Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal, 27. oktober 2006.

Like dokumenter
Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal,

Verdal kommune Sakspapir

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Årsverk i bruk. August September Oktober November Desember Januar Februar Mars

Verdal kommune Sakspapir

budsjett Forbruk Periodisert budsjett Forbruk

Økonomisjef Arnstein Kjeldsen

Verdal kommune Sakspapir

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

Årsberetning tertial 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

Budsjett Brutto driftsresultat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

Månedsrapport. Oktober Froland kommune

2. tertial Kommunestyret

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

Det vil i møtet bli gitt følgende orientering: - Lokale lønnsforhandlinger 2010 v/inger Johanne Uthus. Verdal, 3. juni Bjørn Iversen ordfører(s)

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal,

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

Verdal kommune Møteinnkalling

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.

Budsjettjustering pr april 2013

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

Midtre Namdal samkommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

Tertialrapport nr. 1/2016.

Verdal kommune Sakspapir

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

Årsrapport F:\ØKONOMI\ÅRSMELDING 2006\Verdal\Årsrapport 2006 Verdal.doc Side 1 av 50

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Bydelsutvalget

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

Brutto driftsresultat

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

Månedsrapport. September Froland kommune

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Verdal kommune Rådmannen. Halvårsrapport Verdal kommune Kommunens økonomiske situasjon pr

Månedsrapport. November Froland kommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Februar Prognose årsresultat 2019 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Forventet årsresultat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

1. tertial Kommunestyret

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/583-1 Klageadgang: Nei

Verdal kommune Møteinnkalling

Side 3: Generelle kommentarer til inntektene. Side 5: Inntektene regnskap og prognose. Side 6: Kommentarer til avvik i inntektene

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 19/4860 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/2001 ØKONOMIRAPPORT APRIL TUN MODUMHEIMEN

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

SAKSFRAMLEGG. Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april Rådmannens anbefalte vedtak:

Perioderapport pr :

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2019

Verdal kommune Sakspapir

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Kommuneloven 47

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2018

Verdal kommune Sakspapir

Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag av

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: 240 Arkivsaksnr.: 19/1826 ØKONOMIRAPPORT MODUMHEIMEN JANUAR-MARS 2019

TERTIALRAPPORT KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Regnskapsrapport pr Innherred Samkommune

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

JANUAR APRIL. Nordkapp kommune

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2018

Verdal kommune Sakspapir

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Revidering av Verran kommunes driftsbudsjett for 2016

Kirkerådet Oslo, september Regnskapsrapport pr juli 2019 og prognose 2019

Hva innebærer det å være IAvirksomhet?

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Verdal kommune. 2.tertial 2011

Levanger kommune Møteinnkalling

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

Transkript:

Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.09.06 Verdal, 27. oktober 2006.

1. Innledning. 3 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr. 30.09.2006. 3 3. Utvikling i frie inntekter og finansposter. 4 3.1 Skatt og rammetilskudd. 4 3.2 Momskompensasjonen. 4 3.3 Renter og avdrag. 5 4. Sykefravær. 5 5. Gjennomgang av virksomhetsområdene. 6 5.1 Støtteenhet. 6 5.2 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 6 5.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. 7 5.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde. 8 5.5 Verdalsøra ungdomsskole. 9 5.6 Vinne og Ness oppvekstområde. 10 5.7 Kulturtjenesten. 11 5.8 Flyktningetjenesten. 11 5.9 Vinne pleie og omsorgsdistrikt. 12 5.10 Øra pleie og omsorgsdistrikt. 13 5.11 Vuku pleie og omsorgsdistrikt. 14 5.12 Sosialtjenesten 15 5.13 Teknisk drift. 16 5.14 Brann og beredskap. 17 5.15 Innherred samkommune. 17 2

