Jordbruksforhandlingene 2010 - Uttalelse fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. De fleste lokallagene har benyttet prioriteringsspørsmålene fra Norges Bondelag. Oppland Bondelag forventer at Regjeringa i kommende jordbruksoppgjør følger opp sin egen Soria-Moria II-erklæring der det heter at de vil Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, et utsagn som vi tolker som at Regjeringen ønsker at noe av inntektsforskjellene mellom Jordbruket og andre grupper skal tettes! Sammendrag av hovedkravene fra Oppland Bondelag Til tross for en brukbar ramme på fjorårets oppgjør, er det en klar holdning at dette bare var et oppgjør i riktig retning. Vi trenger flere oppgjør med ramme og budsjettmidler minst på nivå med jordbruksoppgjøret i 2009. Oppland Bondelag mener det er behov for et stort økonomisk løft for næringa. Årets oppgjør må også i år gi en høy økonomisk ramme, og budsjettmidler må være hovedelementet i inntektsøkningen. Denne økningen må gå direkte til bonden som vederlag for arbeid og kapital. Vi presiserer at vi ikke ønsker noen omfordeling av midler. Oppland Bondelag vil peke på følgende krav ved årets jordbruksforhandlinger: - INNTEKT. Vi må få et oppgjør som gir en vesentlig inntektsøkning for bøndene, og den må være adskillig høyere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet forøvrig. - Inntektsveksten må først og fremst komme gjennom økt budsjettstøtte. - Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og økte rammer for rentestøtteordningen. Innenfor hovedpunktet inntekt, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioriteres: o Økonomien i mjølkeproduksjonen og storfekjøttproduksjonen prioriteres o Kornprodusentenes økonomi må opprettholdes samtidig som kraftfôrprisen reduseres ved mer bruk av prisnedskrivning på korn o Økte prismuligheter på poteter og i grøntsektoren Inntektsøkningen må komme gjennom økte overføring, og inntektene må økes ved: o Økte areal- og dyretilskudd o Økt beitetilskudd for alle beitende dyr i de sentrale tilskuddsordningene 1
Videre mener Oppland Bondelag at det er avgjørende å øke rammen for frakttilskudd for å sikre like konkurransevilkår for samvirkeorganisasjonene og de frittstående aktørene innen slakteri- og kraftfôrbransjen. Vi mener at det må etableres en fraktutjevningsordning i potet- og grøntsektoren som i andre produksjoner. Oppland Bondelag mener at tilskuddene må ha en innretning som ivaretar ulike bruksstrukturer og sikrer et aktivt landbruk over hele landet. Vi advarer mot omfordeling av eksisterende midler både innen struktur, produksjoner og geografi. Generelle betraktninger foran årets forhandlinger Utviklingen i Oppland, i likehet med andre deler av landet, er bekymringsfull med tanke på en stor avskalling fra landbruket her i fylket de nærmeste årene. Vi registrerer en spesiell bekymring for mjølkeproduksjonen. En stor avskalling og nedlegging av bruk vil få alvorlige konsekvenser for hele Opplands-samfunnet, både for bosetting i distriktene, levedyktige lokalsamfunn og ikke minst for turistnæringa rundt omkring i fylket. 1. Innretning av kravet generelt Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Det må komme et økonomisk løft som bringer inntektene i næringa nærmere inntektene for andre grupper i samfunnet. 1.1 Marked og pris Oppland Bondelag mener at målprisene kan økes noe på mjølk og kjøtt, og at den bør økes på potet, grønnsaker, frukt og bær. 1.2 Overføringer Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Oppland Bondelag foreslår en betydelig generell økning i dyretilskudd, areal- og kulturlandskapstilskuddet og beitetilskuddet. Fraktordninger Frakttilskudd er viktig for å gi samme muligheter for medlemmene uavhengig av hvor de bor i landet. Oppland Bondelag mener at det i årets jordbruksforhandlinger må gis en betydelig økning til frakttilskuddsordningene. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien på potet og i grøntsektoren må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. 1.3 Kostnadsreduksjoner Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. 2
Skatt Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom budsjettmidler og ikke gjennom skattelette. Oppland Bondelag mener at samboere må likestilles med ektefeller mht deling av inntekt fra garden. Videre må det gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene/samboere har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Inn på tunet. Avskrivningssatser Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 10%. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Eiendomsskatt Norges Bondelag må jobbe for at det ved innføring av eiendomsskatt tas hensyn til spesielle forhold som gjelder landbruket. Eksempler her er konsesjonsregelverk og store våningshus. Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. Avgift på plantevernmidler Avgift på plantevernmidler må tas vekk. Subsidiært må avgiften fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av ulike bekjempningsstrategier. Andre avgifter Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 1.4 Innretning av virkemidlene Struktur Oppland Bondelag mener at strukturutviklingen går fort nok. Vi ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en fortsatt variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke vesentlige omfordelinger av dagens midler, men en generell økning på alle strukturvirkemidlene med friske budsjettpenger. Oppland Bondelag ønsker et pris- og tilskuddssystem som gir inntektsmuligheter både for små og store produsenter. Det er et stort behov for inntektsøkning både for små og store produsenter. Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, må være ryggraden i norsk landbruk framover. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. 3
