Potensiell energi Bevegelsesmengde

Like dokumenter
Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Rotasjonsbevegelser

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.

Krefter og betinget bevegelser

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Rotasjonsbevegelser

Betinget bevegelse

Arbeid og kinetisk energi

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og potensiell energi

Betinget bevegelse

Arbeid og potensiell energi

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Arbeid og potensiell energi

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og kinetisk energi

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Stivt legemers dynamikk

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Arbeid og potensiell energi

5. Bevegelsesmengde. Fysikk for ingeniører. 5. Bevegelsesmengde og massesenter. Side 5-1

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Forelesning nr.3 INF 1410

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Bevegelse i én dimensjon

Newtons tredje lov. Kinematikk i to og tre dimensjoner

FYSIKK-OLYMPIADEN

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Arbeid og kinetisk energi

Repetisjon

Stivt legemers dynamikk. Spinn

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Stivt legemers dynamikk

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FYS3140 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER

Fiktive krefter

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

FAG: FYS114 Fysikk/kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Spenningsforsterkningen til JFET kretsen er gitt ved A = g

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Arbeid og kinetisk energi

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

Oppsummering Mekanikk. Newtons 2. lov: masse akselerasjon = kraft (total ytre kraft) Posisjon x [m] dx dt. v x. a x () t dt. Hastighet v x [m/s]

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

INF3400 Del 5 Statisk digital CMOS

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk

Løsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

løsningsforslag - skrueforbindelser

Transkript:

Poensell energ eegelsesengde 2.3.23 YS-MEK 2.3.23

konsera kraf kraf so bare ahenger a possjon arbed ahenger bare a sar- og slupossjon, kke a een ello arbed er null hs sar- og slupossjon er densk kan fnne e poensal slk a d d energ er bear K K flere konserae krefer: ne d poensal l her kraf d energbearng: K K YS-MEK 2.3.23 2

YS-MEK 2.3.23 3 Energdagraer g energbearng: K K E K K hs

E K a E K a K b knesk energ kan bl null ao er fange poensale og snger fre og lbake b aoe kan beege seg oeral YS-MEK 2.3.23 4

Grafen ser den poenselle energen l en parkkel so beeger seg langs -aksen. Parkkelen sarer ed = 4 og beeger seg nega -renng. Ved hlke a de erkede punkene er krafen på parkkelen null? O 2 3 4. Ved både = og = 3 2. Kun ed = 2 3. Kun ed = 4 4. Ved både = 2 og = 4 d d sgnng for funksjonen er null 2 og 4 YS-MEK 2.3.23 5

Lkeek parkkel 2 ed = d d parkkel blr 2 d d l knesk energ parkkel snger ed så aplude rund 2 parkkel 3 ed = d d d d parkkel blr 3 nu poensell energ sabl lkeekspunk 2 d 2 d l knesk energ parkkel beeger seg enen o eller o 2 og fjerner seg lang fra 3 aksu poensell energ 2 d usabl lkeekspunk 2 d YS-MEK 2.3.23 6

YS-MEK 2.3.23 7 Poensal re densjoner konsera kraf: d, r r dr d W arbed: negral uahengg a een, bare ahengg a endepunkene d d d d d d d dr,, k j konsera kraf k j k j,, r poensal:

YS-MEK 2.3.23 8 Eksepel: graasjon på jorden g k g g k j k g j g g g k g k j g k

Graasjon generell: M M G u r G 2 3 r r r M G r GM j k r GM r 2 2 GM 2 2 3 2 2 2 2 GM 2 2 M G r 3 på sae åe M j G r 3 M k G r 3 graasjon generel re densjoner er konsera: YS-MEK 2.3.23 9

Ikke-konserae krefer dekoponerer neokrafen konserae kraf kke-konserae kraf f ne f W ne f d W Wf for en konsera kraf kan fnner e poensal slk a: W W ne W W f W f K K K K W f E E W f E E E Wf f dr forandrng den ekanske energen = arbed a kke-konserae krefer YS-MEK 2.3.23

Eksepel: skråplan frksjon: f N d G N2L -renng: N G N g cos a N g cos f N d g cos d poensell energ: energbearng: gh glsn E K K E 2 W f 2 glsn 2 glsn dglcos f dr f d g cos d d g cos L d 2gLsn cos Hor er energen E? d YS-MEK 2.3.23

Tersk energ frksjon aoære brasjoner knesk og poensell energ på kroskopsk nå kroskopske beegelser are frksjon arer klossen og plane eperaur ssee kloss + skråplan øker energen hele ssee er bear: lukke sse: arbed fra re kraf: jeg rekker klossen opp jeg løfer klossen opp konserae krefer knesk poensell energ kke konserae krefer dsspae krefer ekansk ersk energ YS-MEK 2.3.23 2

YS-MEK 2.3.23 3 Eksepel: blkrasj fra på fra på N2L for bl : a på fra N2L for bl : a på fra anskelg å odellere krafen N3L: på fra på fra a a for en d før og en d eer kollsjonen d a a d a d a bear

eegelsesengde sørrelsen p kalles beegelsesengde e dp Newons andre lo: d d d d d d d a hs er konsan l se senere: assen forandrer seg ed hasghe også parkler uen asse f.eks. fooner har beegelsesengde e dp d er derfor den es generelle forulerngen a Newons andre lo neokrafen so rker på e legee forandrer beegelsesengden YS-MEK 2.3.23 4

Kollsjoner ballen pårkes a en koplser kraf dsroe l er: p p p p d p d d d J J neo kraf puls YS-MEK 2.3.23 5

Ha er endrngen beegelsesengden l ognen?. -3 kg /s 2. -2 kg /s 3. - kg /s 4. kg /s 5. 3 kg /s p kg 2 /s 2 kg /s p kg /s kg /s p p p J 3 kg /s YS-MEK 2.3.23 6

all spreer gule del : ballen faller kan fnne ed energberaknnger del 2: ballen deforeres konak ed gule koplser kraf fra gule på ballen endrng a beegelsesengde krafen behøer kke ære konserae energ er kke bear ballen spreer kke lke hø opp gjen del 3: ballen går opp l sn ne aksale høde J p d kke-konsera kraf aser puls: negrale under kuren konakkraf >> graasjon srke og arghe a krafen YS-MEK 2.3.23 7

all spreer gule N 3 2 k uen depnng =: J = p =.6 kg /s ed depnng: J = p =.566 kg /s J p d YS-MEK 2.3.23 8

anskelg å odellere krafen gjenno en kollsjon ofe kjenner kke kan åle beegelsesengde før og eer kollsjonen puls gr nforasjon o den gjennosnlge krafen p J d ag YS-MEK 2.3.23 9