Faun rapport

Faun rapport 043-2012 Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Forord Vi vil med dette takke Hjartdal kommune for oppdraget med beitetaksering og tilhørende rapport for 2012. Takk til Harald Heliksen ved Hjartdal kommune for god tilrettelegging i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet. Vi håper at rapporten blir et nyttig bidrag til kommende elgforvaltning i Hjartdal. Fyresdal 30.08.2012 Lars Egil Libjå Forsidefoto: Barkgnag på gran av hjort, ubeita rogn og elgokse i Hjartdal. Lars Egil Libjå og Anne Engh Nylend. 2

Faun rapport 043-2012: Tittel: Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012 Forfatter: Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Prosjektleder: Lars Egil Libjå Prosjektstart: 01.05.2012 Prosjektslutt: 01.09.2012 Referat: Beitetaksering (overvåkingstakst etter SKI/Solbraa metoden) på 30 bestand i Hjartdal kommune, fordelt på regionene Hjartdal (5 bestand), Sauland (15 bestand) og Tuddal (10 bestand), er gjennomført våren 2012. Sammendrag: Norsk Dato: 30.08.2012 Antall sider: 26 Det samlede beitetrykket synes å være på et moderat nivå. Tetthetene av indikatorartene furu, bjørk og ROS (rogn, osp og selje) synes å være på et relativt lavt nivå. Dette kan dels skyldes at gjennomsnittsalderen på de utvalgte bestandene var noe lav. Av regionene synes det å være Sauland som har det høyeste beitetrykket, mens det er lavest i Hjartdal. Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Internet: www.fnat.no Epost: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefax: 35 06 77 09 Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Egil Libjå Epost: lel@fnat.no Telefon: 35 06 77 01/95 15 08 56 Telefax: 35 06 77 09 3

Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 5 Metode... 9 Indikatorartene... 9 Bestandsutvelgelse... 9 Feltarbeid... 10 Presentasjon av resultater og utregninger... 11 Resultater... 12 Kartskisser... 12 Hovedtrekk i Hjartdal... 15 Regioner... 18 Sammenligning med andre kommuner... 21 Diskusjon... 23 Konklusjon... 26 Litteratur... 27 Vedlegg 1... 28 Resultat på regionnivå for Hjartdal i 2012.... 28 Vedlegg 2... 29 Bestandsopplysninger Hjartdal 2012.... 29 Vedlegg 3:... 31 Gjennomsnittstall bestandsnivå 2012... 31 4

Sammendrag Takstmetode, bestandsutvelgelse og feltarbeid Det er gjennomført overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden» på 30 bestand i Hjartdal våren 2012, alle taksert av personell fra Faun Naturforvaltning AS. Det er bare siste års beiting på indikatorartene furu, bjørk, ROS (rogn, osp og selje) og einer som blir vurdert. Vier telles med og er slått sammen med ROS i beregningene. I hvert enkelt bestand takseres det etter et forband som gir ca. 30 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Utvelgelsen av bestand er gjort av Faun Naturforvaltning AS i samråd med Hjartdal kommune. Hovedtrekk i Hjartdal I 2012 ble det i gjennomsnitt funnet 63 furu, 92 bjørk, 114 ROS og 2 einer per daa i de takserte bestandene. Tetthetene en finner i Hjartdal er svært lave i forhold til de en finner i nabokommunene, men noe av dette skyldes nok at bestanda som er taksert i Hjartdal er jevnt over yngre enn de bestanda som er taksert i nabokommunene. Uttaksprosenten, dvs. andelen av tilgjengelige skudd som ble beitet var på 36 % i gjennomsnitt for furu, 17 % for bjørk og 66 % for ROS. Kritisk uttaksprosent er satt til 35 %. Bare bjørk ligger under kritisk verdi. Per i dag så er det bare ROS artene som er beita så hardt at potensialet disse artene har til å produsere fôr er betydelig redusert. Når det gjelder furu så ligger denne per i dag på kritisk nivå. Gjennomsnittshøydene viser at ROS (7 dm) er noe lavere enn furu (9 dm) og bjørk (9 dm). Disse forskjellene skyldes høyst sannsynlig et ulikt beitepress over tid. Følgen er at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr hos ROS-artene er redusert. Regioner Resultatene indikerer at beitetrykket er høyere i Tuddal og Sauland enn det er i Hjartdal. I Sauland ligger uttaksprosenten over kritisk nivå både på furu og ROS. Konklusjon Med bakgrunn i resultatene fra takseringen gjennomført i 2012 trakk vi blant annet følgende konklusjon: «Tilgangen på vinterbeite i form av furu på HK II i Hjartdal er lav og det er kun i Sauland at vi finner noe furu av betydning. I dette området er også beitepresset betydelig og vil kunne føre til betydelige skader for skogbruket. Man må frykte at furua sin vitalitet og produksjonsevne over tid vil svekkes dersom dagens beitepress i dette området opprettholdes. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Ut fra det observerte beitepresset råder vi til en reduksjon i elgtetthet i Sauland og Tuddal, mens behovet for tetthetsreduksjon er mindre i Hjartdal. Dette vil forhåpentligvis sikre at bestandskondisjonen kan opprettholdes på et akseptabelt nivå». 5

