Hobøl kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 16/433-11/ANNRIN Vår ref.: 2016/6061 331.1 BOV Vår dato:14.2.2017 Hobøl kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Årsbudsjettet for 2017 ble vedtatt i kommunestyrets møte 12. desember 2016, i sak 16/98. Revidert økonomiplan for perioden 2017-2020 ble vedtatt i samme møte i sak 16/96. Vi har utført lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet. Det vises til kommuneloven 60. Vi viser også til Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Vi ønsker ellers å ha en dialog med kommunen om de økonomiske utfordringene, og vi viser i den sammenheng til møtet vi hadde med kommunens ledelse den 3. februar. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen har kommet til at det ikke er forhold som tilsier at vedtaket i sak 16/98 om årsbudsjett 2017 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om låneopptak til investeringsformål med 36 870 000 kroner. Likedan har vi godkjent vedtak om opptak av startlån til videre utlån med 5 000 000 kroner. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. Bakgrunnen for at Hobøl kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til vedtak i kommunen om inndekning av regnskapsmessig underskudd utover påfølgende budsjettår. Som en følge av dette vedtaket ble også kommunen registrert i et sentralt register (http://robek.dep.no). Kommunen har nå vært i dette registret siden 2005. Hobøl kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et regnskap der underskudd fra tidligere år er dekt inn i tråd med bestemmelsene. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Vi har vurdert godkjenning av låneopptak på grunnlag av bestemmelsene i kommuneloven 50. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks 325 1502 Moss Sentralbord: 69 24 70 00 Faks: 69 24 70 01 Org.nr 974 760 460 E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/ostfold

2 1. Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balanseregnskapet pr. 31. desember 2016: Balanse pr. 31. desember % av sum driftsinntekter 2016 (1000 kr.) Hobøl Østfold (pr. 31.12.15) Landet u/ Oslo (pr. 31.12.15) Lånegjeld 239356 63,6 99,5* 100,5* Fondsmidler 18648 5,0 11,5 18,4* Herav disposisjonsfond 0 0,0 3,6 5,7 Regnskapsmessig over- /underskudd -10162-2,7 0,0 0,2* *Konserntall Dataene ovenfor er basert på foreløpig årsregnskap for 2016 for Hobøl kommune. Kommunens balanse pr. 31. desember 2016 viser et netto regnskapsmessig merforbruk på ca. 10,2 millioner kroner. Netto merforbruk er sammensatt av regnskapsmessig mindreforbruk fra 2016 på 7 818 942,77 kroner og uinndekt regnskapsmessig merforbruk fra tidligere år på 17 980 964,92 kroner. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2016 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Regnskapet for 2016 viser imidlertid at man i løpet av dette året oppnådde en klar styrking av kommunens grunnlikviditet. 1.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ( brutto driftsresultat ), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for 2009-2015 og foreløpig regnskap for 2016: I % av sum R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 R-2016 B-2017 driftsinntekter *Brutto driftsresultat 3,6 3,8 4,3 1,0-0,4 3,3 8,2 6,9 Netto finans og avdrag 3,9 3,9 3,8 3,2 3,4 3,4 3,6 3,8 Netto driftsresultat -0,3-0,1 0,5-2,2-3,8-0,1 4,6 3,1 Netto driftsresultat - Østfold 1,0 0,2 1,8 0,7 0,4 1,7 *Brutto driftsresultat slik det er definert her tilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett 11 489 200 kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det regnskapsmessige nivået i perioden 2009-2015. Det gir grunn til bekymring at netto driftsresultat i årsregnskapene har vært svakt i hele perioden fra 2009-2015. Vi ser også at netto driftsresultat både i 2012, 2013, 2014 og 2015 har vært vesentlig svakere i avlagt årsregnskap enn i opprinnelig årsbudsjett. Dette tilsier at det er behov for økt vektlegging av det vedtatte årsbudsjettet som grunnlag for virksomheten. I den sammenheng er det positivt at det i 2015 og 2016 har vært lagt opp til en tett oppfølging av driftsenhetene i løpet av året. Avlagt årsregnskap for 2016 viser at man har oppnådd en betydelig resultatmessig forbedring i forhold til det svært svake nivået i 2013 og 2014. Dette er positivt, og

