgangen i Glåmdalen fremover bli ledig kapasitet på alle de tre skolene. Ved en avvikling av Skarnes og styrking av skolene i Kongsvinger ville den totale kapasiteten blitt utnyttet på en god måte. Elevtallsutviklingen i regionen er den svakeste i fylket; grunnskoletallene viser markant nedgang av ungdommer fremover. Det ville av den grunn vært naturlig at det ble gjennomført strukturtiltak nettopp i sørfylket, for å sikre best mulig utnyttelse av kapasitet og personell fremover. En samling av tilbudene på Kongsvinger ville styrket det enkelte utdanningsprogram, og redusert sårbarheten for tilbudene. Dette ville bidratt til å sikre gode valgmuligheter for elevene og redusert risikoen for overtallighet for de ansatte. Reiseavstandene i regionen er heller ikke større enn at en samling av skolestedene er mulig og forsvarlig. Fylkesrådet har likevel valgt å innstille på å bevare skolen. Fylkesrådet har lagt avgjørende vekt på skolens betydning for å høyne utdanningsnivået i Odalen som p.t. er det laveste i fylket, og i forlengelsen av det beholde nærheten til skoletilbudet for elevene. Det andre sentrale elementet er viktigheten av kompetansearbeidsplassene som skolen representerer i lokalsamfunnet. Innføringen av normtall vil gjelde for Skarnes vgs. på linje med de øvrige skolene. b) Midt-Østerdal avdeling Koppang Fylkesrådet har vurdert avvikling av Midt-Østerdal videregående skole, avdeling Koppang. Som det ble redegjort for i FT-sak 73/16 ville en slik avvikling gitt betydelig økonomisk innsparing. Samtidig innebærer lange avstander til andre skolesteder at en avvikling realistisk sett ville medført flere borteboere. Nærmeste skoler henholdsvis sørover og nordover er Elverum videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Avstanden Koppang - Elverum er ca. 90 km, og Koppang Tynset ca. 100 km. Avstanden til alternative skolesteder utgjør den viktigste årsaken til at fylkesrådet ikke har foreslått en avvikling av skolested Koppang. Skolen har imidlertid et svært utfordrende elevtallsgrunnlag, og det er på bakgrunn av befolkningsframskriving og grunnskoletall ikke grunnlag for å hevde at dette blir bedre i årene fremover. Fylkesrådet har derfor ønsket å se på mulighetene for en samordning av grunnskole og videregående skole, i et samarbeid med Stor-Elvdal kommune, som en mulighet for å kunne bevare skolestedet. Fylkesrådet ba særlig de mest berørte kommunene om innspill på dette i høringsrunden. De kommunene som i størst grad har elever på Koppang i dag i tillegg til Stor-Elvdal er Åmot og Rendalen. Inneværende skoleår er det totalt 116 elever på skolested Koppang. Av disse er 83 hjemmehørende i region 2; med henholdsvis 52 fra Stor-Elvdal, 24 fra Åmot og 18 fra Rendalen.
Sak 55/17 Utdrag fra høringsuttalelsene vedr. samordning av 13-årig skoleløp Fylkesrådet har hatt innledende dialog med Stor-Elvdal kommune, og kommunen er positiv til videre utredning om saken. Det fremgår av deres høringsuttalelse at «Vi ser det som viktig at en vurderer ulike alternativer til organisering, da avstandene til andre skoletilbud er store. Kommunen mener at det må være et videregående opplæringstilbud i Stor-Elvdal for hele regionen.». Regionrådet for Sør-Østerdal ønsker «at det initieres en bred utredning på tvers av de kommunene, som kan bli berørt». Regionrådet for Fjellregionen mener det er spennende at fylkeskommunen og kommunen er positive til å drøfte et samarbeid. Midt-Østerdal videregående skole uttaler at de er positive til et slikt utredningsarbeid for å se på mulighetene som ligger i det, og de har også i dag stor nytte av et tett faglig og pedagogisk samarbeid med de andre skolene i kommunen og regionen. Utdanningsforbundet Hedmark ser positivt på en utredning av forsøksordning med samordning av 13-årig skoleløp. De uttaler at «vi mener stabiliteten og forutsigbarheten for det pedagogiske personalet og elevene vil bli bedre og mer rustet for svingninger i befolkningsvekst/-nedgang. En utredning må etter vårt syn tydelig belyse ansettelsesforhold, ledelse, kostnader, ansvarsforhold og konsekvenser for elevenes opplæringsmiljø.». Norsk Lektorlag Hedmark mener også forslagene som berører Midt-Østerdal vgs. i utgangspunktet er gode, men mener forslaget om avdeling Koppang er noe ullent da det ikke fremgår hva fylkeskommunen vil foreta seg dersom det ikke blir mulig å gjennomføre forsøk med samordning. Ansvarsforhold og elevgrunnlag Opplæringsloven 13-3 fastsetter at fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylket. På tilsvarende måte har kommunen ansvar for grunnskoleopplæring etter lovens 13-1. I 13-3 siste ledd står det: «Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.». I de tilfeller staten eller kommunen driver en videregående skole, er skoledriften omfattet av de samme regler og krav som de fylkeskommunale skolene. Det vil da være staten eller kommunen som er ansvarlig for at driften skjer i henhold til gjeldende regelverk. I dette tilfelle vil det da være kommunen som er ansvarlig for skoledriften, og som er arbeidsgiver for de ansatte. Uavhengig av fylkeskommunal eller kommunal drift fremover, ser ikke fylkesrådet det som realistisk å videreføre den bredden i tilbudet som er på skolen i dag.
