HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 07.02.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 02/08 Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen 2007 Vedlegg: Arbeidsmiljøundersøkelse HiST h07. Divisjonsrapport for Avdeling for teknologi (vedlegges ikke elektronisk, kun i papirformat) Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar rapporten om medarbeidertilfredshetsundersøkelsen 2007 ved AFT til etterretning 1. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse gjennomført ved AFT 1.1 Om undersøkelsen og hensikt HiST har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse blant alle ansatte. Spørsmålene gjelder psykososiale, organisatoriske og ledelsesmessige forhold. Dessuten har HiST føyd til noen spørsmål om de tilsattes opplevelse av sentral HiST-ledelse, avdelingsledelse, og administrative forhold og fysisk arbeidsmiljø. Undersøkelsen inngår i høgskolens internkontrollsystem for HMS og er knyttet opp mot høgskolens kvalitetssystem. Arbeidsmiljøundersøkelsen benytter et anerkjent spørreskjema MTM (Medarbeider Tilfredshet Monitorering), dvs. et målesystem for å overvåke arbeidsmiljøet. Dette er basert på QPS Nordic. Undersøkelsen leveres av Sensus. (Se under om tema og spørsmål i undersøkelsen.) 1.2 Rapporter Det er produsert rapporter som viser statistikk på grunnlag av svarene. Rapportene viser total skår og skår på tema, undertema og enkeltspørsmål fra undersøkelsen. I tillegg til middelverdier oppgis svarprosent og mål for variasjonen. For MTM-spørsmålene er det et referansemateriale på vel 7000 besvarte spørreskjema fra statlig sektor (vises som en bakgrunn i diagrammet med fargekoder for normal område og henholdsvis dårligere enn og bedre enn normalt område). Ved AFT har vi dessuten oppgitt gjennomsnittresultater for HiST i AFT-rapporten og for både HiST og AFT i enhetsrapportene. Rapporter er produsert for ulike nivå: HiST, AFT, enheter. 1
1.3 Prosess Spørreskjemaene ble besvart sist i okt. 2007. Rapportene for HiST og for avdelingene ble gjennomgått i slutten av november i HiSTs ledergruppe. Etter at AFT-rapportene ble gjennomgått i AFTs ledergruppe fra begynnelsen av januar har hver enhet hatt tilbakemeldingsmøte hvor leder (dekan/programansvarlig) har presentert enhetens rapport. Deretter har alle ansatte på hver enhet deltatt i grupper for å identifisere 1-2 bevaringsområder (positive områder som en ønsker å videreføre) og 1-2 forbedringsområder (områder med behov for forbedring). Så har de komme fram til 1-2 tiltak for hhv bevaringsområde og tiltaksområde. For å sikre at så mange som mulig kunne bidra med sine meninger ble de ansatte fordelt på grupper som skulle komme med forslag til plenumsmøter. Til slutt utarbeides handlingsplaner på enhetsnivå. Når denne rapporten skrives, har de fleste enhetene kommet fram til tiltak og noen har også utarbeidet handlingsplan. 1.4 Tema i undersøkelsen Følgende hovedtema og undertema er kartlagt: Nærværs-/påvirkningsfaktorer: Jobbkrav - Kvantitative krav - Beslutningskrav - Krav til læring Rolleforventning - Rolleklarhet - Rollekonflikt Kontroll i arbeidet - Kontroll over avgjørelser - Kontroll over arbeidsintensitet Positive utfordringer i arbeidet Sosialt samspill - Sosial støtte - Samarbeid - Mobbing Ledelse - Støtte fra nærmeste leder - Bemyndigende ledelse - Rettferdig ledelse Resultatindikatorer: Arbeidsglede Engasjement i organisasjonen Mestring av arbeidet Utmattelse i arbeidet HiST føyde til spørsmål på følgende områder: Styringskvalitet ledelse Behov for endringer Fysisk arbeids-/læringsmiljø. 2
