s. n r. 1 4 / 2 6 8 7 3 10. f e b r u a r. 2 0 1 7 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. O m r å d e r e g u l e r i n g f o r N i t e l v a u t v i d e l s e a v p l a n o m r å d e t v e d V a l s t a d Skedsmo kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 14/26873 OMRÅDEREGULERING FOR NITELVA UTVIDELSE AV PLANOMR ÅDET VED VALSTAD SKEDSMO KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 71 VALSTAD 2 VALSTAD MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 17.10.2016 FORARBEID 3 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 18.-20.10. OG 25.10.2016 REGISTRERING 31 ØKONOMISK SAMMENDRAG ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 6.1, 9.- 10.2.2017 ETTERARBEID 15 SUM 49 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 224145 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD 224145 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSANALYSE 1 C14-DATERING 1 2
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Kulturminner i nærområdet... 7 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 10 Idnr. 224145. Kokegroplokalitet fra eldre jernalder på Valstad gbnr. 71/2.... 10 KONKLUSJON... 12 VEDLEGG... 13 Fotoliste... 13 Figurliste... 13 Kullprøveliste... 13 Naturvitenskaplige prøver, resultater... 14 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er en utvidelse av området til områderegulering for Nitelva på Valstad gbnr. 71/2 mfl. i Skedsmo kommune. Registreringen er en fortsettelse av registreringsarbeidet som ble gjort i 2015 1. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius i perioden 18.-20.10. og 25.10.2016. Det gjøres oppmerksom på at IDnr. 224145 er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag IDnr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad 224 145 Kokegr opl okalitet Autom atisk fred et (fjer net ) 1 kokegr op Eldre jer nalder 71 Valstad Utgr avd ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 71 Valstad 2 Valstad, m fl. Planområdet består av dyrket mark og skog. Det er mye bebyggelse i området, både næringsbygg og boligbebyggelse. Øst for planområdet er det mest jorder og spredt bebyggelse. Nitelva renner øst for planområdet. Jordet er relativt flatt og ligger på et høydedrag hvor terrenget faller ned mot elva. Utmarksområdene er noe mer kuperte og er bevokst med blandingsskog. 1 Sala, H.R 2015: Registreringsrapport med funn av automatisk fredete kulturminner. Områdereguleringsplan Nitelva gbnr. 71/1 mfl., Skedsmo kommune. Akershus fylkeskommune. 4
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Figur 1: Den lille røde firkanten viser i hvilket område planområdet ligger. Det lille kartutsnittet viser planområdet med sort stiplet linje. Fotonr. 1: Oversikt over jordet før sjakting. Jordet var nypløyd ved oppstart. Bildet er tatt mot nordvest. 5
Fotonr. 2: Det renner en liten bekk gjennom den lavtliggende delen av planområdet. Bildet er tatt mot vest. Fotonr. 3: Vestlige del av planområdet som brukes til turområde. Til høyre i bildet ses ungt løvkratt under høyspentlinja som går gjennom planområdet. Bildet er satt sammen av tre separate bilder og er tatt mot nordøst. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. 6
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Gårdsnavnsbeskrivelse Valstad er et sammensatt navn hvor det siste leddet kommer fra staðir som betyr plass, stad busta. Denne endingen hadde sin produktive periode mellom 400-1000 e.kr., gården kan således ha vært tatt i buk i jernalderen. Valstad er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1377 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: b.2, s.273 71. Valstad. Udt. væ`llsta. -- a Vallæstadum DN. II 346, 1377 i Vallæstadom RB. 409. W allestadt St. 113. 1578. 1594.1/4. 1617. Valstad 1666. Navnet er vidt udbredt; det findes ogsaa i Nes Rom., i S. Odalen, i Lier, i Indre Holmedal, i Kinn, i Orkedalen, i St jørdalen og i Værdalen. Den nær - mest liggende Forklaring er at opfatte 1ste Led som Gen. (Ent. eller Flt.) af v&bmaapeno;llr m., Vold; men der er den Betænkelighed, at staðir ellers ikke synes at sammensættes med Ord af saadan Betydning. Et lignende Tilfæ lde haves dog maaske i Flatstad (tildels nu Flakstad), der findes i Rakkestad (Bd. I S. 94), paa to Steder i Nes Rom. (GN. 46 og 212) og i S. Undal, og s ynes at kunne være Flatarstaðir, af fl&bmaapeno;t f. (Indl. S. 50). Den eneste Udvei, som man ellers kunde tænke paa, var at antage Mandsnavnet Valdi som 1ste Led. Dette findes paa Island i MA. (Sturlungasaga; vel opr. Kjæleform af Þorvaldr og andre med -valdr sms. Navne); men derimod taler, at man ikke blot her, men ogsaa paa flere andre Steder i MA. finde r skr. Valla - med ll (undtagelses vis Vallar -, RB. 215). Kulturminner i nærområdet Det er registrert en rekke kulturminner i nærområdet, da spesielt øst for Nitelva. Her er det gjort funn av gravminner (IDnr. 22127 og 31991), bosetning- aktivitetsspor datert til jernalder (IDnr. 102747, 102742, 102427 og 104001) og et veifar, IDnr. 102749. Bosetningaktivitetsområdene består primært av kokegroper, stolpehull og kulturlag. På vestsiden av elven, på samme side som planområdet, ble det i 2015 registrert et område med bosetningaktivitetsspor, IDnr. 214828. Et historisk kart fra 1775 viser at det har vært et krysningspunkt over Nitelva like ved Valstad. Det er ingen gjenstandsfunn registrert i Kulturhistorisk museums gjenstandsdatabase 2 fra gården Valstad, gnr. 71. 2 Link i gjenstandsdatabasen: http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php 7
