Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Like dokumenter
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

FOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Luserne kan gje god avling

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?

Økologisk grovfôrproduksjon

Anders Mona. 26. oktober 2010

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Eksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Øko-nytt. 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned. Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Engdyrking og grovfôrkvalitet -

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Foto: Frida Meyer.

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Kløver i fôrproduksjonen

Transkript:

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg

Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt FORUT Gjennomgang av det som finnes av tall for avling og kvalitet i økologisk dyrka eng i Norge Foto: Heine Schjølberg

FORUT 2011-2014 Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon bedre fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressurser» Samarbeidspartnere: SLU, UMB, NILF, TINE BA, NLR

Disposisjon: FORUT Bakgrunn for AP 1.1 Datainnsamling Material og metode Resultat så langt

FORUT - bakgrunn Intensivering i økologisk melkeproduksjon Fokus på grovfôrkvaliteten Tidlig førsteslått Høgt energiinnhold i 1.slått og høgt proteininnhold i gjenvekst Foto: Heine Schjølberg

FORUT - formål Framskaffe kunnskap: Grovfôravlinger Fôrverdi Naturressurser samt vurdere: Økonomi Ressursbruk Miljøeffekter Foto: Heine Schjølberg

FORUT arbeidspakker (AP) 1. Belgvekstbasert økning av engavling 2. Utvikling i avling og fôrkvalitet i gjenveksten 3. Fôrrasjon til høgtytende melkekyr balansering av surfôr fra førsteslått og gjenvekst 4. N utnytting og enterisk metantap og utslipp av N- og metan fra gjødsellager 5. Økonomi og ressursbruk 6. Miljøeffekter av fôrproduksjon med tidlig førsteslått Foto: Steffen Adler

Bakgrunn for AP 1.1 «Behov i markedet»

Skal si noe om Nivå og variasjon etter: Landsdel År Botanisk sammensetning i enga Høstesystem Foto: Anne Kristin Løes

Innsamling av data Sted, b.grd, l.grd, hoh Årstall og år etter omlegging Gjødsling og engår Type eng* Antall slåtter og høstedato Avling Andel kløver/gras/urter Fem, RP, NDF, PBV, AAT, Ford, ADF og ADL *Rødkløver, rød- og kvitkløver eller kvitkløver

Material og metode Kun forsøksdata fra Bioforsk Seks forsøksserier: Adler, Bakken, Frøseth og Lunnan Data med kløvermengde, avlingskvalitet og avling For best mulig balanse i datasettet: Kun data fra eng som er 5 år eller yngre 3 slåtter eller færre Foto: Heine Schjølberg

Material og metode forts. Faste effekter: Antall slåtter Type eng Kløvermengde i avlinga Tilfeldige effekter: År Forsøksserie Det er regna på avling, kløvermengde og kvalitet i samla årsavling Foto: Steffen Adler

Material og metode forts. Effekten av: Engtype Antall slåtter Kløvermengde på avlingsmengde og avlingskvalitet Foto: Steffen Adler

Resultat - datamaterialet Tabell 1. Oversikt over datamaterialet (n=664) med gjennomsnitt, standardavvik, minimumog maksimumsverdier for totalavling, kløvermengde og avlingskvalitet i totalavlinga Parameter Gjennomsnitt Standardavvik Minimum Maksimum Engår 2,4 1,2 1 5 Totalavling, kg 675 222 166 1387 TS/daa Kløver, % av 26 20 0 93 TS avling FEm per kg 0,88 0,05 0,71 1,02 TS Rårotein, % av 11,9 2,02 6,9 17,5 TS PBV, g/kg TS -19 19,1-73 43 AAT, g/kg TS 80 3,3 68 89 NDF, % av TS 48 5,5 32 62 ADF, % av TS 28 2,8 20 35

Resultat engtype Tabell 2. Effekt av engtype (R=rødkløver, RK=rødkløver/Kvitkløver, K=Kvitkløver) på totalavling, kløvermengde og avlingskvalitet i totalavlinga Parameter Engtype R RK K Antall observasjoner 140 369 156 Totalavling, kg TS/daa 660 652 646 Kløver, % av TS avling 47 39 19 FEm per kg TS 0,88 0,88 0,88 Protein, % av TS 11,0 11,8 12,2 NDF, % av TS 50 49 48 Foto: Steffen Adler

Resultat - antall slåtter Tabell 3. Effekt av antall slåtter på totalavling, kløvermengde og avlingskvalitet i totalavlinga Parameter Antall slåtter 2 3 Antall observasjoner 328 336 Totalavling, kg TS/daa 691 613 Kløver, % av TS avling 34 37 FEm per kg TS 0,87 0,90 Protein, % av TS 10,6 12,7 NDF, % av TS 50 48

Resultat kløvermengde Figur 1. Sammenheng mellom kløvermengd i avlinga og TS avling (kg TS/daa), råproteininnhold i avlinga (RP, % av TS) og fiberinnhold i avlinga (NDF, % av TS).

Oppsummering Stor variasjon i avlingsmengde og avlingskvalitet Rødkløver vs. Kvitkløver Samme avling (med forbehold) Høyere fiberinnhold og lavere proteininnhold Tre slåtter vs. to slåtter Lavere avling Høyere kløverinnhold i avlinga Høyere energiverdi og proteininnhold og lavere fiberinnhold i avlinga Avlinga og proteininnholdet i avlinga økte med kløverandelen i avlinga Fiberinnholdet minka med økt kløverandel i avlinga

Finansiering av prosjektet! NLR TINE Landbruks- og regionalforvaltninga i Nord- og Sør- Trøndelag Jordbruksavtalen

Takk for oppmerksomheten