KOMPETANSEPLAN FOR SOSIAL OG HELSEPERSONELL 2008 2011 Verdal kommune



Like dokumenter
Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Kompetanseløftet. Dialogmøte Beate Helland, rådgiver

Kompetanseløftet 2015

Leka Kommune. KOMPETANSEPLAN Pleie og omsorg PLO Kontoret

INNHOLD VEDLEGG 1. TILTAKSPLAN 2. OVERSIKT OVER FASTE RULLERENDE KURS INNEN HELSE OG OMSORG I PORSGRUNN KOMMUNE

Verdal kommune Sakspapir

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Samhandling i praksis

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseløftet 2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Kompetanseutvikling i Telemark

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

MELDAL KOMMUNE. Psykiatriplan Revidert:

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Helsefagarbeidersatsningen i

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Kompetanse september 2013

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath /1793-1

Søknad fra kommuner til Fylkesmannen for 2017 Tilskudd til kompetanse og innovasjon

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd Hamar

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Kompetanse i barnehagen

KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSPLAN I OMSORGSPLAN 2015 Vedtatt i administrasjonsutvalget skal rulleres årlig i adm-utvalget

Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Kompetanseløftet Søkerverksted

Demensplan Måsøy Kommune

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet.

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.

Namdalseid administrasjonsutvalg

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE

Tildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

ÅRSRAPPORT 2008 Undervisningssykehjemmet (USH) i Nord-Trøndelag, Verdal Bo- og Helsetun

KOMPETANSEPLAN HANDLINGSPLAN 2010

Kompetanseplan

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Regional kompetanseplan 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

KS Strategikonferansen

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap Kommune Balsfjord kommune

Kompetanse Kommunestyrets vedtak 14. desember 2010

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Mestring, muligheter og mening

Tor Solheim rektor

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Bli helsefagarbeider.

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Transkript:

KOMPETANSEPLAN FOR SOSIAL OG HELSEPERSONELL 2008 2011 Verdal kommune 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Lov og avtaleverk... 4 1.3 Statlige handlingsplaner for ansatte innenfor helse/omsorg/sosial-sektoren... 4 2.0 PRESENTASJON AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE... 5 2.1 Ressurssenter oppvekst ( ROS)... 5 2.2 NAV... 5 2.3 Ressurssenter helse, omsorg og velferd... 5 2.4 Øra omsorg og velferdsdistrikt... 6 2.5 Vinne, Vuku omsorg og velferdsdistrikt... 6 3.0 FELLES UTFORDRINGER... 6 3.1 Omdømmebygging... 6 3.2 Undervisningssykehjem... 7 3.3 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner... 7 4.0 TILTAKSPLANER... 8 4.1 Overordnede tiltak... 8 4.2 Faglige tiltak... 8 4.3 Kurs... 12 4.4 Andre kompetansehevende tiltak... 13 4.5 Kostnader... 14 5.0 BARN OG UNGE 0-18 (20)...15 6.0 YRKESAKTIV ALDER 18 (20) 70...15 7.0 ETTER YRKESAKTIV ALDER 70+...16 8.0 ORGANISERING AV KOMPETANSEUTVALG OG KVALITETSUTVALG...17

3 1.0 Innledning Kommunene er fra flere hold pålagt å utarbeide planer for kompetanseutvikling. For at det tverrfaglige samarbeidet skal fungere er det viktig at alle ansatte blir tatt med, uavhengig av stilling og utdanningsbakgrunn.. Ut fra dette er alle ansatte innenfor helse, sosial, omsorg og velferd målgruppe for denne planen. Det etableres stadig nye grunn-, videre og etterutdanninger samtidig som utviklinga går videre og kommunene får ansvar for å løse nye oppgaver. Det er derfor viktig at kommunen til en hver tid, innehar nødvendig kompetanse for å løse de oppgaver den er pålagt. Dette gjøres gjennom bevisst rekruttering til ledige stillinger og ved utdanning av eget personell. Bemanningsplaner må gjennomgås jevnlig med sikte på å få rett person på rett plass. Kompetanseutvikling er i varierende grad inntatt i delplaner som er vedtatt innenfor helse, sosial, omsorg og velferd, blant annet i plan for mennesker med psykiske lidelser, Rehabiliteringsplan, Rusplan, Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder, Strategiplan for oppvekstsektoren og Helhetlig pleie- og omsorgsplan. I 2006 ble det utarbeidet Strategisk plan for kompetanseutvikling i Verdal kommune. Denne planen og Personalpolitisk handlingsplan for Levanger Kommune og Verdal kommune gir føringer for kompetanseplanlegging i kommunen. Det er viktig at kompetanseutviklingen blir relatert til de mål/tiltak som det øvrige planverket i kommunen legger opp til. Kompetanseutviklingsplan 2008 2011 er utarbeidet av kompetanseutvalget for helse, sosial, omsorg og velferd. Planen skal rulleres årlig. Planen skal brukes aktivt i kompetansearbeid og skal legges til grunn ved tildeling av ressurser i forbindelse med kompetansetiltak. 1.1 Definisjoner Kommunenes Sentralforbund har benyttet følgende definisjoner vedrørende kvalifikasjon og kompetanse. Disse legges til grunn i planen: Kvalifikasjon: Det nivået som en formell utdanning/eksamen gir rett til å praktisere på. (eks. sykepleierutdanning gir kvalifikasjon som offentlig godkjent sykepleier). Kompetanse: Den kunnskap, de ferdigheter, evner og holdninger som brukes for å løse en oppgave. Kompetansen kan inndeles ut fra oppgavens karakter etter f. eks. faglig, administrativ, personlig og sosial kompetanse. Kompetanseutviklingstiltak tar sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Mye kompetanseutvikling skjer gjennom læring i det daglige arbeid og gjennom interne og eksterne kurs. Kompetansegivende opplæring: Formell utdanning (eksamensavsluttende/fagprøve) Vi deler tradisjonelt inn utdanning i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. Grunnutdanning: Den allmenn- og fagutdanning som arbeidstakeren må ha for å dekke stillingens arbeidsområde. Etterutdanning: Ajourhold av kunnskap/kompetanse slik at arbeidstakeren til enhver tid er oppdatert til å løse arbeidsoppgavene i nåværende stilling. Videreutdanning: Tilleggsutdanning som gir ny kunnskap/kompetanse som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling. Realkompetanse : All kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet, og som kommer i tillegg til den kompetansen vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning.

4 1.2 Lov og avtaleverk Kompetanseutvikling av fagpersonell innenfor helse, sosial, omsorg og velferd er regulert gjennom lov om helsetjenesten i kommunen og i lov om sosialtjenester. Hovedavtalen (HA) har bestemmelser om at det skal utarbeides en opplærings/utviklingsplan som skal inngå i den samlede kommuneplanen og ajourføres samtidig med denne. HA har også bestemmelser om planens innhold, herunder kartlegging av nå situasjonen mht de tilsattes kvalifikasjoner/utdanningsnivå, oppgaver, oppgavefordeling, stillingsstruktur satt opp mot virksomhetens kvalifikasjonskrav i dag og i forhold til forventede framtidige oppgaver/mål. Etter det samme lov og avtaleverk plikter de ansatte å delta i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde seg oppdatert, jfr Kommunehelsetjenesteloven 6-2: Helsepersonell innen kommunens helsetjeneste plikter å ta del i videre- og etterutdanning som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner vedlike. Voksenopplæringsloven har bestemmelser som skal sikre at voksne får adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer og områder i det offentlige utdanningssystem, uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. 1.2.1 Lov om helsepersonell m v. Lovens formål er ihht 1 å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Loven stiller krav til forsvarligheten av helsepersonells yrkesutøvelse og legger opp til samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell, herunder bruken av medhjelpere. Loven har ingen direkte bestemmelser vedrørende kompetanseutvikling, men i kapittel 3, 16 sies det følgende: Virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Her er kompetanseutvikling viktig. 1.3 Statlige handlingsplaner for ansatte innenfor helse/omsorg/sosial-sektoren Rekrutteringsplanen for helse og sosialpersonell 2003-2006 ble avløst av Kompetanseløftet 2015. Denne kompetanse og rekrutteringsplanen skal ha et rullerende 4-årig handlingsprogram som oppdateres jevnlig innenfor en planperiode på 9 år fra 2007 fram til 2015. Den første planperioden blir 2007 2010. Kompetanseløftet 2015 inngår i Stortingsmelding 25 2005-2006 og har følgende hovedmål: Sikre tilstrekkelig og stabilt personell til kommunenes omsorgstjenester Øke andelen personell med høyere utdanning i omsorgssektoren Kompetanseløftet 2015 beskriver følgende tiltak: 1. Aksjon helsefagarbeider 2. Kvalifisering av personell 3. Rekrutteringskampanje 4. Øke andelen med høyere utdanning 5. Desentraliserte høgskolestudier 6. Videreutdanning for personell med vg opplæring 7. Videre- og etterutdanning for høgskoleutdannet personell 8. Øke andelen som arbeider heltid 9. Flink med folk i første rekke 10. Forbedring av arbeidsmiljø 11. Undervisningssykehjem

5 12. Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling Det er utarbeidet en nasjonal kvalitetsstrategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) :..OG BEDRE SKAL DET BLI! I følge denne standarden skal opplæring og etter-/videreutdanning være en del av kvalitetssystemene. 2.0 Presentasjon av virksomhetsområdene 2.1 Ressurssenter oppvekst ( ROS) Ressurssenter oppvekst ( ROS) er et lavterskeltilbud for barn og unge, familier, barnehager og skoler. ROS skal organiseres slik at brukerne møter ei dør hvor de får et helhetlig tilbud. De som er organisert inn i Ressurssenter oppvekst er Helsestasjon, Barnevern, PPT, Rådgivertjenesten, MOT og Ungdomskontakten. Mål for ressurssenter oppvekst Styrke det sosiale nettverket rundt barn og foreldre. Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle Styrke samordning og utvikling innad i oppvekstsektoren. Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse og samarbeid i kommunen. Bidra til at ressursinnsatsen dreies mot tidligforebyggende tiltak på sikt. Utarbeide, rullere, gjennomføre og evaluere planer for tverrfaglig forebygging. Være utviklings-og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. Samarbeide med Ressursenter helse, omsorg og velferd og NAV om å gi riktige tjenester for brukerne. Utvikle godt samarbeid mellom enhetene i ressurssenteret uten at lovmessige begrep som f.eks taushetsplikt er til hinder for dette. 2.2 NAV NAV Verdal skal gi muligheter til arbeid, aktivitet, deltakelse og økonomisk trygghet for så mange som mulig. Veien inn i arbeidslivet skal gjøres bredest mulig, og veien ut trangest mulig. Mennesker skal gies muligheter for å leve i økonomisk trygghet og til å ta ansvar for egen livssituasjon. Tjenester og ytelser skal leveres samordnt og helhetlig, og brukerne skal oppleve ansatte som er tilstede, tydelige og løsningsdyktige. Følgende kommunale tjenester er lagt til NAV Verdal: Flyktningstjenesten, sosialtjenesten inkl. rus og deler av psykiatritjenesten. 2.3 Ressurssenter helse, omsorg og velferd Ressurssenter helse, omsorg og velferd ble opprettet med følgende målsettinger: Forsterke samhandlingen mellom virksomhetsområdene i kommunen og eksternt. Koordinere oppgaver som ikke naturlig koordineres andre steder i organisasjonen Være pådriver i saker som berører flere virksomhetsområder. Gi råd og veiledning til andre på områder hvor ressurssenteret har kompetanse. Drifte oppgaver som ikke naturlig hører til andre virksomhetsområder og hvor ansvaret legges til ressurssenteret. Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse i kommunen.