Innledning Det ble taksert 30 bestand i Hjartdal våren 2012. På bakgrunn av «Faun rapport 020-2010: Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010» (Gangsei 2011), ble det bestemt å dele kommunen opp i de samme regionene som var benyttet der; Hjartdal, Sauland og Tuddal. På bakgrunn av antall felte elg i de enkelte regioner ble det bestemt å taksere 5 bestand i Hjartdal, 15 i Sauland og 10 i Tuddal. Regioner: Sauland består av storvald 6 (Skårdal), storvald 7 (Himing/Heksfjell), storvald 10 (Tjønnås/Omnes), storvald 12 (Flatland, Gvammen Sør), samt jaktfelta Bøe og Kleppen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen) og jaktfeltet Lonar i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Hjartdal består av storvald 3 (Hjartdal Nord), storvald 5 (Reinstul, Bjønntjønn, Lekkjenuten, Skrubberoe) og jaktfeltet Hågåvatn i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Tuddal består av storvald 2 (Kovedalen), storvald 4 (Bondal/ Vikdalen), storvald 9 (Hovdemarken), storvald 11 (Bjørndalen), vald 13 (Kyrkjefjell) samt jaktfelta Hogstul/Haukås og Hånådalen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen). Bakgrunn for beitetakst 2012 Kommunene Hjartdal, Notodden og Tinn har blitt enig om å utføre beitetakst i sine respektive kommuner samme år. Bakgrunnen for dette er at kommunene grenser opp mot hverandre og antas å ha felles beiteområder og elgstamme. Fram til i dag er det data fra sett elg som har vært det viktigste beslutningsgrunnlaget. Data fra både beitetakst og sett elg vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen, spesielt hvis dette samarbeidet kan bidra til en mer «stammevis» forvaltning. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Ved et tilstrekkelig antall takseringer, vil dette gi konkrete tall på bordet, fremfor mer eller mindre kvalifisert «synsing». Regelmessig gjennomføring av beitetakseringer kommer først og fremst til sin rett dersom man ved hjelp av disse kan holde bestanden på et nivå som ikke reduserer fôrgrunnlaget (overbeite). Da kan man stoppe veksten i stammen før man får reduserte slaktevekter og fertilitet. I mange av dagens elgstammer, særlig på Øst- og Sørlandet, har man over tid opplevd disse tendensene. Nedgangen i bestandskondisjon har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon (Solbraa 2008 2 ). Ved overbeiting bør presset 6

reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under 20-30 % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten (Solbraa 2008 2 ). I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på 12-13 kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid (Solbraa 2008 2 ). Vinterbeite er for det meste på trær og busker men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS, vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beite vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp (Solbraa 2008 2 ). Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse (Solberg m.fl. 2012). Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer (Solberg m.fl. 2012). Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. I Hobøl i Østfold kom 2/3 av maten fra trær og busker. I Åsnes i Hedmark sank det til 1/5, mens det i Målselv i Troms var under 1/10 (Solbraa 2008). Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. 7

Elgbestanden i Hjartdal Elgbestanden i Hjartdal blir fulgt gjennom sett/ felt elg, som samles inn av jegerne under jakta. «Sett per dag» indikerer en topp i elgtetthet på slutten av 90-tallet. Deretter fulgte en tetthetsreduksjon frem til 2004, da det ble observert 0,33 sett elg per jegerdag. Frem til 2010 har elgtettheten vært stabil, men utfra siste års tall kan det se ut som at stamma er i svak vekst igjen, og sett elg per jegerdag var i 2011 på 0,43. Slaktevektene for kalv holdt seg på et stabilt og brukbart nivå i perioden 1999 til 2006, og snittet var i denne perioden på 65 kg. Fra 2007 har vektene vært noe lavere. Sett dyr per jaktdag 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Sett elg per jegerdag for Hjartdal kommune i perioden 1991-2011. Data fra www.hjortevilt.no. SNITT SLAKTEVEKT KALV 70 65 60 55 50 45 40 Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv felt i Hjartdal, perioden 1999-2011. Data hentet fra www.hjortevilt.no. 8

Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Hjartdal betyr dette at det her kun var siste års beiting som ble registrert. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høy kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er den dominerende arten i gruppa. Einer Einer er ei beiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Men tettheten av einer er gjennomgående lav i Hjartdal. Einer har derfor liten betydning som elgmat i dette området, og arten brukes derfor lite i de videre tolkningene. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved Faun Naturforvaltning. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. Bestandsutvelgelse I samråd med kommunen ble det bestemt å taksere 30 bestand i Hjartdal. Selve utvelgelsen ble gjort med bakgrunn fra de nye skogbruksplanene der markarbeidet ble utført sommeren 2011. AT-plan ble bedt om å finne alle bestand i kommunen i HK II med en gjennomsnittshøyde over 0,5 m. som ikke lå lengre unna kjørbar bilvei enn 200 m. Disse bestanda ble deretter tegnet inn på kart. Deretter ble det valgt ut fem tilfeldige bestand jevnt spredt ut i Hjartdal, 15 i Sauland og 10 i Tuddal. 9

Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 11. til 16. mai. 2012, av Faun Naturforvaltning AS ved Anne Engh Nylend. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det taksert etter et prøveflateforband som gir ca. 30 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet (Figur 3). Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene til beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid. I tillegg til indikatorartene, blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrensen + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 10

Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering (Solbraa 2008). Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2011) er beita i løpet av høst/ vinter 2011/12. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Gjennomsnittstallene for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med 200 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 100 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestandene er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitepress over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer På bestandene ble beitepresset satt til stort dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %. Beitepresset ble satt som middels dersom furu eller bjørk var overbeita, og lite om verken furu eller bjørk var overbeita. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 furu + ROS per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 furu + ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 200 furu + ROS per daa. Møkktettheten er satt til «høy» dersom det var mer enn 30 møkkhauger per daa, «middels» ved en møkktetthet mellom 10-30 hauger per daa, og «lite» ved en tetthet mindre enn 10 hauger per daa. Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. 11

Resultater Kartskisser Figur 4. Antall møkkhauger på de takserte bestandene i Hjartdal i 2012. Mer enn 30 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 10 og 30 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 12

Figur 5. Beitepresset på de takserte bestandene i Hjartdal i 2012. Stort beitepress = både furu og bjørk er overbeita, vist med rødt, middels beitepress = furu eller bjørk er overbeita, vist med gult, og lite beitepress = verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 13

Figur 6. Beitepotensialet på de takserte bestandene i Hjartdal i 2012. Bestand med mer enn 600 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 furu + ROS per daa, vist med medium symboler, og mindre enn 200 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 14

antall per daa Hovedtrekk i Hjartdal Det ble i gjennomsnitt funnet 63 furu, 92 bjørk, 114 ROS og 2 einer per daa i de takserte bestandene (Figur 7). Dette er lavere tettheter enn en finner i både Tinn og Notodden, noe av dette kan nok skyldes at bestanda i Hjartdal er gjennomgående yngre enn bestanda taksert i de to andre kommunene, noe en ser ut fra gjennomsnittshøydene. En vil nok kunne forvente at tetthetene vil øke noe med alderen på bestandene. Når det gjelder einer finner en svært lave tettheter. Arten blir derfor ikke vektlagt videre i analysene. De gjennomsnittlige plantehøydene i 2012 var 9 dm for furu og bjørk, og 7 dm for ROS. En ser at gjennomsnittshøyden til ROS artene er lavere enn for bjørk og furu. Dette skyldes med overveiende sannsynlighet et hardere beitepress. All den tid beitepresset på ROS artene er såpass høyt som funnet gjennom takseringen, vil ROS artene ikke få mulighet til å utvikle seg naturlig og dette vil over tid føre til redusert produksjonspotensiale av høykvalitetsfôr. De gjennomsnittlige uttaksprosentene som ble funnet i Hjartdal var på henholdsvis 36 % for furu, 17 % for bjørk og 66 % for ROS artene. Det er vanlig å anta at enkeltplanter tåler at inntil 60 % av årsskuddene beites før en får redusert produksjon det kommende år, men setter vi gjennomsnittlig beitetrykk til 60 % så vil halvparten av plantene beites så hardt at de etter hvert vil slutte å vokse. Ved et gjennomsnittlig uttak av skudd under 35 %, vil en ikke risikere at plantenes evne til å produsere kvalitetsfôr blir redusert. Som en ser i Hjartdal så er det bare ROS artene som ligger klart over grensen for overbeiting, mens furua per i dag ligger på grensen til det som er satt som skille mellom overbeiting og ikke. 120 Tetthet 100 80 60 40 Furu Bjørk ROS Einer Møkk 20 0 15

