PROSJEKT OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EGGE KRETS

PROSJEKT OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EGGE KRETS Et samarbeidsprosjekt mellom Egge barneskole Nordre Kvam barnehage Vårtun barnehage Søndre Egge barnehage Vikingen barnehage Hyggekroken familiebarnehage

1.0 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn for prosjektet:...3 1.2 Organisering av prosjektet...4 2.0 BEGREPER...5 2.1 Definisjon av sosial kompetanse...5 2.2 Definisjon av språk...5 2.2.1 TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling)...5 3.0 BARNEHAGE...7 3.1 Sosiale ferdigheter...7 3.2 Språk...8 4.0 SKOLE...10 4.1 Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Egge barneskole...11 4.1 Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Egge barneskole...11 4.2 Hvordan arbeider skolen med sosiale ferdigheter...12 4.3 Hvordan arbeider skolen med lese- og skriveferdigheter:...13 5.0 SKOLEFRITIDSORDNING OG LEKSEHJELP...14 5.1 Skolefritidsordning (SFO)...14 5.2 Leksehjelp...14 6.0 OPPSUMMERING...15 VEDLEGG:...16 ÅRSHJUL for samarbeid mellom Egge barneskole og barnehager i Egge krets...16 SAMTYKKESKJEMA. Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole...16 MESTRINGSSKJEMA. Overgangen barnehage - skole...16 2

1.0 INNLEDNING Prosjektet har hatt som mål å utarbeide et felles arbeidsdokument som forplikter samarbeidspartnerne, og som sikrer barna og familiene en god overgang mellom barnehagene og skolen. 1.1 Bakgrunn for prosjektet: Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse og lek og læring. En tydelig sammenheng mellom barnehage og skole er viktig, slik at både barn og foreldre opplever at det er en kontinuitet i læringsløpet. Barnehagene og skolen bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. En suksessfaktor for at dette også skal kunne foregå i praksis, er at pedagogisk personale i barnehagene og kontaktlærerne på 1.trinn blir bedre kjent. De må også kjenne til hverandres lover, planer og arbeidsmetoder. Etablering av felles møteplasser og treffpunkter for barnehage og skole, har vært en viktig del av dette prosjektet. Det er 5ulike barnehager som tilhører Egge skolekrets, og vi hadde et ønske gjennom dette prosjektet om å gjøre overgangen fra barnehage til skole mer lik for barna i Egge krets, uavhengig hvilken barnehage de kom fra. Prosjektet har i denne omgang valgt å vektlegge språk og sosial kompetanse som felles satsingsområder for barnehagene og skolen, men ønsker senere å utvide til flere satsningsområder. Arbeidsdokumentet har fokus på kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra barnehagestart til og med 1.trinn. 3

1.2 Organisering av prosjektet Deltagere i prosjektet har vært: Egge barneskole og barnehagene; Hyggekroken, Nordre Kvam, Søndre Egge, Vikingen og Vårtun. Omfang/organisering: Oppstart: januar 2008 Sluttføring: august 2010. Prosjektet har søkt om, og fått kompetansemidler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag; til sammen 45.000. Pengene er brukt til: Inspirasjonskurs med Astrid Eggen fra HINT Litteratur kurs DMM Fra eldst til yngst, (2 pedagogiske ledere + 1 lærer) Frikjøp Opptrykking av ferdig materiale. Prosjektgruppen: Ann Elisabeth Kjøaas Ola Owrenn Hilde A. Overrein Grete G. Freland Styringsgruppe: Anne Stuevold Per Bardal Pedagogisk leder Pedagogisk leder Kontaktlærer Kontaktlærer Nordre Kvam Vårtun 1.trinn Egge barneskole 1.trinn Egge barneskole Tjenesteenhetsleder Nordre Kvam Rektor Egge barneskole 4

2.0 BEGREPER 2.1 Definisjon av sosial kompetanse Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. ( Ogden 2001: 196) Sosial kompetanse kan vi videre dele inn i empati, samarbeid og ansvar, selvkontroll, selvhevdelse, problemløsning, leik, humor og glede. Med bakgrunn i dette, ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Egge skolekrets en plattform av sosiale ferdigheter som et godt utgangspunkt for resten av livet. 2.2 Definisjon av språk Den menneskelige egenskap å frembringe hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som kan gi meddelelser om sanseinntrykk, tanker, følelser osv. fra individ til individ. Denne definisjonen omfatter den menneskelige språkevne og alle de manifestasjoner den fremstår i. Småbarnstiden er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Et godt språk er viktig for barns opplevelse av egen identitet og mestring. Det er utgitt et eget temahefte i tilknytning til Rammeplanen, Språk, tekst og kommunikasjon. Dette heftet er til støtte for barnehagene i arbeidet med tilrettelegging av et godt språkmiljø. ( Kommunedelplan for barnehage 2010 2013) Med bakgrunn i dette ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Egge skolekrets en felles språklig plattform, som et godt utgangspunkt for videre lese- og skriveopplæring. 2.2.1 TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Barnas språkutvikling skal observeres systematisk i alle barnehagene ved hjelp av TRAS. TRAS er en metode for observasjon av språk og språkutvikling hos barn i alderen 2 5 år. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. 5

Steinkjer kommune har bestemt at TRAS skal brukes av alle barnehagene i kommunen. I kommunedelplan for barnehage 2010 2013 fastslås det at i samråd med foreldrene skal TRAS skjemaet følge med det enkelte barnet over i skolen. Både barnehagene og koordinatorene for spesialundervisning ved barneskolene har fått samme opplæring. Systematisk observasjon er svært viktig dersom barnehagene skal kunne avdekke språkvansker hos barn på et tidlig tidspunkt. En norsk studie fra 2008 har registrert positive forbindelser mellom språkforståelsen så tidlig som ved to år, og leseferdigheter ved ni år. 6

3.0 BARNEHAGE Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg, oppdragelse, hverdagsaktiviteter, lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk og skandinavisk barnehagetradisjon. Barnehagene jobber kontinuerlig med disse fagområdene i alle barnehageårene, men sosiale ferdigheter og språk skal vektlegges ekstra i førskolegruppene. Barnehagene bør kartlegge sitt eget språkmiljø årlig, for å kunne kvalitetssikre punktene under 4.2. 3.1 Sosiale ferdigheter I barnehagene på Egge skal barna ha erfart: Selvstendighet. Oppfordre og motivere barna til selvstendighet i av/påkledning, hygiene/toalettsituasjon, dekke av og på bordet, rydde og vaske, holde orden på egne klær og utstyr, m.m. Konflikthåndtering. Gi barna mulighet til å håndtere eller løse konflikter selv, slik at barna får en forståelse for rett og galt, samt å ta ansvar for felles regler. Medvirkning. Barna skal ha muligheten til å komme med ideer og synspunkter, og få utforske gjennom egen kreativitet og fantasi. Ansvar via å rydde, skape et godt arbeidsmiljø (støy), skille leik og alvor, ta med andre i leik, bordskikk, dele med andre, respekt for regler og voksne sine avgjørelser, si fra. Selvkontroll via å takke, hilse, presentere seg, vente på tur, rekke opp hånda, tåle å tape, kunne gi seg, innrømme feil, mestre sinne, løse problem med ord, ikke stjele og lyge, ikke hevne (ta igjen), la være å banne, skjelle og kalle, utsette egne behov. Selvhevdelse via å gi uttrykk for følelser, spørre om å få være med, kunne velge noe annet, holde på egne valg, selvstendighet, ha tro på seg selv, hevde egne meninger, se en sak fra ulike sider. Samarbeid via å hjelpe hverandre, tåle endring, be om hjelp, ta mot beskjeder, følge regler, samordne aktivitet, ta og opprettholde kontakt. Empat via å trøste, hjelpe, rose, respektere andre sine følelser, sette ord på følelser, omtanke, forutse andre sine følelser, unne andre noe, be om unnskyldning, inkludere andre. Voksne som er gode rollemodeller mht toleranse og respekt og språkbevissthet.

Gode samtaler med tid og rom for spørsmål, undring og ettertanke. Leik, glede og humor. Dette handler om å ha evnen til å komme med i andres lek, kunne inkludere andre i sin lek, glede seg over småting i hverdagen, produsere humor og kunne innta en lekende og humoristisk holdning til seg selv og til omgivelsene. Viktig å gi nok tid og rom til leik, humor og glede. Det er viktg at barna opplever ros, positv tlbakemelding og anerkjennelse på seg selv og egen adferd. Et positvt selvbilde er en forutsetning for å lykkes i sin omgang med andre! 3.2 Språk I barnehagene på Egge skal barna ha fått erfaringer med følgende: Blitt kjent med bøker, rim regler, ellinger og sanger: Det skal utarbeides et felles sett for barnehagene i Egge krets, som også er kjent for Egge barneskole Kunne rime på egenhånd. Bevissthet rundt siste lyd. Eks: Hatt katt. Ulike språkleiker For eksempel Språksprell Gåter og vitser Gi barna en forståelse for poeng, ords doble betydning, humor. Lese fortsettelsesbøker daglig Barna skal oppleve å bli lest for daglig, og de skal ha erfaring i å få gjenfortelle fra bøker og historier. Kjenne igjen egen bokstav og kunne skrive navnet sitt. Bevissthet rundt bokstavnavn og bokstavlyd. Eks: Bokstavens navn er KÅ, mens lyden er k`. Erfaring i samtale argumentasjon. Barna skal ha erfaring i å bruke språket i dialog med andre. Ta ordet, la de andre snakke, argumentere for egne meninger, inngå kompromiss, bruke språket i konfliktløsning, be om hjelp, sette ord på følelser. Tidlig fokus på godt blyantgrep. Øve på sporing, øye hånd koordinasjon

