- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!

Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ www.ntnu.no/ansa3e/eirikji - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ - h3p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work

DAGENS TEMA: FYR som skoleutvikling

Stoff for fri nedlasdng (ardkler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens For fagstoff, se også facebook: Eirik.J.Irgens Professor: h3ps://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work

Mi3 innspill i dag er re3et mot: 1. Morgendagens gruppearbeid. 2. Arbeidet videre i din skole. 3. Elevene fordi forbedringsarbeid skal komme elevene Dl gode.

Innskriving for nye førsteklassinger. Foto: KirsD Irgens Ertsås

Uten lærerne lykkes vi ikke! NB: lærerne og de lykkes ikke uten elevene

Viviane Robinsons metastudie: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse Dl det som har vært ta3 opp Ddligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85). De'e forutse'er en 6lstrekkelig organisert skole med 6lstrekkelig koordinerte lærere.

Har vi et godt nok rammeverk for FYR? Kjennetegn på et godt lærerpersonale: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet vet hvordan de skal skape forbindelse Dl det som har vært ta3 opp Ddligere og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering og planlegging Det som kjennetegner oss: (Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Velg re3 utgangspunkt for iverkseang av Dltak VG 25.4.2015

FYR fire eksempler

Eksempel 1: Når ma3elærere samarbeider

Elever fra fire ulike yrkesfaglige linjer: Helse og oppvekst, Teknikk og industriell produksjon, Design og håndverk og Restaurant og maiag Etablerte team bestående av avdelingsleder og fire dedikerte lærere. Sa3e seg høye mål. Brørs og Strandheim (2013): Gjennombruddmetoden SystemaDsk utålmodighet, s.8: h3p://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/147265/elisabeth%20br%c3%b8rs,%20odd- Inge %20Strandheim.pdf?sequence=1 (veileder Eirik J. Irgens) lektor Elisabeth Brørs og rektor Odd- Inge Strandheim

Å få fram data underveis var sentralt: Gruppen samlet seg om et felles prosessmål: Alle elevene skal glede seg Dl matemadkkdmene». For å finne fram Dl status og se eventuell utvikling i forhold Dl prosessmålet, bestemte gruppa seg for å lage en test på It s Learning der elevene svarte på relevante spørsmål rundt egen modvasjon for matemadkkfaget. Brørs og Strandheim (2013): Gjennombruddsmetoden SystemaDsk utålmodighet, s. 28.

Tiltak: 1. etablere et te3 samarbeid mellom de fire lærerne. Obligatoriske møter hver 14. dag, hvor deling av erfaringer, metoder og refleksjoner sto på dagsordenen. 2. yrkesreang og Dlre3elegging av undervisningen slik at den oppleves som relevant for de ulike linjene. 3. bruke varierte undervisningsmetoder og gjøre undervisningen ardg. 4. redusere fraværet. (Her ble det ikke nødvendig å se3e i verk noe, e3ersom fraværet var lavt gjennom hele perioden)

Resultat Nesten alle elevene fikk bestå3 i ma3e, og 37 prosent av elevene oppnådde en gjennomsni3lig forbedring. En som hadde ha3 fritak fra ma3eundervisningen i ungdomskolen, fikk karakteren 4. h3p://forskning.no/matemadkk- skole- og- utdanning/ 2014/02/gjennombrudd- ma3eundervisningen

h3p://forskning.no/matemadkk- skole- og- utdanning/2014/02/ gjennombrudd- ma3eundervisningen

Eksempel 2: Når fellesfag- og programfaglærere samarbeider

Verdal videregående skole h3p://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriving- i- yrkesfag- Dp/ 151011

Verdal videregående skole h3p://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriving- i- yrkesfag- Dp/ 151011

Eksempel 3: Når skolen inngår i partnerskap

Eksempel 4: Når ulike sektorer samarbeider om kompetanseutvikling Samarbeid med høyskoler, universitet og andre kompetanse- miljøer om kompetanse- utvikling

Eirik ble årets lærling Han er nå superbruker på sveisesimulator og brukes av OTEK/Kværner Verdal AS i rekru3eringssammenheng. Han fikk si3 fagbrev gjennom et samarbeid mellom opplæringskontor, NAV, lærebedrisen OTEK/Kværner Verdal AS, prøvenemnda og Vitec AS. h3p://www.handikapny3.no/index.asp?id=82150 151013

Forutsetning for å lykkes: At skolen selv lærer

Ved hjelp av input fra andre skoler

Ved å utvikle og spre egne løsninger

Ved hjelp av eksisterende materiell

Vi trenger en infrastruktur for å lære sammen! Irgens, E.J.: Profesjon og organisasjon, s. 66, basert på Arie de Geus, 1995: Territoriale eller ikke?

5- trinnsmodellen for læringsprosessen h3ps://www.youtube.com/watch?v=cycerrgg3ec Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

5- trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse

Lære nye ord og modeller 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Overføre Dl egne kunnskaper, erfaringer og uuordringer Lokal kunnskapsutviklingsprosess 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5- trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen

5- trinnsmodellen for læringsprosessen Konsekvenser for kollekdv praksis bærekrasige resultater (Skolen har lært)

Hva kan gjøres for å redusere filter 5- trinnsmodellen 1? for læringsprosessen

Er lærerne innforstå3 med hva det innebærer å arbeide med FYR? Er forvendngene avstemt? Er de re3e lærerne med? Har vi den kunnskap vi trenger for å lykkes? Har vi en god felles plan? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

5- trinnsmodellen for læringsprosessen Er det en systemadkk i hvordan det skal arbeides med FYR? Er det avsa3 fellesdd Dl refleksjon, evaluering og planlegging? Er det enighet om bruken? Brukes Dden effekdvt?

Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Har vi felles innsatsområder for forbedring? Læringsaksjoner? Kollegaobservasjon og veiledning? Deling av erfaringer? Viser ledelsen interesse og følger opp? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Slik gjør vi det her hos oss : Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for rudner/ prosedyrer/planer/ Dmeplanlegging / årshjul / organisering / IT / eksamens- og vurderingsformer? Sosiale arenaer? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Planlegg helhetlig - også fra toppen av sdgen og ned!

Sentralt spørsmål i alle skoler? Hvilke uiordringer møter vi i vår skole når ny kunnskap skal forbedre praksis? h3ps://www.youtube.com/watch?v=cycerrgg3ec h3ps://www.academia.edu/11198770/ Å_lære_i_arbeidslivet._Utdrag_fra_Profesjon_og_organisasjon_

Hva kan gjøres for å redusere filter 4? Hva kan gjøres for å redusere filter 3?? Hva kan gjøres for å redusere filter 2? Hva kan gjøres for å redusere filter 1?

Norsk forskning om yrkesreang av fellesfag Stene, Morten og Anne Sigrid Haugset (2014): Det som imidlerdd trer tydeligst fram så å si i alt av forskning på området, er at det Organisering helt essensielt hvordan ved skoleledelsen skolen organiserer vikdg skolehverdagen. uanse3 Timeplanlegging, Dd Dl samarbeid med programfaglærere og hvordan form det er det BRED enighet om fellesfagklassene se3es sammen enten innenfor eller på tvers av programfag er en vikdg faktor for muligheten Dl å yrkesre3e (h3p://www.uou.no/default.asp?id=1770, 151013) Stene, Morten og Anne Sigrid Haugset. 2014. Hva sier forskningen om yrkesreang og relevans [lysark]. Presentasjon Nord- Trøndelag fylkeskommune. 11.3.2014

Tariffoppgjøret 2006 - særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforholdet mellom dria og utvikling Drift Utvikling (Irgens, 2009, s.58: Tariffoppgjøret 2006 - særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 ) Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforholdet mellom kollek6vt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt Oppga Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan team og løpende Rom møter for organiseres kollek6ve og effekdviseres driasoppgaver for å styrke yrkesreang og relevans? DriA Kollek6vt Hvilke utviklingsmål skal vi se3e Rom oss, for og hvordan kollek6v skal vi sammen utvikling arbeide for å for å styrke yrkesreang og relevans? Utvikling Hva kan Rom den enkelte for lærer individuelle gjøre for å styrke driftsoppgaver yrkesreang og relevans? Trenger enkeltlærere Rom for individuell kompetanseutvikling for utvikling å arbeide med yrkesreang og relevans? Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Hvordan kan vi unngå te3e sko3 mellom rommene? Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekkv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidskdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf Eirik J. Irgens

Skjer det læring på tvers av rom? Kollek6vt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling DriA Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt

Noen kilder eirikji@svt.ntnu.no 97706950 Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas6ng: www.fagbokforlaget.no/proforg Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41- - - 66 Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215 og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring 6l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-174). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legi6mitet og legalitet i relasjon 6l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar6kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231 Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaHonal Theory, Management EducaHon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en ar6kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa6on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-94. Hva med en ar6kkel om 6dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145 Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeHngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et 6l KunnskapsløAet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa6on as Competence Program Providers in a Na6onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaHon, 265-282. Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspek6v på læring i organisasjoner og betydningen av kon6nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaHonal learning under conhnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-266 Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoA, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers6. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s. 283-298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: hwp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arhkler og annet materiell)