3 kommunens økonomiske situasjon tilsier at det er svært viktig at dette følges opp videre i 2017. I økonomiplandokumentet er det vist til at det er gjennomført en rekke effektiviserings- og omstillingstiltak de siste årene for å tilpasse seg inntektsrammen. Dette er videreført i årets budsjett. Regnskapsresultatene for 2009-2015 viser at driftsutgiftene har vært for høye sett i forhold til inntektsnivået i disse åra, og det er nødvendig å vurdere driftstiltak og driftsnivå nøye for å oppnå økonomisk balanse. Kommunens finansielle stilling tilsier at det er avgjørende viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å holde drifta innenfor vedtatte rammer i 2017. Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat utgjøre anslagsvis minst 2 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 1.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med 132 805 000 kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2017, som innebærer en reduksjon på 1,2 % i forhold til inngangen i 2016 som utgjorde 134 440 153 kroner. På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 1,5 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2016 som ble 149 814 mill. kroner. Skatteinngangen for i år for kommunene samlet er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til 152 082 mill. kroner. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens skatteanslag. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjevning. Rammetilskudd er budsjettert med 59 772 000 kroner. Det fremgår ikke av budsjettdokumentene hvordan budsjettert rammetilskudd er sammensatt. Men basert på forutsetningene med hensyn på skatt i år vil netto inntektsutjevning utgjøre ca. 18 400 000 kroner. Dette er basert på foreløpige folketall per 1. januar 2017. Endelige folketall vil medføre at anslaget for netto inntektsutjevning blir justert. Ut fra ovennevnte forutsetning er rammetilskudd eksklusiv netto inntektsutjamning budsjetter med 41 372 000 kroner. Rammetilskudd eksklusiv netto inntektsutjamning utgjør etter at Stortinget har ferdigbehandlet statsbudsjettet 33 881 000 kroner. Det vises til rundskriv H-1/17 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet der endringene er forklart. Kommunen må justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. I tillegg er det beregnet at kommunen vil motta 4 244 000 kroner som kompensasjon for redusert basistilskudd. Dette tilskuddet gis som en overgangsordning, og har sammenheng med at Askim og Hobøl har gjort gjensidige vedtak om kommunesammenslåing. Kommunen opplyser også at det er budsjettert med at man mottar 500 000 kroner i regionsentertilskudd. Dette er et usikkert beløp. Fra kommunens side er det også lagt til grunn at tilbakeholdte skjønnsmidler, 1 400 000 kroner, vil bli tildelt. Ut fra de forutsetningene som kommunen har lagt til grunn vil rammetilskudd utenom inntektsutjamning utgjøre 40 025 000 kroner mens budsjettert beløp er 41 372 000 kroner. Dette innebærer at rammetilskuddet er budsjettert for høyt, og ut fra det som er kjent i dag må budsjettert beløp reduseres med minimum 1 300 000 kroner. Fylkesmannen forutsetter at inntekter budsjetteres forsiktig. Kommunen er avhengig av at det opparbeides buffere for å sikre at vedtatt forpliktende plan blir fulgt opp. Eiendomsskatt er budsjettert med 8 831 000 kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt.

4 1.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden 2009-2015 gir en klar indikasjon på at kommunens driftsnivå har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsrammen, og tilsier at det er nødvendig fortløpende å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. Kommunestyret har vedtatt rammer for tjenesteområdene som blir krevende å følge opp. For å oppnå budsjettert resultat vil det være behov for kutt i driftsnivået. Dette er nødvendig for å gjenopprette kommunens økonomisk balanse. I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. Kommunen har vedtatt å delta i forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenester fra 1. mai 2016. Det vises til den kontakten som har vært mellom Hobøl kommune og Fylkesmannen vedrørende de økonomiske konsekvensene av dette. Vi viser i den forbindelse til realismekravet i kommuneloven 46 nr. 3. Det forutsettes at det tas nødvendige grep i tjenestene for å sikre at kommunelovens krav oppfylles på dette punkt, og at det gjennomføres eventuelle nødvendige budsjettjusteringer. 1.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for 2010-2016: Brutto investeringsutgifter i R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 R-2016 B-2017 % av sum driftsinntekter Hobøl 15,0 5,8 2,0 1,7 1,6 14,6 6,3 14,1 Østfold 11,1 8,9 9,2 9,4 11,8 12,4 Landet u/ Oslo (konsern) 13,8 12,9 12,2 12,7 13,5 14,0 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett 52 887 500 kroner. Investeringsutgiftene dekkes av lånemidler med 36 870 000 kroner, mva.kompensasjon med 8 817 500 kroner og tilskudd med 7 200 000 kroner. I tillegg er det budsjettert med opptak av lån i Husbanken til videre utlån med 5 millioner kroner. Avdrag på lån er i driftsbudsjettet ført opp med 8 269 500 kroner. Budsjettert bruk av lån innebærer ut fra dette at lånebelastningen i år øker betydelig. Fylkesmannen merker seg imidlertid at en vesentlig del av budsjetterte investeringer er knyttet til selvkostområder. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon forutsettes at alle investeringer og all bruk av lån fortløpende vurderes svært nøye. Vi merker oss at kommunen med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene har en forsiktig vurdering av hva man kan ta seg råd til med hensyn på investeringer. Dette er positivt, men det er også nødvendig ut fra det økonomiske utgangspunktet. Investeringer bør

5 være knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Det er viktig at man har en grundig vurdering av de økonomiske konsekvensene før investeringsprosjekter startes opp. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Fylkesmannen viser til ovennevnte, og finner å kunne akseptere budsjetterte lån og investeringer. 1.6 Likviditet og regnskapsresultat Ved utgangen av 2015 viste kommunens balanseregnskap et akkumulert merforbruk på 23 980 964 kroner. Dette merforbruket er satt sammen av merforbruket i driftsregnskapet i 2010 som var 3 822 943 kroner og rest merforbruk fra 2009 på 1 837 454 kroner. I tillegg kommer merforbruket i 2013 med 4 745 984 kroner og merforbruket i 2014 med 13 574 583 kroner. I vedtatt årsbudsjett for 2016 ble det lagt inn dekning av 6 000 000 kroner av samlet merforbruk. Avlagt årsregnskap viser at kommunen oppnådde budsjettert inndekning av merforbruk i 2016. Rest merforbruk er etter dette 17 980 964 kroner. Årsregnskapet viser et mindreforbruk på 7 818 942 kroner etter inndekning av merforbruk Vedtak om inndekning av merforbruk er en forpliktende plan. I den vedtatte reviderte økonomiplanen for 2017-2020 er det lagt inn dekning av merforbruk med 8 990 000 kroner både i 2017 og 2018. Dette innebærer at kommunen har vedtatt inndekning av samlet merforbruk. Fylkesmannen aksepterer kommunens vedtatte forpliktende plan. En viktig del av Fylkesmannens ROBEK-oppfølging er knyttet til at vi skal påse at kommunene utarbeider en realistisk og forpliktende plan for inndekning av merforbruk som deretter blir fulgt opp. Vi forutsetter at den vedtatte planen for inndekning av merforbruk blir overordnet i oppfølgingen av økonomiplanen for perioden 2017-2020. Fylkesmannen forutsetter at det gjøres nødvendige grep slik at man oppnår budsjettert inndekning av merforbruk i 2017. Videre legger Fylkesmannen til grunn at dette blir fulgt opp videre slik at kommunen så snart som mulig får dekket inn samlet merforbruk. Kommunen har vært registrert i ROBEK siden 2005. Det er svært negativt med en slik langvarig status med økonomisk ubalanse, og Fylkesmannen forventer at tiltak for å gjenopprette en normal driftssituasjon prioriteres. Det er viktig å opparbeide en buffer for å sikre at forpliktende plan blir fulgt opp. Derfor forutsetter vi at mindreforbruk i årsregnskapet for 2016 etter budsjettert inndekning av merforbruk disponeres til økt inndekning av merforbruk i 2017. Ut fra denne forutsetningen vurderer vi at det er lagt et godt grunnlag for å følge opp den forpliktende planen i år. Dette gir grunnlag for at kommunen nå vil få utbetalt skjønnsmidlene på 1 400 000 kroner som Fylkesmannen har holdt tilbake. Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er svak som følge av akkumulert regnskapsmessig merforbruk. Kommunens likviditet styrkes ved inndekning av merforbruk. For å opparbeide en forsvarlig fremtidig handlefrihet og likviditet bør det prioriteres å avsette midler til disposisjonsfond når merforbruket er dekt inn.

6 2. Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for 2017. Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket i sak 16/98, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Det vises imidlertid til kommentarer og merknader foran. Vi forutsetter at frie inntekter justeres i tråd med våre merknader. Fylkesmannen forutsetter også at inndekning merforbruk blir overordnet i oppfølging av årets budsjett, og at dette motsvares av reelle driftstiltak. Vi forutsetter at alle investeringer og all bruk av lån vurderes nøye relatert til de økonomiske konsekvensene. 3. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 16/98 om å ta opp lån til investeringsformål med 36 870 000 kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lån nedbetales i samsvar med gjeldende bestemmelser, jf. kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. Fylkesmannen godkjenner også vedtaket i samme sak om å ta opp lån i Husbanken på 5 000 000 kroner for videreformidling som startlån. 4. Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor spesielt under punkt 1.3 og 1.6. I perioden fram til og med 2015 har kommunen ikke klart å dekke inn merforbruk i tråd med vedtatt budsjett, og kommunen har opparbeidet et betydelig merforbruk. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. På bakgrunn av disse forholdene ber vi kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. Vi ber om å få tilsendt kvartalsvis rapportering om oppfølgingen av vedtatt årsbudsjettet. I tillegg ber vi om å få tilsendt kortfattede statusrapporter hver måned. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent