Kvalitet i barnehagen voksnes interaksjon med barn Bærum, den 6. april 2017 Anne K. Kostøl, Høgskolen i Innlandet SEPU
Dagens innhold Barnehagen en svært viktig del av utdanningsløpet Presentasjon av en kvantitativ og kvalitativ forskningsundersøkelse
Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring
Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 %
..Derfor var utdanning helt essensielt for meg. Det var der jeg lærte meg å tenke kritisk. Derfor vil jeg at dere skal ta utdanningen deres alvorlig for det var gjennom den at jeg fikk en stemme folk hørte på
Utfordringer i utdanningsløpet Det er stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i skoler, og ikke minst mellom barnehager Det er guttene som kommer klart dårligst ut gjennom hele utdanningsløpet Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning
Internasjonal og norsk forskning viser at kvalitet i barnehagen dreier seg om: Godt utdannet personale Små grupper/lav voksen: barn ratio Aldersadekvate leker og rammeplan Språkstimulering Varme og trygge omsorgsgivere Både kvalitet på og frekvens av voksen-barn interaksjoner «Instructional» voksen-barn interaksjoner Barna er aktive deltagere (Fra Ratib Lekhal, May Britt Drugli m. fl.)
Flere studier bekrefter sammenhenger mellom det å gå i barnehager med høy kvalitet og barns språklige, sosiale og kognitive utvikling
FNs barnekonvensjon Artikkel 3: TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel 12: Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Mobbing Revisjon av 9a bl.a. nulltoleranse skal lovfestes, tydeligere aktivitetsplikt Nytt lovverk i forhold til bh også Mobbing innebærer så mye mer enn det å bli krenket eller ertet: Å bli inkludert er en lovfestet rettighet. En utvidet definisjon av mobbing: «Mobbing av elever i skolen er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» Lund, Helgeland & Kovac, 2017
Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Å høyre til Bok: Dikt i utval, 2014 Jan-Magnus Bruheim
Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand
Kort om FLiK FLiK-prosjektet omfatter ca. 110 barnehager og skoler med ca. 3500 barnehagebarn og 10 500 skoleelever, samt ca. 2600 barnehagelærere, lærere, fagarbeidere og ledere og tilknyttede veiledningsenheter på oppvekst-nivå. Kvantitative kartlegginger: 2013 og 2015. Kvalitative casestudier i 2016 Forskningsbasert læringsmiljøutvikling: «Capasity Building» i barnehager og skoler
Barn som informanter
Resultater fra barnehagene (T1) Det er ikke tatt med barnehager med mindre enn 15 barn. Funnene viser samlet sett at det er relativt store forskjeller i læringsmiljøet i barnehagene. Med læringsmiljøet forstås faktorer som: Vennskap og relasjoner mellom barn Relasjoner mellom barn og voksne Ansattes ledelse av barnegrupper og aktiviteter Normer og regler Syn på barn og forventninger til læring og utvikling Det fysiske miljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre
Trivsel: Forskjeller mellom den bh som kommer best ut og den som kommer dårligst ut (180 poeng): En svært stor forskjell
Sosiale ferdigheter: Forskjeller mellom alle bh (hvert punkt er snittskåre til den enkelte bh). En oppsiktsvekkende forskjell
Språklige ferdigheter. Forskjeller mellom den bh som kommer best ut og den som kommer dårligst ut (200 poeng= svært stor forskjell). En forskjell på to standardavvik på institusjonsnivå er sjelden å se
Forskjeller læringsmiljøet i barnehagene
Uvanlig stor forskjell mellom barnehagene (T1) Laveste skåre Trivsel 410 590 Høyeste skåre Språklige ferdigheter 399 600 Svært store forskjeller mellom barnehagene Det er også store forskjeller mellom skolene, men de er enda større blant barnehagene Forskjellene er så store at de svakeste barna i de beste barnehagene ligger på et nivå som tilsvarer gjennomsnittet i de dårligste barnehagene
Utfordringer relatert til inkludering i barnehagen En mikrostudie av fagdidaktiske og sosiale innsatser i to barnehager To barnehager med dokumenterte forskjeller på områder som læringsmiljø, barnas sosiale og språklige ferdigheter (fra den kvantitative kartleggingsundersøkelsen) Hvilke sammenhenger er det mellom barnehagenes fagdidaktiske og sosiale innsatser og inkludering av barna
En inkluderende praksis i barnehagen har nær sammenheng med god barnehagekvalitet Inkludering kan forstås slik: Fysisk inkludering: Barnet blir tatt inn/ innlemmet i fellesskapet Sosiale inkludering: Barnet er en aktiv deltaker i fellesskapet Psykiske inkludering: Barnet selv opplever å være en del av fellesskapet (Qvortrup 2012).
