Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark Presentasjon ATP-brukernettverk Øyvind Dalen 14 desember 2010
Bakgrunn for oppdraget Sterk vekst i Osloregionen Miljø- og klimautfordringer Behov for langsiktig planlegging Behov for kunnskap om betydningen av å fortette ved kollektivknutepunktene i Akershus Jordloven redusere omdisponering av dyrka mark (forslag om varig vern av dyrka mark)
Nasjonale, regionale og lokale føringer - ATP RPR for ATP Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen, tilsuttet av 57 kommuner og fylkeskommuner: fokus på utvikling av kjerner langs kollektivknutepunktene i regionen Follorådets regionale føringer konkretiserer Osloregionen ATP: vekst konsentreres til kollektivbetjente tettsteder Ås kommunes klimamål: redusere de totale utslipp med 30 % innen 2020 (eks gjennomgangstrafikk) Ås kommunes planprogram: Utvikling av bærekraftig utbyggingsmønster med fokus på Ås sentrum Pålagt plansamarbeid om areal og transport for Oslo og Akershus, planprogram og planstrategi fremlegges høst 2010
Metode - elementer Sortere kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare effekter Systematisering av verdier etter omfang og verdi Fokusere på miljø-mot-miljø (eller mat-mot-miljø ) ATP modellen for beregning av indikatorer for transportarbeid GIS for beregning av omfang arealer og fortetting VR modell for visualisering av arealutviklingsstrategier Prissetting av jorder Prissetting av CO2-utslipp Metodeutfordring: detaljregnskap vs fugleperspektiv
ABC metoden for lokalisering av rett virksomhet på rett sted Kollektivtilgjengelighet A Høy arbeidsplassintensitet, lav bilavhengighet - kunnskapsnæring E B Middels arbeidsplassintensitet Middels bilavhengighet - salg/service, lettere industri D Få ansatte, lite besøk, lavt transportbehov, stort arealbehov - primærnæring C Lav tetthet, stort arealbehov høy bilavhengighet - lager, engros, logistikk, tyng industri, volumhandel Biltilgjengelighet
Utgangspunkt Dagens tettstedsstruktur i Follo er bygget opp om jernbanen Forsterkes ved nytt dobbeltspor Oslo-Ski (2018) Godt utgangspunkt for videre bærekraftig arealutvikling
Ås tettstedet 8 600 bosatte 1 700 arbeidsplasser i sentrum 5 virksomheter > 50 ansatte 1 100 arbeidsplasser v/ UMB (pluss 3270 studenter) Ny Veterinærhøgskole og nytt Veterinærinstitutt gir 1 000 arbeidsplasser og 800 studenter
Tema som engasjerer
Dagens arealutnyttelse i tettsteder i Follo Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted 8600 5,2 1670 599 6,8 % Togrenda (Vinterbro) 3050 2,3 1333 750 2,4 % Ski tettsted 13100 6,6 1980 505 10,4 % Vestby 6000 3,4 1741 574 4,8 % Drøbak 12600 6,9 1814 551 10,0 % Kolbotn/Sofiemyr 16700 7,2 2323 431 13,3 % Oppegård 7600 3,4 2206 453 6,0 % Langhus 10700 4,7 2289 437 8,5 % Nesoddtangen 11700 6,9 1688 592 9,3 % Sum i tettsteder 90050 71,6 % Total befolkning i Follo 125810 Til sammenligning (2007): Oslo tettsted samlet sett: 345 kvm pr innbygger Oslo tettsted innenfor Oslo kommune, 257 kvm pr innbygger
Follorådets føringer for fremtidig utbygging 75 000 nye bosatte innen 2050 75 % av veksten til kollektivknutepunkt (jernbane) 10 % av dette til Ås tettsted Dette gir 8 600+75%*75 000*10%= 14 225 innbyggere i 2050 Referanse 2040-50 (Ås tettsted tar 10% av den veksten som kanaliseres til kollektivknutepunktene) Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted 14000 5,2 2718 368 7,0 % Togrenda (Vinterbro) 5000 2,3 2185 458 2,5 % Ski tettsted 22000 6,6 3326 301 11,0 % areal gml tetthet nytt areal hvis 400 m2 Nytt areal 8,4 3,2 5,6 0,4 Bruker 400 m 2 pr innbygger til definisjon høy tetthet Må ta i bruk 400 dekar nytt areal
Hvis sterkere dreining av veksten mot stasjonsbyer Fortetting 2040-50 (Ås tettsted har 10 % av den samlede befolkningen i 2050) Tettsted Antall bosatte Tettstedsareal [km2] Bosatte pr km2 Areal pr bosatt [m2] andel av follo Ås tettsted 20000 5,2 3883 258 10,0 % Togrenda (Vinterbro) 3000 2,3 1311 763 1,5 % Ski tettsted 30000 6,6 4535 221 15,0 % areal gml tetthet nytt areal hvis 400 m2 Nytt areal 12,0 6,8 8,0 2,8 Kommentar: Dette er ikke et urimelig scenario om man skal dreie veksten til jernbaneknutepunkter i Follo
Alternative arealstrategier Tetthet/ arealstrategi Sentralisering, nedbygging av dyrket mark Utbygging langs akser, bevaring av dyrket mark Høy tetthet: 400 m2 pr innbygger Alternativ A Bygger ned 400 dekar dyrket mark Alternativ B Bygger ned 400 dekar ikke dyrket mark Dagens tetthet: 600 m2 pr innbygger Alternativ C Ikke relevant Alternativ D Bygger ned 3200 dekar ikke dyrket mark
