Høringsfrist:

Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til kritikk: prns 11050 2017 Persontransport Funksjonelle og tekniske krav til busser i løyvepliktig transport Passenger transport Functional and technical requirements for buses in licensed transport Høringsfrist: 2017-05-01 Dette er forslag til en ny standard NS 11050:2017 til høring. Standardforslaget er utarbeidet og anbefalt sendt ut til høring av SN/K 560 Komité for Effektivisering av persontransport. Komiteens mandat har vært: Komiteen skal bidra til å utvikle en/ eller flere standarder, lik for alle fylkeskommuner, som vil redusere miljøbelastninger, kostnads effektivisere innkjøp og bidra til en vesentlig bedre utnyttelsesgrad av busser mellom regioner og fylkeskommuner. Komiteen skal i utarbeidelsen av standarden ta hensyn til: Nasjonale krav til bybusser og forstadsbusser Nasjonale tekniske spesifikasjoner Nasjonale krav sikrer utnyttelsesgraden på tvers av fylkeskommuner Nasjonale krav til å redusere miljømessige kostnader Nasjonale krav til reduserte miljømessige kostnader ved avhending av eldre materiell Nasjonale krav til valg av teknologidrevet energibærer Innkomne kommentarer vil bli behandlet av komiteen SN/K 560. Komiteens medlemmer er: Helene Heggheim, ATB; Tore Lillemork, Bilimportørenes Landsforening; Dagfinn Heitmann, IVECO Norge AS; Ragnar Krosser, Nettbuss AS; Jofri Lunde, NHO Transport; Sjur Brenden, Nobina Norge AS; Bjørnar Klausen, Nordland Fylkeskommune; Geir Våme, Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap AS; Freddy Sandbakk, Scania Norge AS; Bjarte Årvik, SKYSS; Karl Idar Gjerstad, Statens Vegvesen; Jan Helge Sandvåg, Tide Buss as; Kjell A Jensen, Troms Fylkestrafikk; Rolf Thomassen, Man Truck & Bus Norge AS. SNs prosjektleder, Lars Erik Jensen (lej@standard.no) 2017-02-10

Gi dine kommentarer innen fristen for uttalelse på dette nettstedet eller de kan sendes til: Standard Norge Postboks 242 326 LYSAKER 2017-02-10

FORSLAG TIL Norsk Standard prns 11050 ICS 43.020 Språk: Norsk Persontransport Funksjonelle og tekniske krav til busser i løyvepliktig transport Passenger transport Functional and technical requirements for buses in licensed transport Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. www.standard.no

Norsk Standard prns 11050 Persontransport Funksjonelle og tekniske krav til busser i løyvepliktig transport Innhold Forord... 3 Orientering... 4 1 Omfang... 5 2 Normative referanser... 5 3 Termer og definisjoner... 5 4 Generelt om buss og inndeling i bussklasser... 8 5 Trygghet og sikkerhet... 9 5.1 Generelt om trygghet og sikkerhet... 9 5.2 Kameraovervåkning... 9 5.2.1 Kamera for midt- og bakdør... 9 5.2.2 Ryggekamera... 9 5.3 Rygge alarm... 9 5.4 Dørbrems... 9 5.5 Nødutrustning... 9 5.6 Automatisk brannslukkingssystem... 9 5.7 Alkolås... 9 5.8 Autoblending... 10 6 Sitteplasser... 10 6.1 Seter... 10 6.2 Plassering av seter... 10 6.3 Sittehøyde... 10 6.4 Seteavstand... 10 6.5 Reservert sitteplass... 11 6.5.1 Avstand mellom reserverte sitteplasser... 11 6.5.2 Setehøyde reserverte sitteplasser... 11 6.6 Regulerbare seterygger... 11 6.7 Armlener... 11 6.8 Setebelte... 11 6.9 Varsling om bruk av setebelte... 11 6.10 Barnestoler... 12 6.11 Fleksområde for rullestolplass... 12 6.12 Utforming av rullestolplass... 12 6.13 Barnevogner... 12 6.14 Avsatt plass til tjenestehund... 13 7 Dører... 13 7.1 Antall dører... 13 7.2 Dørsikkerhet... 13 8 På- og avstigning... 13 8.1 Kneling... 13 8.2 Rullestolrampe og rullestolheis... 13 8.3 Midtgang... 14 SN 2017 1

8.4 Holdestenger og håndtak...14 9 Øvrig komfort...15 9.1 Belysning...15 9.2 Klimaanlegg...15 9.3 Allergi...15 9.4 Pollenfilter...15 9.5 Solskjerming...15 9.6 Tilleggsvarmer...15 9.7 USB og strømkontakter...15 9.8 Toalett...15 9.9 Bagasjeplass...15 9.10 Bagasjehyller...15 10 Elektronisk informasjon og kommunikasjon...16 10.1 Linje og destinasjonsskilt front...16 10.2 Linje og destinasjonsskilt høyre side...16 10.3 Linje og destinasjonsskilt venstre side...16 10.4 Linje og destinasjonsskilt bak...16 10.5 Utvendig høyttaler...16 10.6 Automatisk reiseinformasjon...16 10.7 Innvendig informasjon...16 10.8 Annen reiseinformasjon...16 10.9 Stoppsignalknapp...16 10.10 Signalknapp ved reserverte sitteplasser...16 10.11 Utvendig signalknapp...17 10.12 Audiovisuelt stoppskilt...17 11 Eksteriør...17 11.1 Flaggholder...17 11.2 Sykkelstativ...17 11.3 Profil innvendig og utvendig...17 11.4 Nato-kontakt...17 11.5 Lufttilkobling...18 12 Førermiljø...18 12.1 Involvering i utforming av førerplassen...18 12.2 Ergonomi...18 12.3 Klima...18 12.4 Radiodemping og radiobruk...18 12.5 Førersikkerhet og trygghet...18 12.6 Hands-free...18 12.7 Hjelpemidler til siktforbedring...19 12.7.1 Speil Innvendig førerplass:...19 13 Miljø...19 13.1 Generelt om energibærere og drivstoff...19 13.1.1 Fossile drivstoff...19 13.1.2 Fornybare drivstoff...19 13.1.3 Andre energieffektive energibærere...19 13.2 Krav til valg av energibærere og drivstoff...19 13.3 Lokale krav ved bruk av brukt materiell...20 13.4 Oppgradering av eldre busser...20 13.5 Støykrav...20 Tillegg A (informativt) Dørbredder i henhold til bussdirektivet...21 Tillegg B (informativt) Holdestenger i henhold til bussdirektivet...23 Tillegg C (informativt) Oversikt over alternative energibærere...24 Tillegg D (informativt) Sjekkliste ved anskaffelse av nytt bussmateriell...26 Litteraturliste...29 2 SN 2017

Forord NS 11050:2017 ble fastsatt i xxx 2017. Dette dokumentet er utarbeidet av SN/K 560 Effektivisering av persontransport. Komiteen har vært bredt sammensatt med representanter fra myndigheter, offentlig forvaltning, bransjeorganisasjoner, oppdragsgivere, operatører, produsenter, og forskning. SN 2017 3