Sak 55/17 Elevtallet ved skolen har vært synkende over flere år, og søkertall for neste skoleår er til dels dramatisk lave. Tabellen under viser søkertall fra primærsøkere fra 2012 tom inneværende års søkning. Tallet inkluderer søkere til Nordstumoen (av de 68 søkerne til skolen er 23 søkere til Nordstumoen). Det er følgelig i år kun 45 primærsøkere til avdeling Koppang. SØKERUTVIKLING 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Midt-Østerdal videregående skole 115 111 123 106 92 68 Fylkesrådets innstilling Fylkesrådet ser det som hensiktsmessig å få en avklaring fra Kunnskapsdepartementet om hvorvidt det gis positive signaler for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp, før det legges omfattende administrative ressurser fra begge parter inn i videre utredning og forberedelse. Fylkesrådet vil tilstrebe å få avklaring fra departementet i løpet av våren 2017 på om det er grunnlag for å jobbe videre med en slik løsning. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med saken dersom det gis et positivt svar fra departementet. Det er viktig å poengtere at fylkesrådet ikke vurderer det dithen at kommunal skoledrift ved Midt-Østerdal videregående vil gi økonomisk innsparingseffekt for fylkeskommunen. Den statlige overføringen for elevene vil ved kommunal drift overføres til kommunen. Det er likevel sannsynlig, også sett hen til andre tilsvarende forsøk, at fylkeskommunen fortsatt vil måtte involveres gjennom enkelte sentrale støtteoppgaver, som søke- og inntakssystem og eksamensavvikling. Dersom KD ikke åpner for kommunal drift, vil fylkesrådet årlig måtte ta stilling til tilbudet ved Midt-Østerdal videregående skole på samme måte som ved de øvrige skolene. c) Midt-Østerdal avdeling Nordstumoen Skolested Nordstumoen er en del av Midt-Østerdal videregående skole, og gir et heldøgnstilbud til 27 elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring i videregående skole. Skolestedet har bemannet internat. Det har de siste årene vært 3 plasser til disposisjon for elever fra andre fylker, dvs. at 24 elever er fra Hedmark. Hjemfylkene til de 3 gjesteelevene betaler en sats på ca. 700.000 kroner pr. plass. Det gis på Nordstumoen et tilrettelagt tilbud innen Naturbruk, Restaurant- og matfag samt Teknikk og industriell produksjon. Elevene kommer fra hele Hedmark. Antall søkere varierer til dels mye fra år til år. Etter innføring av Reform -94 har elevgrunnlaget på skolen endret seg betydelig frem til i dag. Skolen har ikke lenger elever med påtagelig psykisk utviklingshemming (PU). De fleste har lett PU, ulike syndromer som ADHD, Asperger og Tourettes, men den største endringen er antall elever med foresatte som har sosiale/rus/psykiatri problemer. Barnevernet er involvert i mange søknader, hvor det også fremgår av søknadene at barnevernet avventer tiltak i
Sak 55/17 påvente av evt. inntak på Nordstumoen. Det er også eksempler på at elever har større sosiale problemer på fritiden enn det som fremkommer i søknadene. Det er vanskelig å finne ledig skoleplass til elever som må sendes hjem i løpet av skoleåret. Fylkeskommunens oppfatning gjennom kontakt med PP-tjenesten og andre hjelpeinstanser er at det er døgntilbudet som gjør at disse instansene anbefaler skolen. En av begrunnelsene for fylkeskommunen med å overta skolen fra staten i 1991, var behovet for et vernet botilbud for elever med bistandsbehov. Det er ikke lovpålagt for fylkeskommunen å tilby et heldøgnstilbud for elevene. Det er etter opplæringsloven et krav at det skal gis tilrettelagt opplæring. Dersom elevene ikke hadde gått på Nordstumoen ville de fått et tilrettelagt tilbud på nærskolen/skole nærmere bosted, på linje med øvrige elever med tilsvarende behov. Fylkesrådet redegjorde i FT-sak 73/16 nærmere for historikken for Nordstumoen, og at det er få tilsvarende skoler som fortsatt er i drift i Norge. Midt-Østerdal vgs. skriver i sin høringsuttalelse at det finnes noen lignende private tilbud, men så langt de kjenner til er det ingen