GRØNNE SERTIFIKATER I EUROPA. SEMINAR OM GRØNNE SERTIFIKATER Olje- og energidepartementet, 26. februar 2008 Europadirektør Oluf Ulseth, Statkraft AS

Like dokumenter
Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Grønne sertifikat sett fra bransjen

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Erfaringer med det svenske sertifikatmarkedet

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Oversikt over energibransjen

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Ny regjering - ny energipolitikk

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Miljøvennlig produksjon: 42 TWh* 35% av Norges kraftproduksjon 12% av Nordisk kraftproduksjon 1% av Europas kraftproduksjon

Statkraft Agder Energi Vind DA

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Elbas erfaringer og synspunkter. Roger Fredheim, Statkraft Energi AS

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimeldingen og Enova. Tekna

Fortum - forventning til avkastning fra nettvirksomheten. Hans Kristian Rød EBL Nettkonferansen, 4-5 desember 2007

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energieffektivisering i Europa

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

LEDENDE PÅ MILJØVENNLIG ENERGI I EUROPA? Europadirektør Oluf Ulseth, Statkraft AS 12. november, Vassdragsseminaret 2007

Norges vassdrags- og energidirektorat

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Verdiskaping, energi og klima

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

SET konferansen 2011

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Analyser av elsertifikatmarkdet

Forventninger til energimeldingen

Klimamål og distribusjonstariffer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Energi, klima og miljø

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

EUs nye klima og energipolitikk

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammenotat om direktiv 2001/77/EC av om fremme av elektrisitet produsert fra fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Transkript:

GRØNNE SERTIFIKATER I EUROPA SEMINAR OM GRØNNE SERTIFIKATER Olje- og energidepartementet, 26. februar 2008 Europadirektør Oluf Ulseth, Statkraft AS

STATKRAFT 2008 Statkraft er ledende i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Gjennom eierskap i andre selskaper leveres strøm og varme til om lag 600 000 kunder i Norge. Statkraft hadde i 2007 et resultat etter skatt på 6,6 milliarder kroner og vel 2250 medarbeidere i ti land. Verden trenger ren energi. Det arbeider Statkraft med hver eneste dag.

STØRST I EUROPA PÅ FORNYBAR ENERGI Kraftproduksjon fra vann- og vindkraft, TWh EdF Statkraft Enel Vattenfall Verbund Iberdrola/ E.ON Fortum EnBW Endesa 2006 2005 Planlagt byttehandel med E.ON vil øke Statkrafts vannkraftproduksjon med ytterligere ~ 5 TWh Norsk Hydro 0 10 20 30 40 50 60 Kilde:: 2005 og 2006 årsrapporter

EN EUROPEISK ENERGIPOLITIKK.. Bærekraft Konkurranseevne Forsyningssikkerhet side 4

..MED AMBISIØSE MÅL Minst 20% lavere klimagassutslipp 20% 20% bedre energieffektivitet 20% innen 2020 20% 20% andel fornybar energibruk side 5

..FULGT OPP MED EN GRØNN PAKKE..med dokumenter fra energi, miljø og konkurranse melding om 20 20 i 2020 nytt kvotehandelsdirektiv Europeisk strategisk energiteknologiplan (nov 07) 20% 20% innen 2020 20% direktiv om fangst og lagring av CO2 melding om fangst, transport og lagring av CO2 melding om energieffektivisering nye retningslinjer for statsstøtte ift miljøvern nytt fornybarhetsdirektiv + en rekke konsekvensanalyser, bakgrunnsnotater, høringsnotater osv.

20% FORNYBAR ENERGI I 2020.. Antatt fordeling av mål per sektor (2020) Vekst frem til 2020 (~1700 TWh / 146 mtoe) Transport 10 % Elektrisitet ~35 % Varme ~18 % Kilde: EU Kommisjonen, Eurostat, Statkraft

..FORDELT PÅ MANGE DELMÅL.. x 30 land side 8

..MED ULIKE KRAV TIL VEKST PER LAND.. Fra 8 % i 2005 til 20 % i 2020 side 9 Norge 2005 Kilde: EU Kommisjonen

..KREVER ENORME INVESTERINGER I FORNYBAR KRAFT.. Fornybar kraft i Europa (TWh)..der regningen i hovedsak deles av noen få land ~ 600 Vekstbehov frem til 2020 1997 I dag ~ 600 Byrdefordeling ny fornybar kraft (TWh) side 10 Kilder: OPTRES, EU Kommisjonen, Statkraft, ECON

.. I MANGE ULIKE TEKNOLOGIER 600 TWh i ny fornybar kraftproduksjon frem mot 2020 Det tekniske potensialet for utbygging av fornybar energi i Europa er stort, men mesteparten krever støtte i tillegg til kraftprisen Det samlede støttenivået for fornybar kraft vil basert på Statkrafts beregninger være ca 25-35 mrd per år (200-300 mrd kr) Kilde: OPTRES, Statkraft, Econ