«Learning begins before children get to school and, therefore, ECCE (Early childhood care and education) is particularly important as an instrument to build inclusive societies (UNESCO 2009:14).
Mikrostudien: Utvalg To barnehager ble undersøkt i løpet av to dager våren 2015: Observasjoner og intervju Tre kriterier for å velge ut barnehagene. Det er anvendt variansanalyser (One-way ANOVA) der alle barnehagene i Kristiansand er analysert. De tre kriteriene vi har brukt er: Barna sin vurdering av trivsel i barnehagen Barnehagelærerens vurdering av barnas sosiale kompetanse Barnehagelærerens vurdering av barnas språklige ferdigheter. Ifølge analysene befinner de to valgte barnehagene seg innenfor 15 % av de barnehagene som enten skårer høyt eller lavt på kartleggingsundersøkelsen Begge barnehagene har 3 avdelinger derav 1 småbarnsavdeling Det er omtrent like mange voksne og like mange barn i barnehagene
Metode og måleinstrumenter Barnehage X og Barnehage Y Observasjon av relasjonsmønstre i barnehagen Tema/ fagområder: Interaksjon voksen-barn Atferd/atmosfære Organisering Måleinstrument: Strukturert observasjonsskjema samt notater
Antall observasjoner, tidsbruk og situasjoner som er observert Barnehage X Antall obs. og tidsbruk Situasjon Barnehage Y Til sammen 9 observasjoner 3 timer og 23 min. 10 observasjoner 4 timer og 12 minutter Frilek: 3 obs Samling/ styrt aktivitet: 4 obs Måltid: 2 obs Frilek: 5 obs. Samling/ styrt aktivitet: 3 obs. Måltid: 2 obs. 19 observasjoner, i snitt 20 min. Pr. obs. men dette varierer.
Forts. metode og måleinstrumenter Gruppeintervju av medarbeidere Tema/ fagområder: Fagdidaktisk og sosial inkludering, motivasjon og læring Utvalg: 2 gruppeintervju pr. barnehage (4-6 personer) Semistrukturert intervjuguide Intervju av styrer Tema/ fagområder: Lederrollen, faglig fokus, synet på barn Utvalg: 1 styrer pr. bh Semistrukturert intervjuguide Samtale/ intervju med barn (4-6 år) Tema/ fagområder: Den «gode» barnehagen og den «gode» voksne Utvalg: 23 barn; bh. X: 10 barn, bh Y: 13 barn. De fleste to og to Semistrukturert intervjuguide, lekpreget form
Sammenhenger mellom kvantitativ kartleggingsundersøkelse og kvalitativ studie Mikrostudien er gjennomført i løpet av to dager et lite blikk inn i hverdagen Studien tar ikke hensyn til sosiokulturelle forskjeller, beliggenhet eller språklige kompetanser Mikrostudien skal tydeliggjøre de kvantitative funnene ved mer detaljerte beskrivelser Gi innsikt og utvide forståelse
Resultater observasjoner
To barnehager-ulike fagdidaktiske og sosiale innsatser Samlet sett viser observasjonene at det er systematiske og gjennomgående forskjeller mellom barnehagene i henhold til de fagdidaktiske og sosiale innsatser som gjøres innenfor områdene organisering, interaksjon voksnebarn og atferd/ atmosfære. Mens det er tydelige strukturer og prosesser i barnehage X, er strukturer og prosesserer utydelige i barnehage Y. I barnehage X er læringsmateriell tilgjengelig for barna, mens det oppbevares i høye skap i barnehage Y
To barnehager-ulike fagdidaktiske og sosiale innsatser, forts. Barnehage X kjennetegnes ved at de voksne er proaktive og at barna er aktivt med i både lek og organiserte aktiviteter der voksne og barn har felles språklig og kroppslig oppmerksomhet. De voksne er til stede for barna i situasjonen, og benytter begreper som utvider eller forklarer sammenhenger for barna. I barnehage Y observeres mange svært ustrukturerte situasjoner, mens de få observerte styrte aktivitetene har en struktur og et innhold som bidrar til at barna blir passive. Det observeres imidlertid flere tilfeller med smil/ latter mellom enkelte voksne og enkelte barn.