flere offentlige skoler. Fylkesrådet viste i nevnte sak at en avvikling av skolested Nordstumoen totalt sett ville medføre en økonomisk besparelse på ca. 9 mill. kroner pr. år. Besparelsen relaterer seg til bygningsmessige innsparinger ved å avhende bygningsmassen og ikke lenger behøve å drifte den, samt avvikling av heldøgnstilbudet. Det var ikke beregnet økonomisk innsparing ved at elevene i stedet får tilrettelagt undervisning på andre skolesteder/nærskole. Dette viser følgelig et strukturelt tiltak som også ville gitt innsparing for fylkeskommunen. Som det tidligere er redegjort for anbefaler ikke fylkesrådet en avvikling av skolested Nordstumoen. Det anbefales imidlertid heller ikke en uendret videreføring av dagens tilbud. Heldøgnstilbudet er ikke lovpålagt, og hjemkommunene ville for flere av elevenes del hatt et tilretteleggende ansvar for botilbud dersom ungdommene ikke hadde bodd på skolens internat. Fylkesrådet mener derfor det er riktig og nødvendig å se på løsninger med kommunal finansiering av heldøgnstilbudet. Det er i dag fylkeskommunen som står for finansieringen av skolen, både opplæringstilbudet og bo- og aktivitetstilbudet. Det er ingen egenbetaling fra elevene eller hjemkommunene. Utdrag fra høringsuttalelsene Det er relativt få tilbakemeldinger i høringen på fylkesrådets forslag om kommunal finansiering av botilbudet på skolen. Det anføres at fylkeskommunen fortsatt bør stå for finansieringen, og at det blir for uforutsigbart for kommunene å overta det økonomiske ansvaret. Andre påpeker at det bør ses på muligheter for støtte fra andre instanser, som f.eks. Lånekassen. Stor-Elvdal kommune skriver i høringen at de er glad for at tilbudet på Nordstumoen er tenkt videreført, og at det er viktig at skolens to skolesteder består som en enhet for å beholde et godt kompetansemiljø. De mener for øvrig at spørsmålet om finansiering av internatplass bør utredes nærmere, og at det evt. settes sammen et utvalg som kan se på fordelingen av denne kostnaden.
Sak 55/17 Egenbetaling Fylkesrådet ser det som naturlig at elevene på Nordstumoen, på linje med elevene som bor på de øvrige fylkeskommunale internatene i Hedmark, betaler en egenandel for å bo på internatet. Lånekassens borteboerstipend utgjør p.t. 4.261 kr. i måneden. Vilkårene for stipendet er at man går i videregående skole med ungdomsrett, ikke bor sammen med foreldrene, og at det er minst 4 mil hver vei fra skole til hjem (evt. minst 3 timer tur-retur hver dag i reisetid). Det kan også gis borteboerstipend dersom det foreligger særlige forhold. Størrelsen på borteboerstipendet kan være utgangspunkt for egenandel for å bo på internatet. Årlig inntekt for fylkeskommunen vil med dette utgangspunktet utgjøre ca. 1 mill. kroner (4.261 x 10 = 42.610 x 24 = 1.022.640). Det utgjør relativt sett lite, og endrer uansett ikke behovet for å se nærmere på kommunal finansiering. Det gir imidlertid en likebehandling av elevene på Nordstumoen, og på våre øvrige tre internater. Fylkesrådets innstilling Det legges opp til egenbetaling for internatplass på Nordstumoen, på linje med praksis på de øvrige tre fylkeskommunale internatene. Fylkesrådet anser det nødvendig med en løsning hvor de kommunene som ellers ville hatt et finansieringsansvar for den enkelte ungdom, finansierer bo- og aktivitetsdelen av oppholdet på Nordstumoen. Fylkeskommunen vil utarbeide avtaler med de kommunene som ønsker en slik løsning. I utgangspunktet er det naturlig at inntaket da vil avhenge av avtale med den aktuelle kommune. Fylkesrådet vurderer det ikke slik at fylkeskommunen kan fortsette å finansiere et ikkelovpålagt tilbud for et lite antall elever, på et område hvor kommunene primært har et ansvar. Det kreves nærmere dialog med kommunene i forkant av dette, og fylkesrådet ser derfor at en annen finansieringsmodell for Nordstumoen først kan iverksettes fra høsten 2018. d) Normtall Læreplanene i videregående opplæring er utarbeidet for at eleven skal velge mellom ulike programfag