Oppland Bondelags mener at det må arbeides med ordninger som sikrer at AK-tilskuddet tilfaller de aktive brukerne. Oppland Bondelag mener at det er for stor forskjell i satsene for arealtilskudd over og under 200 daa for gras i sone 5, 6 og 7. Den store forskjellen vi har i dag, bidrar til at det blir dyrket korn på marginale områder der det burde vært dyrket gras. Oppland Bondelag mener det må vurderes en utflating av satsene for arealtilskudd gras. Omsetningsgrensa for å være tilskuddsberettiget bør økes til 50.000 kroner. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Soneplassering distriktstilskudd mjølk og kjøtt Flere lokallag har pekt på at dagens soneplasseringer virker både tilfeldig og urettferdige. Det bør vurderes om soneplasseringene bør tas opp igjen med tanke på en ny gjennomgang. 2. Prioriteringer innenfor de enkelte produksjoner 2.1 Korn og kraftfôr Økonomien i kornproduksjonen må sikres. Oppland Bondelag kan ikke akseptere en evt. nedgang i kornprisen. Prisforholdet mellom hvete, bygg og havre opprettholdes på samme nivå som i dag, men med mulighet for noe større differensiering mellom mat- og fôrkorn. Økonomien i kornproduksjonen må sikres med økte AK-tilskudd. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes. Fraktordningene for korn bør gjennomgås for å sikre mest mulig rasjonell korntransport. Det må arbeides aktivt for å få et system med betaling av kornet etter kvalitet. Oppland Bondelag foreslår en obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Omsetningsavgift bør ikke differensieres mellom matkorn og fôrkorn. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene, og vi må akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. Oppland Bondelag er bekymret for den økte importen av kraftfôrkomponenter og den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og matmel og erstatte importerte kornvarer. 4
Protein- og oljevekster Prisnedskrivingstilskuddet på protein- og oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for arealtilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn arealtilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Mykotoksiner - Bioenergi Mykotoksiner er et økende problem pga klima under blomstring, redusert jordbearbeidning og ugunstig forbrøde. Det må derfor satses på økt FoU-virksomhet og metodikk for hurtiganalyser slik at dårlige partier blir luket vekk. For disse partiene må det bli opprettet en egen energiklasse. Prisen må i hovedsak være knyttet til energiprisen. 2.2 Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med arealtilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Satsene foreslås økt og sonegrensene endres for de ulike satsene; sone 1-2, sone 3-4 og sone 5-7. Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves til 70 tonn. Det må etableres tiltak for å øke epleproduksjonen til industrien. Tilskudd til nyplanting bør innføres. Det er viktig at det skaffes ressurser til utvikling og utprøving av nye sorter, og det må opprettholdes et godt forskermiljø på Østlandet. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: 1. AK-tilskuddet 2. Distrikts- og kvalitetstilskudd 2.3 Potet Oppland Bondelag forslår som førsteprioritet å heve arealtilskuddet for poteter til nivå som for korn i sone 1-5. Målprisen på potet foreslås økt med 20 øre, og differanse mellom målpris og øvre prisgrense bør økes fra 12% til 20%. Målprisen er satt ut fra 12 feilenheter mens det normalt sorteres etter 8 feilenheter. Målprisen må settes ved 8 feilenheter. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Prisnedskrivingen av glukose samt RÅK-ordningen må opprettholdes. 2.4 Grønnsaker Oppland Bondelag foreslår at målprisene må økes med 5%. For de grønnsaksslagene der det er god etterspørsel i markedet og det har vært enkelt å oppnå målpris, bør målprisen heves mer. Øvre prisgrense bør økes til 20%. AK-tilskuddet bør settes tilsvarende korn for alt areal over 60 daa. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. 5
2.5 Svin Oppland Bondelag mener at dyretilskuddet må styrkes ytterligere i intervallet 1-35 purker. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav vurderes slik at en større andel tilfaller satelittene. Vi foreslår en økning i målprisen for svin. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. 2.6 Egg og fjørfe Det er viktig å legge til rette for å sikre innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra 2012. Herunder kommer investeringsvirkemidler, blant annet gjennom BU-ordningen. 2.7 Mjølk Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, driftstilskuddet og økt AK-tilskudd i grasproduksjonen. Kvoteordningen Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meierisamvirket. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med fordeling 50/50. Oppland Bondelag mener at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta. Samdrift Oppland Bondelag ønsker ingen endring i regelverket for samdrifter med unntak av muligheten for kvoteleie jmf punktet over. 2.8. Storfekjøtt Etter flere år med underdekning på storfekjøttproduksjon, viser prognosene nå et visst overskudd av storfekjøtt. Oppland Bondelag mener økonomien i storfekjøttproduksjonen må styrkes. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: - Øke husdyrtilskuddet - Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret - Økt beitetilskudd både på innmark og utmark. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. - Øke driftstilskuddet 2.9 Sau På grunn av den viktige funksjonen som sau har for kulturlandskapet og utnytting av utmarksressursene, er det viktig at næringa sikres en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å sikre økonomien i sauenæringa: 6
- Økning i beitetilskuddet generelt, spesielt på utmark. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. - Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen. - Gjeninnføre husdyrtilskudd til påsettlam Oppland Bondelag mener at tilskuddene innen sau kan flates mer ut, evt. øke satsene i intervallet 101-200 sauer. Ved gjeninnføringa av tilskudd til påsettlam vil en i større grad unngå at søyer som skal utrangeres, blir fôret fram til nyttår. Det er også viktig i områder med mye rovdyrtap der en må ha et stort påsett. Videre mener Oppland Bondelag at erstatning til nedforing på grunn av radioaktivitet innføres fra første dag. Dagsatsen bør økes, og må også gjelde for geit. Rovdyr Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, og finansiering av utforsking og tiltak må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett. 2.10 Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Viktige tiltak: - Tilskudd til beiting i kulturlandskap/utmark økes - Grunntilskuddet bør økes. 2.11 Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakttilskuddsordning for pelsdyrfôr opprettholdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene. Videre må pelsdyrnæringa få del i investeringsvirkemidlene for ombygging og nyanlegg. 2.12 Bier Oppland Bondelag foreslår at tilskudd per bikube videreføres. 2.13 Hjort Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på hjort. 3. Ordninger som gjelder for alle produksjoner 3.1 Velferdsordningene Oppland Bondelag mener at velferdsordningene er viktig, og mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene videreføres. Tilskudd til avløsning ved sjukdom og svangerskap, ferie og fritid er de viktigste ordningene. Det er også viktig å sikre stabile rammevilkår for landbruksvikarordningen framover. Eventuell økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. 7
Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes ytterligere slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp i takt med lønnsutviklingen. For foretak med flere deltakere, eksempelvis gardsbruk der begge ektefeller deltar og samdrifter, bør to personer få refundert midler til sjukdomsavløsning om de er sjuke samtidig. Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukavløsning 3-4 ganger i året. Oppland Bondelag mener det må kunne gis dispensasjon ved sykdommer utover de 365 dagene + 2 måneder som gjelder i dag. Reglene for refusjon til avløsning for sjuke barn og barn med funksjonshemming bør samordnes med reglene som gjelder ellers i arbeidslivet. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste 10-15 årene. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes til minimum 80.000 kr. Satsene må justeres i alle intervall/produksjoner. For produksjoner underlagt konsesjonsregelverket, bør full konsesjon, for eksempel satelitter i purkeringer, utløse maksimalt avløsertilskudd. Ammekuprodusenter bør få fullt avløsertilskudd ved 50 kuer. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet for avløsertilskudd må ligge fast. Det er viktig å finne ordninger slik at de som kommer nye inn i næringa slipper å forskuttere tilskudd til ferie og fritid i inntil 18 måneder. Oppland Bondelag foreslår at en kommer over på et system med forskuddsutbetaling til avløserlagene, en eller to utbetalinger i året. Utbetalingene motregnes neste år når de endelige tallene er klare. Tidligpensjonsordningen Det er viktig at denne videreføres slik at bønder i likhet med andre i samfunnet har mulighet til å pensjonere seg når de er 62 år. Satsene bør økes, og inntektene fra jordbruk og skogbruk må ses i sammenheng. 3.2 Økologisk landbruk Regjeringa har satt som mål at 15% av produksjonen skal være økologisk. Da må også det offentlige gå foran i sine innkjøpsordninger om 15 % forbruk. Det må stimuleres til økt produksjon slik at vi har norskproduserte økologiske varer til å dekke etterspørselen etter alle varegrupper. Samtidig bør det fortsatt være fokus på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes. 8
Merpris bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling. 3.3 Miljøvirkemidler Overføringene til RMP bør, med midler fra Miljøverndepartementet, øke for å fremme et miljøvennlig norsk landbruk. Tiltak som kommer pga Vanndirektivet må komme fra andre budsjetter enn jordbruksavtalen og LMD. Oppland Bondelag mener at det ikke bør desentraliseres flere tilskuddsordninger/virkemidler fra jordbruksavtalen nå, men at det er aktuelt å øke potten for SMIL-midlene. Landbruket skal ta sin del av reduksjonen i klimautslippene, men det må ikke gå på bekostning av en økt matproduksjon. Jordbruksforhandlingene i 2010 må derfor gjeninnføre et grøftetilskudd for å stimulere til økt grøfting som et klimatiltak. 3.4 Investeringsvirkemidler Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette gjelder innen både husdyr- og planteproduksjon. Tilgang på rimelig kapital er en av de største utfordringene i landbruket framover. Behovet er så stort at midler må hentes utenfor jordbruksavtalen. Bygdeutviklingsmidler Det er viktig at det volumproduserende landbruket sikres, da dette er et helt nødvendig grunnlag for annen næringsutvikling på gården. Økt tilgang til kapital er avgjørende for å styrke familiejordbruket og for å hjelpe de som skal etablere seg i næringa. Potten til BU-midler må økes betydelig. Rentestøtte Oppland Bondelag mener det må arbeides for å utvide rentestøtteordningen slik at flere kan dra nytte av denne. Det bør åpnes for å gi rentestøtte uavhengig av tilskudd. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte lovpålagte ombygginger og store framtidige investeringer, både innenfor tradisjonelt landbruk og til næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag ønsker å få utredet muligheten for å etablere et renteavkastningsfond som et viktig bidrag til å sikre kapital til næringa, for eksempel fra oljefondet. BSU-ordning for kjøp av landbrukseiendom Det bør utredes en spareordning med skattefordel med et høyere tak enn dagens BSU-ordning med tanke på kjøp av landbrukseiendom. Vi foreslår et sparetak på 750.000 kroner. 3.5 Plantevernmidler Flere ugrasmidler er borte fra markedet i løpet av de siste årene. Flere av disse har vært brukt i flere kulturer og således vært bærende i ugraskampen. Det bør tas agronomiske hensyn ved utforming av regelverket. For å løse problemene nå, må det bli lettere å få dispensasjon for utgående midler så lenge det ikke finnes tilsvarende effektive bekjempingsmetoder. 9
4. Annen næringsutvikling m.m. Oppland Bondelag mener det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom småskala matprodusenter og samvirkeorganisasjonene når det gjelder produktutvikling, produksjon og distribusjon. Oppland Bondelag mener det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom næringsutøvere og brukere av Inn på Tunet for å sikre forutsigbare og lønnsomme avtaler. 4.1 Bioenergi Skogen er den viktigste bioenergikilden. Det må stimuleres til å få råvaren ut fra skogen. Bondelaget må bli en pådriver overfor ulike departement og Regjering slik at en kan få avgiftsendringer og stimuleringstiltak som bidrar til en økt interesse og satsing på bioenergi. 4.2 Klima Det er viktig at det stilles kapital og kompetanse til rådighet for forskning og prøveprosjekter slik at en kan finne gode løsninger på de utfordringene en står overfor. På den måten kan landbruket bli en positiv bidragsyter til å løse noen av de klimautfordringene samfunnet står overfor. Midlene må komme utenfor jordbruksavtalen, og Miljøverndepartementet må i stor grad bidra her. 5. Andre forhold Beredskapslager Beredskapslagring er viktigere enn på lenge fordi verdens kornkamre er svært lave samtidig som at det aldri er blitt produsert mer korn enn nå. Beredskapslagring bør derfor gjeninnføres. Telledato Husdyrregisteret må nå kunne erstatte telledatoer for alle dyreslag. Forskning og utvikling Det er viktig at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive forskning og utvikling, både i forhold til produktutvikling og kvalitetsarbeid. Videre må det drives forskning på bekjempningstiltak blant skadegjørere i planteproduksjon og problemene rundt mykotoksiner. Katastrofeordning ved smittsomme sykdommer Oppland Bondelag oppfordrer til at det etableres en katastrofeordning for smittsomme sykdommer. Erstatningsordning for avlingsskade Taket på 500.000 er for lavt og bør helst fjernes. Dyrkingsgruppen grønnsaker bør vurderes å splittes mer enn i dag. Det må erstattes etter kvalitet og ikke bare volum. Dette er viktig for de som er stamsæddyrkere. Erstatning ved naturskade må kunne tilfalle de som leier jord. Næringsmiddelindustrien Vår egen næringsmiddelindustri må sikres gode og forutsigbare rammevilkår. 10