Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser):... 2 3) Beregning av bruttoinvestering: B*... 2 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920?... 2 5) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor?... 3 Oppgave 3 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920... 3 Oppgave 1, Summary chapter 8, Mishkin... 4 SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskudd: Offentlig konsum: Privat konsum: -11,28% av BNP 525 Millioner 5524 Millioner Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner BNP = C + G + I + X Q C= privat konsum G= Offentlig konsum I= investeringer X Q = eksport import BNP = 5524 + 525 + 2297 0,1128BNP 1,1128BNP = 8346 BNP = = 7500
2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): 1925: 4960 + 673 = 4166 + 434 + I + (1693-1712) I = 1052 1930: 3877 + 500 = 3050 + 330 + I + (1300-1308) I = 1005 3) Beregning av bruttoinvestering: B* Bruttoinv 1920 ved KPI=300: Bruttoinv 1925 ved KPI=242,9: Bruttoinv 1930 ved KPI=159,5: 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920? Vi ser ut til å ha hatt en sterk økonomisk vekst etter første verdenskrig, vi var selv ikke hardt rammet av den første verdenskrigen, men usikkerheten rådde. Når krigen sluttet økte troen på økonomien, etterspørselen økte samtidig som tilbudet ikke økte i like stor grad. Dette førte til prisøkning og inflasjon opp mot 1920. Etter 1920 ser vi en klar nedgang i konsumprisindeksen, den økonomiske aktiviteten sank noe mens etterspørselen sank enda mer. Pengeverdien var nå omtrent en tredjedel av verdien i 1914 og Norges Bank hadde som mål å føre kronen tilbake til halvparten av gammel verdi, kalt paripolitikken. Det som vanligvis følger en paripolitikk er nettopp deflasjon, arbeidsledighet og nedgangstider. Vi ser en synkende pengemengde gjennom 1920-årene, noe som tyder på redusert økonomisk aktivitet. Tilbakeslag i eksportmarkedene: eksporten sto for ca 40% av BNP i denne perioden og når lavkonjunktur preget våre handelspartnere hadde dette store innvirkninger på aktivitetsnivået her til lands. Innstramming i pengepolitikken: utover i 1920 hadde det startet en internasjonal nedgangskonjunktur, dette samtidig som sentralbanken strammet inn på sin
kredittgivning. Paripolitikken fungerte og kronen styrket seg mot utenlandsk valuta og gull. Vi hadde stor produksjonsvekst, men næringslivet fikk fortsatt store problemer, banklån ble ikke innfridd og to store banker gikk konkurs i 1923. Reallønnsvekst: Norge slet med å få til en reduksjon i nominell lønn samtidig som kroner styrket seg. Bedriftene slet da med å være konkurransedyktige, eneste måten de nå kunne hevde seg var ved å øke produktiviteten for å være lønnsomme. M2 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1918 1920 1922 1924 1926 1928 1930 M2 5) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Sentralbanken innførte paripolitikken høsten 1920 for å få kroneverdien tilbake til førkrigsverdier, på grunn av den internasjonale krisen i 1921 ble det ikke iverksatt skikkelig før i 1924, nå var kroneverdien på sitt laveste, ned mot 50 % av opprinnelig verdi. Restriktiv pengepolitikk ble iverksatt og kronen styrket seg sakte mot gull. Gullstandarden ble gjeninnført i 1928. Denne paripolitikken ble svært hard for bankene, over hundre gikk konkurs eller ble nødt til å fusjonere med andre banker. Oppgave 3 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Den første sparebanken, Christiania, ble opprettet i 1822, dens hensikt var å forvalte den vanlige manns sparepenger og samtidig mane til måtehold i forbruk. I 1840 hadde vi 25 sparebanker, en kraftig vekst i antall sparebanker opp mot 1860 førte til at vi nå hadde 174 sparebanker. Et resultat av økonomisk høykonjunktur og industrialisering. Bankene kunne også denne perioden søke om konsesjon, et middel for å skape tillit hos potensielle innskytere. Et resultat av en konsesjon er at myndighetene tar på seg ansvaret rundt kvalitetssikringen. Resultatet av denne veksten ble økte reguleringer av sparebanksektoren, forretningsbankene slapp dette foreløpig pga prinsippet free-banking, den første forretningsbanken hadde heller ikke eksistert lenge, siden 1848.
Mens det i resten av verden utviklet seg såkalte universalbanker skjedde ikke dette i Norge, Norges Bank hadde monopol på utstedelse av sedler og dette fratok privatbanker muligheten til å funde seg ved utstedelse av sedler. Forretningsbankene begynte å stå får en stadig større andel av utlånene, i 1885 sto de for 30 % av utlån- og forvaltningskapitalen. Myndighetene ville fortsatt ikke øke reguleringene av denne sektoren før pga free banking -prinsippet, de hadde fortsatt tiltro til de forretningsførende og at de selv skulle kunne greie å ta fornuftige avgjørelser i kapitalspørsmål. I 1899 fikk da Venstre-regjeringen gjennomslag for økte reguleringer, vi fikk vår første sparebankinspektør i Knut Berhard Beruldsen og etableringen av det norske finanstilsyn startet. Undersøkelser viste at sparebanker hadde påtatt seg høy risiko og spekulert under krigstiden(første verdenskrig). Resultatet innebar blant annet at sparebanker skulle diversifisere utlånsporteføljen sin ved å spre utlånene sine på flere sektorer. Oppgave 1, Summary chapter 8, Mishkin An economic analysis of financial structure Kapittelet forklarer hvem som står for (og hvorfor det er sånn) finansieringen rundt i verden, om det enten er sparebanker, investeringsfond, aksje- og obligasjonsutstedelse eller penger akkumulert fra drift. Adverse selection, Moral Hazard and Asymmetric information Del 1. Den finansielle strukturen rundt om i verden. Mange tror at hovedkilden til finansiering er aksjer og obligasjoner, men det viser seg at bankene står for over halvparten av finansieringen, såkalt indirekte finansiering. Direkte finansiering vil bety nettopp aksje- og obligasjonsutstedelse, en finansieringskilde som kun står for 10%. Selskaper, hvis aksjer handles mye, som er store og anerkjente har større sjanse for å få finansiering direkte fra markedet da flere handler på disse og informasjonsflyten er stor, i motsetning til selskaper som ikke er med i indeksen. Investorer er ikke like interessert i disse, mindre ettertraktede aksjer gir lavere aksjepris og banklån blir mer gunstig. Del 2. Forklaringen på fordelingen på de forskjellige finansieringskildene ligger i risikoen ved de forskjellige kildene. Asymmetrisk informasjon er gjeldende og det er store kostnader forbundet ved å tilegne seg nok informasjon om de gjeldende selskapene. Dette fører til at spesielt financial intermediaries oppstår, her ligger det skalafordeler når det gjelder transaksjonskostnader og tilegning av informasjon. Disse spesialiserer seg på sitt felt og er med på å begrense blant annet free-riderproblemer og agencyproblems. Et eksempel er et mutual fond som selger andeler til privatpersoner og deretter investerer dette i markedet. Fondet tar seg så av overvåkning, beregninger og
administrering av eiendelene, dette gir skalafordeler slik at ikke hver enkelt aksjonær må gjøre den samme jobben. Et mutualfond har også lettere for å tilegne seg ekspertise over tid. Dette gjelder ved funding direkte i markedet, ved indirekte funding(metoden som fortsatt står for majoriteten av fundingen) oppstår også disse problemene, for å forhindre moral hazard brukes collateral(pant), dette gir lånetager incentiver til å oppfylle lånebetingelsene da personen også risikerer å tape allerede opptjente penger. Del 3. Høyt regulerte markeder versus lavt/ikke-regulerte markeder Nyere forskning avdekker at nettopp disse problemene forhindrer vekst i ikke-regulerte markeder. Prosessene rundt inndrivelse av gjeld tar veldig lang tid og er svært kostbare. På grunn av disse manglende reguleringene vil ikke kapital like lett flyte til de gode investeringsmulighetene(risikoaversjon) og dette går utover veksten til landet generelt. De med tilgjengelig kapital har vanskelig for å analysere et selskap pga av blant annet manglende informasjonsflyt, de vil rett og slett ikke ha mulighet til å skille gode selskaper fra dårlige selskaper, resultatet er da at kapitalen vil da stå ubrukt.. Del 4. Conflict of interest Gjennom utviklingen har banker, revisorselskaper og lignende tilegnet seg stadig flere oppgaver blant annet for å oppnå skalafordeler. Dette har ført til motstridende interesser hos kundene. Et revisorselskap kan gradere risikoen til et selskap samtidig som det gir investorer investeringsråd om det samme selskapet. I praksis kan de da gradere et selskap for høyt (f.eks AAA), dette for å sikre fremtidige oppdrag fra samme selskap og oppnå en høyere pris for tjenesten, resultatet da er at egenkapitalen blir overvurdert og investorene betaler for mye for aksjene. For å motvirke disse interessekonfliktene kom Sarbanes-Oxley act i 2002 og Global Legal Settlement of 2002.