Orientering Denne standarden omhandler verdikjeden for persontransport med buss, og retter seg spesielt mot myndigheter og private aktører som deltar i anbud for offentlig persontransport med buss. Anbud for persontransport med buss håndteres gjennom fylkeskommuner og administrasjonsselskaper som bestiller av transporttjenester. Bruk av standarden vil bidra til bedre forutsigbarhet for bestillere og leverandører gjennom mer bruk av standardiserte funksjonelle og tekniske krav. Standardisering av materiell og reduksjon i utvalgskriterier vil redusere kostnader og effektivisere anbudsprosessene nasjonalt, samt sikre større utnyttelsesgrad av transportmateriell på tvers av regioner. I tillegg vil standarden bidra til økt fokus på valg av miljøvennlige løsninger og energibærere, som orientert om i tillegg B. Standardens form og innhold, med hovedvekt på funksjonelle krav, vil bidra til at produsenter kan utvikle innovative løsninger som gir passasjerer en bedre reiseopplevelse. Norske forskrifters krav til busser og bussmateriell vil normalt oppfylles der standarden benyttes ved anskaffelse av nytt bussmateriell. Dette gjelder for eksempel relevante krav i kjøretøyforskriften kap.8 spesielle kjøretøy, 8-1 [9]. For generelle krav til buss og bussklasser gjelder ECE 2001/85/EF som vil erstattes av bussdirektivet ECE 107.05 [16]. For bussmateriell som ikke er nevnt i denne standarden gjelder minstekravene gitt i bussdirektivet [16]. Litteraturlisten angir standarder, normer, lover, forskrifter og dokumenter som kan være relevante ved bruken av dette dokumentet. Normativ tekst er en del av standardens krav. Informativ tekst er kun anbefaling og veiledning til leseren. All tekst i forord, orientering, merknader og informative tillegg er informativ tekst. Oppslagsmerknader i punkt 3 kan være enten normative eller informative. 4 SN 2017

1 Omfang Denne standarden angir krav til busser og veiledning til aktørene i verdikjeden for å sikre nødvendig kvalitet og effektive anbudsrunder knyttet til planlegging og innkjøp av busser for persontransport. Standarden fokuserer videre på valg av miljøvennlige løsninger og energibærere. Denne standarden gjelder ikke for buss med to- eller flere ledd og dobbeltdekker. Informativt tillegg A til standarden viser målsatt figur for bussdirektivets krav til dørbredder. Informativt tillegg B til standarden viser målsatt figur for holdestenger. Informativt tillegg C orienterer om alternative energibærere. Informativt tillegg D inneholder en kravsammenstilling som kan anvendes som sjekkliste ved anvendelse av dette dokumentet. 2 Normative referanser Følgende refererte dokumenter er nødvendige for anvendelsen av denne standarden. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven av den refererte standarden (innbefattet endringsblad). NS 11031, Universell utforming Persontransport Krav til bussutforming NS-EN 16258, Metode for beregning av og deklarering av energiforbruk og klimagassutslipp for transporttjenester (vare- og persontransport) ISO 16121-1, Road vehicles Ergonomic requirements for the driver's workplace in line-service buses Part 1: General description, basic requirements ISO 16121-2, Road vehicles Ergonomic requirements for the driver's workplace in line-service buses Part 2: Visibility ISO 16121-3, Road vehicles Ergonomic requirements for the driver's workplace in line-service buses Part 3: Information devices and controls ISO 16121-4, Road vehicles Ergonomic requirements for the driver's workplace in line-service buses Part 4: Cabin environment 3 Termer og definisjoner I denne standarden gjelder følgende termer og definisjoner: 3.1 buss bil med mer enn 8 passasjerer i tillegg til fører Oppslagsmerknad 1: I klassifiseringen skiller man mellom busser med mer eller mindre enn 22 passasjerplasser. 3.2 Bussklasser 3.2.1 klasse I buss med mer enn 22 passasjerplasser som er innrettet med ståplasser for å gi muligheten for hyppig påog avstigning Oppslagsmerknad 1: For bussklasse I er maksimal tillatt hastighet 70 km/t og det er ikke krav til setebelter. 3.2.2 klasse II buss med mer enn 22 passasjerplasser som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangen og/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter Oppslagsmerknad 1: For bussklasse II er maksimal tillatt hastighet 80 km/t og det er krav til setebelter. SN 2017 5

3.2.3 klasse III buss med mer enn 22 passasjerplasser som utelukkende er innrettet med sitteplasser Oppslagsmerknad 1: For bussklasse III er maksimal tillatt hastighet 100 km/t og det er krav til setebelter. 3.2.4 klasse A buss med mindre enn 22 passasjerplasser som er konstruert for å ta med stående passasjerer Oppslagsmerknad 1: For bussklasse A er maksimal tillatt hastighet 80 km/t og det er ikke krav til setebelter. 3.2.5 klasse B buss med mindre enn 22 passasjerplasser som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer Oppslagsmerknad 1: For bussklasse B er maksimal tillatt hastighet 80 km/t og det er krav til setebelter. 3.2.6 M2 buss for persontransport med over sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg EKSEMPEL Eksempler på M2 buss er bussklasse A og B inntil 22 passasjerplasser utover føreren. 3.2.7 M3 buss for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg 3.2.8 minibuss buss som er godkjent med maksimalt 22 passasjerer i tillegg til sjåfør 3.3 Busstyper 3.3.1 bybuss buss egnet for transport av minst 10 passasjerer i bytrafikk Oppslagsmerknad 1: Bussklasse A, I og II er eksempler på bybuss. 3.3.2 forstadsbuss buss i bussklasse A, B, I og II egnet for transport av passasjerer i by- og forstadstrafikk 3.3.3 regionsbuss buss i bussklasse B, II og III, egnet for transport av passasjerer i regionstrafikk 3.3.4 lavgulvsbuss buss med gjennomgående lavt, trinnfritt gulv i midtgang og ståplassområde i hele bussens lengde Oppslagsmerknad 1: Buss med lavgulv har passasjerseter som er montert både med og mot kjøreretning. 3.3.5 laventrébuss buss med gjennomgående lavt, trinnfritt gulv i midtgang og ståplassområde mellom dør 1 og 2 Oppslagsmerknad 1: Laventrébusser har passasjerseter som er montert både med- og mot kjøreretning. Oppslagsmerknad 2: Området mellom dør to og baksete har innvendig trinn opp til repo. 6 SN 2017

3.3.6 normalgulvsbuss buss med trapper ved alle dører og mulighet for bagasjerom under gulvnivå Oppslagsmerknad 1: Buss med normalgulv har passasjerseter som er montert i kjøreretning. 3.3.7 leddbuss buss som består av to- eller flere ledd, hvor selve leddet er en del av ståplassen og hvor passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem 3.3 Miljø Oppslagsmerknad 1: Leddbuss er normalt registrert i bussklasse I uten setebelte. Maksimal lovlig hastighet for denne busstypen er 70 km/t. 3.3.1 energibærer stoff eller fenomen som kan brukes til å produsere mekanisk arbeid eller varme eller å drive kjemiske eller fysiske prosesser [KILDE: NS-EN 15643-1:2010, 3.22] 3.3.2 utslipp av klimagass mengder av utslipp av klimagass skal uttrykkes i gram (g) av karbondioksidekvivalent (CO2e) eller multipler av disse, som kilogram (kg) eller tonn (t) CO2e [KILDE: NS-EN 16258:2012, 3.2] 3.4 Andre termer 3.4.1 audiovisuell informasjonsoverføring med både lyd og bilde [KILDE: NS 3420-R:2016, 3.1.1] 3.4.2 fleksområde gulvareal som er avsatt til rullestol, barnevogn og stående passasjerer Oppslagsmerknad 1: Bussklasse A, I og II stiller krav om fleksområde. 3.4.3 ståplass godkjent tilgjengelig areal for stående passasjer Oppslagsmerknad 1: Antall ståplasser begrenses av bussens tillate totalvekt og godkjent ståplass. 3.4.4 reservert sitteplass seter med ekstra plass reservert for passasjer med nedsatt funksjonsevne og mobilitet 3.4.5 klappsete sete montert på side- eller delevegg Oppslagsmerknad 1: Setene felles opp automatisk og inngår ikke i antall registrerte sitteplasser. SN 2017 7