dm % 100 Uttaksprosent 80 60 40 Furu Bjørk ROS Einer 20 0 40 Høyder 30 20 Furu Bjørk ROS Einer 10 0 Figur 7: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur), uttaksprosent (midtre figur), og plantehøyde (nedre figur) for furu, bjørk, ROS + vier og einer, i de takserte bestand i Hjartdal i 2012. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den midtre figuren. I øvre figur er det også vist antall møkkhauger per hektar (1 hektar = 10 daa!). 16

Skogskader Taksten gir ikke grunnlag for direkte beregninger av kostnadene ved skogskader fra elgbeiting. Kostnadene i skogbruket skyldes tre forhold: a) Økt omløpstid som følge av at plantene får redusert vekst/blir holdt nede i beitehøyde over tid. b) Tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag c) Kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. I tillegg vil skadeomfanget variere med flere forhold. Naturligvis har graden av beitetrykk (uttaksprosenten) stor betydning for hvordan tømmerproduksjonen påvirkes. I tillegg vil markas bonitet og plantetetthet være av stor betydning. I tette foryngelser med god vekst, vil elgen i større grad ta ut et «overskudd», og det vil bli rekruttering av planter over beitehøyde selv ved et hardt beitepress. På lavere boniteter, med lavere plantetetthet vil tømmerproduksjon i enkelte områder være nær umulig. Skogskadeproblematikk har ikke vært et like stort tema i Telemark som i områder lenger øst og nord. I Hjartdal registrerte man 15 bestand med tettheter av furu > 50 pr. daa (9 i Sauland, 4 i Tuddal og 2 i Hjartdal). Av disse hadde 10 stk. (9 i Sauland og 1 i Tuddal) en uttaksprosent på over 35 %. Det er derfor tydelig at i enkelte områder vil de forstmessige skadene av elgbeiting være betydelige. Skadeomfanget ser ut til å være størst i Sauland. 17

Regioner Hjartdal Det er taksert 5 bestand i Hjartdal. Det ble her funnet 31 furu, 91 bjørk og 110 ROS per daa. Dette er omtrent som snittet i kommunen, med unntak av furu der snittet for kommunen en noe høyere (63 planter per daa, Figur 8). Møkktettheten er også noe mindre her enn for kommunen samlet. Når det gjelder uttaksprosenter så er disse lavest i Hjartdal. For furu ligger den på 14 %, bjørk 4 %, mens den på ROS er oppe i 62 %. Dette er en del lavere enn for kommunen sett under ett, med unntak av ROS som kun er litt lavere enn i Sauland og Tuddal. Når det gjelder gjennomsnitts høyder så er disse på henholdsvis 6 dm for furu, 9 dm for bjørk og 8 dm for ROS. For furu og ROS er dette noe lavere enn snittet for kommunen, mens bjørk har den samme høyden som snittet i kommunen. Det er helt tydelig at beitepresset er lavest i denne regionen, og det er kun ROS artene som er over «kritisk» uttak. Høydene på ROS artene er også gjennomgående høyere, noe som med stor sannsynlighet kommer av et lavere beitetrykk. Når en ser på «sett elg per jegerdagsverk» så var denne på 0,26 i 2011. Fra soste halvdel av 90- tallet frem til i dag, har denne ligget nokså stabil. Sauland Det er taksert 15 bestand i Sauland. Det ble her funnet 96 furu, 91 bjørk og 107 ROS per daa. Sauland skiller seg ut fra resten av kommunen med en markert høyere andel furu. Sauland er også den regionen som har lavest tetthet av ROS. Når det gjelder møkktetthet så ble det funnet 10 hauger per daa, noe som er den høyeste tettheten av regionene. Uttaksprosenten for furu og bjørk, var på henholdsvis 40 og 26 %. For ROS er uttaksprosenten ganske lik over hele kommunen og i Sauland ligger den på 66 %. Når det gjelder gjennomsnittshøyder så er disse på henholdsvis 9 dm for furu, 10 dm for bjørk og 7 dm for ROS artene. For furu og ROS så er dette som snittet i kommunen, mens bjørk er 1 dm høyere enn snittet i kommunen I Sauland finner vi de høyeste tetthetene av furu, og også det høyeste uttaket. Også uttaket av bjørk er på et relativt høyt nivå. Sauland er også den regionen som har hatt den høyeste elgtettheten ut fra «sett elg per jegerdagsverk» over tid. I 2011 lå denne på 0,46 noe som riktignok er litt lavere enn Tuddal, som lå på 0,49 «sett per dag». Tettheten målt som «sett per dag» har i Sauland gått merkbart ned fra en topp i 1999 på 0,73 til 0,35 i 2010. Siste års tall kan være tilfeldig, men det kan også tyde på at stammen er begynt å øke igjen. 18

antall per daa Tuddal Det er taksert 10 bestand i Tuddal. Det ble her funnet 30 furu, 93 bjørk og 127 ROS per daa. Tuddal er regionen med den høyeste tettheten av ROS. Møkktettheten i Tuddal ble funnet å være 4 hauger per daa, det laveste nivået i kommunen. Beitetrykket i Tuddal ser ut til å ligge mellom det en finner i Hjartdal og Sauland. For furu lå uttaket på 23 %, bjørk 11 % og for ROS var uttaket på 68 %. De høydene som vi finner i Tuddal er de samme som gjennomsnittet for kommunen; 9 dm for furu, 9 dm for bjørk og 7 dm for ROS. Tuddal er den regionen hvor vi finner de høyeste tetthetene av ROS. Ut fra sett elg per jegerdagsverk så er det Tuddal som per i dag har den høyeste elgtettheten. I Tuddal var det en topp i elgstammen på slutten av 90-tallet, deretter ble det en reduksjon fram til 2004 da det ble observert 0,21 elg per jegerdagsverk. Etter 2004 ser det ut til at stammen har vokst, og i 2011 ble det observert 0,49 elg per jegerdagsverk. 140 Tetthet 120 100 80 Hjartdal 60 Sauland 40 Tuddal 20 0 Furu Bjørk ROS Einer Møkk 19

dm % 100 Uttak 80 60 Hjartdal 40 Sauland Tuddal 20 0 Furu Bjørk ROS Einer 40 Høyder 30 20 Hjartdal Sauland 10 Tuddal 0 Furu Bjørk ROS Einer Figur 8: Plantetetthet per daa og møkk per ha (øvre figur), uttaksprosent (midtre figur) og høyder i dm i nedre figur, for bestand taksert i de forskjellige regionene i Hjartdal i 2012. 20

antall per daa Sammenligning med andre kommuner Vi har sammenlignet Hjartdal med nabokommunene Notodden og Tinn, som også har utført beitetakst i 2012. Som man ser er det lave tettheter av alle indikatorartene i Hjartdal sammenlignet med de to andre kommunene (Figur 9). Noe av dette kan nok skyldes at de takserte bestand er noe yngre i Hjartdal enn i nabokommunene. Dette underbygges også av at plantehøydene for bjørk og furu er en god del lavere. Når det gjelder beitetrykk så ligger Hjartdal midt imellom Tinn og Notodden. I Tinn er det et hardt beitetrykk på alle indikatorartene og beitetrykket på bjørk er også godt over 20 %. Samtidig ser vi at møkktettheten er klart høyest i Tinn. 400 Tetthet 350 300 250 200 150 Hjartdal Notodden Tinn 100 50 0 Furu Bjørk ROS Einer Møkk 21

% dm 40 Høyder 30 20 Hjartdal Notodden 10 Tinn 0 100 Furu Bjørk ROS Einer Uttak 80 60 40 Hjartdal Notodden Tinn 20 0 Furu Bjørk ROS Einer Figur 9: Planter per daa og antall møkkhauger per ha i øvre delfigur. Høyder i dm i midtre delfigur og uttaksprosenter i nedre delfigur for bestand taksert i Hjartdal (n = 30), Notodden (n = 45) og Tinn (n = 27) i 2012. 22