Fokus på store bokstaver I barnehagen konsentrerer vi oss om de store bokstavene, men barn som har kommet langt i lese/skriveinteressen skal/kan introduseres for de små bokstavene. Bli kjent med bokstaver i ulikt materiale. Barna skal bli kjent med bokstaver i ulikt materiale, som stimulerer barna på ulike måter. Skrivedans: - Skrivedans er bevegelse til musikk med hele kroppen, både de ville og de rolige. Fra grovmotoriske bevegelser på gulvet, til finmotoriske bevegelser med fargestifter på papir. Her brukes fantasien og den skapende lek i 9 forskjellige temaer, som bl.a. tre, vulkan, robot, samt framgangsmåter og diverse variasjoner. Til de ulike temaene følger det med musikkassetter, en instruksjonsvideo, og en plakat til å sette opp i lekerom, terapirom eller gymsal. Hvert tema bearbeides først med grovmotoriske bevegelser i luften med musikk, deretter de samme bevegelsene på papiret eller tavla til den sammen musikken. Målet er å gå fra fri bevegelser til konkrete linjer. Fokus på begrep og språkforståelse. Barna skal ha erfaring i samtale rundt betydningen av ord, og få mulighet til å utvikle ordforråd og begrepsforståelse i alle situasjoner i hverdagen. Tall og mengde begreper. Språk og problemløsning hører sammen, men det er den logiske bruken av språket som har betydning for matematikken, ikke språket i seg selv. Spille ulike spill - kort og terningspill. Kjenne tl skriveretningen (og at skriving av tall og bokstaver starter øverst på tallet/ bokstaven). Nå er jeg rustet til skolestart

4.0 SKOLE Kunnskapsløftet (K-06) legger sterkere føring på læring fra første skoledag enn L97. Arbeidsmetodene må selvsagt ta hensyn til aldersgruppens egenart og behov. Kunnskapsløftet vektlegger tilpasset opplæring mye sterkere enn tidligere. Mange av kompetansemålene i Kunnskapsløftet er av en slik art at arbeidet begynner på 1.trinn og jobbes videre med på 2.trinn. Hva møter barna på 1. trinn Nye rammer, mer struktur på dagene og fastere timeplan Større miljø Du er minst Mindre hjelp til det praktiske Større krav til sjølstendighet Foreldre får mindre innvirkning i barnas hverdag enn tidligere Mindre tid til valgfrie aktiviteter

4.1 Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Egge barneskole Kontaktlærergrupper Fra skoleårets start blir elevene på 1. årstrinn fordelt i kontaktlærergrupper der den enkelte kontaktlærer har ansvar for oppfølgingen av sin del av årstrinnet og kontakten med heimen til disse. Disse gruppene vil ideelt sett bestå av fra 12-15 elever. Med dagens elevtilgang ved Egge barneskole, vil dette normalt medføre 3 grupper. Elevene blir fordelt på kontaktlærerne med tilnærmet likt antall og jevn fordeling av gutter/jenter. Kontaktlærerens funksjon er som kontaktperson mellom skole-heim for en gruppe elever og med ansvar for særskilt oppfølging av enkelteleven, m.a. for det lovpålagte vurderingsarbeidet; deriblant utarbeiding av elevens IUP. Undervisningsgrupper etableres uavhengig av kontaktlærergruppene. Disse tilstrebes en optimal sammensetning med tanke på læring: I løpet av den første tiden observeres elevene særskilt med tanke på sosial funksjon; - hvem som går godt sammen/ikke går godt sammen. Dette er sentralt for trivsel og trygghet, og er en viktig og til tider nødvendig forutsetning for barnas læring. Etter hvert etableres undervisningsgrupper/basisgrupper som skal fungere mest mulig stabilt over tid, men fortsatt med mulighet for justeringer ved behov. Disse gruppene kan benevnes med fargenavn på 1.trinnet ( gul, grønn, og rød-gruppa ), og har fast oppmøteplass om morgenen med fast sitteplass, spising og felles avslutning av dagen. Undervisningsgruppene vil slik bestå av elever fra alle 3 kontaktlærer-gruppene. I enkelte fag og tema organiseres trinnet på tvers av disse gruppene for å tilfredsstille behovet for individualisering og tilrettelegging (større - mindre grupper). Målet med denne organiseringen er å: - sikre den faglige kvaliteten på undervisningen - det er flere kontaktlærere på hvert trinn med forskjellig kompetanse og styrke, som kommer alle elevene til gode. - lærerne rullerer på undervisningsgruppene, og på den måten får brukt fagkompetansen sin til det beste for alle. - det er flere lærere som ser elevene og vurderer/drøfter hva som gagner elevene best, både sosialt og faglig - elevene slipper å være prisgitt en enkeltlærer alene på godt og vondt - gi alle elevene på trinnet et likeverdig undervisningstilbud - få til en mer behovsprøvd ressursfordeling (hvem trenger ressursene nå?) - skape et bedre sosialt fellesskap for elever på samme aldersnivå - elevene blir bedre kjent med hverandre og får gjennom dette større forståelse for hverandres ulikheter - skape en tryggere og mer forutsigbart voksenkontakt for elevene - elevene slipper å møte alt for mange tilfeldige vikarer når en lærer er fraværende - elevene blir like mye kjent med alle lærerne på trinnet - elevene er forberedt på andre gruppeinndelinger etter hvert som mulighetene for 3deling avtar (mest ressurser på laveste årstrinn tidlig innsats!)