Figur 2: Utsnitt av historisk kart datert fra 1775. Her ses Valstad på vestsiden av Nitelva. Figur 3: Kartet viser planområdet med de kulturminnene som ligger nærmest. 8
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i siste halvdel av oktober, og ble gjennomført i to omganger. Først ble jordet maskinelt sjaktet og deretter ble utmarka undersøkt ved overflateregistrering. De to høyspentlinjene som går over jordet i nordvest-sørvestlig retning og nordøstligsørøstlig retning la delvis premissene for sjaktingen og sjakteretningen. Sjaktene ble gravd ca. 3 meter brede og med et varierende mellomrom, 15-30 meter. Jordet var nypløyd ved oppstart av undersøkelsen, og det regnet lett under deler av sjaktingen. Undergrunnen på jordet er skiftende og tidvis fremstod som planert, noe det ifølge grunneier ikke er. Massene i undergrunnen veksler mellom grå sandgrus og gulgrå tørrskorpeleire, blåleire og kompakt silt. Den skiftende undergrunnen gjorde det tidvis vanskelig å få oversikt over undergrunnen, blant annet fordi den lett sprakk opp. Kokegropen ble målt inn med Leica DPOS. Det var OK forhold under innmålingen, med 0,5 meter i feilmargin. Sjaktene er manuelt tegnet inn i kartet. 9
Figur 4: Kartet viser planområdet med sjaktene som er gravd og den registrerte kokegropen. Funn Det ble gjort funn en kokegrop i dyrket mark, ID224145. Kokegropen er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen, og datert til eldre jernalder. Idnr. 224145. Kokegroplokalitet fra eldre jernalder på Valstad gbnr. 71/2. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark. Selve jordet er flatt, men ligger på et høydedrag. Fra flaten heller det mot nord, vest og sør for bolighusene, som ligger sør for det undersøkte jordet. Lokaliteten ligger ca. 22 meter øst-sørøst for høyspentmasta som er plassert sentralt på jordet. Matjordlaget er ca. 25 cm tykt og lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter. 10
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Fotonr. 4: Oversiktsbilde av jordet hvor kokegropen ble registrert. Kulturminnet var lokalisert litt til høyre for senter av bildet. Fotoet er tatt mot vest. Det ble tatt en kullprøve fra den nedre delen av profilet til kokegropen. C14-dateringen (Beta- 456663) viser at den har vært benyttet i romersk jernalder, 1730 ± 30 BP, cal AD 240-390. Dateringen er gjort på Betula (bjerk), 1,9 g. Resten av den vedartsbestemte kullprøven viste to biter Quercus (eik). Figur 5: OxCal kalibreringskurve. F1 Kokegrop Mål: 66 x 90 cm, maks dybde 14 cm. Oval form. Plan: Klart markert og tydelig avgrenset kokegrop. Kokegropen består av homogen sort-grå kullblandet leirholdig silt. Det var mange synlige skjørbrente steiner i plan på kokegropen. Undergrunnen er gulgrå kompakt silt, som heller mot leire. Profil: Profilet viste en kokegrop med skrå sider og flat bunn. Strukturen er jevnt pakket med skjørbrente steiner og ca. 8 liter stein ble fjernet fra den utgravde halvdelen. Maks dybde var 14 cm. 11
Fotonr. 5: Øverst ses kokegropen i plan med boligbebyggelsen langs Valstadsvingen i bakgrunnen. Under ses profilet til den snittede kokegropen. Begge bildene er tatt mot sørvest. Konklusjon Innenfor planområdet ble det gjort funn av et automatisk fredet kulturminne, IDnr.224145. Lokaliteten består av en kokegrop i dyrket mark, og er gravd ut i forbindelse med den arkeologiske registreringen. 12
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d Vedlegg Fotoliste Fotonr. 1: Oversikt over jordet før sjakting. Jordet var nypløyd ved oppstart. Bildet er tatt mot nordvest.... 5 Fotonr. 2: Det renner en liten bekk gjennom den lavtliggende delen av planområdet. Bildet er tatt mot vest.... 6 Fotonr. 3: Vestlige del av planområdet som brukes til turområde. Til høyre i bildet ses ungt løvkratt under høyspentlinja som går gjennom planområdet. Bildet er satt sammen av tre separate bilder og er tatt mot nordøst.... 6 Fotonr. 4: Oversiktsbilde av jordet hvor kokegropen ble registrert. Kulturminnet var lokalisert litt til høyre for senter av bildet. Fotoet er tatt mot vest....11 Fotonr. 5: Øverst ses kokegropen i plan med boligbebyggelsen langs Valstadsvingen i bakgrunnen. Under ses profilet til den snittede kokegropen. Begge bildene er tatt mot sørvest....12 Figurliste Figur 1: Den lille røde firkanten viser i hvilket område planområdet ligger. Det lille kartutsnittet viser planområdet med sort stiplet linje.... 5 Figur 2: Utsnitt av historisk kart datert fra 1775. Her ses Valstad på vestsiden av Nitelva.... 8 Figur 3: Kartet viser planområdet med de kulturminnene som ligger nærmest.... 8 Figur 4: Kartet viser planområdet med sjaktene som er gravd og den registrerte kokegropen....10 Figur 5: OxCal kalibreringskurve....11 Kullprøveliste KP1, IDnr.224145-1 kokegrop tatt fra profil, vedartbestemt og datert til romersk jernalder. 13
Naturvitenskaplige prøver, resultater 14
O m r å d e r e g u ler ing f o r Nit e lv a u t v i d e lse a v p la n o m r å d e t v e d V a l s t a d 15
16