Observasjon av interaksjoner, atmosfære og organisering Interaksjon v/b Atferd/ atmosfære Bh X Bh Y Proaktive voksne, aktive barn Korreksjoner- smil Barn må selv ta kontakt med v Mange b uten voksenkontakt Rolig og hyggelig. Barna i fokus Voksne er der barna er Aktiviteter der begreper utvides og sammenhenger er tydelige Organisering Tydelig Strukturert Smågrupper Aldersdelt Voksne har faste arb. Alle vandrer, Svært mye bevegelse Lite rom for samtaler eller kommunikasjon mellom b/v og mellom b Kaos Utydelig Ustrukturert Fri flyt/åpen bh Aldersblandet Voksne vandrer
Observasjon: Fri lek på morgenen Barnehage X: 09.00-09.20 Barnehage Y: 08.45-09.20 Antall tilstede 4-6 barn (3-6 år), 1 voksen 11-19 barn (1-6 år), 3 voksne Vandring barn- ut og inn av rommet Vandring voksne-ut og inn av rommet 2 101 0 78 Korreksjon atferd 2 30 (en voksenperson) Smil, humor, glede Preger hele observasjonen 4 (?)
Observasjon: Kommunikasjon mellom voksne og barn i måltid Barnehage X: 9 barn 4-6 år, 2 voksne Barnehage Y: 11 barn 4-6 år, 2 voksne Barn henvender seg til voksen Voksen henvender seg til barn Voksen følger barnets initiativ Voksen stiller åpne spørsmål Voksen stiller lukkede spørsmål 26 7 16 15 17 0 11 1 2 10
Resultater intervju Personale Styrere Barn
Intervju, Bh X personalgrupper og styrer Opptatt av at organisering, innhold og arbeidsmåter i alle aktiviteter skal være tilpasset barna. Struktur, kvalitet og kompetanse regnes som svært viktig: Innhold er tingen, det pedagogiske! (Styrer) Jeg har fått mer og mer sansen for struktur, når den er fast gir det trygghet for ungene (barnehagelærer) Barnehagelærerne ansvar for samlinger fagarbeidere ansvar for turer: Da greier jeg å bli ekspert på det jeg blir kjempegod på fredag Både sosial og faglig læring er viktig, tiltak settes inn når barns atferdsmønstre eller roller ikke er hensiktsmessig: Vi hjelper de som er katt over lengre tid Om evaluering: Evaluering skjer også i samlingsstund, sammen med barna. Vi prøver å finne ut hva barna vil i tillegg til hva personalet planlegger
Forts. intervju, Bh X personalgrupper og styrer Om å være sensitiv ovenfor enkeltbarn: Når man åpner opp for å behandle alle forskjellig- ser man bedre de individuelle behovene alle har Et felles ansvar at alle barn er inkludert i fellesskapet. Barnehagen jobber forebyggende, for eksempel med rollespill og drama. Viktig å gi barn bekreftelser på følelser og å være ærlig. Men samtidig viktig å kunne korrigere barnet når det trengs: gi de mestring ved myggstikk eller når de har slått seg Barnehagen praktiserer ikke «time out», men «time inn». Dette forstår de som å være til stede og støtte barnet: alle barn har en grunn til å reagere slik de gjør Styrer sier hun alltid er til stede, og har høye krav til både seg selv og de ansatte Styrer viser til at de jobber med forskningslitteratur i fellesskap
