GAUTESETE SKOLE Ombygging til ungdomsskole Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat. OLA ROALD 11.11.16
5.K&SiADSESTIMATER..- 7 5.1 Kostna 7 5.2Kostndrsummert 7 6. VEDLEGG $ INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG i 2. BAKGRUN!1 i 3. PROGRAM/SKOLENS UTFORMING 2 3.1 Hoveddisposisjon planer 2 3.2 Definering av hovedadkomst 4 3.3 Skape et hjerte i skolen 4 3.4 Etablere auditorium 4 3.5 Utnyttelse av tgrn med txlgjengelighet 4 3.6 Spredning av toaletter 5 3.7 Trinnarealer 5 4. TEKNISKE VURDERINGER 6 4.1 Teknisk vurdering bygg 6 4.2 LCC sammenstillinger for byggdeler 6 4.3 Teknisk vurdering vvs 6 4.4 Elektrotekniske tiltak 6
1. SAMMENDRAG Ombygging av Gautesete skole til ren ungdomsskole er mulig Arealnorm U15 for Stavanger kommune. gjennomføre ihht Samtidig er det foretatt tekniske vurderinger og kostnader knyttet til ombygginger og tekniske tiltak. 2. BAKGRUNN Gautesete skole skal bygges om fra barne- og ungdomsskole ( 1-10) til ren ungdomsskole (8-10), en såkalt U15 skole, 5 parallell for ca 450 elever. Ola Roald as arkitektur har fatt i oppdrag se p hvordan dagens skole kan brukes for lage en funksjonell og fremtidsrettet ungdomsskole. Skolen som er bygget p 90-tallet fremstr som robust og med mange kvaliteter. Det er et ønske om at beholde disse kvalitetene i bygningen og at mest mulig bruke de strukturer som skolen har i dag, og bygge videre p disse for lage en mer tidsriktig skole. Det har vært en prosess med flere bru kermøter med rektor og inspektør, vaktmester og representanter for kommunen bde drift, park og vei, og pedagogisk avdeling. Arkitekt har bearbeidet innspill fra gruppen og det har vært drøftet forskjellige alternativer og løsninger. Endelige tegninger er gjennomgått av gruppen.
ADM& u et. SPESIALROM TRINNAREAL Hoveddisposisjon u.et. 2 3. PROGRAM/SKOLENS UTFORMING 3.1 HOVEDDISPOSISJON PLANER Vi har brukt Arealnormer for nye skolebygg 2014 utarbeidet av Stavanger kommune som utgangspunkt for arealer til utarbeidelse av Gautesete skole, ombygging fra 1-10 trinn til ren Ungdomsskole. Skolen består i dag av ca 6200 m2 bruttoareal. Ihht arealnormen til Stavanger kommune er det for en U15 skole beregnet bruttoareal p 5 700m2 (uten gymsal) og netto 4 220m2. I forhold til dette skal det være plass til lage en U15 skole i bygningen. Noe tilpassinger m gjøres da dette er et eksisterende bygg som ikke er tilpasset til denne arealnorm, s noen arealer har enten måtte lages storre eller mindre. I tillegg er det i dagens skole mange gangarealer/korridorer. Skolen rommer også 2 stk tilfluktsrom, dette er arealer som er vanskelig utnytte fullt ut. Det har vært etterstrebet at beholde de branndelinger og konstruksjoner i bygget som er der i dag, for unngå røre p tunge/dyre konstruksjoner. Det er lagt vekt p lage en ryddig plan hvor de forskjellige trinn har fått sine private hjemomrder hvor hvert trinn har sin tilhørighet. Opp mot hjemomrdene ligger garderober med toaletter, klasserom og grupperom. Lærerarbeidsrom er desentralisert med tett tilknytning til trinnomrde. Alle trinn har desentraliserte innganger utenfra for direkte adkomst til sitt trinn. HOVEDINNGANG
TRINNAREAL I et. Hoveddisposisjon let. PERSONALE 2 et. Hoveddisposisjon 2.et. trn 3
3.5 UTNYTTELSE AV TÅRN MED TILGJENGELIGHET Skolen har to trn. Det ene av disse er ikke tilgjengelig for alle (universell utforming). Det er i dag brukt til Musikk, og lokalene er godt egnet til dette. Det m lages en heisadkomst til denne delen av skolen, og det er diskutert to alternativet, enten forlenge eksisterende heis (m da mest sannsynlig bli ny heis) med ny gang p taket, eller lage en løfteplattform utvendig. (Drift er interessert i minst mulig antall heiser grunnet vedlikehold) 4 3.2 DEFINERING AV HOVEDADKOMST Det har vært en lang diskusjon om plassering av hovedinngang. Det er et ønske om ha en tydelig hovedinngang (ikke to som i dag) med lett tilgjengelighet til administrasjonen. Dagens skole er veldig uoversiktlig med to hovedinnganger skiltet. Dette ble også drøftet med park og vei. Det ble funnet at hovedinngang i sør var best egnet med tanke p adkomst og tilgjengelighet fra parkering. Det ble derfor bestemt at flytte administrasjonen hit. Dette gir administrasjonen mer egnede og lysere lokaler, med lett tilgjengelighet for besøkere som ikke kjenner skolen. 