Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.



Like dokumenter
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Bjarte Stubhaug, dr. med.

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Leve med kroniske smerter

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Mestring og egenomsorg

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Hvordan trives du i jobben din?

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Psykisk helse og kognisjon

Psykiske aspekter ved CFS/ME

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

God barndom = god helse i vaksen alder?

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Livshendelser, tap og sorg

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

HVA ER GOD HJELP FOR UNGDOM MED CFS/ME? Bergen 2. november 2017 Ketil Jakobsen St Olavs Hospital BUP Poliklinikk Orkdal

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Stressmestring for person og organisasjon

Livskvalitet og mestring

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

INTROKURS. DEL IV: Selvhevdelse

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

«Når sjela plager kroppen»

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Smerte. Arne Tjølsen

Hjelpe deltageren i forhold til

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser. Lars Lien Professor

Å leve med kronisk kreft

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Klinisk kommunikasjon

Din biografi blir din biologi. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Læring og mestring 2018

Transkript:

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen Stressmedisinsk sjukdomsforståelse Fysiologisk stress og stressfysiologisk reaksjon, sjukdomsatferd. Tolkning av fysiske plager, emosjonell reaksjon. Atferd for å unngå ubehag og redusere funksjonssvikt Negative reaksjonar ved opplevd konsekvens av plager... Påvirkning frå samfunn og kultur... Negative stress-spiralar 7

Stressmedisin og psykofysiologisk aktivering Stress og fysiologisk aktivering (smerter, inflammasjon, infeksjon, hormon-forstyrrelse, immunaktivering, dysautonomi) Samspel alle fysiologiske system Psykofysiologisk aktivering og dynamikk: sjukdomsatferd, tankar, følelser, mestring... Emosjonelle og kognitive prosessar som kan regulere fysiologisk respons OVERAKTIVERING, STRESS OG HELSEPLAGER Aktivering kan skje ved infeksjonar, hormonforstyrrelse, smerter, stress og psykisk belastning, overytelse og «overarbeid»... Lang tids aktivering eller ekstrem aktivering kan skape «kronisk» tilstand av overaktivering og spenning i «stress»-systemet, det sympatiske nervesystemet i emosjonssystemet og det limbiske system i hormon- og immunsystemet, med høge nivå av stresshormon og stress-immunstoff.

Overaktivering i stress- og immunsystemet Vedvarande aktivering i det sympatiske nervesystemet, hormon- og immunsystemet: fører til dysregulering av funksjonar: stress-plager: puls, blodtrykk, temperatur, balanse, smerte... immunsystem: feberfølelse, sjukdomsfølelse/atferd, utmattelse følelses-system: negative følelser, hjelpeløshet, angst, frustrasjon stress- og søvnhormon: søvnforstyrrelse, stress, aktivering... Negativ sirkel av stress, aktivering, smerter, utmattelse, søvn... Sensitivisering Nerveceller «lærer» å gjenkjenne negative signal, blir stadig meir sensitive etter gjentatte negative afferente stimuli (smerte, ubehag...) = lågare terskel, sterkare reaksjon Sentral (CNS) sensitivisering Gjeld også tankar og følelser (kognitiv sensitivisering): negativ forventning, overtolking av fare og negative signal, katastrofefølelse, angst...

FORSTÅELSE OG BEHANDLING Sårbarhet, aktivering, sensitivisering.. utmattelse, smerter, angst,... Behandling på alle områder som er dysregulert» Regulere stress- og aktiveringsnivå Spenningsregulering, fysiologisk balanse Mestringsfølelse, autonomi, bestemme sjøl Regulere negative tankar og følelsesmessige reaksjonar Gjenkjenne og tåle ubehag, kunne regulere intensitet og oppmerksomhet Så kva no? Endre holdningar og atferdsmønster som ikkje er nyttige... Stressmedisinsk sjukdomsforståelse Mange årsaker, samvirke patogene faktorar, heterogene lidelser Genetisk disposisjon for stress-reaktivitet og immunaktivering/ autoimmun lidelse? Individuell sårbarhet. Stress - sårbarhet balanse. Utløysande forhold: infeksjon, hormon, stress, smerter, traumer. Søvn. Vedlikehaldande forhold: overaktivering CNS, immunaktivering, sentral sensitivisering. Unngåelse av aktivitet, inaktivitet, sengeleie. Dysfunksjonell tilpasning, symptomfokus, symptomstyrt. Angst, depresjon. Søvnforstyrrelse: kvalitet, lengde, rytme... Terapeutisk oppmerksomhet på å endre vedlikehaldande forhold

Symptomutforming Individuell sårbarhet for «lokal» sensitiviering og helseplager? mageplager, smerter, generelle aktiveringsreaksjonar, angst Læring? - frå lokalt miljø og kultur? Neurasteni, utbrenthet, fibromyalgi, ME Kulturbestemte fortolkningar av kroppslege signal? Dysfunksjonelle emosjonelle responsar på ubehag? Manglande kunnskap om kroppslege plager. Hjelpeløshet i forståelse og mestring vil skape meir stress. Angst for ubehag vil forsterke ubehag/ «symptom» Symtom kan vere konstante og flyktige Subjektive helseplager Ta på alvor at helseplager er «reelle» - uttr ykk for opplevd ubehag Må helseplager vere uttrykk for symptom på sjukdom? Akseptere at plagene er fysiologiske og likevel subjektive Bruke det subjektive til å forstå at helseplagene kan for tolkast og mestrast på nye måtar Finne balansen i subjektive plager, eigne ressursar og individuell mestring. Kjenne seg mest frisk - med helseplager