4.2 Hvordan arbeider skolen med sosiale ferdigheter Empat: Vektlegge samtale og leik, barn- barn og barn voksne for å bli kjent og trygg i forskjellige grupper og med forskjellige voksne. Være oppmerksomme og rose hvert barn positivt når de viser omtanke for andre. Fokus på å lytte til andre og ikke avbryte. Selvkontroll: Lage klasseregler og øve seg på å følge dem. F. eks å vente på tur, rekke opp hånda, bruke innestemme og høflighetsutsagn som å hilse og si takk for i dag. Sitte på plassen sin under samling. Øve seg på å få orden på egen garderobeplass, pult og sekk. Møte på bestemt plass når det ringer inn til time. Samarbeidsevne og ansvar: Bruke tid til leik der de får samspille med andre og løse oppgaver og problem selv, men gjerne med en voksen som veileder. Være ordensbarn med faste oppgaver. Samarbeide i leke- og verkstedgrupper. Humor og glede: Vi vil gi rom for humor og glede i skolehverdagen. På skolen skal barnet møte voksne som: Er gode modeller Som er tilstede Som er oppmerksom Som viser empati Som er imøtekommende Som er oppmerksomme på barnets behov Som skaper en god tone Som veileder barn i å løse konflikter Som forsterker positiv sosial adferd Vi vil være gode modeller som forsterker positive adferdsmønstre ved å registrere og vise barnet oppmerksomhet ved positiv sosial adferd. De voksne må komme med oppmuntrende og rosende bemerkninger når barna leker og løser sine konflikter uten vold, når de inkluderer andre, når de deler, venter på tur, følger regler og osv. Samarbeid med heimen Det er de foresatte som har hovedansvaret for egne barn, og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Heimen skal få informasjon om målene for sosial kompetanse, elevenes utvikling og hvordan heimen kan bidra til å fremme deres videre utvikling.

4.3 Hvordan arbeider skolen med lese- og skriveferdigheter: Muntlig: Sette ord på følelser, meninger og opplevelser i lek, samspill og samtalestunder. Få er faring i å hvede egne meninger. Lære begrep for ulike følelser som glede, sinne og frustrasjon. Leke med rim, rytme, språklyder og ord og meningsbærende elementer. Lære å lytte ut første, siste og midterste lyd i ordet. Gjenkjenne rimord og lære seg å rime. Lytte til hverandre og gi respons i små og store grupper. Rekke opp handa, og vente på tur. Gi og motta positive tilbakemeldinger fra andre. Oppmuntres til å spørre om ting de ikke forstår og som de undrer seg over. Samtale om personer og handlinger i eventyr og fortellinger. Bli kjent med personer og handling i et utvalg av både klassisk og moderne barnelitteratur. Skriftlig: Lære de store og små bokstavene i alfabetet. Lære riktig skriveretning, og lære å lese og skrive to-lydsord. Lære forskjellen på vokaler og konsonanter. Kunne snakke om forskjellene mellom eget talespråk og skriftspråk. Bruke bokstavene og eksperimentere med ord. Gjøre seg kjent med tastatur, og å finne igjen bokstavene. Bruke datamaskin til tekstskaping. Bruke datamaskinen i arbeidet med å skrive seg til lesing. Finne ulike bøker på biblioteket til egen lesing. Lære hvordan man oppfører seg på et bibliotek. Sammensatte tekster: Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. Samarbeide med kulturskolen, la barna oppleve teaterforestillinger. Se hvordan bilde og tekst hører sammen i billedbøker. Språk og kultur: Snakke om innhold og form i sanger, regler og dikt. Lære kjente ordtak og betydning av dem. Lære tradisjonssanger.