Intervju, Bh Y personalgrupper og styrer Om barnehagens organisering: Åpne avdelinger der barn og voksne går om hverandre gir et mer åpent klima, som igjen leder til at personalet i større grad kan ha felles fokus på barns sosiale kompetanse Vektlegger barnas sosiale kompetanse og lek, at alle skal ha noen å leke med. Det å få en god venn å koble to barn da har vi egentlig gjort halve jobben I tillegg til vennskap, framheves barns selvstendighet som svært viktig Ikke opptatt av samlinger (voksenstyrte aktiviteter): Samling er ikke viktig faktisk den er ikke det viktigste. Det viktigste er å skjerme god lek Styrer er en del borte fra barnehagen i møter: Mine ansatte skal være selvgående ta avgjørelser bygge opp under det de kan stå på egne bein
Styrers lederrolle, faglig fokus og orientering Lederrolle Faglig fokus Bh X Tydelig lederrolle, er alltid til stede og er krevende Legger vekt på forskningsbasert kunnskap, opptatt av kvalitet og god organisering, av å løfte de ansattes kompetanse BH Y Mere utydelig lederrolle, er en del borte fra bh i møter. Formidler at de ansatte og barn skal kunne ta ansvar selv Legger vekt på at de voksne skal være «selvgående», barns frilek, sosial kompetanse og selvstendighet Orientering Læringsorientert, løsningsorientert Felles kompetanseutvikling Ressursorientert syn på foreldre Orienterer seg mot barnas/ foreldrenes utfordringer, økonomi og fravær blant personalet Individuell kompetanseutvikling Problemorientert syn på foreldre
Barn Barnehage X Fokusert og utholdende, godt ordforråd og setningsoppbygging. Fantasifulle svar Tillitt til bh og voksne, ønsker at de voksne skal leke med dem, sier at de voksne leker med dem Barnehage Y Mindre fokusert, viser liten interesse og/eller forståelse i intervjusituasjonen. Tillitt til bh og voksne, ønsker at de voksne skal leke med dem, sier at de voksne leker med dem To barn forteller om sanksjoner ved negativ atferd
Avslutning Både den store kartleggingsundersøkelsen og mikrostudien viser at det eksisterer ulike kvaliteter i de fagdidaktiske og sosiale innsatser i de to barnehagene Innsatsene gir sannsynligvis ulike læringsmiljø der barns kognitive, språklige og sosiale læring og utvikling får ulike vilkår De fagdidaktiske og sosiale innsatsene kan sies å representere en inkluderende og en mer ekskluderende praksis
Utfordringer relatert til inkludering i barnehagen Det er klare sammenhenger mellom funnene i T1 og den kvalitative mikrostudien Den kvalitative studien validerer funnene i den kvantitative studien, den tydeliggjør funnene ved å gi detaljerte beskrivelser av: Organisering Pedagogiske innsatser Læringsmiljø/ atmosfære Kommunikasjon, interaksjon, relasjoner Ansattes forståelse av egen rolle, faglig og sosialt fokus og verdier Begge studiene representerer utfordringer tilknyttet kvalitet og innhold i barnehagene men også muligheter!
Ledelse av barnehagen Flere studier har undersøkt om barnehagekvalitet må være over en viss terskel for å ha positiv effekt Funn tyder på at HØY kvalitet mht interaksjoner og organisering gir bedre resultatkvalitet (bl.a. språk) (May Britt Drugli). Hvordan sikre god barnehagekvalitet for alle barn?
Takk for meg Anne.kostol@inn.no