3.4.6 podest gulvhøyde fra midtgang til monteringshøyde for passasjerseter 3.4.7 kneling senkeinnretning som reduserer påstigningshøyden ved å senke hele bussens høyre side eller bare ved foraksel 4 Generelt om buss og inndeling i bussklasser Busser utformes med tanke på størst mulig antall reisende passasjerer. Busser vil ha ulik kapasitet for sittende og stående passasjerer ut fra valgte bussklasse og utførelse. Kjøretøyene inndeles i følgende 3 hovedkategorier: bybuss; forstadsbuss; regionsbuss. Valg av busstyper baserer seg på kjøretøyforskriften. Disse bestemmelsene gjelder for alle kjøretøy i gruppe M2 og M3. Kjøretøy i gruppe M2 og M3 kan tilhøre mer enn en klasse, og kan i så fall godkjennes i de klasser den tilhører. Krav til minibuss er ikke omtalt spesifikt. I de tilfeller der krav ikke gjelder minibuss, så er dette tydelig merket " gjelder ikke minibuss" under hvert enkelt punkt. Tabell 1 til 3 viser oversikt på totalt 13 alternative busstyper som sannsynligvis vil dekke mer enn 90 % av alle rutebuss behov. Bybuss Typisk lengde [m] Tabell 1 Bybuss Typisk kapasitet [antall] Gulvtype Typisk dørløsnin g Bymini BM <9 ca. 20 (>10 sitteplasser) A Lavgulv/laventre 1+0+0(1) Bykort BK <11,9 Ca. 50 (>20 sitteplasser) 1 (2) Lavgulv/laventre 2+2+0 Bynormal - BN 11,9 til 13,5 70 til 80 (>30 sitteplasser) 1 (2) Lavgulv/laventre 2+2+0 Byboggi BB 13,5 til15 100 til 110 (>40 sitteplasser) 1 (2) Lavgulv/laventre 2+2+0 (1) Byledd BL 17,5 til 19 100 til 120 (>40 sitteplasser) 1 (2) Lavgulv/laventre 2+2+2+0(2) Forstadsbuss Typisk lengde [m] Tabell 2 Forstadsbuss Typisk kapasitet [antall] Bussklasse Bussklasse Gulvtype Typisk dørløsnin g Formini FM <9 ca. 20 (>10 sitteplasser) A (B) Laventre/normalgulv 1+0+0(1) Forkort FK <11,9 Ca. 40 (>25 sitteplasser) 2 Laventre (normalgulv) 1(2)+2(1)+0 Fornormal FN 11,9 til 13,5 60 til 70 (>35 sitteplasser) 2 Laventre (normalgulv) 2(1)+2+0 Forboggi FB 13,5 til 15 90 til 100 (>45 sitteplasser) 2 Laventre (normalgulv) 2(1)+2+0 8 SN 2017

Regionsbuss Typisk lengde [m] Tabell 3 Regionsbuss Typisk kapasitet [antall] Bussklasse Gulvtype Typisk dørløsnin g Regmini RM <9 ca. 15 (>15 sitteplasser) B Normalgulv 1+0+0 Regkort RK <11,9 Ca. 35 (>20 sitteplasser) 2 (3) Normalgulv 1+1+0 Regnormal RN 11,9 til 13,5 50 til 60 (>42 sitteplasser) 2 (3) Normalgulv 1+1(2)+0 Regboggi RB 13,5 til 15 60 til 70 (>50 sitteplasser) 2 (3) Normalgulv 1+1(2)+0 5 Trygghet og sikkerhet 5.1 Generelt om trygghet og sikkerhet Passasjerer skal oppleve bussreisen som trygg, sikker, komfortabel og enkel. 5.2 Kameraovervåkning Grunnleggende sikkerhetskrav skal reguleres gjennom gjeldende lover og forskrifter. Busser skal leveres med montert utstyr for digital overvåkning og registrering av hele passasjerområdet inkludert framdørområdet. Dette utstyret skal ikke forveksles med hjelpekameraer som sjåføren bruker i sanntid. Busser med overvåkingsutstyr skal ha innvendige piktogrammer som opplyser om dette samt operatørens navn. Piktogrammene skal plasseres slik at de er tydelige ved påstigning. 5.2.1 Kamera for midt- og bakdør Det skal være kamera for midt og bakdør. Førerplassen skal ha egen monitor som viser bilde når dør(ene) er åpen. 5.2.2 Ryggekamera Det skal være ryggekamra som kobles inn automatisk når bussen settes i revers. 5.3 Rygge alarm Det skal være utvendig lyd og alarm når bussen settes i revers. Kravet gjelder ikke minibuss. 5.4 Dørbrems Det skal være dørbrems, som sikrer at bussen ikke kan kjøre før dørene er forsvarlig lukket. Kravet gjelder ikke minibuss. 5.5 Nødutrustning Det skal være førstehjelpsutstyr og brannslukker som er godt merket og lett tilgjengelig. 5.6 Automatisk brannslukkingssystem Det skal være automatisk brannslukningsutstyr som minst omfatter motorrom og tilleggsvarmer. Kravet gjelder ikke minibuss. 5.7 Alkolås Det skal være montert EU-godkjent alkolås. SN 2017 9

5.8 Autoblending Hovedlys skal ha automatisk demper som endrer til parkeringslys ved åpning av dører. Kravet gjelder ikke minibuss. 6 Sitteplasser 6.1 Seter Seter i by- og forstadsbusser skal være komfortable og polstret for behagelig sittekomfort, for reiser over 30 minutter. Seter i regionsbusser skal være komfortable og polstret for behagelig sittekomfort, og beregnet for reiser som går over flere timer. 6.2 Plassering av seter Seter skal i størst mulig grad være i bussens kjøreretning. Klappsete har ikke krav om montering i kjøreretningen. 6.3 Sittehøyde Høyde på ukomprimert sittepute skal være mellom 400 mm og 500 mm over gulv, og for øvrig ihht bussdirektivet [16]. 6.4 Seteavstand Seteavstand måles i henhold til bussdirektivet. Følgende er minstekrav til seteavstand for de respektive bussklasser: busser i klasse I: H = 680 mm; busser i klasse II:H = 710 mm; busser i klasse III:H = 750 mm Det kan være områder i bussen hvor det konstruksjonsmessig ikke er mulig å overholde krav til seteavstand. I slike tilfeller gjelder bussdirektivets minstekrav, begrenset oppad til maksimum 20 % av sitteplassene. For minibusser gjelder bussdirektivets krav. Figur 1 viser avstand mellom seterygger (H). Avstanden skal ikke være mindre enn minstemålet, i en høyde mellom topp ubelastet setepute og en høyde på 620 mm over gulvet/podestet hvor seteføttene er festet og ihht. bussdirektivet. [16] Figur 1 Seteavstand 10 SN 2017

6.5 Reservert sitteplass Busser i klasse A, I, II og III skal ha reserverte sitteplasser som plasseres nærmest mulig på- og avstigningsområdet. Følgende krav gjelder for ulike busstyper: minst 4 sitteplasser i bussklasse I; minst 2 sitteplasser i bussklasse II og III; minst 1 sitteplass i bussklasse A. 6.5.1 Avstand mellom reserverte sitteplasser Reserverte sitteplasser som er plassert etter hverandre, skal minst ha 780 mm avstand mellom setene. Reserverte sitteplasser som er plassert mot hverandre, skal minst ha 1500 mm avstand mellom setene. Figur 2 viser avstand mellom motstående seterygger (H). Avstanden skal ikke være mindre enn minstemålet, målt som vannrett linje over topp av ubelastet setepute og ihht. bussdirektivet. [16] Figur 2 Avstand reserverte sitteplasser 6.5.2 Setehøyde reserverte sitteplasser Setehøyde for reserverte sitteplasser skal være i henhold til bussdirektivet. [16] 6.6 Regulerbare seterygger Regulerbare seterygger skal spesifiseres særskilt. Dette er tilvalg for busser i klasse B, II og III, og avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. MERKNAD Regulerbare seterygger vil påvirke antall sitteplasser. 6.7 Armlener Busser i klasse B, II og III skal være utstyrt med nedfellbare armlener mot midtgang. 6.8 Setebelte Busser i klasse B, II og III skal være utrustet med setebelter. Operatør står fritt til å velge mellom 2 eller 3 punkts setebelte, for øvrig ihht bussdirektivet.[16] 6.9 Varsling om bruk av setebelte Busser i rutetrafikk skal ha informasjon om pliktig bruk av setebelte. SN 2017 11

Informasjon skal formidles audiovisuelt eller ved hjelp av skilt med tekst eller piktogram synlig ved alle sitteplasser. 6.10 Barnestoler Busser i klasse II og klasse III skal minst ha to barnestoler for barn yngre enn 3 år. Barnestol skal være typegodkjent ihht. ECE R44.03 eller nyere [15]. Løse barnestoler med samme typegodkjenning kan benyttes. Oppdragsgiver kan stille krav om integrert barnestol i passasjersetet. 6.11 Fleksområde for rullestolplass Busser skal være slik utformet at de minst har en rullestolplass. Rullestolplass skal så langt det er mulig være i direkte tilknytning til dør beregnet for på- og avstigning. Alle lavgulv busser og laventre busser i klasse I og II skal ha et fleksområde på minimum 1800 mm. Kravet gjelder ikke minibuss. 6.12 Utforming av rullestolplass Busser i klasse I, II og III skal oppfylle kravene i bussdirektivet. [16] Figur 3 viser hvordan rullestolplass i buss klasse I skal utformes, i de tilfeller bussen ikke har krav til setebelte og hvor det er krav til at rullestolen er plassert med ryggen i kjøreretningen. Figur 3 Utforming av rullestolplass 6.13 Barnevogner Busser skal leveres med plass til barnevogn med tilhørende festeanordning. EKSEMPEL Eksempel på festeanordning kan være barnevognstropp i fleksomådet. Leddbusser skal ha egen separat barnevognplass. Barnevognplassen kan være en del av rullestolplassen. 12 SN 2017

Kravet gjelder ikke minibuss. 6.14 Avsatt plass til tjenestehund Det skal være tilstrekkelig med plass til én tjenestehund under eller ved siden av minst ett reservert sete. Midtgangen skal ikke inngå i arealet for en slik plass. 7 Dører 7.1 Antall dører Det er ulike krav til antall dører, ut fra bruksområde og størrelse på bussen. Det skal være minst to på- eller avstigningsdører i alle busser: Kravet gjelder ikke minibuss. Det skal være dobbel for- og bakdør for busser i lavgulvutførelse som benyttes for rutekjøring i høybelastet passasjertrafikkområde. Det skal være minst tre doble dører for leddbuss, der to av dørene skal være i den fremste delen. Busser i klasse III kan ha dørløsning som er basert på øvrig utrustning og prioritering, så som bagasjerom, toalett m.m. 7.2 Dørsikkerhet Dørene skal være utstyrt med sikkerhetssystem ved lukking slik at passasjer ikke blir klemt når dørene lukkes. Det skal være montert en lyskilde som lyser opp området på utsiden ved midt- og bakdør ved på- og avstigning. Oppdragsgiver kan spesifisere krav til lydsignal som varsler ved lukking av midt- og bakdør. 8 På- og avstigning 8.1 Kneling Busser i klasse I, II og III skal være utstyrt med en knelingsfunksjon som tilfredsstiller krav til høyeste trinnhøyde fra bakkenivå og til første trinn i bussen. Ved på- og avstigning på bussen skal minst én dør ha innstegshøyde på høyst 250 mm for kjøretøy i klasse A og I, innstegshøyde på høyst 320 mm for kjøretøy i klasse B, II, III. Busser med bare én dør som tilfredsstiller krav til kneling, skal ikke ha restriksjoner eller skilting som hindrer at denne døren kan benyttes til både på- og avstigning. Kjøretøyer av klasse A og I kan leveres med innstegshøyde på høyst 270 mm i to døråpninger, der én dør benyttes til påstigning, og neste dør benyttes til avstigning. 8.2 Rullestolrampe og rullestolheis Busser i klasse I og laventrébusser i klasse II skal være utstyrt med rullestolrampe lokalisert i lavgulvsdelen. Rullestolheis skal være fleksibel og tilpasset det enkelte kjøretøy eller modell. Rullestolrampe og rullestolheis skal tilfredsstille krav i bussdirektivet. [16] Figur 4 viser eksempel på rullestolrampe. Figur 5 viser eksempel på rullestolheis. SN 2017 13

prns 11050:2017 Figur 4 Eksempel på rullestolrampe Figur 5 Eksempel på rullestolheis 8.3 Midtgang Midtgangen skal være tilstrekkelig bred for trygg og effektiv flyt av passasjerer. Minstekrav til midtgangsbredde i de ulike bussklasser er spesifisert i bussdirektivet, Annex 4, Figur 6.[16] 8.4 Holdestenger og håndtak Det skal være montert et tilstrekkelig antall holdestenger og håndtak i hele kupeen. Holdestenger og håndtak skal ha kontrastfarge for lett synlighet. 14 SN 2017

Krav til holdestenger og håndtak tilhørende ulike bussklasser er spesifisert i bussdirektivet, punkt 7.11.2, 7.11.3 og Annex 4. Figur 20 [16], og gjengitt i tillegg B. 9 Øvrig komfort 9.1 Belysning Det skal være god almen belysning slik at passasjer uten risiko kan stige av- og på samt forflytte seg rundt i bussen. Innvendig belysning i bussen skal kunne dempes slik at sjåfør ikke forstyrres av reflekser fra vindu. Busser i klasse III skal ha leselys over sitteplassene. 9.2 Klimaanlegg Busser skal være utstyrt med klimaanlegg som gir stabil og komfortabel innetemperatur. Klimaanlegget skal kunne forhåndsinnstilles på en fast temperatur. Anbefalt temperatur skal ligge mellom 18 C til 25 C. Busser skal være isolert i henhold til nordiske klimaforhold. 9.3 Allergi Busser skal så langt det er mulig benytte allergivennlige materialer. MERKNAD For generelle krav til allergener, ref. NS 11031 9.4 Pollenfilter Busser skal være utstyrt med pollen og partikkelrensende filter. 9.5 Solskjerming Det skal være solskjerming med tonede vinduer i passasjerområdet. 9.6 Tilleggsvarmer Busser skal ha tilleggsvarmer, for oppvarming av kupe til anbefalt temperatur, før bussene starter i rute. MERKNAD TØI har publisert en rapport med informasjon om utslipp på tilleggsvarmer [17]. 9.7 USB og strømkontakter Avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. 9.8 Toalett Avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. 9.9 Bagasjeplass Busser i følgende bussklasser skal leves med bagasjerom: klasse II; normalgulv utførelse; klasse III; Ekstra bagasjeromplass avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. 9.10 Bagasjehyller Følgende busser skal leveres med bagasjehyller: klasse II, normalgulvutførelse; klasse III. Bagasjehyller i laventrebusser i klasse II avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. SN 2017 15

10 Elektronisk informasjon og kommunikasjon 10.1 Linje og destinasjonsskilt front Alle busser skal ha linje- og destinasjonsskilt i front. 10.2 Linje og destinasjonsskilt høyre side Busser i klasse I, II og III skal ha linje og destinasjonsskilt ved framdør høyre side. 10.3 Linje og destinasjonsskilt venstre side Linje og destinasjonskilt venstre side for busser i klasse I, lavgulv og laventre i klasse II avklares ut fra behov i henhold til lokale krav. 10.4 Linje og destinasjonsskilt bak Busser i klasse I og II skal ha linjenummerskilt bak på bussen. 10.5 Utvendig høyttaler Busser skal være utstyrt med utvendig høyttaler plassert ved inngangsdør. Utvendig høyttaler skal gi god hørbar informasjon om linjenummer, destinasjon og eventuelt andre beskjeder. 10.6 Automatisk reiseinformasjon Busser skal være forberedt med et nærmere definert automatisk reiseinformasjonssystem fra oppdragsgiver, og avklares ut fra lokale krav. Eksempel: Holdeplassopprop. Endring av linje- og annen informasjon skal foretas automatisk eller fra førerplass. All informasjon fra informasjonssystemet skal være godt lesbart for passasjerene i hele bussen. All reiseinformasjon skal være audiovisuell. Kravet gjelder ikke minibuss. 10.7 Innvendig informasjon Busser kan utstyres med brosjyreholdere, skinner for oppheng av ruteinformasjon og reklame. Dette avklares ut fra lokale krav. 10.8 Annen reiseinformasjon Busser skal være utstyrt med mikrofon slik at sjåfør kan kunngjøre informasjon til passasjerene. 10.9 Stoppsignalknapp Busser skal være utstyrt med stoppsignalknapp for å påkalle sjåførens oppmerksomhet. Knappen skal være universelt utformet, og ha god kontrast mot bakgrunn. Knappene skal plasseres slik at de er tilgjengelig for alle passasjerer i hele bussen. Knappen skal være rød med STOP i hvit tekst og blindeskrift eller taktil skrift, dette gjelder ikke standardmoduler i tak. 10.10 Signalknapp ved reserverte sitteplasser Busser skal ha signalknapp ved reserverte sitteplasser, samt ved rullestolplass. Dersom knapp benyttes skal sjåføren motta et visuelt og audiovisuelt signal. Knapper for rullestolbrukere skal ha egen merking. Knapper ved fleksområde skal i tillegg være utformet med HC-merking. 16 SN 2017

Signalboksen for signalknapp skal være i kontrastfarge mot knapp og bakgrunn. Signalknapp skal være montert på vegg under vindu ved reserverte sitteplasser, rullestolplass og fleksområde og skal befinne seg i en høyde av 700 mm til 1000 mm over gulv. Stoppesignalknapp skal tilfredsstille krav i NS 11031. 10.11 Utvendig signalknapp Busser skal ha signalknapper utvendig for å tilkalle seg sjåførens oppmerksomhet, som vist i figur 6. Knapper skal plasseres ved dør beregnet for ombordstigning av barnevogn og rullestol. Knappen skal kvittere med audiovisuelt signal. Når knappen trykkes inn skal dette bekreftes visuelt. EKSEMPEL: Dioder rundt knappen lyser. Signalknapp for barnevogn og rullestol skal merkes med eget symbol. Plassering av utvendig signalknapp har samme krav som innvendig, se. 10.10. Figur 6 Eksempel på signalknapp for funksjonshemmede 10.12 Audiovisuelt stoppskilt Alle busser skal ha stoppskilt som er godt synlige i fremre del av bussen. Stoppskiltet skal ha teksten «STOPP». Busser lengre enn 14 meter skal minst ha to stoppskilt logisk plassert i bussen. Det skal være rødt stoppsignal lys over alle utgangsdører. 11 Eksteriør 11.1 Flaggholder Busser kan utstyres med flaggholdere, og avklares ut fra lokale krav. 11.2 Sykkelstativ Busser kan utstyres med sykkelstativ, og avklares ut fra lokale krav. 11.3 Profil innvendig og utvendig Busser skal profileres i henhold til oppdragsgivers profilmanual utvendig. Busser skal profileres innvendig ut fra standard farger og materialer. 11.4 Nato-kontakt Busser skal være utstyrt med nato-kontakt i batterirom, for tilkobling av startkabler og ladekabler til batteriene. SN 2017 17

Det er ikke krav om nato-kontakt på minibuss. 11.5 Lufttilkobling Alle busser skal ha montert kobling for trykkluft i front. Type lufttilkobling avtales ut fra lokale forhold. 12 Førermiljø 12.1 Involvering i utforming av førerplassen Førerplassen skal være utformet slik at den tilfredsstiller norske og internasjonale standarder, reguleringer og forskrifter. Ved anskaffelse av nytt materiell skal representanter fra sjåførgruppen involveres i utforming av fører plassen som påvirker arbeidsmiljøet. 12.2 Ergonomi Førerplassen skal være utformet slik at sjåføren kan utføre sin jobb på en god og sikker måte. Der det er mulig å velge størrelse på førerplass skal den største førerplassen prioriteres. Førerplass skal være slik dimensjonert at førersete og ratt kan justeres. Brytere, trykkeskjermer og andre tekniske innretninger skal plasseres hensiktsmessig, ihht ISO 4040. Øvrige krav til ergonomi på førerplassen skal følge ISO 16121-1, og ISO 16121-3. 12.3 Klima Førerplassen skal ha egen klimasone, som skal kunne betjenes uavhengig av kupeen for luft og temperatur. Sjåføren skal kunne regulere egen klimasone, med jevn og stabil temperatur uavhengig av utetemperatur. Defrosteranlegget skal være dimensjonert slik at defroster holder frontrute og sideruter fri for dugg og is, i henhold til ISO 16121-4. Det skal være solavskjerming for front- og sideruter, med elektrisk justering for frontrute. 12.4 Radiodemping og radiobruk I busser hvor det er mulighet for lyd i passasjerrom, skal lyd ved førerplass være en separat sone. Ved bruk av mikrofon og audiovisuelt anlegg, skal radioen dempes automatisk (mutefunksjon). Audiovisuelt anlegg for fører skal automatisk være mutet når framdøren er åpen. Kravet gjelder ikke minibuss. 12.5 Førersikkerhet og trygghet Førerplassen skal sikres, for å ivareta sjåførens sikkerhet. Følgende krav gjelder: det skal være montert alarmknapp som er koblet opp mot en vaktsentral; det skal være skillevegg bak sjåførplassen; det skal være trepunkts sikkerhetsbelte på førerplassen: MERKNAD Kravet gjelder ikke minibuss. det skal være montert et låsbart skap disponibelt for sjåføren. 12.6 Hands-free Der det er kommunikasjonsløsning på førerplass skal denne kunne betjenes hands-free. 18 SN 2017

12.7 Hjelpemidler til siktforbedring Føreren skal ha god sikt over passasjerer og trafikanter i og utenfor bussen, og skal være utformet i henhold til ISO 16121-2. 12.7.1 Speil Innvendig førerplass: Førerplassen skal ha speil som dekker hele passasjerområdet. Kamera og monitorløsning kan brukes som tillegg for leddbuss. 13 Miljø 13.1 Generelt om energibærere og drivstoff Drivstoffene er i denne standarden delt inn i tre kategorier; fossile drivstoff, fornybare drivstoff og energieffektive energibærere. 13.1.1 Fossile drivstoff Kategorien fossile drivstoff inneholder de fossile drivstoffene diesel, naturgass og etanol. Det er i dette dokumentet valgt å fokusere på de to førstnevnte drivstoffene, da dette er de mest vanlige fossile drivstoffene i Norge. Fossile drivstoff gir normalt høye utslipp av klimagasser (CO2) og har betydelig klimapåvirkning. 13.1.2 Fornybare drivstoff Kategorien fornybare drivstoff inneholder de fornybare drivstoffene biodiesel, syntetisk biodiesel, bioetanol og biogass. Fornybare drivstoff regnes som (CO2) nøytrale i forhold til klimagasser og gir normalt lavere utslipp av klimagasser (CO2) en fossile drivstoff. 13.1.3 Andre energieffektive energibærere Strøm eller hydrogen produsert fra fornybare kilder er miljø- og klimavennlige energibærerne. Hybrid motorer drives med en blanding av elektrisitet og et vanlig drivstoff som er fossilt eller fornybart. Elektrisitet og hydrogen regnes som nullutslippsløsninger, og gir ingen direkte miljø- eller klimapåvirkning i driften. Hybrid løsning er et godt miljømessig alternativ til elektriske busser, i påvente av nye løsninger som gir bedre kapasitet og rekkevidde på elektriske kjøretøy. MERKNAD 1 Busser med Euro VI motor begrenser de lokale utslippene, NOX og partikler vil normalt være tilnærmet like for fossile drivstoff og fornybare drivstoff. Busser eldre enn Euro VI bør oppgraderes for å tilfredsstille krav om utslipp i henhold til EURO VI krav. MERKNAD 2 Oppgradering samt mer informasjon om rensesystemet finnes i Informativt tillegg B. 13.2 Krav til valg av energibærere og drivstoff Nasjonal transportplan legger til grunn at stat, fylkeskommuner og kommuner skal stille krav til energieffektivisering, null- og lavutslippsteknologi og bærekraftig drivstoff ved innkjøp av kjøretøy og transporttjenester. Ved anskaffelse av nytt buss materiell skal oppdragsgiver stille teknologinøytrale krav til energibærere, for å redusere lokale utslipp av klimagasser. Det er ikke gitt at alle energibærere og drivstoff, se informativt tillegg B, er egnet under alle forhold. Det er derfor viktig at alle lokale forhold blir vurdert opp mot hvilken energibærer som er best egnet for å redusere klimagass utslipp og begrense lokale utslipp. MERKNAD 1 Tillegg B er en informativ tabell med mer informasjon om den enkelte energibærer og drivstoff. I områder der infrastruktur for gass, ladestasjoner for batterielektriske busser, eller annen miljø- og klimavennlig infrastruktur er etablert, bør det fortrinnsvis stilles krav om videreføring av etablert infrastruktur. MERKNAD 2 klimagasser. Unntak vil være dersom offentlige krav gir en betydelig gevinst for lokal luftkvalitet og utslipp av SN 2017 19

Alle nye busser skal tilfredsstille Euro VI krav. MERKNAD 3 Hensikten med Euro utslippsspesifisering er å redusere utslipp fra bussene. Euro utslippsspesifiseringen er lik for alle motorteknologier. Overgangen fra Euro V til Euro VI skjerpet utslippskravene betraktelig for partikler (PM) og NOx. Der infrastruktur tillater det skal biodrivstoff benyttes. Anvendelse av biodrivstoff skal medføre reduserte utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjon være minst 50 % [13]. Biodrivstoff produsert på anlegg med produksjons oppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon ved anvendelse på minst 60 % fra 1. januar 2017 [13]. MERKNAD 4 Tiltak for økt bruk av nullutslippskjøretøy og bærekraftige alternative drivstoffer er det viktigste samfunnet kan gjøre for å innfri klimamålene. Bruk av fornybare drivstoff bidrar til å bekjempe global oppvarming, forutsatt at produksjonen er i henhold til miljøvennlig praksis. Beregning av energiforbruk og utslipp av klimagasser skal være i henhold til NS-EN 16258. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i forskrift om endring i produktforskriften [13]. 13.3 Lokale krav ved bruk av brukt materiell I byer og tettsteder med NO2 overskridelser i forhold til forurensingsforskriften [14], skal det benyttes busser som minst tilfredsstiller Euro V krav, eller busser som tilfredsstiller utslippskravene stilt i Euro V. Busser som kun benyttes som tilbringertjeneste til og fra by og tettsted, kan benytte EURO V. I byer og tettsteder der NO2 overskridelser er lave, skal brukt materiell minst tilfredsstille Euro V-krav fram til og med år 2026. Etter år 2027 skal brukt materiell tilfredsstille Euro VI-krav. MERKNAD 2 Alle busser gjennomfører årlig EU-kontroll, hvor test av utslipp gjennomføres for å sikre at de tilfredsstiller gjeldende utslippskrav for busstypen. 13.4 Oppgradering av eldre busser Den enkelte leverandør skal dokumentere at utslippskravene overholdes for hvert kjøretøy, både ved leveranse og gjennom hele anbudsperioden. MERKNAD Forskningsinstituttet VTT i Finland har dokumentert at utslippene etter oppgradering er tilfredsstillende lave også i trafikk. 13.5 Støykrav Busser med motorer under 150 KW skal høyst ha 78 db (A) som spesifisert i kjøretøyforskriften 24.5 støy fra bil kravnivå [11]. Busser med motorer over 150 KW skal høyst ha 80 db (A) som spesifisert i kjøretøyforskriften 24.5 støy fra bil kravnivå [11]. MERKNAD Elektriske busser støyer betydelig mindre enn andre busser. 20 SN 2017

Tillegg A (informativt) Dørbredder i henhold til bussdirektivet Figur A.1 viser dørbredder som omhandles i bussdirektivet. I henhold til forskrift er dette minstekrav som gjelder for døråpninger. For utfyllende krav til dørbredder vises det til bussdirektivet. [16]. Tabell A.1 viser høyden på testmalens øvre del for den enkelte bussklasse. Tabell A.2 viser til unntak for bussklasse A og bussklasse B, for service dør og nødutgangsdør. Figur A.1 Dørbredder i henhold til bussdirektivet Tabell A.1 Høyde på øvre del av testmal Buss klasse Høyde for den øvre delen (mm) (Dimensjon "A" Figur 1) Test mal 1 Test mal 2 Klasse A 950 950 Klasse B 700 950 Klasse I 1100 1100 Klasse II 950 1100 Klasse III 850 1100 For busser i klasse A eller B, kan den nedre delen forskyves horisontalt i forhold til den øvre delen, forutsatt at det er i samme retning. SN 2017 21

Tabell A.2 Unntak for bussklasse A og B Åpning Dimensjon Anmerkning Servise dør Åpnings høyde: 1100 mm Høyden kan reduseres med en bue i hjørnene av døråpningen, max. radius 150 mm. Bredde: Enkel dør: 650 mm Dobbel dør: 1200 mm Bredden kan reduseres med en bue i hjørnene av døråpningen, max. radius 150 mm. Dørbredden kan reduseres med 100 mm, når det måles i høyde med holdeinnretninger, og med 250 mm i tilfeller hvor hjulkasser eller aktiverings innretninger for automatiske- eller fjernbetjente dører eller deler av frontvindu krever dette. Nødutgangs dør Høyde: 1100 mm Bredde: 550 mm Bredden kan reduseres til 300 mm i tilfeller hvor hjulkasser krever dette, dette forutsatt at bredden 550 mm er overholdt minimum 400 mm over laveste punkt i døråpningen. De øvre hjørnene kan reduseres med en bue med max. radius 150 mm. 22 SN 2017

Tillegg B (informativt) Holdestenger i henhold til bussdirektivet Figur B.1 viser en testmal for plassering av holdestenger i forhold til krav i bussdirektivet. [16] I henhold til bussdirektivet er dette minstekrav som gjelder avstand til holdestenger i bussen. For utfyllende krav til holdestenger vises det til bussdirektivet. [16] Figur B.1 Testmal for plassering av holdestenger SN 2017 23

Tillegg C (informativt) Oversikt over alternative energibærere Tabell C.1 er en informativ tabell med mer informasjon om den enkelte energibærer- og drivstoff. Det er ikke gitt at alle disse er egnet under alle forhold. Det anbefales at alle lokale forhold blir vurdert opp mot hvilken energibærer som er best egnet, for å redusere klimagass utslipp og begrense lokale utslipp. Tabell C1 Eksempler på Fossile drivstoff Diesel Naturgass Dagens kommersielle diesel (EN590) er et fossilt drivstoff med lovpålagt krav om 7 % innblanding av biodrivstoff i henhold til EU-direktiv. Nye krav til Euro VI bidrar til stor reduksjon av lokale helseskadelige avgassutslipp. Drivstoffet er rimelig, og det krever ingen infrastrukturtiltak utover tankanlegg for diesel. Diesel kan brukes på alle busstyper, men anbefales primært brukt i forstad/region. Naturgass består hovedsakelig av 75-95% metan. Naturgass er det reneste fossile brensel som finnes. CO2 utslipp reduseres med 25-30% i forhold til diesel. Utslipp av nitrogenoksider (NOX) reduseres med 75%- 90%. Gassbusser bør ha motorer som kan benytte både naturgass og biogass. Tabell C2 Eksempler på fornybare drivstoff Biodiesel Syntetisk diesel (Hydrogenert Vegetabilsk Olje (HVO) eller Biomas to liquid (BLT) Biogass Biodiesel (FAME, RME) er et fornybart drivstoff som er fremstilt fra vegetabilsk olje eller animalsk fett. Biodieselen kan benyttes i en standard dieselmotor, enten alene eller iblandet fossil diesel. Potensialet for reduksjon av CO2 utslipp er mellom 40 % og 60 %, avhengig av produksjonsmetode på drivstoffet. Biodiesel har i Euro IV og Euro V motorer høyere lokale utslipp enn konvensjonell mineraloljebasert diesel. Denne type diesel er hovedsakelig fremstilt av fornybare materialer, vegetabilske og animalske oljer. Dette er en fornybar kjemisk kopi av tradisjonell diesel, og det kreves ingen eller minimale inngrep i motorene for å benytte dette drivstoffet. HVO har meget gode kuldeegenskaper. Biogass dannes ved nedbryting av organisk materiale og blir regnet som klimanøytralt. Biogass er det fornybare alternativet til naturgass. Renset biogass benyttes til drivstoff og består av mer enn 95 % metan. Naturgass og renset biogass har tilnærmet lik sammensetning. Biogass kan enten leveres til bussdepot enten flytende LBG og eller komprimert CBG. 24 SN 2017

Tabell C3 Eksempler på energieffektive bussteknologier Elektrisitet Trolley elektrisk Hybrid Ladbare hybrider Hydrogen Elektriske busser er elektrisk drevet via strømkilde fra batterier. De utstyres med ladere og utstyr etter nærmere spesifikasjon fra oppdragsgiver, for tilpasning til lokal infrastruktur. Ved hurtiglading på endeholdeplass benyttes standardisert tilkobling på buss og pantograf i den grad det foreligger. En trolleybuss er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart på opp til 80 km/t. Trolleybusser må være tilpasset lokal infrastruktur. Trolleybusser er utstyrt med hjelpebatteri som tas i bruk når bussen må kjøre forbi hindringer i veibanen. Batteriet er reserveløsninger ved strømstans. Den elektriske motoren får strøm fra drivstoffet (f.eks. gass eller diesel), og trenger ingen ladding. Transportøkonomisk Institutt (TØI) opererer med en drivstoffreduksjon på 30 % i bytrafikk ved en dieselhybridløsning av denne typen. I tillegg til fylling av gass/diesel lades den elektriske motoren direkte med elektrisitet. I følge TØI gir en slik løsning 50 % reduksjon i drivstofforbruk. Ladding kan skje via pantograflading eller stikkontakt på depot. Her er prinsippet det samme som for batterielektriske busser. Velger man et lite batteri er man avhengig av ladding på endeholdeplassene, og ved valg av større batteri er det nok å lade på depot om natten. Bussen utstyres med ladere og utstyr etter nærmere spesifikasjon fra oppdragsgiver og lokal infrastruktur. Ved hurtiglading på endeholdeplass benyttes standardisert tilkobling på buss og pantograf i den grad det foreligger. Hydrogenbusser har lang rekkevidde og er mindre avhengig av fylling. Hydrogen vil fungere som energibærer og kan ha fornybar eller ikke fornybar opphav. Hydrogenfylling på tanker er svært effektivt (noen minutter). Energien omdannes i brenselceller til elektrisk energi hvor en elektromotor driver fram bussen. Dette gir en høy effektivitetsgrad til bussen. Det anbefales å benytte åpne parkeringsplasser eller plasser som har god ventilasjon for å motvirke ansamling av hydrogen ved en eventuell lekkasje. SN 2017 25

Tillegg D (informativt) Sjekkliste ved anskaffelse av nytt bussmateriell Tabell D1 er en sjekkliste for anvendelse av denne standarden. Tabell D.1 Sjekkliste ved anskaffelse av nytt bussmateriell (fortsetter) Funksjonelle og tekniske krav til busser i løyvepliktig kollektivtrafikk i henhold til NS 11050. Bestilleren markerer de krav som gjelder i det aktuelle anbudet ved å krysse av i kolonne til høyre, krav i anbud for busser i trafikk Bestiller: Kapittel i NS 11050 5. Trygghet og sikkerhet Område: Krav i henhold til NS 11050 5.2 Kameraovervåking x 5.2.1 Kameraovervåkning for- og midtdør x 5.2.2 Ryggekamra x 5.3 Ryggealarm x 5.4 Dørbrems x 5.5 Nødutrustning x 5.6 Automatisk brannslukkningssystem x 5.7 Alkolås x 5.8 Autoblending x Krav i anbud for busser i trafikk Kryss av! 6.1 Seter 6.2 Plassering av seter x 6.3 Sittehøyde x 6.4 Seteavstand x 6. Sitteplasser 6.5 Reservert sitteplass x 6.5.1 Avstand mellom reserverte sitteplasser x 6.5.2 Setehøyde reserverte sitteplasser x 6.6 Regulerbare seterygger 6.7 Armlener 6.8 Setebelte x 6.9 Varsling om bruk av setebelte x 6.10 Barnestoler x 6.11 Fleksområde for rullestolplass x 6.12 Utforming av rullestolplass x 6.13 Barnevogner x 6.14 Avsatt plass til tjenestehund x fortsettes 26 SN 2017

Tabell D.1 Sjekkliste ved anskaffelse av nytt bussmateriell (fortsetter) 7. Dører 7.1 antall dører Krav i henhold til NS 11050 7.2 Dørsikkerhet x Krav i anbud for busser i trafikk Kryss av! 8. På- og avstigning 8.1 kneling x 8.2 Rullestolrampe, rullestolheis x 8.3 Midtgang x 8.4 Holdestenger og håndtak x 9. Øvrig komfort 9.1 Belysning x 9.2 Klimaanlegg x 9.3 Allergi x 9.4 Pollenfilter x 9.5 Solskjerming x 9.6 Tilleggsvarmer x 9.7 USB- og strømkontakter 9.8 Toalett 9.9 Bagasjeplass 9.10 Bagasjehyller 10. Elektronisk informasjon og kommunikasjon 10.1 Linje- og destinasjonsskilt - front x 10.2 Linje- og destinasjonskilt - høyre side x 10.3 Linje- og destinasjonskilt - vestre side 10.4 Linje- og destinasjonskilt - bak x 10.5 Utvendig høyttaler x 10.6 Automatisk reiseinformasjon 10.7 Innvendig informasjon 10.8 Annen reiseinformasjon x 10.9 Stoppsignalknapp x 10.10 Signalknapp ved reserverte sitteplasser x 10.11 Utvendig signalknapp x 10.12 Audiovisuelt stoppskilt x fortsettes SN 2017 27

Tabell D.1 Sjekkliste ved anskaffelse av nytt bussmateriell (fortsetter) Krav i henhold til NS 11050 Krav i anbud for busser i trafikk Kapittel i NS 11050 Kryss av! 11. Eksteriør 11.1 Flaggholder 11.2 Sykkelstativ 11.2 Profil 11.4 Nato-kontakt x 11.5 Lufttilkobling 12.1 Involvering i utforming av førerplassen x 12.2 Ergonomi x 12.3 Klima x 12. Førermiljø 12.4 Radiodemping og radiobruk x 12.5 Fører sikkerhet og trygghet x 12.6 Hands-free x 12.7 Hjelpemidler til siktforbedring x 12.7.1 Speil innvendig førerplass x 13.1 Generelt om energibærere og drivstoff Orientering 13.1.1 Fossile drivstoff Orientering 13.1.2 Fornybare drivstoff Orientering 13. Miljø 13.1.3 Andre energieffektive energibærere- og drivstoff Orientering 13.2 Krav til valg av energibærere- og drivstoff x 13.2 Lokale krav ved bruk av brukt materiell x 13.4 Oppgradering av eldre busser 13.6 Støykrav x 28 SN 2017

Litteraturliste Standarder og normer [1] NS 3420-R:2016, Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del R: Montasje- og innredningsarbeider [2] NS-EN 15531-1, Kollektivtransport Tjenestegrensesnitt for sanntidsinformasjon i kollektivtrafikk Del 1: Kontekst og rammeverk [3] NS-EN 15531-2, Kollektivtransport Tjenestegrensesnitt for sanntidsinformasjon i kollektivtrafikk - Del 2: Kommunikasjon [4] NS-EN 15643, Bærekraftige byggverk Vurdering av bygninger i et bærekraftsperspektiv - Del 1: Generelt rammeverk [5] NS-EN 16454, Intelligente transportsystemer E sikkerhet Ende-til ende konformitetstesting for automatisk nødanrop (ecall) [6] CEN/TS 15531-4, Public transport Service interface for real time information relating to public transport operations Part 4: Functional service interfaces: Facility Monitoring [7] CEN/TS 15531-5, Public transport Service interface for real time information relating to public transport operations Part 5: Functional service interfaces Situation Exchange [8] ISO 4040, Road vehicles Location of hand controls, indicators and tell-tales in motor vehicles [9] ISO/TS 24530-4, Traffic and Travel Information (TTI) TTI via Transport Protocol Experts Group (TPEG) Extensible Markup Language (XML) Part 4: tpeg-ptiml [10] ISO/TS 18234-5, Traffic and Travel Information (TTI) TTI via Transport Protocol Expert Group (TPEG) data-streams Part 5: Public Transport Information (PTI) application Lover og forskrifter [11] Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (Kjøretøyforskriften) [12] Forskrift 2. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter [13] Forskrift 27. oktober 2016 nr. 1255 om endring i produktforskriften om økt omsetningskrav for biodrivstoff mv. fra 2017 (Produktforskriften) [14] Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) [15] EU directive 29. september 2014 nr. 94 on the deployment of alternative fuels infrastructure (Clean power directive) [16] Bussdirektivet - United Nations Economic Commission for Europe directive ECE R 107.05 [17] Regulation 16. desember 2005 nr. 44 of the Economic Commission for Europe, uniform provisions concerning the approval of restraining devices for child occupants of power driven vehicles (child restraint system) (ECE R 44.03) Annen litteratur [18] Nasjonal Transportplan 2018-2029 [19] Transportøkonomisk Institutt, rapport 1506/2016, Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI-teknologi. Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2015 [20] Bus 2014, Branschgemensamma funktionskrav på bussar, versjon 1.2, februar 2016 [19] Nordic Bus 15, Suburban and regional bus (class1,2 or 3) [21] VTT Technical Reaserch Centre of Finland: Fuel and technology alternatives for buses, overall energy efficiency and emission performance. ISBN 978-951-38-78689 (soft back edition) [22] Kollektivtrafikkforeningen: Veiledende krav til busser i kollektivtrafikk SN 2017 29