Se vedlagte rapporten for AFT for enkeltspørsmål. 1.5 Svarprosent og hovedresultat ved AFT Svarprosenten for avdelingen var 83% mot 74% for HiST. Antall utsendte skjema og svarprosent for de enkelte enhetene ved AFT var som følger: Enhet Antall spurte Svarprosent Program for allmennfag 32 85 Program for bygg og miljø 17 86 Program for elektro- og datateknikk 18 68 Program for kjemi og materialteknikk 25 84 Dekanstaben 6 100 Programansvarlige 4 100 Midlere skår på alle svar som gjelder MTM-spørsmål var den samme for AFT som for HiST. Resultat for hovedtema for AFT og HiST er vist i tabellen under. Skårene er vanligvis normalisert på en slik måte at høy skår betyr godt resultat. Unntak er kommentert under og er markert i rapporten. Skalaen er fra 0 (dårligste forhold) til 100 (beste forhold). Tema AFT HiST Kommentar Påvirkningsfaktorer Jobbkrav 48 44 Rolleforventninger 68 64 Kontroll i arbeidet 57 60 Positive utfordringer i arbeidet 75 78 Sosialt samspill 67 68 Ledelse 72 72 Resultatindikatorer Arbeidsglede 69 72 Engasjement i organisasjonen 55 59 Mestring av arbeidet 73 75 Utmattelse i arbeidet 66 69 HiSTs tilføyde spørsmål Styringskvalitet ledelse 49 55 Gjelder både spørsmål om HiST sentralt og avdelingen. Behov for endringer 64 72 Her viser lave tall at AFT opplever lite behov for endring i forhold til HiST. Fysisk arbeids-/læringsmiljø 64 66 AFTs rapport hvor sammenligningstall for HiST er lagt inn, er vedlagt. Det var til dels meget store forskjeller i resultatene mellom de enkelte enhetene ved AFT. Resultater som gjelder den enkelte enhet er oppsummert i egne rapporter (se under). 3
2. Behov for videre kartlegging av psykososiale forhold ved AFT? AFTs styre fattet følgende vedtak på møte 28.08.2007: Avdelingsstyret anbefaler at det høsten 2007 gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på psykososiale forhold for hele AFT. Hensikten er å kartlegge samarbeidsforholdene internt på programmene, mellom programmene, og mellom programmene og avdelingsledelsen. Tiltak settes inn der undersøkelsen viser at dette er nødvendig. Det ble innhentet tilbud fra HiSTs bedriftshelsetjeneste, Hjelp24. Dette ble lagt fram for avdelingsstyret 07.12.2007. Følgende vedtak ble fattet: Det fremlagte tilbud fra Hjelp24 aksepteres ikke. Styret ber dekanen om å fremsette alternativt tilbud til neste styremøte. Det alternative tilbudet må være basert på resultatene fra MTM-undersøkelsen. Siden prosessen i forbindelse med MTM-undersøkelsen enda ikke er helt ferdig, har det så langt ikke vært mulig å innhente tilbud som skulle være basert på resultatene fra resultatene fra den. På grunnlag av resultatene som nå foreligger bør det vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre en videre kartlegging av de psykososiale forholdene ved avdelingen. MTMundersøkelsen har vært omfattende og inkluderer blant annet spørsmål om samarbeid og andre psykososiale forhold og om avdelingsledelsen. Det som kan innvendes er at det ikke var separate spørsmål når det gjaldt samarbeid innad i programmet, mellom programmene og med avdelingsledelsen. Imidlertid har det vært rom for å spesifisere nærmere hva som ligger bak de statistiske dataene i prosessen etterpå. Blant annet har to program tatt opp samarbeid mellom program som et område som bør forbedres, og ett program har gitt flere innspill som gjelder forholdet til avdelingsledelsen. På grunnlag av de statiske dataene og andre tilbakemeldinger kommer det også klart fram at det er meget store forskjeller i oppfatningen av avdelingsledelsen. Et annet hensyn som bør vurderes med tanke på en eventuell videre kartlegging er tiden og ressursene som kreves i forhold til forventet nytteverdi. MTM-undersøkelsen inklusive tilbakemeldingsmøter, gruppemøter og plenumsmøter har tatt svært mye tid, og tilbakemeldinger fra ansatte tyder på at det er lite motivasjon for flere undersøkelser nå. Så kan det stilles spørsmål om det er behov for tiltak på grunnlag av det vi allerede vet. Med et par unntak, har enhetene ved AFT allerede foreslått tiltak for å ivareta positive forhold og for å forbedre svakere områder. Disse tiltakene skulle begrenses til områder som enheten selv kunne ta ansvar for. Det vil på avdelingsnivå bli vurdert om det er behov for tiltak ut over det som gjennomføres på enhetsnivå. Blant annet skal avdelingen gjennomføre et seminar i juni hvor vi planlegger å benytte innleid hjelp. Der er aktuelle tema kultur, identitetsbygging og omdømme. 4
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Program for allmennfag Programansvarlig: Ketil Arnesen Dato: 01.02.2008 Generelt Det ble gitt uttrykk for at arbeidsmiljøet generelt var godt, og at man var mer tilfreds enn undersøkelsen ga inntrykk av. Mye av dette mente man skyldtes tolkninger av noe upresise spørsmål. Områder som funger godt Inkluderende og sosialt miljø med stor grad av selvstendighet og kontroll over egen arbeidsdag. Områder som bør forbedres Kompetanseutvikling og faglig støtte til kolleger. Tiltak som enheten har blitt enige om: Bevaringsområde(r): Ta vare på det sosiale miljøet med deltakelse på faglige reiser og sammenkomster utenfor arbeidstid. Beholde dagens tidsressurs i forhold til arbeidsoppgaver. Forbedringsområde(r): Definere klare arbeidsoppgaver for emneansvarlige. Bidra aktivt i og avholde jevnlige seksjonsmøter. Internseminarer og kurs med utveksling av ideer, med eksempelvis erfaringer og muligheter for hva, hvordan, hvor og med hvem det kan publiseres. 5
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Program bygg og miljø Programansvarlig: Rolf Edvard Petersen Dato 4.2.08 Deltakerprosent: Spørsmålene i arbeidsmiljøundersøkelsen ble besvart av 88% av de ansatte. Ca 85% deltok på de 3 oppfølgingsmøtene. Under prosessen ble stikkord for følgende avdekket: Bevaringsområder: Fysisk arbeidsmiljø, lokal ledelse, fleksibel arbeidstid og kontroll i arbeidet. Det ble valgt å arbeide med kontroll i arbeidet. Forbedringsområder Små fagmiljø, lite rom for egenutvikling, utmattelse i arbeidet. Det ble valgt å arbeide med utmattelse i arbeidet. Bevaringsområde Kontroll i arbeidet skår 56%, AFT 57%, HiST 60% Bevaringsområde Tiltak Hva er det som gjør at dette fungerer? Kontroll i arbeidet, fleksibilitet (arbeidsbelastning, overtid, tempo, bruk av spesialkunnskaper, positive utfordringer, meningsfylt arbeid) Fortsette å ta eget ansvar for utdelte arbeidsoppgaver Hver gjør sin innsats, tar ansvaret. Akademisk frihet i arbeidet. Den ansatte gis anledning til å tilføre egne ideer og være med å forme utførelsen av arbeidsoppgavene Hvilken virkning har det for oss og våre omgivelser? Viser at programmet kan ta oppgaven.. Er det noe som kan hindre at det forblir slik framover? Redusert arbeidsfrihet, detaljstyring, ikke få tilføre egne ideer, ikke være med å forme utførelsen av arbeidsoppgavene, ulik behandling, ikke følge opp ansvar, manglende samarbeid Tidspunkt ny evaluering 31.12.08 6
Forbedringsområde Utmattelelse i arbeidet, skår 50%, AFT 66%, HiST 69% Gruppen er klar over at temaet Utmattelse i arbeidet også påvirkes av en rekke viktige faktorer som ligger utenfor gruppens handlingsrom. Gruppen har i så henseende avgrenset til eget handlingsrom. Gruppen har forsøkt å finne tiltak som gjør gruppens ansatte mer sammenspleiset og dermed mindre sårbar for ytre faktorer. Programmet som enhet forventes å investere i tiltakene. Forbedringsområde Tiltak Forventet effekt Hva kan hindre oss? Utmattelse i arbeidet (motløs - tenker på å slutte i jobben, mindre å gå på i det følelsesmessige plan, reduserte forhåpninger til arbeidet, konsentrasjonsvansker, føle seg verdt i arbeidet) Øke lojalitet kolleger i mellom, øke raushet, øke støtte og hjelp fra kolleger. Gode felles opplevelser for sammenspleising av gruppen: kollegatur med faglig og sosialt innhold. Muligheter i 2008 :Ålesund, HiÅ og Jugendstilsenteret eller Rørvik med Norveg eller Malmø med Bo01 eller tilsvarende. Felles kveldsarrangement: Cageball eller tilsv. 4-5 ganger før sommeren Felles opplevelser gir bedre sammensveising av gruppen, økt lojalitet, økt raushet og støtte. Lav deltakelse, for krevende opplegg, for stort tidsforbruk. Programmet finansierer ikke tiltakene. Ansvarlig for gjennomføring (men alle har medansvar) Hilde: Første felles Bowling/Cageball-kveld Frist for gjennomføring 31.12.08 Tidspunkt ny evaluering Des. 08 7
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Program for elektro- og datateknikk Programansvarlig: Roar Haltvik Dato: 05.02.2008 De ansatte ved programmet valgte å arbeide med undersøkelsen i plenum i stede for å benytte gruppearbeid. Rapporten fra de ansatte er kopiert inn under. 8
EDT 04.02.2008 MTI-undersøkelsen på elektro. Uttalelse fra allmøte tirsdag 26.01.2008 kl 11:00 12:30. Ca 15 personer var til stede på møtet tirsdag, men utkastet til kommentarer ble sendt ut med epost slik at alle fikk mulighet til bemerkninger. Innkomne bemerkninger pr i dag (dokumentets dato) er tatt med i dette notatet. Generelt oppfattes undersøkelsen ikke å være spesielt godt egnet for folk som driver undervisning. Et par eksempler: Undervisning er grundig planlegging og eksempelvis blir da spørsmål om det er mye behov for raske avgjørelser mindre relevant. I en undervisningssituasjon er det normalt lite aktuelt med høyt tempo siden det er studentene som setter grense for hvor fort en kan gå fram. Noen av spørsmålene kan oppfattes på ulik måte (tvetydighet) og noen av svarene må ses i den sammenheng. En del av de uklare punktene ble utdypet på allmøtet og responsen på møtet er lagt til grunn ved vurderingen. Ting som fungerer bra: 1) Gode kollegiale forhold på programmet og stor åpenhet. God kommunikasjon mellom kolleger og mange fagrelaterte samtaler. 2) Mye samarbeid om undervisningsopplegg og samkjøring mellom emner. Enkelt å søk hjelp hos kolleger når det er nødvendig og lav terskel for å søke slik hjelp. 3) Rimelig stor frihet i forhold til innhold og pedagogisk gjennomføring av undervisningen i emner under programmet. 4) Forholdet til nærmeste leder (her programansvarlig) oppleves som uanstrengt. Uproblematisk å flagge uenighet. Forhold med forbedringspotensiale: (tall i ( ) viser til figurnummer. i rapporten) 5) (8) I enkelte sammenhenger utføres det oppgaver (undervisning) som ligger på grensen av egen kompetanse. Det er følgelig et udekket opplæringsbehov. For de flestes vedkommende er det normale å skaffe seg økt kompetanse ved selvstudium, men det krever i mange tilfeller mer tid enn det som er tilgjengelig. Eksterne kurs for kompetansehevning er det lite av eller de arrangeres i utlandet og blir for dyre. Spesielt innen emner i rask utvikling er dette en stor utfordring. 6) (9) Det hersker noe uklarhet i målsettingen for det arbeidet vi utfører. Usikkerhet i forhold til ansvarsområde og forventninger til arbeidet er større enn gjennomsnittet for HiST. Bakenforliggende årsaker er til dels vage signaler om hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Tildeling av oppgaver og ansvarsområder kunne vært tydeligere, eksempelvis bør gruppeleder utpekes når det opprettes arbeidsgrupper. Enkelte føler usikkerhet i forhold til om de gjør nok eller om de skulle arbeidet mer. Er det å bruke mye tid på individuell veiledning av studenter en akseptert aktivitet på linje med undervisning og forberedelse til undervisning, eller bør det begrenses aktivt? 7) (10) Det oppleves en mangel på hjelpemidler/ressurser i forhold til å kunne utføre arbeidet skikkelig. Noe av dette kan bunne i svikt i tekniske hjelpemidler og lite tilfredsstillende utstyr eksemplifisert ved AV-utstyr og for liten tavle i E123. 8) (11) Det oppleves en klar svikt når det gjelder muligheten til å påvirke beslutningsprosessen i saker av viktighet for arbeidet. Det er en klar oppfatning av at vi som sitter med fagkompetansen ikke blir hørt tilstrekkelig i slike sammenhenger. 9
9) (14) Det er ønskelig med bedre mulighet til å hente hjelp og støtte fra kolleger. Dette står tilsynelatende i kontrast til punkt 2) ovenfor, men ligger på et annet plan. Bakgrunnen her er at mange sitter på sin egen faglige øy ved at vedkommende er eneste person på programmet med den aktuelle fagkompetansen. Dermed er det ikke mulighet til å hente faglig hjelp fra kolleger. Dette vil tilta i fremtiden dersom bemanningen fortsetter å avta. 10) (15) Håndteringen av konflikter kunne vært bedre. Det meste av kritikken her retter seg hovedsakelig til avdelingen og dekanens håndtering av konflikter. 11) (15) Samarbeid på arbeidsstedet skårer lavere enn gjennomsnittet. Dette går på samarbeid mot andre programmer ved avdelingen. Internt på programmet samarbeides det relativt godt. 12) (15) Det mangler en del på trygghet og tillit til arbeidsstedet. Dette har en helt klar sammenheng med nedleggelsen av MAL og prosessene rundt den. Den bærer ikke preg av klokt og godt lederskap. 13) (16) Det oppleves tydeligvis tendenser til mobbing, - ikke internt på programmet men i forhold til avdelingen. En del klart uheldige formuleringer og utsagn fra dekanens side er medvirkende til denne opplevelsen. Som kjent er det ikke avsender som definerer om en hendelse skal oppfattes som mobbing eller ikke, og derfor bør dette tas spesielt alvorlig. 14) (21) Det har tydeligvis blitt for stor avstand mellom organisasjonens verdier og verdiene til de ansatte på programmet. Dette ligger helt klart i måten vårt styringssystem praktiseres av ledelsen ved AFT. Over lenger tid har det vært en merkbar tendens til oppgitthet og frustrasjon blant de ansatte. Stadig færre orker å bry seg for d e itj nå gagn i. Dette er en direkte årsak til at folk føler svært lite inspirasjon fra organisasjonen. I en slik situasjon blir det ekstra fristende å la seg lokke av høyere lønn i en jobb utenfor HiST. 15) (24) Ledelsen gjør en for dårlig jobb i forhold til de store utfordringene vi har med dårlig inntakskvalitet og stort frafall i studiet. Tiltak vi har foreslått har hittil blitt avvist med begrunnelse i at en ønsker mest mulig likhet mellom programmene for å spare penger. I praksis blir dette et vesentlig dårligere pedagogisk tilbud til våre studenter. Om Elektro hadde fått gjennom 10 flere studenter (8 % av opptaket) ville det utgjort 600 tusen kroner, altså en hel stilling! I et slikt perspektiv blir forslaget om likhet stående i et underlig lys. Avdelingen har lyktes dårlig i å møte dagens utfordringer på en god måte. 16) (Det er stor uklarhet i tolkningen av figur 25 i rapporten og vi lar derfor den stå ukommentert. Det har vært kontakt med Gunnhild Oftedal og Kjell Hansen uten at det ga noen avklaring.) 17) (26) Kontorplass/fysisk arbeidsmiljø skårer lavt i forhold til gjennomsnittet. Det er fremdeles noen ved programmet som må dele kontor med en kollega. Totalt sett anses det som en ulempe spesielt når studenter kontakter deg på kontoret. Videre er det en del støyplager og periodevis vond lukt fra klosettene på rom 103. Siden renhold av kontorene aldri foretas over skulderhøyde sier det seg selv at vi støver ned, spesielt bokhyller og lysarmaturer. Det har i mange år blitt etterlyst en jevnlig generalrengjøring av kontorene fra gulv til tak uten at noe har skjedd. 10
Forslag til tiltak (begrenset til interne forhold på programmet). Siden punktene 5 16 ovenfor i overveiende grad er avhengig av forhold utenfor programmet, blir det på grunn av avgrensningen ikke foreslått noen tiltak. Likevel ønsker vi alle å bidra dersom ledelsen på en god og motiverende måte ønsker å utnytte det store engasjementet og den faglige kompetansen vi har. Da trengs noe mer enn en felles middag i ny og ne - - -! Vi ser ikke bort fra at den frustrasjonen vi føler maskerer for en del forbedringsområder internt på programmet, - som kjent blir oppvasken etter middagen lagt til side dersom det har begynt å brenne i huset! 11
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Program for kjemi og materialteknikk Programansvarlig: Hallstein Hemmer Dato: 5/2-08 Områder som funger godt Gruppen føler at det er ett godt sosialt miljø på arbeidsplassen. Dette gjenspeiles i undersøkelsen hvor det synes som om samarbeidet på arbeidsplassen er godt og at arbeidsstedet er preget av trygghet og tillit. Selv om resultatene på disse områdene var gode, var variasjonen stor. Dette kan tyde på at enkelte på programmet føler utrygghet. Ifølge undersøkelsen føler de ansatte at de får tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre arbeidsoppgavene. Områder som bør forbedres En valgte å fokusere på følgende 2 områder: 1. Fysisk arbeidsmiljø 2. Bedre samarbeid med ALM Når det gjelder fysisk arbeidsmiljø ønsker en bedre ventilasjon på laboratoriene. I tillegg er det nødvendig med en gjennomgang av alle arbeidsplassene mht til lys, ventilasjon og ergonomi. En ønsker også at det blir rettet fokus mot den støtte brukersenteret gir. Det er et sterkt ønske om garantert responstid på forskjellige tjenester. Et annet område som kan påvirke kvaliteten på studiet og bedre gjennomføringsprosenten er et tettere samarbeid med ALM. Dette kan best skje ved at kommunikasjonen mellom de som underviser i grunnlagsfagene og faglærerne på programmene blir bedre enn i dag. For å være sikker på å få i gang dette er det sannsynligvis nødvendig å formalisere dette ved at det skal gjennomføres faste møter. De ansatte på programmet ga uttrykk for at ønsker å bidra positivt til ett slikt samarbeid. I tillegg var det en del som fokuserte på manglende arbeidsglede og inspirasjon/engasjement i organisasjonen. Gruppen som skulle arbeide med tiltak hadde problemer med å finne fornuftige tiltak på dette området og det kom heller ikke forslag i plenum mht tiltak. Mye av frustrasjonen på dette området ligger sannsynligvis i den midlertidige organiseringen (oppsplittingen av MAL) på avdelingen. Vi valgte derfor (i plenum) å ikke utarbeide tiltak på dette området. 12
Tiltak som enheten har blitt enige om: Bevaringsområde(r): Her var det stor enighet om at sosialt samspill og miljø var ett viktig bevaringsområde. Sosialt samspill og miljø: Bevaringsområde Tiltak Hva er det som gjør at dette fungerer? Hvilken virkning har det for oss og våre omgivelser? Er det noe som kan hindre at det forblir slik framover? Tidspunkt ny evaluering Sosialt samspill og miljø Fortsette sosiale samlinger og seminarer, opprettholde god kultur-, alders- og kjønnsfordeling. Forbedre 3 kl avslutningsfesten Gode kolleger, positive holdninger Det blir positivt å gå på jobb, inspirasjon og motivasjon Usikkerhet, beslutninger som tas uten medvirkning, økonomi Innen ett år Forbedringsområde(r): 1. Fysisk arbeidsmiljø Forbedringsområde Tiltak Forventet effekt Hva kan hindre oss? Ansvarlig for gjennomføring (men alle har medansvar) Frist for gjennomføring Tidspunkt ny evaluering Fysisk arbeidsmiljø Lab. kjemi må få tilfredsstillende avsug ventilasjon. Gjennomgå alle arbeidsplasser mhp lys, ventilasjon og ergonomi. Bli enig med brukersenteret om kapasitet og kvalitet på tjenestene (brukermøte) Bedre arbeidsmiljø og effektivitet Økonomi, ressurser datastøtte Hallstein og de han delegerer til. Ut året Om et år. 13
2. Bedre samarbeid med ALM Forbedringsområde Tiltak Forventet effekt Hva kan hindre oss? Ansvarlig for gjennomføring (men alle har medansvar) Frist for gjennomføring Tidspunkt ny evaluering Samarbeid med allmenn Faste møter mellom faglærere, tilpassede eksempler, viktig med jevnlig kontakt mellom faglærere også utenom faste møter Faglig koordinering mellom grunnlags- og ingeniørfag. Mindre frafall og stryk. Ingen kommunikasjon, ingen tillit Hallstein + de han delegerer til Før nettene blir lange og kulda setter inn (innen høsten) Om ett år 14
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Ansatte ved tidligere Maskin og logistikk (MAL) Programansvarlig: - Fordelt på Hallstein Hemmer, Rolf E. Petersen og Ketil Arnesen Dato: 05.02.2008 Kommentarer til undersøkelsen og resultatene: En organisatorisk enhet, dvs. personer som har felles nærmeste leder, utgjør også i MTMundersøkelsen en enhet. Dermed ble tidligere MAL-ansatte inkludert i sine nåværende enheter. Følgelig har de også deltatt på tilbakemeldingsmøter og prosesser sammen med sine nåværende program. På etterspørsel fikk vi vite at det var mulig å få resultatene for denne gruppen samlet. Derfor foreligger statistikken nå, men MAL-gruppen har ikke gjennomført egne tilbakemeldingsmøter. Blant de 17 i MAL-gruppen var svarprosenten 87. Siden det ikke ligger noe videre prosess til grunn for denne tilbakemeldingen, gis det bare en oppsummering for hovedtemaene i undersøkelsen. Fysisk arbeidsmiljø oppleves klart bedre enn for andre ved AFT og HiST. For samtlige områder ellers gir MAL en dårligere skår enn AFT og HiST. For påvirkningsfaktoren Mestring av arbeidet er forskjellen til AFTs og HiSTs resultater moderat. For påvirkningsfaktorene Jobbkrav, Kontroll i arbeidet og Positive utfordringer i arbeidet, er skårene bare litt under AFT, og de ligger innenfor normalområdet for det statlige referansematerialet. For Rolleforventning er forskjellen noe større. Behov for endringer vurderer de omtrent likt med HiST, men opplever større endringsbehov enn AFT. For samtlige tema for øvrig, både påvirkningsfaktorer og resultatindikatorer, er forskjellene mellom MAL og AFT/HiST betydelige. Det er grunn til å anta at uroen som oppsto omkring den organisatoriske oppsplittingen av MAL har påvirket resultatene. Men siden de som har svart ikke selv har gitt tilbakemeldinger på resultatene, kan vi ikke fullt ut forklare årsakene til de statistiske resultatene. Videre oppfølging Det arbeides med å finne en ekstern person som kan ansettes som programansvarlig for Maskin og logistikk. Dersom en person ansettes innen kort tid, vil vi initiere en egen prosess med fokus på psykososiale forhold for MAL. Her vil den nye programansvarlige få et hovedansvar. Dersom det ser ut som om det vil ta flere måneder før vi har en programansvarlig på plass, vil vi allikevel vurdere om vi skal sette i gang tiltak med det samme. 15
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Dekanstab AFT Dekan: Sissel Ravnsborg Dato: 06.02.2008 Områder som funger godt Dekanstaben gir uttrykk for at det er positivt at den enkelte har stort handlingsrom og stor frihet innenfor sine ansvarsområder, noe de opplever gir selvtillit og gjør at de føler seg verdsatt. Dekanstaben opplever å bli godt informert og at den har god anledning til å påvirke beslutninger. Staben ser det som svært verdifullt for avdelingen at ledelsen har satt fokus på strategier og handlingsplaner og også fulgt dette opp på en systematisk måte. De uttrykker også at det er positivt at ledelsen har tatt initiativ til og gjennomført flere nødvendige grep som har vært utfordrende. Det er godt samarbeidsklima i dekanstaben og det sosiale samspillet er veldig bra, med mye godt humør, støtte til hverandre og rikelig med ros, både fra leder og mellom ansatte. Staben uttrykker at jobben er svært meningsfull og at det er et godt sted å jobbe. Den har meget stort engasjement og verdier som samsvarer med avdelingens verdier. Områder som bør forbedres Staben har til tider stor arbeidsbelastning. Noen mindre klart definerte funksjoner kan det være behov for å avklare bedre. Det er ofte bare en person som arbeider med et område. Det gjør dekanstaben sårbar ved fravær og gir lite mulighet for å diskutere problemstillinger og håndtere perioder med høy arbeidsbelastning. Dekanstaben opplever at det har vært vel mye uro knyttet til endringer ved avdelingen. Dekanstaben mener at alle ved avdelingen har en stor utfordring i å få til konstruktiv kommunikasjon og konstruktive prosesser ved endringsbehov i fremtiden. Tiltak som enheten har blitt enige om Tiltak vil være rettet mot følgende områder: Bevaringsområde(r): Valgte bevaringsområder: - Latteren, humoren og takhøyden i dekanstaben - Fortsatt handlingsrom innenfor ansvarsområdene, godt samarbeidsklima og rom for egne meninger. Forbedringsområde(r): Valgt forbedringsområde: - Tidvis stor arbeidsbelastning, ikke tilstrekkelig avklarte funksjoner og utfordringer knyttet til at en person ofte jobber alene innenfor et område. 16
Tiltak: Dekanstaben kombinerer tiltak som gjelder bevaringsområdene og forbedringsområdet: Gjennomføre strategi-/arbeidsseminar i dekanstaben slik at den kan gjøre en bedre jobb for avdelingen og slik at grunnlaget for det som oppleves positivt ivaretas. Fokus vil blant annet være på mer optimal arbeidsfordeling og behov for kompetansehevning/-overføring. Seminaret vil også gi muligheter for å bestemme videre tiltak. 17
HiST MTM-undersøkelse 2007/08 Rapport for: Programansvarlige AFT Dekan: Sissel Ravnsborg Dato: 06.02.2008 AFT har fire programansvarlige, og alle hadde besvart undersøkelsen. Total skår er 77, mot 67 for hele programansvarliggruppen på HiST. Godt over 80 prosent av spørsmålene har bedre resultater for AFT enn for HiST, og en rekke av resultatene er på det grønne området. AFT har nylig gjennomført et lederutviklingsopplegg (LAFT) gjennom fire samlinger. Bare en av samlingene var gjennomført før spørreundersøkelsen. Områder som funger godt I forhold til hele programansvarliggruppen på HiST gir AFTs programansvarlige uttrykk for større arbeidsglede og bedre sosialt samspill, og de gleder seg til å gå på jobb. De føler ingen utmattelse, de ser på arbeidsoppgavene som meningsfylte og ikke for vanskelige. Dessuten mener de at de har en bemyndigende leder som hjelper dem til å utvikle seg og som verdsetter deres arbeidsresultater, og de uttrykker at de vet hva som forventes av dem. Områder som bør forbedres De programansvarlige på AFT har altfor stor arbeidsbelastning. Det fører både til at de arbeider mye overtid og at de kommer på etterskudd med arbeidsoppgavene. Dette var vi klar over før undersøkelsen. Tiltak som enheten har blitt enige om: Bevaringsområde(r): - Oppfølgingsseminar LAFT - Fortsette egen bevisstgjøringen av hva god ledelse er Forbedringsområde(r): - Redusere de programansvarliges undervisningsbelastning. 18