6 Ressurssenter helse, omsorg og velferd består av følgende tjenester: Ergo og fysioterapi herunder driftsavtale fysioterapi, Bo - oppfølgingstjenesten, Fengselshelsetjenesten, aktivitetstilbudene Dagsenteret Kontakten og Aktivitets og sysselsettingsgruppa, Samfunnsmedisin, herunder miljørettet helsevern, kommunelege 1 og fast - legeordningen.. For 2008 er prosjekt Koordinering av boligososialt arbeid organisert i ressurssenteret. I tilegg samarbeider ressurssentret med Levanger kommune om Rusprosjektet Nr 46 og Helsestasjon rus 2.4 Øra omsorg og velferdsdistrikt Øra er det ene av to distrikter som yter pleie- og omsorgstjenester. Tjenestene ved dette distriktet omfatter institusjonstjeneste, hjemmetjeneste, trygghetsalarm, brukerstyrt personlig assistanse, matleveranse, dagaktivitetstilbud og avlastningstilbud samt omsorgslønn, hjemmetjeneste og støttekontakttjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er også tilbud om dagaktiviteter for beboere på institusjon samt hjemmeboende eldre. 2.5 Vinne, Vuku omsorg og velferdsdistrikt Omsorg og velferdsdistriktet skal gi gode pleie og omsorgstjenester til kommunenes innbyggere. Tjenesten består av: Institusjonsplasser i sykehjem med somatiske plasser, plasser i skjermet enhet for demente og for alderspsykiatri. Tilrettelagte plasser for alvorlig syke. Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakt for eldre, trygghetsalarmer Omsorgsboliger, trygghetsboliger(omsorgsboliger med bemanning) trygdeboliger Aktivitetsavdeling med dag tilbud for eldre. Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 3.0 Felles utfordringer 3.1 Omdømmebygging Å ivareta vårt gode navn og rykte er noe vi mennesker er opptatt av, og som gjelder i alle kulturer. Omdømmet vårt forteller hva slags inntrykk vi har etterlatt oss hos andre, om hvilket bilde de har dannet seg av oss som person/ gruppe / arbeidsplass. Alle som urettmessig har opplevd å få et negativt omdømme hengende ved seg, vet hvor vanskelig det er å rette det opp igjen. Omdømmet er viktig i forhold til hvordan vi blir vurdert av omverdenen, og kan åpne eller stenge dører for oss. For at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass og kunne beholde og rekruttere kompetente arbeidstakere, er det viktig at vi arbeider med omdømmebygging. Et godt omdømme vil få folk til å søke på ledige jobber. Rekruttering vil i framtida bli en stor utfordring. Omdømmebygging omfatter alle på arbeidsplassen. Utgangspunktet er ofte måten vi møter andre og omtaler vår egen arbeidsplass på. Spesielt viktig er det at studenter og elever opplever at de blir godt mottatt og har en god praksis hos oss. Dette vil øke sjansen for at de har lyst til å

7 jobbe hos oss i framtiden. Studenter og elever vil også kunne være ambassadører i forhold til medelever/ studenter. Det ryktes fort hvis noen ikke har hatt det bra i praksis. Dette vil kunne ha innvirkning på rekruttering. En arbeidsplass med godt omdømme vil sannsynligvis være en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø. Det er viktig at vi arbeider spesielt med psykososialt arbeidsmiljø. Likeså må det avklares forventninger på mange nivå. Dette slik at vi har et forholdsvis omforent bilde av virkeligheten. Ellers er det viktig at kommunen gjennom forskjellige media og konferanser/ kurs er synlig på en positiv måte. Dette kan gjøres gjennom blant annet å dele erfaringer fra utviklingsprosjekt. Det stilles krav til dokumentasjon slik at de blir tilgjengelig for andre. Det er viktig at vi deler med andre det vi er gode på og at vi utvikler en kultur der det er lov å være god. Verdal bo og helsetun sin status som undervisningssykehjem er et godt utgangspunkt for arbeid med omdømmebygging ut over kommunegrensen og formidling av utviklingsprosjekt. 3.2 Undervisningssykehjem Verdal bo og helsetun ble våren 2007 tildelt status som Nord- Trøndelag sitt undervisningssykehjem (se Verdal kommunes hjemmeside og www.undervisningssykehjem.no) Status som undervisningssykehjem stiller store krav og forventninger til utviklingsarbeidet vi skal gjøre i kommunes omsorg- og velferdstjeneste. Årsaken til at vi ble valgt var blant annet beskrivelse av de tiltakene vi allerede er i gang med innenfor kompetanseoppbygging. Det som er tydelig: vi må bli dyktigere på planlegging- og evalueringsfasen i det vi setter i gang. Vi må bruke kvalitetssirkelen bevisst for det den er verd. Gjennom den prosessen blir vi dyktigere på dokumentasjon og ikke minst dyktigere på å reflektere over hvorfor ting er som det er. Internundervisning satt i system vil kunne bidra til at flere av personalet bruker den muligheten de får til faglig påfyll. Prosjekter skal initieres på tvers av avdelinger, nivåer og gjerne kommuner mellom. De prosjektene som gjennomføres skal ha overføringsverdi til andre. Kommune, Universitet, Høgskole, Fylkesmann, Helseforetak og videregående skole er selvsagte eiere av konseptet. 3.3 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Rekruttering til pleie- og omsorgstjenesten vil også for Verdal kommune bli ei stor utfordring framover. Verdal kommunes pleie- og omsorgstjeneste har over år bygd opp samhandlingsarenaer knyttet til Videregående- og høgskolemiljøet i Nord Trøndelag. 3.3.1 Høgskolen i Nord Trøndelag (HINT) I forpliktende avtale med HINT har vi sykepleiestudenter i institusjonene og hjemmetjenesten. De senere år har vi også hatt vernepleiestudenter i institusjonene i tillegg til hjemmetjenesten. HINT har fast kontaktperson i Verdal kommune. 3.3.2 Videregående skole (VS): Samarbeidet med videregående skole har videreutviklet seg både med tanke på rekruttering av omsorgsarbeideren/helsefagarbeideren, og med tanke på felles kompetanseoppbygging. Vi har aktivt deltatt i utformingen av fagplan for helsefagarbeideren. VS arrangerer kurs for pleie- og omsorgstjenesten i Levanger og Verdal kommuner og det er åpent for at også lærere og elever på videregående kan delta om temaene er relevante. Sykepleier som fungerer som faglig

8 veileder for elever og lærlinger i Verdal kommune har også tilsettingsforhold ved VVS. Lærer på VVS har hospitert ved Verdal bo- og helsetun. Felles møteplasser og det å bli kjent med hverandres utfordringer, vil kunne skape en bedre utdanning tilpasset de behovene vi har og vil få fremover. Det planlegges å lage opplæringspakker når elever skal praktisere i kommunehelsetjenesten. Dette for å skape forutsigbarhet for elevene, samt forutsigbarhet og forventningsavklaring for de som skal veilede i praksisperioden. HINT, VVS, OG NTNU er alle representert i styringsgruppa for undervisningssykehjemmet. Dette håper vi skal bidra til at vi etterhvert får praksisnær forskning inn i pleie- og omsorgstjenesten. 4.0 Tiltaksplaner 4.1 Overordnede tiltak 4.1.1 Kompetansekartlegging I Personalpolitisk handlingsplan, vedtatt 07.04.05, heter det at en viktig oppgave for ledelsen er anvendelse av kommunens samlede kompetanse. Et verktøy kan i denne sammenhengen være kompetansekartlegging. Med dette menes her en kartlegging av hvilken formell- og realkompetanse den enkelte medarbeider har. Dette er satt som et eget punkt i kompetanseplanens tiltaksdel for 2008 (kap 3,3 pkt 8). Hva skal kartlegges? Den personalpolitiske handlingsplanen beskriver at kravet til den enkeltes kompetanse i tillegg til formell utdanning også dekker ferdigheter, kunnskaper, holdninger, motivasjon og vilje til å utføre en jobb alene eller sammen med andre. Formell utdanning skal dokumenteres i den enkeltes personalmappe. Realkompetanse er blant annet holdninger, motivasjon, ferdigheter og kunnskaper ervervet gjennom arbeid, fritidsaktiviteter og annet. Utfordringen for Verdal kommune blir å definere hva som skal kartlegges, og hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres. Dersom realkompetanse skal registreres, må det defineres kriterier for kartleggingen. Dette betyr å si noe om hva slags typer realkompetanse arbeidsgiver er interessert i å kartlegge, samt å kategorisere disse. Hvordan skal det kartlegges? Kompetansekartlegging kan foregå i papirform eller elektronisk. Det anbefales at elektronisk verktøy tas i bruk da dette er hensiktsmessig blant annet av tilgjengelighets- og lagringshensyn. 4.2 Faglige tiltak Tegnforklaring: * = flerårig utdanning for samme personer, V=veiledning P=prosjekt/utviklingsarbeid;K=kurs, KI=kurs internt, KE= kurs eksternt, Vu= Videreutdanning. Kolonne Økonomi: S= statlig, E= egen, K=kommunal finansiering Kompetansetiltakene er registrert i det året utdanningen starter.

9 4.2.1 Ressurssenter oppvekst Nr Tiltak Målgruppe 08 09 10 11 Økonomi Type Merknader 1 Barn og unges psykososialt arbeid Ansatte i skoler, barnehager(private og kommunale), helse og sosialtjenester, barnevern, kultur og fritidstilbud 5 Kostnad : 500 000;- lønn inkl sosialekostnader Kostnad: 60 000,- reise Deltidsstudie 60 studie poeng over 2 år Verdal har ingen med denne utdanningen og vi vil søke 50 75 % lønnsdekning fra fylkesmannen til de som kommer inn på studiet. Det er totalt 30 studieplasser og det å få 1/6 av disse plassene er kanskje optimistiske Etterutdanning for helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge. 2 Videreutd. Veiledning 3 Videreutdanning i familievern 4 Oppsøkende sosialt arbeid 5 Etterutdanning for helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge. Høyskoleutdannede 1 1 50 000,- Deltidsstudie Satsningsområder for ressurssenteret. Forebyggingsplanen Helsesøstere og jordmødre 1 1 50 000,-. Deltidsstudie Satsningsområder for ressurssenteret. Forebyggingsplanen Ungdomskontakten 1 100 000,- Ungdomskontakten har ikke helse og sosialfaglig utd. Helsesøster 1 20000,00 Deltidsstudie Satsningsområde for ressurssenter oppvekst. 4.2.2 NAV Nr Tiltak Målgruppe 08 09 10 11 Økono Typ Merknader mi e 1 Videreutd. veiledning høyskoleutd helse og sosialpersonell 2 2 S/E/K Vu Deltidsstudie

10 2 Videreut. psykiatri høyskoleutd helse og sosialpersonell 3 Videreutd. rus og høyskoleutd helse avhengighetsproblemat og sosialpersonell ikk 4 Motiverende intervju høyskoleutd helse og sosialpersonell 5 Kognitiv terapi høyskoleutd helse 6 Juridisk komp./helserett/ velferdsforvaltning og sosialpersonell høyskoleutd helse og sosialpersonell 1 1 S/E/K Vu Deltidsstudie 1 1 S/E/K Vu Deltidsstudie 2 2 S/E/K Vu Deltidsstudie 1 S/E/K Vu Deltidsstudie 2 2 S/E/K Vu Deltidsstudie 4.2.3 Ressurssenter helse, omsorg og velferd N Tiltak Målgruppe 08 09 10 11 Økono Typ Merknader r mi e 1 Medarbeiderskap Alle ansatte 38 S/K KE Gjennomføres sammen med NAV høst 2008 2 Fagbrev helsesekretær Legesekretær 1 1 1 S/E/K Vu Legesentrene 3 Videreutd i Folkehelsearbeid Høyskoleutd 1 1 S/E/K Vu Under utvikling Samfunnsmedisin Ergo/fysio 4 Veiledningsped. Koordinatorer/ ansvarsgruppe/andre 1 1 S/E/K Vu Sysselsettingsgruppa Ergo/fysio 5 Videreutd. rehabilitering høyskoleutd 1 1 S/E/K Vu Tverrfaglig Ergo/fysio 6 Lederutvikling 2 2 2 2 K KE Kurs. Annet 7 Videreutd rus og høyskoleutd 1 1 S/E/K Vu Rustiltak psykiatri 8 Etterutd. rus høyskoleutd,faglærte 2 1 S/E/K KE Rustiltak Motiverende intervju 9 Videreut. psykiatri høyskoleutd 1 S/E/K Vu Kontakten 10 Etterutdanning Høyskoleutd helse/ 1 1 1 S/E/K KE Kontakten psykiatri sosialpersonell /fagarbeidere 11 Målrettet miljøarbeid/ Boligsosialt arbeid høyskoleutd helse og sosialpersonell 1 1 1 S/E/K Vu Booppfølgingstjenes ten 12 Psykososialt arbeid barn og unge høyskoleutd 1 1 Ergo og fysioterapitjenesten 13 Målrettet miljøarbeid Fagarbeidere 1 1 1 S/E/K KE Booppføgingstjenest en/kontakten/ Sysselsettingsgruppa

11 4.2.4 Øra Omsorg- og velferdsdistrikt Nr Tiltak Målgruppe 08 09 10 11 Øk. Ty Merknader pe 1 Fagbrev renholdsoperatør Assistenter/ renholdere 0 1 1 0 K K 1. etg Vbh 2 Videreutd. psykiatri Høgskoleutd. 0 2 0 2 S/K V U 3 Videreutd. psykiatri Videregående utd. 2 2 2 2 K V U 4 Videreutd. geriatri/aldersd 5 Videreutd. geriatri/aldresd. 6 Videreutdanning veiledning 7 Videreutdanning veiledning 8 Videreutd. Kreftomsorg 9 Videreutd. hygiene/ smittevern 10 Videreutd. hygiene/ smittevern 11 Videreutd. rus og avhengighets problematikk Høgskoleutd. 1 0 0 0 K V U Videregående utd. 0 2 2 2 K V U Høgskoleutd. 1 0 1 0 S/K V U Videregående utd. 2 2 2 2 K/S V U Høgskoleutd 1 0 1 0 S/K V U Høgskoleutd 1 0 1 0 S/K V U/ E K Videregående utd. 2 0 2 0 S/K V U/ E K Høgskoleutd. 2 0 2 0 S/K V U/ K 12 Lederutvikling 13 13 13 13 K KI / K E 13 Psykososialt arbeid med barn og unge Hj.tj Institusjon Utd.tid 2 år Ringvn Nord Hjemmetj Arken 1.etg Vbh Utd.tid 1 år 1. etg Vbh Utd.tid 2 år Hjemmetj. Utd.tid 1 år 1. eller 2. etg Vbh Utd.tid 0,5 2 år 2. etg Vbh Hjemmetj. 2. etg Vbh Utd.tid 1-2 år Avh. av tilbud Avh. av tilbud Hjemmetj. Kvisla Avh. av tilbud Utd.tid 2 år Mellomledere og assisterende ledere Høgskoleutd 0 1 0 0 S/K Usikkert behov

12 14 Lærlinger helsefagarbeider Videregående 2 4 4 4 2 nye lærlinger pr år. Betyr minst 4 lærlinger til enhver tid. 14 Lærling kokkefag Videregående 0 1 0 1 4.2.5 Vuku/Vinne omsorg- og velferdsdistrikt Nr Tiltak Målgruppe 08 09 10 11 Økono mi Ty pe 1 Demens/ geriatri Spl./Vernepleier 1 1 1 1 K/ S/ E V u 2 Demens/ geriatri Hj.pl 1 1 1 1 K/ S/ E V u 3 Psykiatri Spl./ vernepleier 1 1 S / K / E V u 4 Psykiatri Hj.pl 1 1 K/ S/ E V u 5 Kreftomsorg/ lindrende Spl/ hj.pl./ 2 2 1 1 K / S /E V beh,/ palliativ beh. u 6 Veiledning Spl/ hj.pl./ 3 2 2 1 K / S /E vernepleier Merknader Deltidsutdanning Deltidsutdanning Deltidsutdanning Forbehold om oppstart. 7 Fagbrev omsorgsarb/ helsefagarbeider Lærlinger Ufaglært 3 2 2 2 S/K / E * 2 nye lærlinger pr år.. Dette betyr at vi har 4 lærlinger til en hver tid. 8 Loverk spl 1 K / S /E 9 Videreut.fotpleie 1 K / S /E * 10 Aktivitør fagbrev * 11 Rehabilitering Hj.pl 1 1 1 12 Rehabilitering Vernepl./ Spl 1 1 13 Miljøarbeid Hj.pl 1 1 1 14 Videreutdanning rus Spl. 1 S/K/E V u* 4.3 Kurs *Avhengig av organiseringen av rustjenesten Intern opplæring 08 09 10 11 Merknader Aktuelle tema Miljørettet helsearbeid/ smittevern Kvalitetssikring/- utvikling x x x Kvalitetskommune

13 Psykisk utviklingshemming x x x x samarbeid med Levanger Ansvarsgrupper / individuell plan x Helsehjelp til mennesker fra andre kulturer Brukermedvirkning Nettverksarbeid/ Tverrfaglig samarbeid Sorg/kriser Pårørende arbeid / barn som pårørende Selvmordsproblematikk Konfliktforebygging og arbeidsglede Samkjøring HMS/ Miljør. helsev. skolene Arkivering/ Saksbehandling / dokumentasjon Rus og avhengighet Forebygging/ handtering av vold og trusler x x Alvorlig syke og døende Ernæring x x Takling av vanskelig adferd. Demens - aktivisering Veiledning av lærlinger x x x x Etikk, holdninger, handlinger x Smertebehandling x x Avvikshåndtering x x x x Samtykkekompetanse og taushetsplikt x Praktisk bruk av intranett x Førstehjelpskurs Støttekontakter opplæring x x x x Atferdsproblematikk blant barn og ungdom. x x Konfliktløsning x x Nytt lovverk demensomsorg x Refleksjonsgrupper x x 4.4 Andre kompetansehevende tiltak Nr Tiltak 08 09 10 11 Økonomi Merknader 1 Målrettet utlysing av stillinger x x x x 2 Bruk av intervju ved ansettelser x x x x Alle faste stillinger 3 Målrettet bruk av kompetansemidler x x x x 4 Alle som får kompetansehevende midler forplikter seg til å ha undervisning / framlegg. Forventning om minst en god ide til forbedringsarbeid etter endt kompetansehevingstiltak Vurdering av bindingstid ved lønnet x x x x

14 permisjon til videreutdanning. 5 Strukturert internundervisning x x x x 6 Bruke eksisterende kompetanse på tvers x x x x av virksomhetsområdene. Bygge opp nettverk. 7 Interkommunalt samarbeid om spesielle kompetansehevende tiltak. 8 Kartlegging av eksisterende kompetanse x x x 9 Etablere jobbrotasjonsordninger 10 Etablere hospiteringsordning 11 Individuell kartlegging av ansattes ønsker/ behov for videre og etterutdanning og andre kompetanseutviklende tiltak 12 Samarbeid med 2.linjetjenesten x x x x x x x x Spesielt i forhold til Innhered Samkommune, Levanger kommune og videregående skole. x x x x Alle ansatte, medarbeidersamtaler. 13 Veiledningsgrupper og refleksjons x x x x grupper 14 Reduksjon av småstillinger omdømme x x x x x bygging 15 Universell utforming x x x x 5000,- Prosjekt S/E/K 16 Intensiv innsats x ergo og fysi 10.000,- Prosjekt 17 Undervisningssykehjem x x x Oppstart høst 2007 4.5 Kostnader Det er i utgangspunktet vanskelig å beregne kostnader i forbindelse med kompetansetiltak. Kostnadene er avhengig av blant annet permisjon med og uten lønn, stillingsstørrelse, tilgang til eksterne økonomiske midler, studiested og reise og oppholdsutgifter, litteratur m.m. I forhold til økonomisk planlegging er det viktig å se om tiltakene er realistiske i forhold til økonomisk dekning. Lønn er som regel den største utgiften så vi velger derfor å prøve å beregne grunnlønn med sosiale utgifter i forhold til de forskjellige faggruppene. Vi går ut i fra personer i 100 % stilling med 10 års erfaring. Kostnader i forhold til deltidsansatte og personer som gies delvis permisjon blir tilsvarende redusert i forhold til stillingsstørrelse/ permisjon. I tillegg kommer ubekvems tillegg. Yrkesgruppe Dagskurs Heltids studium 1 år permisjon med full lønn Assistenter 1400,- 349 000,- 35 000,- Fagarbeidere 1500,- 365 000,- 37 500,- Deltidsstudium med permisjon på 5 ukesamlinger.