DAGENS LAPPETEPPE AV ULIKE STØTTESYSTEMER.. Europa 2007 Feed-in tariff schemes Tradable green certificates schemes Fiscal insentives gjør det viktigere å se etter høye subsidier enn gode prosjekter side 12 Kilde: EU, Statkraft og ECON

..FØRER TIL UTBYGGING i FLAU BRIS Vindressurser.og installert kapasitet Wind potential On-Shore and Off-Shore Kilde: VGB PowerTech Kilde: EWEA

EN EUROPEISK ARENA FOR INNOVASJON Teknologiutvikling og innovasjon vil være avgjørende for måloppnåelse Det er behov for store offentlig finansierte FoU-programmer, men disse bør være utenfor støttesystemet En videreføring av ~30 ulike støttesystemer, vil føre til fragmentert utvikling Et felles marked vil bidra til at leverandørindustrien kan utvikle global konkurransekraft innen fornybar energi 600 600 TWh TWh kan kan utgjøre utgjøre ~ 500-600 500-600 mrd mrd i i investeringer investeringer over over de de neste neste 10-12 10-12 årene. årene. side 14

ET FELLES MARKED BEGRENSER MILJØBELASTNINGEN Store investeringer i ny kraftproduksjon vil ha vesentlige miljøvirkninger Bruk av de mest effektive teknologiene og ressursene vil også begrense arealbruk transportbehov utslipp Et marked vil også bidra til at ny kapasitet plasseres optimalt ift forbruk, netttilgang mv side 15

STOR UTFORDRING FOR OVERFØRINGSNETTET Foto: Statnett Behov for enorme investeringer i nettkapasitet som følge av store investeringer i ny produksjonskapasitet, særlig innen vindkraft, øker behovet for koordinering av nettinvesteringer i Europa Den europeiske foreningen av sentralnettoperatører (ETSO) anbefaler en harmonisering av støttesystemer for fornybar energi

CO2-MARKEDET ER TETT KOBLET MED KRAFTMARKEDET.. Kilder: NordPool,EEX

.. OG VISER AT MARKEDSBASERTE ORDNINGER KAN FUNGERE GODT ETS 1 2005-2007 ETS 2 2008-2012 ETS 3 2013-2020 Etablering av et nytt marked for CO2-kvoter i 2005 Stor betydning for prisnivå og prisutvikling innen kraftmarkedet EU Kommisjonen argumenterer for betydningen av harmonisering av regler og systemer EU COMMISSION ON THE EMISSION TRADING SCHEME : Besides underlining the need for verified data, experience so far has shown that greater harmonisation within the EU ETS is imperative to ensure that the EU achieves its emissions reductions objectives at least cost and with minimal competitive distortions. The first two trading periods also show that widely different national methods for allocating allowances to installations threatens fair competition in the internal market. side 18

SAMSPILL MED KRAFT- OG KVOTEMARKEDENE Nødvendig inntekt for å sikre målsatte investeringer i fornybar energi Kraftprisen /MWh Grønn sertifikatpris (RCS) CO2-kostnad (ETS) Marginal kost for kraftproduksjon (ex CO2) for investorer: Avkastningen på investeringen vil styres av tre likvide markeder, der grønne sertifikater typisk vil redusere risikoen av de to andre for myndigheter og forbrukere: Et sertifikatmarked vil begrense risikoen for å betale for mye støtte eller til ikke å møte målet side 19

VERDIEN AV ET FELLES MARKED EU Kommisjonens egne estimater tilsier at det kan koste 8 mrd mer per år (64 mrd kr) og høyere klimagassutslipp dersom hvert land må oppfylle alle egne krav Modellberegninger fra EU Kommisjonen indikerer at særlig fire land bør kjøpe sertifikater, mens en rekke land kan tenkes å tilby sertifikater (der Spania er størst) Etterspørsel ut over beregnet optimal tilpasning Tilbud ut over beregnet optimal tilpasning Kilde: EU Kommisjonen, Statkraft

HANDEL MED OPPRINNELSESGARANTIER (GOO) Opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon Varedeklarasjon for all elektrisk kraft (eksisterende) Måler andel ny fornybar kraft etter mars 2010 (ny) Direktivforslaget åpner for handel med opprinnelsesgarantier Hvert medlemsland kan velge selv om de vil delta Mange land bekymret for konsekvensene av handel ift egne støttesystemer Også åpning for GoO fra land utenfor EU/EØS Bilde: e-connection side 21

ET NORDISK MARKED FOR GRØNNE SERTIFIKATER Direktivforslaget åpner for at enkeltland kan gå sammen om å etablere felles markeder for grønne sertifikater Et norsk-svensk sertifikatmarked kan være starten på et nordisk og nord-europeisk marked, og bør utredes i sammenheng med nåværende prosess Stiller krav til tett dialog mellom EU Kommisjonen og norske myndigheter mht enighet om nye bindende fornybarmål for Norge og innlemmelse i EØS-avtalen side 22

Side side 23 30 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked