Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. 1. Følgeforskning. Hvordan forstår dere følgeforskning som fenomen og metodisk tilnærming? Og hvordan knyttes dette opp mot de fem delprosjektene som dere skisserer? Følgeforskning er slik vi forstår det en type forskning som har fokus på både prosess (det formative) og resultat (summative) av for eksempel en reform, her implementering av en profesjonsetisk plattform. Slik sett er det en type evalueringsforskning, men med vekt på å beskrive og forstå prosessene og ikke bare resultatet av tiltakene eller reformen (Olsen etal 2002). Å følge prosessene betyr altså å velge metoder som gjør at forskerne kommer i nærkontakt med de ulike aktører og ledd i reformen og relasjonene mellom dem. Følgeforskning skiller seg dermed fra ulike andre, beslektede forskningsstrategier. Det er ikke aksjonsforskning, fordi følgeforskningen ikke deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Det er heller ikke en type evalueringsforskning som kun vurderer om målene for reformen er nådd. Videre er det heller ikke forskning som 1
primært er styrt av forskningsfellesskapets interesser. Følgeforskning her er en type oppdragsforskning, der oppdraget er gitt, å vurdere implementeringsprosessen, men der det likevel er forskningsfrihet slik at det utføres empirisk etterrettelige og teoretisk informerte vurderinger av det som skjer. Karakteren av både å være følgeforskning og oppdragsforskning gjør at forskningsstrategien kan beskrives som deltagende forskning (participatory research, for eksempel Heron 1996 og Afdal 2010). Med deltagende forskning forstår vi at informanter ikke kun er forskningsobjekter, men også forskningssubjekter, i ulike former for samarbeidende forskningsopplegg. Det samme vil gjelde for sentrale aktører i Utdanningsforbundet. Metodisk gjøres dette ved at representanter for Utdanningsforbundet inngår tidlig i planleggingen av forskningsopplegget, at de deltar i forskergruppens diskusjoner om fortolkning av materialet og at de ulike profesjonsaktørene inviteres med i fortolkning av materialet. Hva betyr så dette for de fem delprosjektene? For det første betyr det at alle prosjektene sikter mot å beskrive prosesser, ikke kun resultat. Dette er avgjørende i et prosjekt som dette; profesjonsetikk er ikke et resultat, men en måte å arbeide på. Det avgjørende, slik vi ser det, er altså ikke om plattformen er kjent og har fått stor utbredelse, men om den brukes og hvordan den brukes. Det er også avgjørende å analysere hvilke veier plattformen følger mellom ulike aktører og instanser. Det prosessuelle betyr også at gruppen vil gi innspill til Utdanningsforbundet underveis, slik at disse kan bidra til det videre arbeidet med plattformen. For det andre betyr det at alle delprosjektene forstås som dialogiske, mellom oppdragsgiver, aktører og forskere. Forskerne får ikke bare overlevert et oppdrag som resulterer i en rapport, de driver sin forskning på en dialogiske måte overfor oppdragsgiver og praksisfelt. For det tredje suppleres denne nære måten å drive forskning på med en mer distansert survey. Tanken er at resultatene fra surveyen tolkes i lys av det kvalitative materialet og vise versa. For det fjerde betyr det at det er forskerne som til syvende og sist har ansvaret for å sammenholde de ulike innspillene, forfatte 2
analysene og skrive frem vurderingene og anbefalingene. Det er viktig at både gode og mindre gode sider ved en slik implementeringsprosess blir synlige, for at prosessen kan gjøres bedre underveis og at den videre oppfølging skjer på informert grunnlag. 2. Har dere noe relevant erfaring knyttet til følgeforskning å vise til i forskergruppen? Prof. Geir Afdal har ledet og deltatt i flere følgeforsknings- og oppdragsforskningsprosjekter i sin tidligere stilling som forskningsleder ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning. Blant annet kan nevnes evalueringsoppdrag av spesialpedagogikk-reform ved Kalnes Videregående Skole (oppdragsgiver Østfold fylkekommune), vurdering av samarbeidsformer mellom PP-tjenesten og skoler i Våler kommune og flere prosjekter knyttet til implementering av ikt i skoler og barnehager (finansiert av ITU og Norgesuniversitetet, se for eksempel Afdal 2005). I disse prosjektene ble det gjort beskrivelser og vurderinger av reformprosesser, og de hadde karakter av deltagende forskning. 3. Hvordan vil dere forholde dere til punktet i vår strategiplan som gjelder samarbeid (se punkt 4) i følgeforskningen? Grunnen til at ikke strategiplanens punkt 4 om samarbeid omkring den profesjonsetiske plattformen er gjort til et eget delprosjekt, er at det er tenkt som et integrert perspektiv ved delprosjekt 1-4. Samarbeidstiltak og prosesser vil finne sted på de ulike nivåene som undersøkes i delprosjektene. Det betyr at 3
delprosjektene samler inn materiale om samarbeid, og at materiale om samarbeid på ulike nivåer (Utdanningsforbundet sentralt, politikk, praksis, lærerutdanning med mer) sammenholdes og sammenlignes. Dermed kan vi også kunne analysere hvordan samarbeid fungerer mellom de ulike nivåene i implementeringsprosessen. Funnene rapporteres i både midtveis og sluttrapport. 4. Implementering. Har dere gjort dere noen ytterligere metodiske og/eller teoretiske betraktninger rundt dette med implementering, og det å skulle vurdere en implementeringsprosess som en del av følgeevalueringen? Vi forstår dette spørsmålet som et ønske om en avklaring av hvilken teoretisk forståelse forskergruppen har av implementering og hvilke metodiske konsekvenser dette har. Forskning på og teori om implementering og reformer er et betydelig område, og skjer innenfor ulike fag og disipliner. Vi tenker at implementering forenklet kan forstås som en lineær eller en kommunikativ prosess (Afdal 2006). En lineær forståelse vil tenke implementering som en rettlinjet prosess, som regel top-down; fra en policy-beslutning og målsetting via virkemidler til virkeliggjøring av målene. Metodisk vil slik forskning vurdere i hvilken grad målene er nådd og hvor effektive virkemidlene har vært i måloppnåelse. En kommunikativ forståelse av implementering tenker reformer mer som organismer enn som instrumentelt mål-middel styrte. Implementeringsprosesser og reformer forandrer virksomheter, men ikke nødvendigvis slik det er politisk forutsatt. En kommunikativ forståelse har som utgangspunkt at virksomheter ikke starter med blanke ark i en implementeringsprosess, men at reformen går inn i og forsøker å forandre en etablert aktivitet. Det er avgjørende at implementeringsprosessen er forankret i en kommunikativ prosess (slik tilfellet er her, Afdal 2014) og at innholdet i implementeringen (plattformen og øvrige tiltak og materiell) er egnet til å inngå i en kommunikasjon med profesjonsfeltet. Dette får metodiske 4
konsekvenser. Følgeforskning bør ikke kun fokusere på måloppnåelse, men på de kommunikative prosesser som etableres i implementeringen. Fokuset vil være på forandring og forandringsprosesser. En evaluering må være åpen for at uventede resultater også kan være positive. 5. De statistiske analysene som følger av surveyen. Hvordan håndterer forskergruppa denne delen av arbeidet (jf. budsjettet). Forskergruppa vil selv planlegge, gjennomføre, ha ansvaret for statiske analyser og fortolkninger. Tanken er at det er en nær sammenheng mellom de kvantitative og kvalitative delene i prosjektene, i et mixed methods design. Det betyr at surveyen vil bli utformet på grunnlag av det kvalitative arbeidet som er gjort på det aktuelle tidspunktet, og at kvalitativ forskning vil følge opp interessante funn i det kvantitative materialet. Det er altså ikke tanken at surveyen skal gjøres av andre eller at andre skal ha ansvaret for analysene. Samtidig er det satt av noe midler til konsulentvirksomhet i dette arbeidet, slik at forskergruppen kan hente inn personer som kan assistere i ulike faser av surveyundersøkelsen. Ved både Høgskolen i Østfold og ved Det teologiske Menighetssfakultet finnes det personer og miljøer forskergruppen gjerne kan trekke veksler på. Forskergruppen har altså selv nødvendig kompetanse på mixed methods (for eksempel underviser Geir Afdal i dette på master- og doktorgradsnivå). 5
Referanser Afdal, Geir (red.) (2005). IKT i læringsrommet. IKT, lokal skolepraksis og globalisering. Halden: Høgskolen i Østfold Rapport 2005:4. Afdal, Geir (2010). Researching religious education as social practice. Münster: Waxmann. Afdal, Hilde W. (2014, under publisering). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen hvordan blir det til? Et diskursanalytisk blikk pa utviklingen av den etiske plattformen for lærerprofesjonene. In G. Afdal, Holte, K- L., Schjetne, E., & Røthing, A. (Ed.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk etikk. Oslo: Universitetsforlaget. Heron, John (1996). Co-operative inquiry: Research into the human condition. London: Sage. Olsen, Odd Einar, Aslaug Mikkelsen, Preben H. Lindø (2002). Fallgruver i følgeforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning 42(2), 192-217. 6