5.0 SKOLEFRITIDSORDNING OG LEKSEHJELP 5.1 Skolefritdsordning (SFO) Kommunen har et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Skolefritidsordninga skal legge til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Barna skal være aktivt med på å påvirke innholdet. Skolefritidsordninga skal formidle de samme holdninger som de skolen bygger sin virksomhet på, jf. Egge krets satsing på sosial kompetanse og språk. 5.2 Leksehjelp Ved skolestart høsten 2010 er det innført gratis leksehjelp for alle elever på 1.-4. trinn. Et tilbud om leksehjelp skal bidra til at skolens rolle som verktøy for sosial utjevning blir styrket, jf. St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Frivillig og gratis tilbud Ikke en del av den ordinære opplæringen Skal understøtte arbeidet som skjer i skolen, men ikke erstatte dette. Alle kommunale skoler gir tilbud om 3 timer à 45 minutter med leksehjelp til alle elever ved 1.-4. trinn

6.0 OPPSUMMERING Utarbeidelsen av dette arbeidsdokumentet Prosjekt overgang barnehage skole i Egge krets åpner nå for å sette et spennende samarbeidsprosjekt i Egge krets ut i livet. Prosjektet vil i sin helhet bli prøvd ut i Egge krets kommende barnehage- og skoleår, 2010-2011. Det vil bli utarbeidet en evalueringsrapport fra prosjektet etter utprøvingen. Evalueringen antas å gi også andre skolekretser nyttig informasjon knyttet til samarbeid mellom barnehage og skole.

VEDLEGG: ÅRSHJUL for samarbeid mellom Egge barneskole og barnehager i Egge krets SAMTYKKESKJEMA. Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole MESTRINGSSKJEMA. Overgangen barnehage - skole

ÅRSHJUL for samarbeid mellom Egge barneskole og barnehager i Egge krets Tidspunkt/m nd Innen 1. oktober. Oktober November Desemberjanuar Jan-april April-juni Mai Mai Juni August Høst Oppgave/innhold Ansvar Dele ut og innhente samtykkeskjema fra foresatte. Det omfatter overføring av nødvendig informasjon fra barnehage til skole, TRAS-skjema og Mestringsskjema. Utdeling og innhenting av spørreskjema til foresatte om hvordan overgangen har vært. Barnehagen e v/styrer NB! Barnehagene må minne foreldrene på at de må følge med i avisa, ang dato og tid for innskriving. Innskriving av nye elever. Skolen v/ rektor Møte mellom kontaktlærere / SFO og barnehagene ang. inneværende års 1. klassinger. Overføring av opplysninger fra barnehage til skole vedr behov for spesialundervisning/tilrettelegging. Søknad om ressurser ( Skolens plan ) med frist 15.januar (?) Alle skolestarterne som skal til Egge b møtes til felles samling en gang i mnd i regi av barnehagene hver sin gang. Barn som skal begynne på Egge b., fra andre barnehager skal også inviteres med. Barnehagene informerer om frist for søknad SFO: 10.mars. Kont.lærer/ Sfo leder Skolen v/rektor Skolestarterne ved de ulike barnehagene besøker skolen/sfo på eget initiativ Foreldremøte på skolen i slutten av mai. Barnehagene møter ved styrer/pedleder. Innhold og organisering v/lærerteam. Info om SFO v/leder. Sangtreff på skolen. Skolestarterne i alle barnehagene blir invitert. Førskoledag først i juni. (Faddere er 4. årstrinngrupper- neste års 5.) Overlevering av Tras-/Mestringsskjema Frist 1.aug 1.klassingene er velkommen til å besøke sin barnehage. Skolen vurderer dette ift tid og ressurser og tar evt kontakt med barnehagene. Skolen Skolen v/rektor-spk Jan: Nordre Kvam bhg Feb: Søndre Egge bhg Mars: Vårtun bhg April: Vikingen bhg Hver enkelt barnehage Skolen v/rektor Skolen v/lærertea m Skolen Barnehagen e v/ped.leder e Skolen v/kont.lære r