3.3 SKAPE ET HJERTE I SKOLEN Det er i prosjektet laget et hjerte i midten av skolen med kantine, mediatek og fellesrom for daglige og spontane samlinger. Spesialrom er lagt i en sone nært skolens hjerte, lett tilgjengelig for alle trinn. Skolekjokken ligger tett opp mot hjertet for kunne brukes til matlaging til samlinger. Denne del av skolen ligger også lett tilgengelig for utleie etter skoletid. 3.4 ETABLERE AUDITORIUM Det har også vært behov for auditorium (også ihht arealnormen) med mulighet for undervisning av 2 klasser samtidig (60 elever) for mer konsentrert undervisning. Skolen har uttrykt et ønske om lokaler for sal og scene i et rom utstyrt kun for dette, og uten gjennomgang. Det var lenge drøftet bruke hjertet til dette, men da rommet har gjennomgangstrafikk og er fullt av søyler og vinduer, ble det ansett som lite brukbart til den bruken skolen ønsket av et sånt rom. Det foreslåtte sal og scene rommet er lettere lage tilpasset bruken, her er også enkel adkomst utenfra. I tillegg er dette rom som er til overs i forhold til romprogram og eksisterende skole.
-- 3.6 SPREDNING AV TOALETTER Dagens skole har felles garderober/toaletter i ønske om desentraliserte toaletter i 1.etasje. I nye skoler er det et nærheten av trinnarealene. Dette for å bruke minst mulig tid på forflytning til garderober/toaletter og å unngå mobbesoner. Dette gjør også at vi må lage en del nye toaletter i 2 etasje, dette også tor å tilfredsstille tilgjengelighet/universell utforming. Det blir da et noe mindre antall toaletter nært trinnområdene enn normen til Sintef tilsier, toaletter samlet i hele bygget. 3.7 TRINNAREALER men det er nok Som skrevet tidligere er det lagt vekt på å lage en ryddig plan hvor de forskjellige trinn har fått sine private hjemområder hvor hvert trinn har sin tilhørighet. Opp mot hjemområdene ligger garderober med toaletter, klasserom og grupperom. Tegninger nedenfor viser et slikt trinnareale før og etter ombygning. Gjennom å fjerne noen vegger får man til et sentralt samlende rom i brutt ned korridorlengde. arealet, og får også Eksisterende plan f Forslag til ny plan for et trinn: klar avgrensning av trinn, kortere korridorer, fellesområde, desentraliserte lærerarbeidspiasser, lettilgiengelig garderobe og toaletter 5
I vurdering av tekniske anlegg er det påpekt behov for flere og noen større tekniske rom. Ut fra arealsituasjon i bygget vurderes det at dette ikke utgjør noe stort problem etablere innenfor de ombyggingskalkyler som er lagt til grunn. 4.4 ELEKTROTEKNISKE TILTAK Det et ikke gjort særskilte vurderinger rundt elektrotekniske anlegg. Men elektro er medregnet generelt i ombyggingskostnad. 6 4. TEKNISKE VURDERINGER 4.1 TEKNISK VURDERING BYGG Det er utarbeidet eget notat av 13.04.16 hvor det er gjort vurderinger rundt tiltak i forbindelse med ombygging og bygget som helhet. Basert p dette er det innhentet egen undersøkelse av tilstand tegl yttervegger. Her er det avdekket at yttervegger av luftet tegl har svak teknisk utførelse, og m sikres ivaretatt. Tiltak rundt yttervegger er et stort usikkerhetsmoment. I oppsett kostnadsestimat er det redegjort for vurderinger rundt tiltak, og omfang for disse med estimerte summer. 4.2 LCC SAMMENSTILLINGER FOR BYGGDELER Det lagt ved 4 ulike LCC vurderinger for enkeltkomponeter; yttervegger, vinduer, tak og glasstak. Ut fra dette er det gjort vurdering av nivå tiltak og kostnader knyttet til dette. Her er det verdt merke seg at ut fra vurdering kun er medtatt begrensede tiltak knyttet til vinduer og glasstak. 4.3 TEKNISK VURDERING VVS Norconsult har utarbeidet egen rapport med tilstandsvurderinger av luftbehandlingsanlegg og varmeanlegg. Ventilasjonsanlegg er modent for utskifting, og endret romløsning vil medføre endring i luftfordeling. Varmeteknisk foreslås det endring fra elektrisk anlegg til vannbrent anlegg med oppvarming fra biogass. Dette kan gi en bedring i energikarakter fra F til C, og det kan søkes Enova om støtte til tiltakene.