15 Høyskoleutdannet 1700,- 417 000,- 42 500,- Høyskole med 1800,- 439 000,- 45 000,- spesialutdanning 5.0 Barn og unge 0-18 (20) Mange ulike tjenester og fagområder gir tilbud over gruppen barn 0-6 år. For å gi et helhetlig tilbud kreves kompetanse på samhandling. Kompetanse på Individuell plan og ansvarsgrupper er nødvendig. Erfaringer viser at tidlig intervensjon og intensiv innsats overfor de minste barna viser at en kan forebygge behov for tiltak senere. Å sikre fagpersonell med grunnutdanning og til etter/videreutdanning/kompetanseheving er en utfordring fremover. Brukernes behov er viktige faktorer innenfor kompetansekrav og opplæring. Behov for kompetansehevende tiltak overfor gruppen assistenter og støttekontakter er viktig bidrag mot dette målet. Stadig flere barn har selv eller opplever i nær familie utfordringer knyttet til psykiske vansker og rusproblematikk. Opptrappingsplan for psykisk helse har som mål å igangsette tiltak for å øke kompetansen om barn og unge med psykiske lidelser. Det er spesielt lagt vekt på at kommunale tjenester som gir tilbud til barn og unge må få styrket kunnskap om psykisk helse og psykiske vansker og muligheter. Barn som har motoriske vansker er økende. Kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet er viktig i møte med barn og unge. I tillegg er der behov for spesifikk kompetanse på områder som: Taushetsplikt Team og tverrfaglig samarbeid Veiledning Minoriteter Tidlig tilknytning og samspill Familievern Oppsøkende sosialt arbeid 6.0 Yrkesaktiv alder 18 (20) 70 Utviklingstrekk i samfunnet rundt oss, vil i stor grad påvirke hvilke tjenester som vil bli etterspurt i denne planperioden. En av fire fullfører ikke videregående skole med det mestringstap dette vil gi enkeltpersoner, vi vil få flere unge uten arbeidserfaring og mye tyder på at antallet unge yrkeshemmede vil øke. Uavhengig av alder så vil rusrelatert omsorg og tjenester bli etterspurt. Tilsvarende vil også gjelde innen psykiatri. Økt mobilitet i befolkningen vil føre til økt etterspørsel av tjenester knyttet til vaksinering og smittevern. Tilsvarende vil integrering av flyktninger og innvandrere kreve oppmerksomhet. Når det gjelder tjenester knyttet til alvorlig syke og funksjonshemmede brukere, så vil behovet for bl.a.brukerstyrte tjenester og støttekontakter øke. Behovet for sammensatte rehabiliteringstjenester i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak vil øke. I tillegg kommer konsekvenser av en gryende nyfattigdom blant noen av kommunens innbyggere.

16 Ovenfor skisserte utviklingstrekk vil påvirke tjenesteutøvelsen og hvilke kompetansebehov de ansatte må ha for å møte disse. Kompetansetilførsel må dels skje gjennom grunnutdanning, dels gjennom videreutdanning og dels via ulik type kursing i kombinasjon med annen type intern generell og spesiell opplæring. I uprioritert rekkefølge, i ulik grad og på ulikt nivå så må det sørges for kompetansetilførsel knyttet til følgende områder: - Taushetsplikt - Team og tverrfaglig samarbeid - Veiledningskompetanse - Motiverende intervju/løft-metodikk - Avklaringsmetodikk/karriereveiledning/virkemiddelbruk - Familievern - Minoriteter - Psykososialt arbeid unge. - Kognitiv terapi - Oppsøkende sosialt arbeid - Smittevern - Vaksinering - Videreutdanning innen rus og avhengighetsproblematikk - Bruk av makt og tvang inkl lovverk - Diagnosespesifikk opplæring - Samtykkekompetanse - Kropp og seksualitet - Videreutdanning innen psykiatri, geriatri, demens og kreftomsorg. - Individuell plan - Rehabilitering - Alvorlig syke og lindrende behandling - Likemannsarbeid og frivillighet - Utdanning av støttekontakter - Demens - Universell utforming - Juridisk kompetanse/helserett/velferdsforvaltning 7.0 Etter yrkesaktiv alder 70+ Målene er de samme som for gruppen 0 70.Av den grunn er og behovet for økt kompetanse også innenfor de samme områdene. I tillegg kommer ønske om kompetanseheving innenfor områder: Smittevern Vaksinering Tuberkulosearbeid

17 Det er økt reisevirksomhet til andre kontinenter, noe som gjør at behovet for kompetanseheving er økende innenfor området smittevern og vaksinering. I forhold til tuberkulosearbeid kan eldre ha en lukket tuberkulose som kan bli aktiv i eldre år, når en av andre grunner er allment redusert. Tjenestemottakere innenfor omsorg og velferd i denne aldersgruppen kan ha ulike behov. Ser en på gruppen eldre er gjerne sykdomsbildet sammensatt. Kompetansebehovet for denne gruppen er spesielt i forhold til eldreomsorg, demens, psykiatri, rehabilitering, forebygging, aktivisering tilrettelegging og hjelpemidler. Det er også svært viktig med kompetanse i forhold til pårørende. 8.0 Organisering av kompetanseutvalg og kvalitetsutvalg Områdene innenfor helse, omsorg og velferd har et stort behov for et overordnet administrativt organ innenfor sine ansvarsområder som behandler avvik og klager på tjenesteproduksjonen som ikke kan løses på egen enhet. Vi har hatt et felles kompetanseutvalg for helse og sosialpersonell i Verdal kommune og dette utvalget vil i 2008 utvidet til å bli kvalitets- og kompetanseutvalg for enhetene innenfor helse, omsorg og velferd. (med forbehold om godkjenning fra rådmannen) Utvalgets oppgaver: 1. Rådgivende funksjon i forhold til klager etter lovverk. 2. Råd og veiledning i forhold til avviksbehandling. Drøfte og evt avklare lukking av avvik som enten er virksomhetsovergripende og/eller som ikke kan løses lokalt. 3. Årlig gå igjennom avviksstatistikk og skissere løsninger/ planer i forhold til reduksjon av avvik. 4. Godkjenne prosedyrer som utarbeides på tvers. 5. Gi uttalelser/godkjenne samarbeidsavtaler og planverk på tvers. 6. Være kompetanseutvalg med fokus å gjennomføre Kompetanseløftet 2007-2015 7. utarbeide og rullere kompetanseplan o søke om midler o tildeling av midler o internopplæring/ opprette underutvalg o initiere og legge til rette for fagnettverk på tvers o rapportere årlig til rådmannen Medlemmer i utvalget: Virksomhetsleder for Ressurssenter helse, omsorg og velferd Virksomhetsleder for omsorg og velferd Vinne, Vuku Virksomhetsleder for omsorg og velferd Øra Virksomhetsleder for Ressurssenter Oppvekst Virksomhetsleder for NAV Leder velges av gruppen og referentrollen går på omgang. - Virksomhetslederen eller den vedk. delegerer myndighet til, skal sitte i utvalget. Hver virksomhetsleder har ansvar for å melde eventuelle endringer til utvalget. - Utvalget kan opprette arbeidsutvalg dersom det er behov for det. Utvalget avgjør i tilfelle hvilken myndighet som skal delegeres til arbeidsutvalget.

18 Møtehyppighet: Utvalget møtes ca annen hver måned. Tilskudd til opplæring av helse- og sosialpersonell. Retningslinjer for tildeling 1. Vedtatt kompetanse utviklingsplan skal være retningsgivende ved tildeling. 2.. Av søkerne kreves det: - Oversikt over hele opplæringsforløpet - Oversikt over hva det konkret søkes om. Kostnadsoverslag for minimum første halvår og som omfatter alle påregnelige utgifter. - Finansieringsplan hvor ev. andre inntektskilder og egenfinansiering er tatt med. - Mål med utdanningen. Hvordan kan kompetansen sees nyttet i Verdal kommune 3. Ved behandling av søknader skal følgende elementer vurderes, og ses i sammenheng: - Samsvar med kompetanseutviklingsplanen - Uttalelser fra nærmeste overordnede / Virksomhetsleder - Kommunens behov for bedret kompetanse på området - Tilgjengelige ressurser - Søkerens forutsetning for å nyttiggjøre seg omsøkt utdanning - Søknadssum i forhold til nytteverdi - Forventet lengde på arbeidsforhold til Verdal kommune 4. Ved hel eller delvis innvilgelse av søknader skal det tas stilling til: - Hvilke utgifter som skal dekkes helt eller delvis. - Eventuelt et bestemt stipendbeløp - Hel, halv eller ingen lønn - Krav om bindingstid (videreutdanning/ etterutdanning) - Utbetalingsform (ved utdanningsstart, etter semesterslutt, ved bestått eksamen, etter regning, mot framvisning av kvittering o.l.)

19 Søknadsskjema SØKNAD OM MIDLER TIL KOMPETANSEUTVIKLING. NAVN: STILLING : STILLING STØRRELSE: VIRKSOMHETSOMRÅDE: UTDANNING/ KURS (KURSPROGRAM / FAGPLAN VEDLEGGES) KOSTNADER: ( Totale utgift: kursavgift, lønnsutgifter, reiseutgift m.m.) KOSTNADER TOTALT: SØKNADSSUM: Jeg forplikter meg til å holde minst en internundervisning over temaet utdanningen/ kurset omhandler innen 3mnd etter endt utdanning/kurs. Jeg er klar over at det i forbindelse med økonomisk støtte til kompetansetiltak kan stilles krav til bindingstid. Ansatte som slutter i kommunen før bindingstiden er over må forvente å betale tilbake den økonomiske støtten helt eller delvis. Dato Underskrift OBS. SØKNAD SENDES VIRKSOMHETSLEDER.

20 VURDERING AV VIRKSOMHETSLEDER: Kostnad foreslått dekket: Dato Underskrift KONKLUSJON KOMPETANSEUTVALG: Det innvilges kr: Bindingstid: Gjelder fra: Dato Underskrift