1. Innledning. Kvartalsrapprt etter 3. kvartal 2006 avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. Ved utgangen av 3. kvartal, ut fra rapporter fra virksomhetsområdene, et netto merforbruk på virksomhetene på ca. 1.8 mill. kroner ved utgangen av 2006. Når det gjelder merforbruket innen pleie og omsorg og brann vil rådmannen foreslå at dette dekkes gjennom reduksjon i sosialhjelpsbudsjettet. Når det gjelder merforbruket innen teknisk er dette i vesentlig grad knyttet til flommen i vinter. Dette er engangsutgifter som rådmannen vil foreslå dekket av tidligere avsetninger til disposisjonsfond. Sykefraværet er på samme nivå i 3. kvartal 2006 som det var på samme tidspunkt i 2005. Sammenlignet med de to første kvartalene i år viser sykefraværet en markant nedgang. 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr. 30.09.2006. Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 3. kvartal brukt 68 prosent av årets budsjett. Virksomhetsområder Regnskap pr. sept 06 Budsjett 2006 Forbr. sep 06 Regnskap pr. sep 05 Regnskap 2005 Forbr. sept 05 110 Rådmann 13 186 241 25 949 034 51 13 822 720 23 709 458 58 120 Vuku, Garnes og Volden 17 503 382 24 485 042 71 16 886 679 23 491 040 72 121 Stiklestad og Leksdal oppv. 8 535 543 16 938 433 50 9 684 370 14 799 851 65 122 Ørmelen og Verdalsøra 23 375 246 32 181 849 73 21 573 327 30 366 366 71 123 Verdalsøra U-skole 14 573 550 20 590 021 71 13 709 468 18 685 237 73 124 Vinne og Ness oppv. 11 651 047 17 971 505 65 11 724 853 16 533 269 71 125 Kultur 12 283 296 15 957 439 77 10 999 034 14 856 664 74 131 Flyktningetjenesten 7 380 158 12 629 573 58 10 827 566 12 778 809 85 132 Vinne PLO 30 060 645 40 658 544 74 26 964 665 37 831 205 71 133 Øra PLO 49 362 004 67 593 356 73 45 685 942 63 327 850 72 134 Vuku PLO 7 984 500 12 196 814 65 6 892 086 9 875 555 70 135 Sosialtjenesten 9 641 388 15 000 253 64 9 804 412 13 598 670 72 141 Teknisk drift 9 572 897 11 958 700 80 6 642 532 11 412 238 58 142 Brann og beredskap 2 733 015 4 695 420 58 2 945 407 4 616 274 64 SUM 217 842 912 318 805 983 68 208 166 641 295 900 149 70 Noen av tabellens regnskaps tall for 20 05 kan avvike fra tall brukt i rapporter i 2005. Dette skyldes posteringer som er gjort i etterkant. 3

Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer. Virksomhetsområde Kommentarer Støtteenhet Balanse ved årets slutt Vuku, Garnes og Volden oppvekst Balanse ved årets slutt Stiklestad og Leksdal oppvekst Balanse ved årets slutt Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Merforbruk på kr 300.000,- Verdalsøra ungdomsskole Balanse ved årets slutt Vinne og Ness oppvekst Balanse ved årets slutt Kulturtjenesten Balanse ved årets slutt Flyktningetjenesten Balanse ved årets slutt Vinne PLO Merforbruk på kr 650.000,- Øra PLO Merforbruk på kr 400.000,- Vuku PLO Besparelse på kr 250.000,- Sosialtjenesten Besparelse på kr 900.000,- Teknisk drift Merforbruk på kr 1.500.000,- Brann og beredskap Merforbruk på kr 100.000,- Totalt Netto merforbruk på ca. 1.8 mill kroner Samlet er det et netto merforbruk på 1,8 mill. kroner. Dette er i hovedsak relatert til merutgifter innen teknisk knyttet til flommen i vinter. Rådmannen vil tilrå at de 1,8 millionene dekkes ved bruk av tidligere avsetning på disposisjonsfond. Som sagt er dette i hovedsak engangsutgifter som ikke innvirker på driftsnivået i kommunen på lengre sikt. 3. Utvikling i frie inntekter og finansposter. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Ny informasjon om den løpende skatteinngangen de siste månedene trekker i retning av markert høyere vekst i kommunesektorens skatteinntekter i 2006 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er i statsbudsjettet for 2006 er oppjustert med om lag 3 mrd. kroner, oppjusteringen er fordelt med om lag 2,5 mrd. kr på kommunene og 500 mill. kr på fylkeskommunene. Kommunesektoren får beholde de ekstra skatteinntektene i 2006. For Verdal kommune vil dette bety ekstra skatteinntekt/rammetilskudd på ca 9 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2006. Her er det imidlertid svært viktig å være klar over at dette inntektsnivået ikke videreføres i 2007. Det vil således ikke være forenelig med en langsiktig bærekraftig økonomi å føre disse midlene inn i drifta. Rådmannen foreslår derfor at beløpet avsettes til fond i 2006. 3.2 Momskompensasjonen. I budsjettet for 2006 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 12,5 mill. kroner. Av dette beløpet er 6 mill. kroner relatert til investeringer. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor er momsrefusjonen fra investeringer nesten halvert. Dette er i samsvar med forutsetningen i budsjettet. Det forventes fortsatt at budsjettet for momsrefusjon nås. 4