Diskusjon Feilkilder I Hjartdal kommune ble alle bestand taksert av en og samme taksør. Ulike vurderinger fra ulike taksører er derfor ikke en feilkilde. Utvelgelse av bestand kan være en feilkilde hvis man velger områder man vet at har vært hardt beitet, eller i motsatt fall velger bestand der man vet at det har vært lite beiting. I Hjartdal ble utvelgelsen av bestand gjort av tilfeldig av personer som ikke kjente beitestatus i områdene. Som vi har vært inne på, var plantetetthetene betraktelig lavere i Hjartdal enn i Notodden og Tinn. Ut i fra de geografiske forhold og terrengtyper er disse forskjellene større enn hva vi i utgangspunktet ville forvente. Vi har ingen god forklaring på dette, utenom at en del tilfeldigheter i bestandsutvelgelsen sannsynligvis spiller inn. De takserte bestandene tilfredsstiller uansett kriteriene en beitetaksering krever. Vi mener derfor resultatene isolert sett, gir et representativt bilde av beitesituasjonen i Hjartdal. En fordel er at alle bestandene kan takseres om igjen, dersom man vil gjennomføre en ny takst om noen år. Beitepress og forholdet furu bjørk ROS I 7 av bestandene i Hjartdal ble det ikke registrert furu, mens det i 14 bestand ble registrert over 50 furu pr daa. Siden hver enkelt furuplante produserer en betydelig større skuddbiomasse enn tilsvarende for løvtrær er det naturlig å anta at furu er en viktig del av vinterdietten hos elg i Hjartdal. I Sauland ligger beitetrykket på et nivå som trolig vil redusere furuas produksjonsevne. Med unntak av Sørlandet og enkelte områder i nedre Telemark er det normalt at man registrerer høyere uttak av furu enn bjørk. Siden bjørk er en svært utbredt art, som ofte finnes i betydelige tettheter, representerer bjørk en buffer for elgen ved at det finnes bjørkekvist tilgjengelig. Det er en velkjent tommelfingerregel at elgen vokser/ produserer om sommeren og overlever om vinteren. For at elgen skal oppnå en god produksjon både i kg kjøtt og antall fødte kalver, er det sannsynlig at tilgangen på høykvalitetsfôr om sommeren er avgjørende. Sammenhengene mellom fôrtilbud, elgtetthet og bestandskondisjon er dessverre ikke fullt ut kjent. Man må derfor gjøre noen generelle antagelser. Hjartdal kommune har innslag av en del fjellområder. Det er sannsynlig at elgen har tilgang til fôr av god kvalitet i disse områdene om sommeren. Dermed kan elgen opprettholde en brukbar kondisjon selv ved ett hardt beitepress i vinterbeiteområdene. Uten at vi kjenner geografien i Hjartdal i detalj vil vi anta at fjellområdene er en enda viktigere ressurs i «regionene» Hjartdal og Tuddal enn i Sauland. I store deler av Sauland er sannsynligvis beitetilbudet i busksjiktet i skogen avgjørende også om sommeren. I Sauland ser man tydelig at bjørk også utnyttes i større grad enn i Hjartdal og Tuddal. Videre er hogstaktivitet en faktor av stor betydning for produksjon av elgfôr. Hjartdal er en «middels» skogkommune med et produktivt skogareal på omlag 176 000 daa. Gjennomsnittlig total tømmeravvirkning er på rundt 27 000 m 3 årlig siden 1980. Selv om avvirkningen har vært relativt stabil siden 1980, kan man se at denne falt noe på begynnelsen av 90 tallet (Figur 10), og i perioden fra 1980 og frem til 1992 ble det i snitt avvirket 31 000 23

m3 m 3. I perioden fra 1992 og frem til i dag er det i snitt blitt avvirket ca. 25 000 m 3. I samme tidsrommet som avvirkningen i skogen ble redusert, økte elgstammen. 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Figur 10. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i Hjartdal i perioden 1980-2011. Data hentet fra statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Elgens kondisjon og videre forvaltning Ut i fra siste års data ser det ut som at vekter på kalv er redusert noe, samtidig som at «sett per dag» har økt noe. Per i dag er ikke beitepresset alarmerende høyt, men om elgtettheten fortsetter å øke så vil dette fort kunne endre seg. I 2011 så man 0,43 elg per jegerdag. Dette er under landsgjennomsnittet på 0,51, men godt over snittet for Telemark på 0,35 (www.hjortevilt.no). Vi har i tidligere rapporter hatt fokus på ROS artenes rolle som produsent av høykvalitetsfôr. Som i andre områder vil vinterbeiteressursene i Hjartdal i all hovedsak være knytta til skogareala og da særlig til ungskog/ HK II. Skogen er i stor grad lyngdominert, med lite urterik vegetasjon. Det er derfor en naturlig hypotese å anta at blad fra ROS utgjør et betydelig potensial for sommerfôr av høy kvalitet og at disse plantene igjen må få utnytte sitt potensial, dersom man ønsker en høyere individuell produksjonsevne hos elgen. Det synes imidlertid klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse (Solberg m.fl. 2012). Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Å være kresen i matfatet vil være noe elgen kun kan tillate seg under de aller beste forholdene. Det vil i praksis kunne medføre at uttaket av ROS-artene holdes på et høyt nivå, selv om elgtettheten reduseres og eksempelvis uttaket av bjørk og furu viser positiv utvikling. 24

Som vi også har vært inne på, finnes det antakelig høyereliggende områder i Hjartdal, som bidrar til produksjon av sommerfôr av god kvalitet. Foruten elgens bestandskondisjon, må uttaket av kvist vinterstid, derfor også sees i lys av hvilke skogskader man er villig til å akseptere. I dag ser man at beitetrykket på furu i enkelte områder medfører betydelige kostnader for skogbruket. 25

Konklusjon Tilgangen på vinterbeite i form av furu på HK II i Hjartdal er lav og det er kun i Sauland at vi finner noe furu av betydning. I dette området er også beitepresset betydelig og vil kunne føre til betydelige skader for skogbruket. Man må frykte at furua sin vitalitet og produksjonsevne over tid vil svekkes dersom dagens beitepress i dette området opprettholdes. Beitepresset på ROS artene er så hardt at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr, er betydelig svekket. Siden elgen i Hjartdal fremdeles er i relativ god kondisjon sammenliknet med andre kommuner i Telemark, er det sannsynlig at det finnes feltsjiktarter som bidrar med sommerfôr av høy kvalitet. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Ut fra det observerte beitepresset råder vi til en reduksjon i elgtetthet i Sauland og Tuddal, mens behovet for tetthetsreduksjon er mindre i Hjartdal. Dette vil forhåpentligvis sikre at bestandskondisjonen kan opprettholdes på et akseptabelt nivå. 26

Litteratur Gangsei, L.E. 2011. Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010. Faun Rapport 016-2011. Faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R. 2012. Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012. Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I. 2008. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden 1966-2004 NINA Rapport 125. 197 s. Solbraa, K. 2008. Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr.4 2008. Solbraa, K. 2008 2. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 27

Vedlegg 1 Resultat på regionnivå for Hjartdal i 2012. Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Einer Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Hjartdal 5 31 6 14 91 9 4 110 8 62 0 152 Sauland 10 96 9 40 91 10 26 107 7 66 4 8 56 464 Tuddal 4 30 9 23 93 9 11 127 7 68 0 306 Hjartdal 2012 7 63 9 36 92 9 17 114 7 66 2 8 56 922 28

Vedlegg 2 Bestandsopplysninger Hjartdal 2012. Hjartdal Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G-/BR- nr Forbandt Planteslag Hjartdal 1, H. 477151 6606288 G 11 10 7 5 20*15 P G Hjartdal 2, H. 482122 6606077 F 8 15 23 6 25*20 Hjartdal 3, H. 479614 6609792 G 8 15 21 3 20*15 Hjartdal 4, H. 477698 6614105 F 8 40 16 2 40*35 Hjartdal 5, H. 483544 6609439 G 8 11 48 3 20*15 Sauland Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G-/BR- nr Forbandt Planteslag Hjartdal 6, S. 487695 6607573 G 17 17 57 4 25*20 Hjartdal 7, S. 488668 6608757 G 14 10 58 2 20*15 Hjartdal 8, S. 488359 6611737 F 8 14 46 4 20*15 Hjartdal 9, S. 492391 6609464 G 14 29 61 2 35*25 P G Hjartdal 10, S. 493157 6603696 F 8 90 77 2 50*40 Hjartdal 11, S. 496400 6607700 F 11 19 77 1 25*20 Hjartdal 12, S. 497746 6606315 F 8 47 78 2 40*35 Hjartdal 13, S. 500281 6607857 G 20 19 79 9 25*20 Hjartdal 14, S. 497825 6609404 F 14 19 82 1 25*20 Hjartdal 15, S. 499882 6609699 F 14 50 81 1 40*40 Hjartdal 16, S. 499832 6609690 F 14 30 81 2 35*30 Hjartdal 17, S. 498716 6611730 F 11 30 83 1 35*25 Hjartdal 18, S. 497286 6611698 F 11 45 83 1 40*35 Hjartdal 19, S. 494607 6613239 F 8 38 68 1 35*35 Hjartdal 20, S. 492389 6614666 G 20 22 68 1 25*20 P G 29

Tuddal Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G-/BR- nr. Forbandt Planteslag Hjartdal 21, T. 491266 6618816 G 14 21 86 1 35*20 Hjartdal 22, T. 491259 6621941 F 11 8 90 5 15*10 Hjartdal 23, T. 492243 6624598 G 11 30 91 1 35*30 Hjartdal 24, T. 488459 6621696 F 14 48 89 16 40*35 Hjartdal 25, T. 484373 6620548 G 14 29 89 9 35*25 Hjartdal 26, T. 485332 6623065 G 11 59 65 6 40*40 P G Hjartdal 27, T. 488109 6625113 F 8 26 99 1 35*20 Hjartdal 28, T. 484601 6626722 F 8 15 98 2 15*20 Hjartdal 29, T. 485767 6628326 G 11 17 97 2 25*20 Hjartdal 30, T. 480743 6628626 G 11 28 113 1 35*25 30

Vedlegg 3: Gjennomsnittstall bestandsnivå 2012 Hjartdal Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Hjartdal 1, H. 11.05.2012 Anne Nylend 27 0 0 65 12 5 74 5 73 0 Hjartdal 2, H. 11.05.2012 Anne Nylend 32 5 43 6 24 23 9 0 55 5 79 0 Hjartdal 3, H. 11.05.2012 Anne Nylend 30 0 5 6 0 109 9 3 88 5 85 0 Hjartdal 4, H. 11.05.2012 Anne Nylend 29 11,0 110 7 10 36 8 21 33 5 78 0 Hjartdal 5, H. 11.05.2012 Anne Nylend 34 7,05 0 207 9 2 275 10 49 0 Sauland Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Hjartdal 6, S. 11.05.2012 Anne Nylend 35 13,7 0 281 9 4 357 10 49 0 Hjartdal 7, S. 11.05.2012 Anne Nylend 29 0 6 5 0 80 10 5 146 5 70 19 8 67 Hjartdal 8, S. 11.05.2012 Anne Nylend 32 7,5 110 7 6 15 10 22 48 5 75 20 10 25 Hjartdal 9, S. 11.05.2012 Anne Nylend 31 23,2 8 7 67 49 11 21 108 6 76 3 3 100 Hjartdal 10, S. 16.05.2012 Anne Nylend 32 10 73 7 48 118 7 33 40 4 90 0 Hjartdal 11, S. 16.05.2012 Anne Nylend 28 8,57 289 11 47 126 14 15 117 10 66 0 Hjartdal 12, S. 16.05.2012 Anne Nylend 32 12,5 165 8 73 30 11 25 3 7 67 0 Hjartdal 13, S. 10.05.2012 Anne Nylend 31 0 3 5 0 62 11 4 106 5 72 0 31

Hjartdal 14, S. 10.05.2012 Anne Nylend 30 0 197 9 22 13 6 53 0 0 Hjartdal 15, S. 16.05.2012 Anne Nylend 33 0 223 8 20 7 6 67 0 0 Hjartdal 16, S. 16.05.2012 Anne Nylend 27 23,7 56 6 79 50 10 71 127 7 74 0 Hjartdal 17, S. 16.05.2012 Anne Nylend 32 17,5 143 11 49 153 8 40 165 5 80 0 Hjartdal 18, S. 16.05.2012 Anne Nylend 29 19,3 174 10 47 246 10 52 149 5 86 25 6 70 Hjartdal 19, S. 14.05.2012 Anne Nylend 33 2,42 12 7 53 34 10 33 82 8 73 0 Hjartdal 20, S. 14.05.2012 Anne Nylend 30 8 3 3 100 99 10 22 147 8 45 0 Tuddal Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Hjartdal 21, T. 14.05.2012 Anne Nylend 32 7,5 3 3 100 93 9 22 185 6 53 0 Hjartdal 22, T. 14.05.2012 Anne Nylend 31 0 77 8 28 175 9 5 132 7 54 0 Hjartdal 23, T. 14.05.2012 Anne Nylend 31 2,58 0 232 9 14 124 6 65 0 Hjartdal 24, T. 14.05.2012 Anne Nylend 29 0 55 8 22 69 6 3 69 4 89 0 Hjartdal 25, T. 15.05.2012 Anne Nylend 32 7,5 3 5 0 38 6 0 30 4 94 0 Hjartdal 26, T. 15.05.2012 Anne Nylend 30 2,66 0 21 6 29 37 4 90 0 Hjartdal 27, T. 15.05.2012 Anne Nylend 30 0 80 8 21 109 9 5 107 6 55 0 Hjartdal 28, T. 15.05.2012 Anne Nylend 29 11,0 86 11 19 50 6 30 160 3 91 0 Hjartdal 29, T. 15.05.2012 Anne Nylend 32 2,5 0 55 11 9 198 9 67 0 Hjartdal 30, T. 15.05.2012 Anne Nylend 30 2,66 0 85 14 10 227 11 67 0 32