innenfor sitt utdanningsprogram. For å unngå at elevene skal bytte skole underveis i utdanningsløpet, er det dermed vesentlig at Vg1 er av en viss størrelse, ettersom elevene skal spesialisere seg på ulike programfag på Vg2 og Vg3. Dersom elevtallet er lavt og fagmiljøene dermed små, begrenses mulighetene elevene får for å gjøre valg av spesialisering. Dette medfører også i sin tur at elevene i større grad søker seg til andre skoler som tilbyr den spesialisering de er ute etter. Fylkesrådet ser det som helt nødvendig å tilpasse tilbudsstrukturen til de endrede rammebetingelsene, og foreslår å innføre et normtall som grunnlag for å gjøre justeringer. Tilbudsstrukturen er ikke en permanent størrelse, og også uavhengig av økonomi vil det måtte gjøres endringer når elevtallet går ned. Normtallet er et minstetall for antall elever før
Sak 55/17 et tilbud settes i gang, og vil utgjøre grunnlaget for den årlige fastsettelsen av tilbudsstrukturen. Det foreligger ikke noe vedtak om normtall i Hedmark pr. i dag. Det er i dag kun et par andre fylkeskommuner i samme situasjon, dvs. som ikke har et vedtatt normtall som utgangspunkt for sin tilbudsstruktur. Det er imidlertid variasjon både med hensyn til hva som settes som norm og hvordan normen praktiseres. Praksisen avhenger blant annet av hvordan fylkene finansierer skolene. Det er to hovedretninger for finansiering; enten en aktivitetsbasert budsjettmodell hvor midlene følger eleven (som vi har i Hedmark), eller en finansiering ut fra klasser. I en klassefinansieringsmodell vil kravet om oppfylling pr. klasse sannsynligvis framstå som tydeligere enn ved en aktivitetsbasert budsjettmodell. I en aktivitetsbasert budsjettmodell kan det vanligvis være litt større variasjon i oppfyllingsgraden, fordi modellen i seg selv synes å virke mer fleksibel. Norconsult anbefalte også i sin rapport at det settes en grense som, når den overskrides, medfører en konkret vurdering av om tilbudet skal legges ned. Fylkesrådet har i FT-sak 73/16 redegjort nærmere for bruken av normtall i andre fylkeskommuner, og ulike måter å innrette det på. De viktigste grunnene til at fylkesrådet anbefaler å fastsette et normtall er, som det også ble redegjort den gang, er at det vil gi større grad av forutsigbarhet for skolene i sin planlegging, og viktigst - at det bidrar til å opprettholde kvalitet i tilbudene og valgmuligheter for elevene innenfor sine utdanningsløp. Færre smale tilbud gir også økonomiske besparelser. Fylkesrådet har foreslått et normtall på 60 % oppfylling, basert på ordinære klassestørrelser på henholdsvis 15 elever på yrkesfag og 30 elever på studieforberedende. Det gir minste elevtall på 9 og 18. Normtallet er programbasert på studieforberedende utdanningsprogram og Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. På Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram er det fordypningsbasert. Oppfyllingsgraden baseres på prøveinntak og aktive ønsker fra søkere med lovfestet ungdomsrett. Aktive ønsker innebærer at eleven har ført opp det aktuelle skolestedet i sin søknad, og ikke at vedkommende gjennom inntakssystemet blir videresøkt til skolested med ledig plass på aktuelt utdanningsprogram. Dersom oppfyllingen etter nevnte prøveinntak (som foregår i slutten av mars), er under normtallet, vil det foretas konkrete vurderinger basert på fastsatte vurderingskriterier. Vurderingskriteriene ble også beskrevet i tidligere sak. Fylkesrådet har kvalitetssikret utformingen av kriteriene på nytt, og forslaget til kriterier har nå følgende utforming: Elevens rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas Eleven har rett til å skoleplass på et av sine tre rangerte utdanningsprogram. Retten omfatter ikke rett til plass på en bestemt skole. For elever som har gjennomført Vg1 har de rett til å fortsette Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. Retten omfatter ikke valg av en bestemt fordypning innenfor utdanningsprogrammet, men at du skal tilbys plass innen en av disse.