3.3 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en renteutgift på ordinære lån i 2006 på 17,4 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået gjennom året indikerer at dette vil holde. Avdragsutgiftene er budsjettert til 23 mill. kroner. Det ble i 2005 foretatt en gjennomgang av låneporteføljen hvor det ble beregnet minimumsavdrag på hele lånemassen fra og med 2005. Kommunen valgte å legge seg på et noe høyere nivå i 2006 enn hva en som et minimum skulle dekke av avdrag. Samme forutsetning ble gjort i budsjettet for 2006, hvor det ble lagt inn at det skal nedbetales 23 mill. kroner. 4. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområde og samlet for kommunen. Enhet 2005 2006 1. kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv Stab/støtteenhet 2,9 1,8 3,2 0,4 0,2 0,1 1,0 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 7,4 7,0 4,1 5,5 5,5 4,0 2,5 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 2,2 1,5 4,0 8,6 7,8 6,6 4,4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 8,2 6,5 4,7 4,9 5,7 4,5 3,4 Verdalsøra ungdomsskole 8,6 8,4 3,0 4,3 6,1 6,4 0,9 Vinne og Ness oppvekstområde 6,3 5,7 6,3 8,1 7,9 7,4 4,4 Kulturtjenesten 1,8 3,8 1,7 1,3 1,7 1,6 0 Flyktningetjenesten 9,4 11,2 1,1 6,7 11,9 5,3 2,9 Vinne PLO 10,4 8,0 7,7 7,8 12,5 11,3 8,1 Øra PLO 11,6 9,4 7,9 9,9 13,2 13,4 10,4 Vuku PLO 13,6 14,2 4,7 7,1 3,3 3,5 4,2 Sosialtjenesten 6,5 6,6 4,0 4,3 4,4 6,1 12,5 Teknisk drift 9,4 5,6 3,6 6,8 6,8 8,0 5,5 Brann og beredskap 0,9 0 0 4,6 1,2 1,9 0 Verdal kommune 7,6 7,0 5,4 6,9 8,4 7,8 5,5 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,4 Når en sammenligner fraværsprosenten for 3. kvartal 2006 med samme tidspunkt i fjor viser tallene samme nivå for begge årene. Det har vært en markert reduksjon i fraværet fra 2. kvartal i år. 5

5. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er vanskelig å si eksakt hva forbruket skal være pr. 30.09. Dette fordi de fleste utgifter/inntekter påløper ujevnt. Lønnsutgiftene bør for alle områder ligge på ca. 72 prosent av budsjettet ved utgangen av september. 5.1 Støtteenhet. 1. Økonomi. Lønn 6 754 353 9 488 539 71 2 734 186 Øvrige kostnader 31 547 189 33 879 495 93 2 332 306 Inntekter -25 115 302-17 419 000 144-7 706 302 Netto forbruk 13 186 241 35 949 034 51 12 762 793 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 51 prosent. Lønnsforbruket er på 71 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 3,1 prosent 3. kvartal 2005 til 1,0 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Øvrige kostnader er noe høye. Dette skyldes hovedsakelig at personforsikringer er utbetalt for hele året. Inntektene er høye p.g.a: Statstilskudd til private barnehager som også er utbetalt til barnehagene Statstilskudd til kompetanseheving av lærere i forbindelse med Kunnskapsløftet Skjønnsmidlene til barnehagedrift er betydelig høyere enn budsjettert Det forventes at budsjettet totalt vil holde for enheten 3. Sykefravær. 2005 2,9 1,8 3,1 0,4 2006 0,2 0,1 1,0 Sykefraværet er på et nivå som ikke har nødvendiggjort spesielle tiltak. 5.2 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 1. Økonomi. Lønn 18 622 964 25 153 867 74 6 530 903 Øvrige kostnader 2 071 209 3 076 194 67 1 004 985 Inntekter - 3 190 791-3 745 019 85 554 228 Netto forbruk 17 503 382 24 485 042 72 6 981 660 6

Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 72 prosent. Lønnsforbruket er på 74 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,1 prosent 3. kvartal 2005 til 2,5 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06 Det er foretatt til dels større nedskjæringer enn beskrevet pr. 30/6-06. Dette skyldes at det så litt verre ut medio august enn det så ut ultimo juli. Vuku oppvekst foretok en nedbemanning på 1,8 årsverk fom 1/8-06. Dette er nettotall, altså inkludert den stillingsøkningen som kom til området pr. 1/8-06. Det ser ut til at denne reduksjonen gjør sitt til at vi kommer i mål uten avvik i 2006. Vuku oppvekstsenter har også flyttet drift av SFO over i barnehagen i Vuku for å oppnå synergieffekter. Videre har Garnes oppvekstsenter redusert som beskrevet pr. 30/6-06. Vikarutgiftene har vært ekstra store denne høsten på grunn av kursing i Kunnskapsløftet, MILL og kommunalt fagplanarbeid. Området har ikke budsjettert med disse utgiftene. Områdets årsverk er i henhold til budsjett. 3. Sykefravær 2005 7,4 7,0 4,1 5,5 2006 5,5 4,0 2,5 Sykefraværet i området er for tiden veldig lite. Årsaken til reduksjonen er at de sykemeldte er gått over i pensjon, trygd eller annet. Det gjenstår ennå et par langtidssykmeldte i området. Disse følges opp med individuelle oppfølgingsplaner, og tiltak er satt i verk. Vi tilpasser arbeidbelastning individuelt og i samråd med de sykmeldte. 5.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. 1. Økonomi. Lønn 15 161 956 21 376 051 71 6 214 095 Øvrige kostnader 1 941 281 2 430 842 80 489 561 Inntekter -8 567 693-6 868 460 125-1 699 233 Netto forbruk 8 535 543 16 938 433 50 8 402 890 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 50 prosent. Lønnsforbruket er på 71 prosent. Sykefraværet har økt fra 4,0 prosent 3. kvartal 2005 til 4,5 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06 For skoler og SFO i området er det samsvar mellom årsverk og budsjetterte lønnsutgifter. I barnehagene er det noe mer personale enn det ble budsjettert for, men det er beregnet å dekkes opp ved merinntak av barn og derav økt statstilskudd og foreldrebetaling. Det vil altså ikke medføre merutgifter for kommunen. Forbregd-Lein barnehage har økt antall barn med spesielle behov. Dette dekkes av tilskuddsmidler. 7

Det forventes ikke økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Regnskapsrapport viser et veldig lavt forbruk. Dette skyldes følgende: - Statstilskudd til barnehager er tilført budsjettet for 11 av 12 måneder og er høyere enn forventet på grunn av merinntak av barn. - Noen har ferieuker igjen. Dette blir belastet i neste kvartal. - Betaling gjenstår til Sameskolen, MOT- informant, Gården som pedagogisk ressurs m.m. - Alle enheter i området venter med større innkjøp til slutten av året for å sikre at økonomisk ramme overholdes. 3. Sykefravær. 2005 2,2 1,5 4,0 8,6 2006 7,8 6,6 4,5 HMS-plan er gjennomført. Førstehjelpskurs er gjennomført for barnehagepersonalet, og planlagt for alle enheter. Fokus på konstruktive tilbakemeldinger. Godt samarbeide og samhold. God ivaretakelse av nyansatte. Sosiale aktiviteter enhetsvis og felles i området. 5.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde. 1. Økonomi. Lønn 29 552 416 38 587 639 77 9 035 223 Øvrige kostnader 2 710 634 3 759 252 72 1 048 618 Inntekter -8 887 805-10 165 042 87 1 277 237 Netto forbruk 23 375 246 32 181 849 73 8 806 603 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 73 prosent. Lønnsforbruket er på 77 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,7 prosent 3. kvartal 2005 til 3,4 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06 De rapporterte sparetiltakene etter 1. halvår er gjennomført. Det er også foretatt budsjettjusteringer. Ved Verdalsøra barneskole er det iverksatt ulike helt nødvendige tiltak på 1. årstrinn fra skolestart i år. Flere elever med store behov for spesialundervisning har behov for tilrettelegging så tidlig som mulig i utviklingsløpet (jfr. forebyggingsperspektivet). Det er også iverksatt nødvendig strakstiltak ved flere trinn ved skolene for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet for elevene i henhold til Opplæringslova 9a (se også pkt. om lønnsutgifter). Disse tiltakene er gjennomført etter drøftinger med rådmannen. Området bestrever seg på å gjøre merforbruket ved utgangen av året så lite som mulig. Prognosen viser et overforbruk ved årets slutt på ca. 300 000,- 8

3. Sykefravær 2005 8,2 6,5 4,7 4,9 2006 5,8 4,5 3,4 - HMS plan ved enhetene er gjennomført. - Forslag til ny plan for skole- barnehagene er utarbeidet. - Førstehjelpskurs gjennomført. Oppfølging planlagt. - Tilretteleggingstiltak for arbeidstakere. - Sosiale aktiviteter internt ved enhetene. - Benyttelse av treningsavtaler. - Medarbeidersamtaler er påbegynt/ gjennomføres fortløpende. - Vernerunder ved enhetene er dokumentert, interne tiltak utarbeidet. 5.5 Verdalsøra ungdomsskole. 1. Økonomi Lønn 14 670 658 20 514 508 72 5 843 850 Øvrige kostnader 1 658 135 2 390 710 69 732 575 Inntekter -1 755 243-2 315 197 76 559 954 Netto forbruk 14 573 550 20 590 021 71 6 016 471 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 71 prosent. Lønnsforbruket er på 72 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 3,0 prosent 3. kvartal 2005 til 0,9 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06 Vikarutgiftene har vært høye på grunn av kursing i Kunnskapsløftet, MILL og kommunalt fagplanarbeid. Lønnsutgiftene for øvrig er i henhold til budsjett. Det forventes at Verdalsøra ungdomsskole ved årsavslutning ligger innenfor budsjettrammen. 3. Sykefravær. 2005 8,6 8,4 3,0 4,3 2006 6,1 6,4 0,9 Sykefraværet er meget lavt. Virksomhetens ledere har en tett oppfølging av personellet. Vi har fortsatt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidstakerne gis medbestemmelse, innflytelse på tilrettelegging av arbeidsplaner og arbeidsoppgaver. Medarbeidersamtaler benyttes som et aktivt verktøy. 9

5.6 Vinne og Ness oppvekstområde. 1. Økonomi. Lønn 19 306 359 26 030 174 74 6 723 815 Øvrige kostnader 2 082 017 2 601 864 80 519 847 Inntekter - 9 737 330-10 660 533 91 923 203 Netto forbruk 11 651 047 17 971 505 65 6 320 458 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. juni på 65 prosent. Lønnsforbruket er på 74 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 6,3 prosent 3. kvartal 2005 til 4,4 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Sparetiltakene som ble skissert i 1. kvartalsrapport (redusert grunnbemanning på Vinne skole og Ness skole fra 01.08, avlysning av 11. måned på SFO samt noe redusert renhold på Ness) ser ut til å få lønnsutgiftene mer i balanse. Tiltakene er gjennomført fra 01.08.06. og de er tatt hensyn til i tilsettingsprosessen før nytt arbeidsår i skoler, sfo og barnehager. Disse tiltakene ser ut til stenge det meste av avviket. Men oppvekstområdet ligger høyt i forhold til vikarutgifter. Vikarbudsjettet på 3 av enhetene er overskredet med bakgrunn i høyt korttidsfravær. Dersom vi ikke får stabilisert fraværet, eller aller helst redusert det, vil overforbruket der øke. Dette kan kompenseres gjennom at området har fått noe mer inntekter enn forventet (statstilskudd). I tillegg har virksomhetsleder mottatt en avviksmelding på Vinne skole i forhold til ressursbruk. I samråd med rådmannen vil dette avviket lukkes, og det medfører ekstrautgifter på mellom 50 000-70 000. Dette ligger ikke i budsjettet, og vil kunne medføre et overforbruk. 3. Sykefravær. 2005 6,3 5,7 6,3 8,0 2006 7,9 7,4 4,4 Arbeidet med tilrettelegging gjennom IA-avtalen fortsetter. Arbeidet med sosiale tiltak og stimulering til fysisk aktivitet fortsetter. Ledergruppa i oppvekstområdet ser fortsatt en utfordring i sykefraværet. Vi foretar nedskjæringer samtidig med at utfordringene i barne- og elevgruppa øker. Det er tydelig at sykefraværet har vært høyt på grunn av arbeidsforholdene, forhold på arbeidsplassen og arbeidsmengden. 10

5.7 Kulturtjenesten. 1. Økonomi Lønn 4 028 670 5 802 549 69 1 773 879 Øvrige kostnader 9 230 145 12 330 841 75 3 100 696 Inntekter -975 519-2 175 951 45 1 200 432 Netto forbruk 12 283 296 15 957 439 77 3 674 143 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. septmber på 77 prosent. Lønnsforbruket er på 69 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 1,7 prosent 3. kvartal 2005 til 0 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Det ble tidligere rapportert avvik i forhold til økt tilskudd til SNK. Dette ble budsjettjustert etter 1. halvår. Det er ingen nye avvik etter 3. kvartal. 3. Sykefravær. 2005 1,8 3,8 1,7 1,3 2006 1,7 1,6 0,0 Ingen spesielle tiltak. 5.8 Flyktningetjenesten. 1. Økonomi Nettoresultat 30.09.06 Regnskap Lønn 7 135 060 11 369 382 63 4 234 322 Øvrige kostnader 4 068 571 4 035 191 101-33 380 Inntekter -3 823 473-2 775 000 138-1 048 473 Netto forbruk 7 380 158 12 629 573 58 5 249 415 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 58 prosent. Lønnsforbruket er på 63 prosent. Sykefraværet har økt fra 1,2 prosent 3. kvartal 2005 til 2,9 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06 Flyktningtjenesten forventer å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer pr.31.12.06. Uforutsigbarhet sees i sammenheng med antall deltakere i Introduksjonsprogram, familiesammenheng med hensyn til plass i barnehage, SFO, bostøtte. 11

3. Sykefravær. 2005 9,4 11,2 1,2 6,7 2006 11,9 5,3 2,9 Kompetansehevende kurs for personalet viktig at flere enn en deltar for implementering blant personalet, arrangører er IMDi Midt-Norge og Vektlegging av informasjonsrutiner Sosiale tiltak IMDi sentralt, fylkesmannens utdanningsavdeling, KS - tidlig informasjon til personalet i saker som angår tjenesten som helhet - innkjøp av sykler, skrittellere, bruk av kommunens ulike tiltak som sprek, svømming, teater mm Kontinuitet i møter med plasstillitsvalgt og personalmøter. Tjenesten forholder seg til sykefraværet ut fra årsakssammenheng. Ved langtidsfravær som skyldes fysiske skader, står i sykhuskø med mer, vil tilrettelagte oppgaver være et alternativ. 5.9 Vinne pleie og omsorgsdistrikt. 1. Økonomi: Lønn 33 143 124 44 388 544 75 11 245 420 Øvrige kostnader 3 899 516 4 941 927 79 1 042 411 Inntekter -6 981 995-8 671 927 81 1 689 932 Netto forbruk 30 060 645 40 658 544 74 10 597 899 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 74 prosent. Lønnsforbruket er på 75 prosent. Sykefraværet har økt fra 7,7 prosent 3. kvartal 2005 til 8,1 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Dementavdelinga: Fortsatt overforbruk på tung bruker i 2 skift pr. døgn. Økte bruk av ressurser tilsvarende 3 årsverk. Forventes å vedvare ut året. Utgjør 1 400 000 kroner i år. Sparer på innleie og avkorting av vakter. Avvik på årsbasis etter sparetiltak 500 000 kroner. Sykeavdelinga : Iverksetting av sparetiltak (jfr. Formannskapsvedtak )med reduksjon av 4 sengeplasser, medfører innsparing av lønnsutgifter m.m.. Dette håndteres med å unngå innleie av vikarer. I beste fall utgjør dette 300.000 kroner på årsbasis. I tillegg kommer avkorting vakter og innsparing i forhold til innkjøp. Avvik på årsbasis. Innsparing på kr 350 000 kroner Hjemmesykepleien: Den økte bruken av ressurser her, ser vi ikke kan opphøre da avdelingen er svært presset. Uforutsigbarhet i forhold til pasienttilgang/hjelpebehov i hjemmene. I henhold til vedtak omomgjøring fra aktiv til hvilende nattvakt i bygg H har dette ikke vært mulig.dette grunnet brukere med stor hyppighet av alarmbruk i hvilende periode som vil føre til større utgifter enn aktiv vakt. Det vil bli svært streng innleiepraksis for å prøve å dekke deler av manglende sparetiltak i trygghetsboligen, Vi finner ikke andre alternativer til å dekke dette. Vi finner heller ikke økonomiske midler til å bemanne de nye 8 trygghetsplassene ved Ørmelen bo og helsetun i 2006. Overforbruk på årsbasis 500.000 kroner 12

Prost Brantsvei: Ny bruker flytter inn siste kvartal i 2006 og øker sannsynligvis behovet for bemanning. Totalt for Vinne pleie og omsorgsdistrikt vil dette ved videreføring av dagens tjenestetilbud gi et overforbruk på 650.000 kroner i 2006. 3. Sykefravær. 2005 10,4 8,0 7,7 7,8 2006 12,5 11,3 8,1 Det arbeides aktivt med IA arbeidet. Det blir søkt tilretteleggelses tilskudd for at enkeltpersoner kan få kollegas støtte, for å kunne være i arbeidsrelatert virke. Omplasseringstiltak internt er gjennomført Reduksjon i antallet sengeplasser fra 1. juni letter trykket i den ene posten, noe som ser ut til å redusere sykefraværet. Starter nytt prosjekt Økt mestring større arbeidsglede ved bruk av data i pleie og omsorgssektoren. Hindre utstøtning av ansatte som har problemer med å bruke dataverktøy. 5.10 Øra pleie og omsorgsdistrikt. 1. Økonomi Lønn 53 376 295 72 072 006 74 18 695 711 Øvrige kostnader 8 310 900 10 670 361 78 2 359 461 Inntekter -12 325 191-15 149 011 81 2 823 820 Netto forbruk 49 362 004 67 593 356 73 18 231 352 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 73prosent. Lønnsforbruket er på 74 prosent. Sykefraværet har økt fra 7,9 prosent 3. kvartal 2005 til 10,4 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Kvisla bofellesskap Forespeilet reduserte utgifter ved Kvisla bofellesskap har ikke fått forventet effekt. Utagering har ført til stor utrygghet blant beboere og ansatte, noe som har gjort det nødvendig å ha bemanning kontinuerlig. Dette har ført til økte utgifter. Her forventes et overforbruk ved årsslutt på kroner 250.000.- 300.000. Det arbeides med å gjøre personalet trygg, slik at de kan være alene på jobb. Det er innkjøpt og installeres alarm slik at vaktselskap og personell kan tilkalles ved behov for bistand. Hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) vil ved årsslutt ha et merforbruk i størrelse 200.000. 250.000. Brukerstyrt personlig assistanse. Sett opp mot restriktiv bruk av privat avlastning og tildeling av støttekontakt, vil det samlet overforbruket kunne bli 200.000.- 250.000. Økte inntekter som bla. skyldes økt sykelønnsrefusjon for mange langtidssykmeldinger, med redusert innleie vil redusere netto overforbruk ved Øra pleie- og omsorg til samlet omlag 400.000 kroner ved årets slutt. 13

3. Sykefravær. 2005 11,6 9,4 7,9 9,9 2006 13,2 13,4 10,4 Det arbeides opp mot den enkelte som er sykmeldt. Lederne har oppfølgingsamtaler og vurderer muligheter for tilrettelegging. Flere er allerede omplassert til fysisk lettere avdelinger, men det går en grense for hvor mange som kan flyttes. Flere har fra sin lege beskjed om at de ikke skal være i arbeidsrelaterte tiltak under sykmeldinga, noe vi kan gjøre lite med. Miljøgruppa fungerer bla. ved at det arrangeres sosiale aktiviteter for alle. 5.11 Vuku pleie og omsorgsdistrikt. 1. Økonomi. Lønn 7 774 155 11 717 814 66 3 943 659 Øvrige kostnader 778 604 1 081 294 72 302 690 Inntekter -568 259-602 294 94 34 035 Netto forbruk 7 984 500 12 196 814 65 4 212 314 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 65 prosent. Lønnsforbruket er på 66 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,7 prosent 3. kvartal 2005 til 4,2 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. - Tidligere års restriktive innleie- og tildelingspolitikk videreføres. Det er hittil i år spart vikarer på over 1100 timer. Dette har mange årsaker og blant annet effekten av de nye bokollektivene. - Ca 2 mnd utsatt åpning av det nye bokollektivet har ført til besparelser i forhold til lønnskostnader. - Det ble ikke funnet dekning for et årsverk sykepleier ved det nye bokollektivet ved Vuku bo og helsetun i budsjettet for 2006. Lavere KLP utgifter enn budsjettert og lavere lønnsutgifter til de nye årsverkene i forbindelse med bokollektivet, forventes å dekke utgiftene til det manglende årsverket. Det forventes en besparelse på 250.000 kroner ved årets slutt. 3.. Sykefravær. 2005 13,6 14,2 4,7 7,1 2006 3,3 3,5 4,2 Medarbeidersamtaler, aktivt IA arbeid, fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i det enkelt hjem, fokus på HMS arbeid og vernetjenesten gjennom informasjon og HMS planens tiltak, sosiale tiltak, turer, treff, medarbeiderskap og en god porsjon humor. 14

5.12 Sosialtjenesten 1. Økonomi Lønn 2 644 819 3 891 708 68 1 246 889 Øvrige kostnader 8 167 301 12 757 777 64 4 590 476 Inntekter -1 170 732-1 649 232 71 478 500 Netto forbruk 9 641 388 15 000 253 64 5 358 865 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 64 prosent. Lønnsforbruket er på 68 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,0 prosent 3. kvartal 2005 til 12,5 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Etter at tjenesten etter første kvartal rapporterte om et potensielt overforbruk på ca. kr. 4 mill., ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på kr. 3 mill. kroner, samt at tjenesten gjennom omprioriteringer internt skulle spare inn det resterende beløp på kr. 1 mill. kroner. Den positive utviklingen på utbetaling av økonomisk sosialhjelp som det ble rapportert om ved siste rapport har fortsatt også i 3. kvartal. Den forventede innsparingen som tjenesten selv skulle ta på 1 mill. vil bli oppnådd. Det ser videre ut til at tjenesten også ikke vil ha behov for hele tilleggsbevilgningen på 3 mill. kroner. En fremskriving av forbruket pr. 30.09.06 vil tilsi at tjenesten vil forbruke 2,2 mill. av ekstrabevilgningen. Tjenesten vil derfor komme ut med et underforbruk i forhold til justert budsjett på ca. kr. 900 000,- pr. 31.12.06. Når det gjelder lønnsutgifter og andre driftsutgifter så ligger tjenesten med et underforbruk pr. 30.09.06 på ca. kr. 185 000,-. Noe av dette vil bli brukt i siste kvartal, bl.a. i forbindelse med at de samarbeidende statlige etatene i NAV-kontoret har båret en forholdsvis større andel av de daglige driftsutgiftene i NAV-kontoret. Det vil derfor i løpet av siste kvartal bli gjort en avregning sammen med de for å få en fordeling av driftsutgiftene. Tjenesten ligger også med et lite underforbruk i forhold til lønn. Tjenesten har de årsverkene som det er budsjettert med, men har hatt et lite underforbruk i forbindelse med vakanser ved permisjoner og sykefravær. Utviklingen i nettoutgift til økonomisk sosialhjelp, antall mottakere og antall mottakere ut og inn av systemet er tatt inn i tabellen nedenfor. 2.kv 2005 3.kv 2005 4.kv 2005 1.kv. 2006 2.kv 2006 3.kv 2006 Netto utgift 2 860 137 2 382 219 2 789 420 3 048 325 2 357 923 1 717 002 Antall brukere 222 227 234 259 213 187 Snitt pr. bruker 12 884 10 494 11 921 11 770 11 070 9 182 "Nye" brukere 75 71 78 90 47 54 "Ute" av systemet 60 66 71 65 93 80 Som det fremgår av tabellen så er det i hovedsak nedgang i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som er årsaken til nedgang i utbetalingene. Dette har man oppnådd gjennom en tett og tverrfaglig oppfølging av spesielt nye bruker i NAV-kontoret. Dette kombinert med et positivt næringsliv som nå også etterspør ufaglært arbeidskraft har dette gitt en meget gunstig utvikling. Gjennom fokus på å få spesielt unge søkere av sosialtjenesten raskt over i arbeid eller kvalifisering så oppnår man også en forebyggende effekt i forhold til senere sosiale problemer. NAV-kontoret har derfor bevisst satset ressurser på dette. I tillegg har man også det siste kvartalet lyktes i å få personer 15

med store utbetalinger over i annen selvberging. Dette gir forholdsvis store utslag både i den totale utbetalingen og i gjennomsnittlig utbetaling. 3. Sykefravær: 2005 6,5 6,6 4,0 4,3 2006 4,4 6,1 12,5 Økning i sykefravær skyldes at en ansatt ble sykemeldt i en periode før hun gikk ut i svangerskapspermisjon og en annen ansatt ble sykemeldt i en opptreningsperiode etter operasjon. Denne er nå tilbake i jobb. Sykefravær for øvrig er langtidssykemelding på en person med en kronisk lidelse. Person med kronisk lidelse er nå til utprøving på andre arbeidsoppgaver i en annen enhet i kommunen for å se om dette kan avhjelpe problemet. 5.13 Teknisk drift. 1. Økonomi: Lønn 13 397 228 17 975 700 75 4 578 472 Øvrige kostnader 42 855 711 48 991 776 87 6 136 065 Inntekter -46 680 042-55 008 776 85 8 328 734 Netto forbruk 9 572 897 11 958 700 80 2 385 803 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 80 prosent. Lønnsforbruket er på 75 prosent. Sykefraværet har økt fra 3,6 prosent 3. kvartal 2005 til 5,5 prosent 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Vi har et merforbruk på lønn/kjøp av tjenester innenfor Kommunale veger samt tjenesten Kommunale bygg. I tillegg har vi et merforbruk på tjenesten Elveforebygging på ca. kr.200.000,-. Overforbruk på tjenesten Kommunale veger skyldes flommen vi hadde i månedskiftet januar/februar. Vi har også hatt merutgifter innenfor tjenesten Kommunale bygg av samme årsak. Merforbruket innenfor tjenesten Elveforebygging skyldes kjøp av geotekniske tjenester, blant annet grunnboringer Storstadbakkan. Virksomhetsområdet sliter som i fjor med et merforbruk på lønn innenfor tjenesten Kommunale bygg. Merforbruket ligger på anslagsvis kr.700.000,-. Dette skyldes at utfasingen innenfor antall årsverk vaktmestere ikke går så raskt som forventet, samt at vi har ca.0,5 årsverk ekstra i forhold til budsjett til renhold av Vuku legesenter samt Fritidssenteret. I forbindelse med flommen er det innsendt en dokumentasjon/anslag på ekstra utgifter kommunen hadde med flommen i månedskiftet januar/februar. Det ble fra statsrådshold lovd ekstra skjønnsmidler til dekning av dette. Skadekalkylen for Verdal kommune er anslått til 3,55 mill. kroner som ble innrapportert til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i brev av 23.03.2006. I brev fra Kommunaldepartementet datert 05.10.06 vil Verdal kommune motta 1,67 mill. kroner i ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av utgifter i forbindelse med flommen i månedskiftet januar/februar. Slik som regnskapet ser ut til i dag ligger virksomhetsområdet an til å få et merforbruk på 3,2 mill.kr.. Med mottak av et ekstraordinært skjønnstilskudd på 1,67 mill. kroner ser det ut som at netto merforbruk vil bli liggende på ca 1,5 mill.kroner. 16

3. Sykefravær: 2005 9,4 5,6 3,6 6,8 2006 6,8 8,0 5,5 Det er forsøkt å holde oppfølgingssamtaler med de sjukmeldte. 5.14 Brann og beredskap. 1. Økonomi Lønn 3 730 828 5 251 379 71 1 520 551 Øvrige kostnader 1 231 860 1 462 457 84 230 597 Inntekter -2 229 672-2 018 416 110-211 256 Netto forbruk 2 733 015 4 695 420 58 1 962 405 Enheten har et samlet forbruk pr. 30. september på 58 prosent. Lønnsforbruket er på 71 prosent. Sykefraværet er på 0 prosent både i 3. kvartal 2005 og i 3. kvartal 2006. 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06. Prognosen for brannvesenet viser at det kan bli et avvik i lønn mellom budsjett og regnskap pr. 31.12.06, på ca. 100.000 kroner. 3. Sykefravær: 2005 0,9 0 0 4,6 Virksomhetsområdet har en så lavt sykefravær at det ikke er i verksatt særskilte tiltak utover trengingsavtalen med SPREK. 5.15 Innherred samkommune. Det er utarbeidet en tilsvarende gjennomgang for Innherred samkommune som nå presenteres for morkommunene. Denne gjennomgangen ble behandlet som sak i samkommunestyret 26. oktober. Barn og familieeenheten og Helse og rehabilitering ble tilbakeført til morkommunene fra 1. oktober 2006. På dette tidspunktet var det et merforbruk på til sammen 3 mill. kroner på disse to enhetene. I henhold til vedtatt fordelingsnøkkel vil dette innebære et behov for tilførsel av midler til ISK fra Verdal kommune på 1,3 mill. kroner. Administrasjonssjefen har pålagt de andre enhetene i ISK å føre en meget streng budsjettstyring for om mulig å kunne dekke inn deler av dette merforbruket. 17

18