Illustrasjon arealstrategi A Miljø -og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder. Ås formannskap 16 juni 2010
Illustrasjon arealstrategi D Miljø -og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder. Ås formannskap 16 juni 2010
Pendling
Lav handelsdekning i Ås sentrum
ATP-beregninger Differanser mellom utbyggingsalternativ ift transportarbeid Reisehensikter og destinasjoner Arbeidsreiser - pendling til Oslo Innkjøpsreiser - Vinterbro, Ski Fritidsreiser/fritidsaktiviteter - Ås sentrum Transportarbeid for privatbil basert på RVU-data Transportarbeid regnes om til CO 2 -utslipp
Resultater: lokalisering nye bosatte
Resultater arbeidsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Arbeidsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark 2 350 212 447 1D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark 4 091 741 778 1B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark 3 769 665 716 Differanse A-D 1 741 529 331 Prosentvis differanse A-D 74 % Differanse A-B 1 419 453 270 Prosentvis differanse A-B 60 %
Resultater innkjøpsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Innkjøpsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark 3 347 446 643 1D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark 7 030 392 1328 1B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark 5 771 112 1 097 Differanse A-D 3 682 946 686 Prosentvis differanse A-D 110 % Differanse A-B 2 423 666 454 Prosentvis differanse A-B 72 %
Resultater fritidsreiser Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Fritidsreiser 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark 768 325 643 1D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark 2 115 631 1328 1B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark 1 319 832 1 097 Differanse A-D 1 347 306 686 Prosentvis differanse A-D 175 % Differanse A-B 551 507 454 Prosentvis differanse A-B 72 %
Resultater transportarbeid og CO 2 -utslipp Reisehensikt Transportarbeid [km] CO2-utslipp Alle reisehensikter sammenlagt 1A: Høy tetthet, nedbygging dyrka mark 6 465 983 1732 1D: Lav tetthet, bevaring dyrka mark 13 237 765 3435 1B: Høy tetthet, bevaring av dyrka mark 10 860 610 2 910 Differanse A-D 6 771 781 1 703 Prosentvis differanse A-D 105 % 98 % Differanse A-B 4 394 627 1 178 Prosentvis differanse A-B 68 % 68 %
Prisen på CO 2 -utslipp Dagens kvotepris er ca 120 kr pr tonn Nytte-kostnadsmodellen Effekt, som brukes i transportmodellberegninger bruker 250 kr pr tonn Klimakur 2020 inneholder scenarier for utvikling av kvotepris for CO 2 basert på markedsvurderinger på opp mot 320 kr pr tonn Rapport for Klimakur 2020 har imidlertid regnet på hvilken pris som må settes på CO 2 utslipp dersom utslippsmålene skal nås innen 2020. Prisen er da hhv 1500 kr pr tonn eller 3400 kr pr tonn avhengig av om man utelater den kvotepliktige delen av næringen fra regnskapet.
Prissetting av jorder Utgangspunkt: jordvern er etablert av beredskapshensyn og dette kan ikke prissettes Landbruksdepartementet har imidlertid utviklet en modell for prissetting av landbrukseiendommer ved konsesjon. Tar i betraktning produktivitetselementer som arbeidsinnsats, deler inn i svake, middels og gode jordbruksområder: Gode jordbruksområder: kr 3000 5000 pr dekar (2001) 0,4 dekar gode jordbruksarealer verdsettes etter dette, inkludert prisstigning, til ca 3 millioner kroner i 2010. Kan estimere en pris mot 2050
Miljø og samfunnsregnskap indirekte verdsetting av 400 dekar dyrket mark Sammenlignet m/ Sammenlignet m/ Kvantifiserbare gevinster ved fortetting på jordene (alt A) jordvern og spredt (alt D) jordvern og tett (alt B) Flere nye bosatte innen 1 km fra sentrum/stasjon 3 000 2 090 Reduksjon av årlig transportarbeid 1 741 529 1 419 453 Prosentvis reduksjon i transportarbeid 105 % 68 % Reduksjon av årlige CO2 utslipp (tonn) 331 269 Prosentvis reduksjon av årlige CO2 utslipp 98 % 68 % Reduksjon årlig markedsmessig CO2 kostnad (kvotepris 320) 106 000 86 000 Reduksjon årlig samfunnskostnad CO2 (1500 pr tonn) 496 000 404 000 Gevinst omsetningsverdi arealer v/ eiendomsutvikling (kr) - 100 000 000
38 % av kommunes areal er dyrket mark (fulldyrket og overflatedyrket) 48 % av arealene i kommunen er lettbrukt dyrkningsjord
lass til 20.000 innbyggere v/ 400 m2 pr innbygger