Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Innholdsfortegnelse i SAMMENDRAG INNLEDNING 1.1 MANDAT 1.2 ARLBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING.7 2 MARKEDSREGULERJNG I KORNMARKEDET 2.1 MARKEDSREGULERING VED OVERSKUDD KORNÅRET SETT UNDER ETT 8 2.2 LØPENDE MARKEDSREGULERING...~. 3 VIRKEMIDLERSOM I STOR GRAD ER UAVHENGIG AV hvem SOM HAR MARKEDSREGULERINGSANSVAR (FELLES GRUNNLAGÆOR UTREDNiNG AV DE TO ALTERNATIVENE 3.1 PIUSNEDSKRIVNINGSTILSKUDD.~.1.0 3.2 FRAKTI II..SKUDD.~... il. 3.3 MATKORNIILSKUDD 3.4 PRISUTJEVNINGPÅKRAFIFéR ~ 3.5 BEREDSKAPSORDNINGER ~. ~ 12 3.6 PRISSYSTEMETFOR KORN...~... 12 3.7 VIRKNING PÅ KORNPRODUSENTENS LEVERINGSMØS IER ~...... - IS 3.8 ANBEFALING MED HENSYN TIL PRISSYSTEM 3.9 FORANKIUNG/NOTEPJNGSSTED FOR MÅLPRISEN 18 3.10 KRAV TIL KVALITETSANALYSER 22 4 IMPORTVERNET 4.1 GENERELT OM ADMINISTRERJNG AV IMPORTVERNET 4.2 I1%ffORTVERNET FOR MATKORN ~ 24 4.3 IMPORTVERNET FOR KARLBOHYDRATRÅVARER...~... ~.29 4.4 IMPORTVERNET FORPROTEINRÅVARER ~... ~... ~. 32 5 SAMVIRKEBASERT MARKEDSREGULERING UNDER OMSETNINGSLOVEN~...34 5.1 GENERELT OM MARKEDSREGULERING UNDEROMSETNINGSLOVEN 34 5.2 BESKRIVELSE AV MARKEDSANDEL, ANSVAR OG INSTRUKSJONSMYNDIGHET -... 35 5.3 BESKRIVELSEAV PRISANSVAR.. 5.4 BESKRIVELSEAV MOTTAKSPLIKT... 32 5.5 BESKRIVELSEAV FORSYNINGSPLIKT... 5.6 BESKRIVELSEAV GJENNOMFØRINGEN AV MARKEDSREGULERINGEN 38 6 ALTERNATiV DER NORSKE FELLESKJØP HAR MARKEDSREGULERJINGSANSVAR 40 6.1 GENERELLE KRAV TIL NORSKE FELLESKJØP SOM MARKEDSREGULATOR 40 6.2 NORSKE FELLESKJøPS MARKEDSANDELER OG INSTRUKSJONSMYNDtGHE2~..... ~....~. - 41 6.3 NORSKEFELLESKJøPSPRISANSVARPÅNORSKKORN........~ 6.4 NORSKE FELLESKJøPS MOTTAKSPLIXT PÅNORSK KORN... ~. 45 6.5 NORSKE FELLESKJØPS DOBLE MOTI?AKSPLIKT PÅ NORSK KORN 45 6.6 NORSKE FELLESKJøPS FORSYNINGSPLIKT PÅ NORSK KORN -.... 6.7 GJENNOMFØRINGAVMARKEDSREGULERINGENPÅ KORN.........~ 47 7 ALTERNATiV DER STATENS LANDBRUKSFORVALTNING HAR MARKEDSREGULERINGSANSVAR. 49 7.1 INNLEDNING 49 7.2 PRISREGISTRERINGER 49 7.3 MOTI AKSPLIKT 50 7.4 FORSYNINGSPLIKT 0 7.5 FINANSJERJNGAVMARKEDSREGULERINGEN 50 7.6 GJENNOMFØRING AV MARKEDSREGULERINGEN.. 51 7.7 PRISSYSTEM MED STATENS LANDBRUKSFORVALTNING SOM MARKEDSREGULATOR 53 8 HJEMMELSGRUNNLAG FOR FINANSIERING AV MARKEDSREGULERING M~M 54 Markedsordningenfor korn november 2000

Innholdsfortegnelse 9 VURDERJNG I FORHOLD TIL HOVEDMÅLSETTINGENE FOR MARKEDSORON 57 9.1 INNLEDNING ~ 7 9.2 SIKREAVSETNING TIL PRISER FASTSATT I JORDBRUKSAVTALEN.... 59 9.3 SIKREEN MEST MULIG KOSTNADSEFFEKTIV OMSETNING AV KORN 61 9.4 SIKREGEOGRAFISK UTJEVNING AV KORNPRIS TIL PRODUSENT OG RÅVAREPRIS TIL KRAFI FOR OG SIKRE EN VIDEREFØRING AV DET REGIONALE PRODUKSJONSFORDELINGSMØNSTERET (KANALISERINGSPOLITIKKEN)... 62 9.5 SIKREEN EFFEKTIV PRODUSENTFINANSIERT MARKEDSEEGULERING 62 9.6 IVARETA KONKURRANSEMESSIGE HENSYN ~. ~~64 10 KONKLUSJON OM TILDELING AV ANSVAR FOR MARKEDSREGULERJNGEN 66 10.1 KONKLUSJON LANDBRUKSDEPARTEMENTETS MEDLEMMER... 66 10.2 KONKLUSJON NORGES BONDELAGS OG NORGES BONDE- OG SMÅBRUKARLAGS MEDLEMMER... 67 10.3 KONKLUSJON FINANSDEPARTEMENTETS OG KONKURIRANSETILSYNETS MEDLEMMER 69 Markedsordningenfor korn november 2000

Sammendrag Sammendrag I Jordbruksoppgjøret 2000 heter det om markedsordningen for korn: Departementet mener det bør nedsettes enpartssammensatt arbeidsgruppe som ft~r i mandat å utrede den detaljerte utformingen av en ny markedsordningfor korn, og at arbeidsgruppen legger til ~grunnfor sin utredning deføringer som ergitt i St.meld nr. 19(1999-2000) og i Innst.S. nr. 167 (1999-2000). Arbeidsgruppen skal særskilt vurdereprinsipperfor fastsettelse av målpris, prisnotering og markedsregulering. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra jordbruksorganisasjonene, Konkurransetilsynet, Finansdepartementet og Landbruksdepartementet. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i august og avleverer sin rapport til høring 15. november 2000, slik at nødvendige vedtak om ny kornordning, fra 1. juli 2000, kan gjøres innen 1. februar 2000. Sekretariatet er organisert av Landbruksdepartementet, og Statens landbruksforvaltning har deltatt aktivt i utredningsarbeidet. Kapittel 2 beskriver forhold knyttet til markedsregulering i kornmarkedet. Hensikten med markedsregulering er å bidra til stabile avsetningsmuligheter forkornprodusenten, og dermed gjøre det mulig å realisere de prisene som blir fastsatt i jordbruksavtalen. Markedsregulering innenfor det enkelte år skjer løpende gjennom forvaltning av importvernet og bruk av prismekanismen. Virkemidler i markedsordningen for korn Kapittel 3 beskriver virkemidler i dagens markedsordning for korn, og hvordan disse tilpasses en ny markedsordning. Sentrale virkemidler i kornomsetningen som skal videreføres er prisnedskrivning, frakttilskuddsordninger, matkorntilskudd og prisutjevning forkraftfår. Prisnedskrivningstilskuddet skal bidra til å opprettholde den regionale produksjonsfordelingen, sikre at korn omsettes gjennom markedsordningen og samtidig redusere råvareprisen til mel- og kraftfårindustrien. Prisnedskrivningstilskuddet utbetales til kornkjøper på grudniag av omsatt kvantum. Til utbetalingen kan knyttes betingelser vedrørende pris- og markedsinformasjon, til kvalitetsanalyser på korn, til vektutstyr osv. Det er behov for å vurdere endringer i fraktordningene, og arbeidsgruppa foreslår at fraktordningene utredes slik at eventuelle endringerkan iverksettes sammen med at ny markedsordning for korn innføres 1. juli 2001. Matkorntilskuddet skal videreføres som i dag og er et viktig virkemiddel for å sikre melbasert industri en stabil og konkurransedyktig råvarepris. I kapittel 3 skisseres videre et målprissystem som et alternativ til dagens statlige kjøpeplikt. Det avtales ijordbruksavtalen målpriser for f6rkorn, oljefrø, mathvete og matrug med et prisbeke på +1-5 Øre pr. kg. I tillegg fastsetter Jordbruksavtalen en intensjonspris for fårhvete, fårrug, havre og bygg med prisbelte +1-5Øre pr. kg. Intensjonsprisen er retningsgivende og markedsregulator skal være forpliktet til å holde oppgjørspris til produsent innenfor de definerte prisbeltene. Målprisen for f6rkom er et veid gjennomsnitt av intensjonsprisene for havre og bygg. Normalårsavling kan legges til grunn for velingen. Arbeidsgruppens representanter fra Konkurranseti]synet og Finansdepartementet mener at Markedsordningenfor korn november 2000 3

Saxnmendrag et prisbelte knyttet til målprissystemet ikke børfastsettes snevrere enn +1-5 pst i forhold til målpris, jf. kapittel 3.6.4. Arbeidsgruppen legger til grunn at målprisen defineres på et utvalg mottaksanlegg Ved Oslofjorden som har forutsetninger for å betale ut noenlunde lik produsentpris. Arbeidsgruppen mener at målprisen skal defineres som produsentpris levert ved disse mottaksanleggene, og at prisregistreringene foretas for basis kvalitet levert ved de samme anleggene. Valg av sted for målprisfastsettelsen skal i seg selv ikke medføre at gjennomsnittsprisen til produsent blir høyere eller lavere enn i nåværende ordning. Basiskvalitet defineres i forhold til vanninnhold og hektolitervekt. For mathvete og matrug defineres i tillegg basis protein- og falitalisnivå. Tillegg/trekk for avvik fra basiskvaliteten forutsettes sett bort fra i prisregistreringssammenheng. Det må vurderes nærmere hvilke anlegg som skal inngå i målprisnoteringen. Avregning til kornprodusent og utbetaling av prisnedskrivningstilskudd skal skje på grunnlag av en objektiv standardisert analyse av hvert enkelt kornparti. Koruet skal analyseres ved et laboratorium som tilfredsstiller nærmere bestemte krav fra myndighetene når det gjelder analysesikkerhet. Alt korn skal analyseres forvanninnhold og hektolitervekt. I tillegg skal matkorn analyseres med proteininnhold og falltall. Det fastsettes i jordbruksavtalen et termintilegg til målprisene gjennom sesongen og toflsatsene justeres i samsvar med dette. Termintilegget skal dekke lagerkostnadene som påløper i verdikjeden. Importvernet I kapittel 4 beskrives administreringen av et kvotebasert importvern, hvor importvernet gjennom kvoter skal sikre kornprodusentene avsetning til målprisnivå samt medvirke til stabile priser for koruprodusenter og kornbasert industri. I kornmarkedet er det behov for omfattende import, og prisen på kvoter og tounivå er vesentlig for prisnivået på ferdigvaren. Det er viktig at importsystemet utformes med sikte på å stimulere til åpen konkurranse om kvotene, slik at importen kan skje til lavest mulige samfunnsøkonomiske kostnader og bidra til Økt konkurranse i kornomsetningen generelt De administrerte kvotene med nedsatt toll fordeles ved auksjon. Kvotene skal være omsettelige og legges ut for salg i 3 omganger gjennom året, 20 % av kvoten 1.august, 50 % av kvoten 1. november og 30 % 1. mai. Tildeling av 20% av kvoten 1. august er valgt for å sikre jevn tilgang på importerte råvarer som det innenfor normale avlingsvariasjoner vil være behov for. Tildelingen av de resterende 80% er delt fordi det 1. mai vil være kjent hva som er den norske avlingen, mens det 1. november er knyttet en viss usikkerhet til prognosene. Tolisats innenfor kvote fastsettesmed sikte på.at prisen på importerte råvarer skal bli opp mot avledet norsk målpris. Innenfor de administrerte kvotene for fårkorn fastsettes en tolilsats for hver enkelt karbohydratråvare (kornart) hvert kvartal. For matkorn bestemmes innenfor de administrerte kvotene en tollsats for mathvete og en for matrug. Proteinråvarer til kraftfår administreres som i dag uten kvoter. 4 Markedsordningen for korn november 2000

Sammendrag Markedsregulering Norske Felleskjøp har gjennomført vedtektsendringer som etter arbeidsgruppens mening gjør dem i stand til å gjennomføre en samvirkebasert markedsregulering av kommarkedet. Norske Felleskjøp forpliktes til å ivareta koruprodusentens interesser uavhengig av lokalisering ved å ta i mot alt norsk korn til avtalte målpriser på noteringsstedet som gjennomsnitt for året, gitt at markedet er i balanse. Norske Felleskjøp som markedsregulator tillegges dobbel mottaksplikt. Dette vil si at andre aktører kan levere korn til de samme vilkårene som produsent til transitt- og underskuddsanlegg i overskuddsområdene. Norske Felleskjøp som markedsregulator tillegges forsyningsplikt. Forsyningsplikten gjelder for alt norskprodusert korn og oljefrø til matmelindustrien og andre tilvirkere av kraftfår. Markedsreguleringstiltak forutsettes finansiert av kornprodusent. Dersom Norske Felleskjøp velges som markedsregulatorvil finansiering av ordningen tilsvarende andre ordninger i landbruket hjemles i omsetningsloven, med omsetningsrådet som forvaltningsmyndighet. Dette vil i så fallkomme i stand fra 1. juli 2002. En samvirkebasert markedsregulering krever derfor at det utformes overgangsordninger som muliggjør finansiering av markedsreguleringstiltakene. Trekk i prisnedskrivningsbeløp som videreføres som egen trekkpost til den enkelte koruleverandør kan være en slik overgangsordning. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet skal ikke fmansieres av markedsreguleringsmidler. For øvrig forutsettes at det utarbeides retningslinjer med definisjoner for hva markedsreguleringen skal omfatte. Som markedsregulator skal Norske Felleskjøp være ansvarlig for å gi Statens landbruksforvaltning råd om størrelse på importkvoter. Ved brudd på øvre prisgrense skal Norske Felleskjøp tilrå utvidelse av importkvotene. Dersom nedre prisgrense brytes, skal Norske Felleskjøp gi råd om innskrenkning på importkvotene, eller gi råd om økning i tolisatsen på ikke benyttede kvoter. Norske Felleskjøp skal løpende gi råd om avsetningstiltak som for eksempel overlagring eller omdisponering av korn til andre formål, uavhengig av om nedre prisgrense brytes. Kapittel 7 beskriver et alternativ hvor Statens landbrukstorvaltning har markedsreguleringsansvar. Statens landbruksforvaltning skal som markedsregulator registrere prisnivået i markedet i forhold til en definert øvre- og nedre prisgrense omkring målpris, og iverksetting av tiltak vil skje dersom en av prisgrensene brytes. Underskudd av korn i markedet kan være årsak til at Øvre prisgrense brytes. Statens landbruksforvaltning skal i en slik situasjon normalt Øke importkvotene. Ved brudd på nedre prisgrense skal Statens landbruksforvaltning sette i verk tiltak som reduserer kornmengden i markedet. Dersom bruddet skyldes norsk overproduskjon, vil dette dreie seg om overlagring av korn fra en sesong til den neste, eller omdisponering av korn til andre formål (får/fisk). Dersom årsaken er at det er fastsatt for store tolikvoter, vil aktuelle tiltak være enten å inndra kvoter eller Øke tollsatsen på ildce benyttede kvoter. Markedsordningen for korn november 2000 5

Sammendrag Statens landbruksforvaltning vil som markedsregulator ikke være direkte aktør i markedet, og vil derfor ikke selv kunne sette priser, og heller ikke ha mottaks- eller forsyningsplikt. Statens landbruksforvaltning vil kunne påvirke prisene gjennom administrering av toflkvotene og gjennom markedsreguleringstiltak i tilfelle norsk overproduksjon. Dersom Statens landbruksforvaltning er ansvarlig for markedsreguleringen vil staten ha ansvaret for forvaltning av avgiftsmidlene. Avgiften skal da hjemles i kornloven. Det vil også her være behov for en overgangsordning med trekk i prisnedskrivingstilskudd fram til 1.7.2002. I en permanent situasjon med norsk overproduksjon av korn vil produksjonsreduserende tiltak inngå som en del av jordbruksavtalen. I modellen med Norske Felleskjøp som markedsregulator vil det være større forutsigharhet for at målpris tas ut som gjennomsnitt for året. På lengre sikt er det først og fremst den langsiktige markedsbalansen som er avgjørende for prisdannelsen og mulighetene for å ta ut målpris. Den langsiktige markedsbalansen påvirkes bl.a. av nivået på målpris, utformingen av tilskuddsordningene innenfor jordbruksavtalen og praktiseringen av importvernet. I innstillingen går arbeidsgruppens representanter fra Konkurransetilsynet og Finansdepartementet inn forat Statens landbruksforvaltning skal ha ansvaret for markedsreguleringen. Representantene for Landbruksdepartementet går inn for at Norske Felleskjøp skal ha ansvaret for markedsreguleringen. Representantene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag går også inn for at Norske Felleskjøp skal ha markedsreguleringsansvaret. 6 Markedsordningen for korn november 2000

Innledning i Innledning 1.1 Mandat Underjordbruksoppgjøret i 2000 ble det vedtatt å nedsette en avtalepartssammensatt arbeidsgruppe med mandat å utrede den detaljerte utformingen av en ny markedsordning forkorn, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000) kap. 7.4.1. Arbeidsgruppen skulle særskilt vurdere prmsipper for fastsettelse av målpris, prisnotering og markedsregulering. Arbeidsgruppen skulle legge til grunn for sin utredning de føringer som er gitt i St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Innst.S. nr. 167 (1999-2000). Det ble lagt til grunn at arbeidsgruppens rapport måtte forelegge så tidlig at utredningen kunne sendes på høring til aktørene i markedet med en rimelig høringsfrist. Denendelige ordningen må fastsettes på et tidspunkt som gir aktørene tid til å foreta nødvendige tilpasninger. På denne bakgrunn ble det lagt til grunn at utredningen skulle avgis innen 15.11.2000. Det er videre lagt til grunn at nødvendige vedtak om ny kornordning fra 01.07.2001 skal gjøres innen 01.02.2001. 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Sverre Kvakkestad Monica Auberg Per Arne Skjeflo Arna Merete Onshus Harald Miii Hans Ellef Wettre Aase Berg Dag Fossen avdelingsdirektør rådgiver fung. avdelingsdirektør førstekonsulent generalsekretær bonde bonde bonde Landbruksdepartementet Landbruksdepartementet Finansdepartementet Konkurransetilsynet Norges Bondelåg Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Sverre Kvakkestad, Landbruksdepartementet, ble oppnevnt som leder for arbeidsgruppen. Representanter fra Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning har vært sekretærer for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt 7 møter. I forbindelse med oppnevningen ble det lagt til grunn at arbeidsgruppen på en hensiktsmessig måte hadde kontakt med, og mottok innspill fra andre berørte parter. I den anledning har arbeidsgruppen hatt høringsmøter med følgende aktører: Handelsmøllenes forening, Norske Felleskjøp, Norkorn og Norgesf~r AIS. Markedsordningen for korn november 2000 7

Markedsreguleiing i korninarkedet 2 Markedsregulering i kornmarkedet Hensikten med markedsregulering i korumarkedet er å bidra til stabile avsetningsmuligheter for koruprodusentene, og dermed gjøre det mulig å realisere de prisene som blir fastsatt i jordbruksavtalen. Markedsregulering på korn bidrar også til å skape stabilitet og forutsigbarhet i råvarepriser til mel- og kraftfårindustrien. Dette blir i dagens markedsordning gjort mulig ved å avlaste markedet dersom den norske produksjonen overstiger behovet til f6rkorn og matmel innenlands året sett under ett. I St.meld. nr. 19 (1999-2000) legger Landbruksdepartementet til grunn at det etableres en ny markedsordning for korn med utgangspunkt i det alternativet som ble utredet i den partssammensatte arbeidsgruppen i 1998. En ny markedsordning for korn innebærer at den statlige kjøpeplikten oppheves og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen. Dette innebærer at det i en ny markedsordning også blir nødvendig å ha et opplegg for løpende markedsregulering. Dette med sikte på for det første at prisen løpende skal ligge mellom øvre og nedre prisgrense, og for det andre at den pris som i tas ut som gjennomsnitt for året skal kunne ligge på målpris ved markedsbalanse. Med markedsbalanse menes at forbruk av mat- og fårkorn tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis mat- og f6rkorn. 2.1 Markedsregulering ved overskudd kornåret sett under ett. I gjeldende markedsordning er opplegget at det hver høst utarbeides en avlingsprognose i forkant av første kornavregning. Prognosen blir sanimenholdt med prognosert forbruk av mat- og fårkorn kommende kornår. Hvis denne prognosen tilsier overproduksjon, innføres et pristrekk i kornoppgiøret til bonden. Trekksatsen skal dekke beregnet kostnad for overlagring til ny sesong eller forventet pristap ved alternativ anvendelse. Denne markedsreguleringsmodellen vil i prinsippet kunne videreføres i en ny markedsordning basert på målpriser og tolikvoter. Finansieringsmåten kan imidlertid ikke uten videre videreføres. Alternative finansieringsmåter er omtalt i 1998- utredningen (kap. 6.4.9). I utredningen fra 1998 (kap. 6.4.9) er det når det gjelder utløsning og praktisk gjennomføring av markedsreguleringen i en overskuddssituasjon, anført at underskridelse av nedre prisgrense og vurderinger omkring årsaken til dette, skal bestemme om det er aktuelt å gjennomføre markedsreguleringstiltak i forhold til et faktisk konioverskudd i markedet. Det vil være markedsregulators ansvar å foreta disse vurderingene. I utredningen fra 1998 (kap. 6.4.7) påpekes for øvrig at prisnoteringer knyttet til prisgrensesystemet bør skje på engrosnivå, dvs, at det er utviklingen på engrosnivå og ikke på målprisnivå (oppgjørspris til produsent) som bør utløse markedsreguleringstiltak i en overskuddssituasjon. Når det gjelder overskuddssituasjoner og hyppighet, er situasjonen at med dagens kornareal og avlingsnivå er det sannsynlighet for at det kan bli et visst overskudd av f6rog/eller matkorn i et meget godt kornår. 8 Markedsordningenfor korn november 2000

Markedsregulering i korninarkedet Slike situasjonerhar ikke oppstått ofte. Det skjedde dog i 1991 og 1993. Foreløpige prognosertilsier at det kan bli et visst overskudd av matkorn kornåret 2000-2001. Dersom den nedgang i kraftfårforbruket som vi nå registrerer fortsetter uten at kornarealet reduseres, vil overskuddssituasjoner kunne opptre oftere i tiden framover enn det som har vært tilfelle hittil (kfr. i denne forbindelse ogsånotat 2000:18 fra NILF). 2.2 Løpende markedsregulering I en markedsordning som blant annet er basert på at den pris som tas ut i markedet skal ligge innenfor et prisbelte og nærmest mulig avtalt målpris, må man også ha et opplegg for løpende markedsregulering. Med løpende markedsregulering menes de tiltak som iverksettes fortil enhver tid å styre prisen slik at oppgjørsprisen til produsent som gjennomsnitt for året skal kunne ligge på målpris. Løpende markedsregulering innbefatter blant annet følgende tiltak: Forvaltningen av importvernet, det vil si i hovedsak fastsettelse av tollsatser og tollkvote. Prisnoteringer i markedet i forhold til avtalt prisnivå i jordbruksavtalen Ansvaret for at jordbruksavtalens prisbestemmelser blir oppfylt må ligge hos markedsregulator. Med Statens landbruksforvaltning som markedsregulator innebærer dette at forvaltningsorganet vil ha ansvar foren løpende og tett oppfølging av markedsutvildingen som grunnlag for å gjennomføre nødvendig toll- og tolikvotetiltak. Med Norske Felleskjøp som markedsregulator vil det være denne organisasjonens ansvar å følge markedsutviklingen og ut fra dette foreta prissetting og komme med forslag om tiltak for å bringe utvildingen i samsvar med jordbruksrv talens prisbestemmelser. Det må defmeres nærmere hvilke kriterier som skal ~v~teoppfylt før det er snakk om å utløse administrative tiltak knyttet til overskridelse av prisgrensene. Hvor ofte slike administrative markedsreguleringstiltak blir nødvendig, vil i stor grad avhenge av hvordan kriteriene utformes. Markedsordningen for korn november 2000 9

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar 3 Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar (felles grunnlag for utredning av de to alternativene 3.1 Prisnedskrivningstilskudd I prinsippene nedfelt i St.meld. nr. 19 (1999-2000) er det forutsatt at prisnedskrivning skal videreføres, ogsåinnenfor en ny markedsordning. Prisnedskrivningen er et viktig virkemiddel for at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Prisnedskrivning er dessuten vesentlig i konkurranseforholdet mellom husdyrprodusenter med og uten egen koruproduksjon. Arbeidsgruppen fra 1998 sa følgende om formål og effekt av prisnedskrivningstilskuddet: Formålet medprisnedskrivningen erå sikre at det norske kornet skal kunne omsettes gjennom markedsordningen, og samtidig senke krafiférprisen. For at markedsordningen for korn skal kunne brukes som et effektivt instrument i korn- og kraftférpolitikken, er det enforutsetning at det meste av det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Underforstått betyr dette atprisnedskrivningstilskuddet skal sikre at omfanget av hjemmemaling og leiemaling holdespå et lavt nivå] I dagens markedsordning med statlig kjøpeplikt er prisnedskrivningstilskuddet en direkte nedskrivning av salgsprisen til komkjøper fra Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kjøper kornet fra produsent, og selger det videre til kornkjøper for oppgjørspris fratrukket prisnedskrivning. Prisnedskrivningstilskudd på korn er bevilget over jordbruksavtalen. Grunnlaget for tilskuddsutbetaling må derfor defineres nærmere. For eksempel bør arterog vannprosent spesifiseres (se kapittel 3.10). I en ny markedsordning kan en tenke seg to alternativer for utbetaling av prisnedskrivning, tilskudd til kornkjøper eller koruprodusent. Vesentlig for valg av tilskuddsmottaker vil være behovet for administrering og mulighetene forkontroll. 3.1.1 Prisnedskrivningstilskudd til kornkjøper Kornkjøper vil uansett måtte veie inn riktig kvantum, og foretaanalyser som grunnlag for oppgjør på levert korn. Tilskuddet vil således kunne utbetales ut i fra omsatt volum med en definert vannprosent. Som grunnlag for tilskudd vil det kunne stilles krav som tilskuddsmottaker må oppfylle. 3.1.2 Prisnedskrivningstilskudd til kornprodusent En kan se for seg at prisnedskrivningstilskudd utbetales direkte til kornprodusent tilsvarende grunntilskuddet for kjøtt. I dagens ordning er prisnedskrivningstilskuddet en fast sats pr. kg korn. Dersom dette videreføres vil det også her måtte stilles krav til at tilskudd blir utbetalt til et kvantum med en defmert vannprosent og minstekvalitet. 3.1.3 Administrasjon/Rapportering Prisnedskrivningstilskuddet skal ogsåi en ny markedsordning utbetales av staten, og dette vil følgelig medføre et rapporteringsbehov. Statens landbruksforvaltning administrerer allerede i dag flere tilskuddsordninger hvor aktørene rapporterer inn kvanta som grunnlag for tilskudd. Utbetaling av prisnedskrivningstilskudd vil kunne administreres på tilsvarende måte. 10 Markedsordningen for korn november 2000

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar Utbetaling av prisnedskrivning forutsettes knyttet til et kornkvantum med basis vanninnhold. Dette innebærer at alt korn i likhet med i dag må analyseres for faktisk vanninnhold, og deretter ornregnes til kvantum med basis vanninnhold. Det kan være behov for forholdsvis hyppige innrapporteringer og tilskuddsutbetalinger fordi prisnedskrivningstilskuddet veier tungt økonomisk. 3.1.4 Vurdering/anbefaling til utbetaling av prisnedskrivning Ut i fra formålet med prisnedskrivningstilskuddet på korn, beskrevet over, skal ordningen sikre at korn omsettes gjennom markedsordningen og samtidig gi industrien lavere råvarepriser. Med tanke på administrasjonskostnader og kontrollbehov, vurderes det som mest hensiktsmessig at prisnedskrivningstilskuddet også i en ny markedsordning, utbetales til kornkjøper på grunnlag av omsatt kvantum,. Dette blant annet av hensyn til at det vil måtte stilles krav til vekter og analyser av kornet. 3.2 Frakttilskudd I dagens markedsordning omfatter innfrakttilskuddet ca. 2 millioner kroner, og virkemiddelet skal sikre kornprodusent tilnærmet lik oppgjørspris uavhengig av lokalisering. Innfraktordningen omfatter kun 12 % av det norske kornet og dens omfang tilsier liten påvirkning på transportmønsteret. Mellomfrakt- og stedsfrakttilskudd er viktige virkemidler for å opprettholde produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler. Disse fraktordningene vil kunne videreføres uendret i en ny markedsordning, men det bør utredes behovet for endringer med sikte på at disse eventuelt kan inngå som sakijordbruksforhandlingene 2001. Dette fordi frakttilskuddene har stor innvirkning på kornstrømmen, og at tidligere utredninger har pekt på svakheter i eksisterende ordninger, og et potensiale for forbedringer innen mellomfrakt- og stedsfraktordningen. 3.2.1 Administrasjon/Rapportering Dersom innfraktordningen skal videreføres i en ny markedsordning kan tilskuddet utbetales på grunnlag av opplysninger hentet inn fra kornkjøperne om hvor mye den enkelte produsent som er berettiget tilskudd har levert. Dette krever imidlertid detaljerte leveranserapporter med leverte kvantafra hver enkelt produsent. Om dette ikke er nødvendig av andre årsaker, og de administrative kostnadene ved å spesifisere leveransene på produsentnivå er store, vil denne løsningen ikke være hensiktsmessig. En annen mulighet er at kornkjøperne er tilskuddsmottakere, og at disse betaler ut innfraktgodtsgjørelse til produsenter med lang avstand til mottaksanlegget. Beregningen av tilskudd til de ulike kornkjøperne må da være basert på anslag/kalkyler for de volumer som kjøpes inn i ulike geografiske soner omkring anleggene (tilsvarende innfraktordningen for melk). Innfrakten gjelder i dag avstanden fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som mottar korn. Dersom vi innenfor en ny niarkedsordning får en spesialiseringlrasjonalisering av mottaksanlegg vil behovet for innfrakttilskudd kunne øke forutsatt eksisterende ordning. Dette fordi produsenten ved spesialiseringen får lengre transport til mottaksanlegget som mottar kornet. Markedsordningenfor korn november 2000 11

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar Administrering av stedsfrakt- og mellomfraktordningenkan i en ny markedsordning foregå som i dag med løpende rapportering fra befrakter om volumer mellom destinasjoner som grunnlag for tilskuddsutbetaling. 3.2.2 Vurdering/anbefaling med hensyn til fraktordningene Valg av noteringssted formålpris (kfr. 3.9) kan medføre et utredningsbehov for mellomfrakt koplet til innfraktordningen, spesielt internt i overskuddsområdet. Det foreslås derfor at det skal foretas en utredning av fraktordningene med tanke på at eventuelle endringer kan iverksettes sammen med omleggingen til en ny markedsordning I. juli 2001. 3.3 Matkorntilskudd Matkorntilskuddet er et viktig virkemiddel for å sikre melbasert industri en stabil og konkurransedyktig råvarepris. Denne industrien møter sterk konkurranse fra importerte ferdigvarer. Beregningsmodellen formatkomtilskudd bygger på et piinsipp hvor tollinntektene på matkornblir refundert til industrien. Modellenkan påvirkes gjennom utformingen av tollvernet, men vil ikke påvirkes av hvilken aktør som skal gjennomføre markedsreguleringen. 3.3.1 Administrasjon/Rapportering Administrering av matkorutilskuddet kan foregå som i dag med løpende månedsvise rapporteringer om volumer og arter fra de som maler matkorn som grunnlag for tilskuddsutbetaling. 3.4 Prisutjevning på kraftfår Det er forutsatt fortsatt preferanse forbruk av norsk korn som råvare i kraftfårproduksjon. Norske råvarer som kjøpes til verdensmarkedets priser (sildemel, soyamel), samt ikke tollbelagte importerte råvarer som brukes i kraftférproduksjon, vil i stor grad kunne konkurrere med norsk korn. Det er derfor et behov forprisutjevningsavgift på ikke tollbelagte råvarer til kraftfårindustrien. Prisutjevningsbeløpet tilsvarer tollen fra GSP-land som er 10 % lavere enn ordinær tollsats. Dette fordi de aktuelle eksportlandene for tilsvarende vare er GSP-land. Etter at målpris på proteinråvarer ble satt ned før sesongen 1999/2000, er behovet for prisutjevningsavgift betydelig redusert. 3.4.1 Administrasjon/Rapportering Administrering av prisutjevningsavgift på råvarer til kraftférproduksjon kan i en ny markedsordning foregå som i dag, dersom det sørges for at aktørene gis opplysningsplikt over forbruk av innsatsvarer i kraftfårproduksjon. 3.5 Beredskapsordninger Beredskapsansvaret til Statens landbruksforvaltning blir, i Nord-Norge spesielt, fortiden utredet i et eget prosjekt. Administrering av dagens beredskapsordninger omfatter egne avtaler som ikke trenger endres som følge av ny markedsordning. 3.6 Prissystemet for korn I utformingen av en ny markedsordning må det tas stilling til hvor mange målpriser det er behov for. Målpriser for nærmere definerte kvaliteter skal avtales i jordbruksavtalen. For å kunne utnytte potensialet for norsk kornproduksjon vil det være nødvendig med et prissystem som har en prisstruktur som avviker fra verdensmarkedets. Dette gjelder blant 12 Markedsordnmgenfor korn november 2000

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar annet prisforholdet mellom får- og matkorn. Under er skissert to ulike alternativ til prissystem, et med en målpris for hver art, og et prissystem med en målpris for fårkorn og en målpris for matkorn. En egen målpris for matkorn er viktig for å stimulere norsk matkoruproduksjon. Det forutsettes at de ulike karbohydratråvarene i kraftfårindustrien til en viss grad kan erstatte hverandre. Uavhengig av hvilket prissystem som velges vil det i forbindelse med markedsreguleringen være mest hensiktsmessig om fårkorn vurderes samlet. Det samme anbefales for matkorn samlet. For eksempel bør et overskudd av havre ikke føre til markedsreguleringstiltak dersom det samlet er underskudd av fårkorn. 3.6.1 Alternativ med en målpris for hver kornart Dette alternativet ble utredet i den partssammensatte arbeidsgruppa i 1998. Utgangspunktet er at det avtales målpriser i jordbruksavtalen for nærmere defmerte basiskvaliteter innen de ulike kornartene (og oljefrø) som dyrkes i Norge. Ved å velge en modell med en målpris for hver kornart, må det defineres hvilke kvaliteter av arten målprisen er knyttet opp imot. De definerte målprisene kan så sammenliknes mot de oppgjørspriser til produsent som det faktisk opereres med i markedet for basisvaren. Forslag til kriterier forbasiskvalitetene er beskreveti punkt 3.10.6. 3.6.2 Alternativ med 2 målpriser en for får- og en for matkorn - Innenfor andre produksjoner (melk, kjøtt osv.) er målprisen lik engrosprisen avledet ut ifra en definert kvalitet. En kan se for seg et lignende system også for korn uavhengig av hvor i varekjeden målprisen noteres. Minimum for antall basiskvaliteter vil trolig være en pris for får- og en, eventuelt to, for matkorn. Det kan for eksempel være et alternativ å velge ut de største artene som referanser (bygg=får, hvete=mat) og så fastsette målpriser for basiskvalitet av disse. Målprisene kan dermed løpende sanimenliknes med de faktiske oppgjørspriser til produsent, for henholdsvis bygg og mathvete. Oppgjørsprisen til produsent for de andre fårkornartene forutsettes i dette alternativet å avspeile verdien i forhold til bygg. Også oppgjørspriser på de artene som ikke inngår i målprisen forutsettes rapportert inn, slik at man kan ha oversikt over hvordan verdiforholdene faktisk er i markedet. Med målpris knyttet til kun en art har markedsaktørene stor fleksibilitet i forhold til prissettingen på de andre artene. En kan imidlertid få situasjoner hvor målprisen oppfylles på bygg, mens de andre artene får avvik i oppgjørspris større enn fårverdiforholdet til bygg tilsier. Uforutsigbare oppgjørspriser til produsent kan påvirke produksjonen for de artene som ikke er tilknyttet målpris. Usikkerhet knyttet til oppgjørspris kan således redusere produksjonen, selv om artenkan nyttes i markedet. En dreining mot produksjon av færre arter vil kunne senke potensialet for norsk kornproduksjon. 3.6.3 Vurdering av alternativene I utgangspunktet skal norsk kornproduksjon skjermes gjennom et effektivt iinportvern, og i en fortsatt underskuddssituasjon hvor norske priser er forskjellig fra verdensmarkedets, vil størrelsen på importkvotene påvirke prisnivået på det norske kornet. Ved å velge alternativ 1 med en målpris og en øvre og nedre prisgrense for hver kornart, ivaretas fortsatt kontroll over prisnivået til produsent på korn. Forutsatt at engrosprisene til Markedsordningenfor korn november 2000 13

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har inarkedsreguleringsansvar industrien over tid gjenspeiler oppgjørsprisen til koruprodusenten, vil målpriser i jordbruksavtalen bli styrende for mengde og kostnad for innsatsvarene i kraftfårindustrien. Avtalebestemt prisforhold mellom havre og bygg vil for eksempel kunne påvirke markedet slik at tilbudet av havre blir større enn etterspørslen. Dersom målpris blir definert som produsentpris, i motsetning til andre produksjoner hvor målpris er lik.engrospris, vil markedsaktørene kunne stå fritt til å fastsette engrospriser til industrien uavhengig av produsentpris. Det forutsettes imidlertid at behovet for markedstilpasset prissetting på engrosnivå vil tvinge seg fram selv i en situasjon med en målpris for hver kornart. I forhold til tolladministreringen må det vurderes hvordan importerte karbohydratråvarer skal inndeles. På engrosnivå bør man kunne operere med en representativ målpris for fårkorn, og en for matkorn, selv om det avtales en målpris for hver kornart i jordbruksavtalen. Alternativ 2 med en målpris for får- og en for matkorn, representerer et mer markedstilpasset system enn alternativ 1. Oppgjørsprisen til produsent vil i større grad kunne gjenspeile engrosprisen, og dermed markedets betalingsvilje for den enkelte arten. I et marked med underskudd vil det være store muligheter for påvirkning i prissettingen av kornet for aktørene, og maktbalansen mellom grupperingene innenfor bransjen kan gjøre seg utslag gjennom prissettingen. Ved valg av alternativ 2 vil tollvernet kunne administreres med referanse i de to målprisene. 3.6.4 Prisgrensesystem for målprisvarer I utredningen fra arbeidsgruppa i 1998 ble foreslått å etablere et prisgrensesystem med øvre og nedre prisgrense omkring målpris. Følgénde ble skrevet om formålet med et slikt prisgrensesystem: Etprisgrensesystem vil ha somformål både å begrense produsentprisens svingninger og å sikreprisstabilitet i det norske kornmarkedet generelt. Med kvantumsregulert import bør behovetfor et slikt system være mindre enn uten slik regulering. Behovet vil imidlertid blant annet avhenge av treffsikkerheten i kvotedimensjoneringen, og evt. risikofor / virkninger av kortsiktig opphopning av import iforhold til ønsket om kortsiktig stabilitet i innenlandske markeder. Prisgrensesystemet skal som tidligere beskrevet ikke sørge for at målprisen blir nå&~ men avgrense prissvingningene innenfor et nærmere definert intervall; De virkemidlene som skal siktes inn mot at målprisen skal realiseres, erfor détførste dimensjonering av kvotene, ogfor det andre dimensjonering av tollsatser innenfor kvotene. Opptrapping av tollnivået i samsvar medopptrapping av målprisen gjennom sesongen, skal sikre muligheterfor å kalkulere inn lagringskomnadene i prisene i markedet. Praktiseringen av et slikt system vil bestå i at det ijordbruksoppgjøretfastsettes en øvre og en nedre prisgrense på målprisvarene (korn og oljefrø somproduseres i Norge). Prisgrensene bør være definert iforhold til målprisene. Prisgrensene vil være et uttiykkfor hvor store prissvingninger som er akseptable på norsk korn, ogprisgrensesystemet vil mer eller mindre effektivt begrense prissvingningene til åforegå innenfor disse grensene. Det må etableres et systemfor fortløpende registrering av priser i tilknytning til administrering av prisgrensesystemet. Prisnoteringene skal være utgangspunktfor utløsning av 14 Markedsordnzngenfor korn november 2000

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar administrative tiltak med siktepå å bringe norskkornprisen tilbake til målpris når prisgrensene er overskredet. 3.7 Virkning på kornprodusentens leveringsmøster Prissystemet vil i vesentlig grad kunne påvirke kornprodusentens leveringsmønster. Norsk komproduksjon er preget av en kort høstesesong med et betydelig kapasitetsbehov på tørker og mottak i sesongen. Termintillegget er det eneste av virkemidlene som i dagens markedsordning påvirker leveringsmønsteret. I det skisserte systemet med målpriser skal markedsregulator kontrollere at målprisen som noteres er innefor et nærmere defmert prisbelte med en øvre og nedre prisgrense. Bredden på prisbeltet vil bestemme hvilken mulighet markedet har til å påvirke leveringsmønsteret for korn ut over termintillegget. Innen andre landbruksproduksjoner benyttes en prisløype for året som tar sikte på å tilpasse leveransene til behovet i markedet. 3.7.1 Termintillegg I dagens markedsordning bidrar termintillegget til å jevne ut kornleveransene gjennom året. Dette reduserer kostnadene i kornomsetningen, blant annet fordi ordningen reduserer leveringstopper og problemer knyttet til mottaks-, tørke- og lagerkapasitet ved anleggene i sesongen. Arbeidsgruppen fra 1998 sa følgende om termintillegget i et system med målpriser: Med et målprissystemfor korn er det kornkjøperne selv som bestemmer om det skal fastsettes godtgjørelsefor lagring hos komprodusent og eventuelt hvilkenform en slik godtgjørelse skal ha. Prissystemet og importsystemet bør imidlertid u~ formes og praktiseres slikat det gir romfor å dekke de reelle lagerkostnadene uansett hvor i verdikjeden de påløper. Dette kan gjøres ved åfastsette termintillegg til målprisene gjennom sesongen ogjustere tollsatsene i samsvar meddette. På denne måten vil estimertepåløpne lagringskostnader beregnet utfra norskeforhold ligge inne i importprisene inklusiv toll til enhver tid slik at ordningen gir romfor å etablere godtgjørelsefor lagerkostnader selv ide tilfellér hvor importprisen erførendefor norskkornprisen og verdensmarkedsprisene ikke inneholder noe lagringselement som er tilstrekkelig til å dekke lagerkostnadene i Norge. Det forutsettes at kornprodusent har mulighet for å lagre korn til samme godtgjørelsen som om lagring skjer hos kornkjøper. Terniintillegget vil bidra til dette og være med på å sikre kornprodusenten inntekter for tidligere investeringer i lager- og tørkekapasitet. En endring i utformingen av termintillegget kan gjøre inntekter ved lagring og tørking uforutsigbar fordi kapasiteten hos komkjøper vil variere i forhold til størrelse og kvalitet på norskkornavlingen. I et tørkeår med relativt lite norsk korn med bra kvalitet vil for eksempel behovet for gårdslagring være lite, fordi kapasiteten hos korukjøper stor. Komkjøper vil i en slik situasjon ønske å utnytte egen kapasitet på lagre/tørker, og ut fra dette sette ned lagringsgodtgjørelsen dersom denne ikke er en bundet størrelse. For å sikre kornprodusenten uttelling for tidligere investeringer foreslås derfor å videreføre et system med termintillegg forankret i jordbruksavtalen også i den nye markedsordningen. 3.7.2 Leveringsmønster som påvirkes av forhold hos kornprodusent I tillegg til termintillegget påvirkes leveringsmønsteret til kornprodusenten av: Markedsordningenfor korn november 2000 15

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar ønsket om å fordele inntekter mellom ulike år Skattemessige forhold Utsatt innbetaling av merverdiavgift Rente på bankinnskudd dersom korulagring gir bedre avkastning enn bankinnskudd Vær og kjøreforhold på leveringstidspunktet Tid til å foreta levering Disse faktorene bestemmes i hovedsak av forhold som ligger utenfor utformingen av en ny markedsordning. Dersom bredden på prisbeltet skal fange opp dette, må en forsøke å kvantifisere disse faktorene økonomisk. 3.7.3 Vurdering av prissystemet i forhold til leveringsmønster Dersom det bestemmes å videreføre systemet med termintillegget, vil prisbeltet kunne være smalere enn dersom prisbeltet også skal fange opp lagerleie og kapitalbinding knyttet til lagring og håndtering av korn. Et slikt system hvor termintillegget fastsettes på forhånd vil ligne på dagens, og notering av målpris vil skje uavhengig av termintillegget. I dagens marked for korn er det underskudd av enkelte arter i november og desember. Dette gjelder spesielt for matkorn, men for inneværende sesong etterspør markedet også f6rhvete som ligger på lagerhos kornprodusenten. Fleksibiliteten forkornkjøper til å påvirke leveringsmønsteret vil øke med bredden på prisbeltet. Dersom behovet for å påvirke levering er forskjellig mellom artene, bør ogsåbredden på prisbeltet kunne variere mellom de ulike artene. Dersom termintillegget holdes adskilt fra målprisen og det forutsettes balanse mellom forbruk og import + produksjonen av norsk korn, vil leveringsmønsteret fra koruprodusenten bestemmes av faktorene beskrevet under 3.7.2. Dersom disse forholdene skal bestemme bredden på prisbeltet må det tas hensyn til for eksempel rentenivået og skatteregler ved fastsettelse av prisbeltet. Dette tilsier at kornleveransene ogsåvil variere mellom de enkelte koruprodusentene, og det er usikkert hvor store endringer som skal til for å påvirke leveringsmønsteret. Statens landbruksforvaltning (Statens Koruforretning) har foreslått for avtalepartene i jordbruksforhandlingene at det bevilges midler med sikte på å bidra til økt levering i tiden førjul Beregningér viser at en merpris på 8 øre pr. kg. vil kunne bidra til å framskynde leveringen. 3.7.4 Bredden på prisbeltet Bredden på prisbeltet vil bestemme fleksibiliteten i markedet. Et smalt prisbelte for hver art vil begrense markedsregulators handlefrihet og mulighet for fri prisdannelse På den annen side vil dette bidra til forutsigbarhet i prisene innenfor kornbransjen. Et kommarked med underskudd medfører at markedsregulatorhar mulighet til å oppnå balanse mellom forbruk og norsk produksjon med supplerende import, og dermed kunne ta ut målpris. Dersom termintillegget er bestemt på forhånd, vil markedssituasjonen tilsi at det kan settes et smalt prisbelte uavhengig av hvem som måtte tillegges ansvaret for markedsreguleringen. Prisstabilitet er spesielt viktig forkorn, fordi korn ikke bare er en salgsvare hvor prisvariasjonene har betydning for kornprodusentene, men også en viktig innsatsvare i 16 Markedsordningenfor korn november 2000

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har niarkedsreguleringsansvar husdyrproduksjonene i form av kraftfår. Stabile kraftfårpriser har stor betydning for husdyrprodusentene. Dette taler for å praktisere et relativt smalt prisbelte på korn. Samtidig er det viktig at systemet blir mest mulig forutsigbart for aktørene som skal stå for importen til det norske markedet. Det må unngås at tolisatsene innenfor kvotene blir endret så ofte at det blir til hinder for importørenes muligheter til å planlegge sin importvirksomhet. Dette kan blant annet føre til liten betalingsvillighet for importkvotene. Hensynet til fungerende konkurranse i kommarkedet tilsier også at prisbeltet ikke bør være for smalt. Bredden på prisbeltet må fastsettes innenfor en avveining mellom hensynet til koruprodusentene og kraftfårkjøperne på den ene siden og funksjonsmåten til importvernet og behovet for administrering på den andre siden. For eksempel kan et prisbelte på +1-5-10 øre eller +I~ 3-5% være et intervall hvor begge disse hensynene er søkt ivaretatt. Dette er et smalt intervall sammenliknet med øvre prisgrense for eksempel forkjøtt, som ligger 12% over målpris, noe som er naturlig i og med at hensynet til prisstabilitet er spesielt viktig for korn. Bredden på prisbeltet må evalueres løpende ut fra hvordan det ivaretar hensynene som er nevnt ovenfor. Termintillegget legger store føringer i hvordan markedsregulator setter opp sin prisløype gjennom året. Muligheten for å utnytte fleksibiliteten på grunnlag av andre vurderinger ut over dette er begrenset. Det skulle ut fra vurderingene være tilstrekkelig med et smalt prisbelte i begge de alternative modellene for plassering av markedsreguleringsansvar, og det foreslås et prisbelte i forhold til målpris på +1-5 øre pr. kg. Finansdepartementet og Konkurransetilsyet har følgende særmerknad til vurderingen av bredden på prisbeltet: Arbeidsgruppens medlemmer fra Finansdepartementet og Konkurransetilsynet viser til at bredden på prisbeltet må fastsettes på grunnlag av en avveining mellom på den ene side hensynet til kortsiktig prisstabilitet og på den annen side hensynet til at fri prisdannelse er en viktig forutsetning for fungerende konkurranse. Videre er forutsigbarhet i tollforvaltningen og administrativ enkelhet viktige hensyn som har betydning for denne avvemingen. Disse medlemmene mener at et prisbelte knyttet til målprissystemet ikke bør fastsettes snevrere enn +1-5 pst i forhold til målpris. På andre sektorer praktiseres systemer uten en nedre prisgrense og med øvre prisgrense 10-12 pst over målpris. Et intervall på +15 pst for korn gir derfor vesentlig mindre rom for markedsprisbevegelser som mekanisme for å balansere markedene enn på andre sektorer i jordbruket. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad i kapittel 10. 3.8 Anbefaling med hensyn til prissystem Tilpasningene i målprissystemet varierer noe avhengig av hvem som tildeles markedsreguleringsansvar. Det henvises.til kap. 6.3.1 hvor det beskrives et prissystem med Norske Felleskjøp som markedsregulator. Systemet er konstruert som en kombinasjon av henholdsvis alternativ i og 2 i kapittel 3.6. I denne modellen avtales målpriser med prisbelte i Jordbruksavtalen for fårkorn, oljefrø, mathvete og matrug. I tillegg angis prisnivå for de andre artene i form av intensjonspriser. Markedsordningenfor korn november 2000 17

Virkemidler som i stor grad er uavhengig av hvem som har markedsreguleringsansvar Med Statens landbruksforvaltning som markedsregulator forutsettes målpriser med prisbelte for bygg, havre, oljefrø, mathvete og matrug. Hvordan prissystemet virker i denne modellen er beskrevet i kapittel 7.7. 3.9 Forankringlnoteringssted formålprisen 3.9.1 Innledning Det er mange forhold som bør tas med i vurderingenved valg av punkt hvor målprisen skal defineres og måles i en ny markedsordning for korn. Blant annet kan dette valget påvirke muligheten for å styre mot et tilsiktet nivå på produsentpris til koruprodusent og/eller prisen på norsk korn som råvare i produksjon av mel og kraftf6r. Noteringsstedet vil også påvirke hvordan prisnoteringen bør brukes i forhold til administrering av importvernet. Omleggingen av markedsordningen skal i seg selv ikke medføre at kornprisen til produsent, eller råvareprisen til industrien, i gjennomsnitt bli høyere eller lavere enn i nåværende ordning. I det følgende beskrives de viktigste vurderingene omkring forankring og noteringssted for målpris. 3.9.2 Alternative steder for forankring av målprisen Målprisen kan i utgangspunktet defineres hvor som helst i verdikjeden for korn og mel/kraftfår, enten nær koruprodusenten, ved anlegg som produserer kraftfår eller mel, eller et eller annet sted mellom disse ytterpunktene. I andre markedsordninger er det eksempler på at noteringssted er definert både på engrosnivå (kjøtt, egg, fjørfe, grønt/frukt/bær og (før 2000) melk), på pakkeri (potet) og på råvarenivå (melk fra 2000). I den nåværende markedsordningen forkorn er grunnprisen definert som pris levert til mottaksanlegg, og den partssammensatte arbeidsgruppen som utredet markedsordningen forkorn i 1998 mente at målprisen også i en ny markedsordning burde defineres som pris levert ved tippesjakt på mottaksanleggene. Det er i hvert fall mulig å tenke seg følgende alternativer for forankring av målprisen: pris levert ved mottaksanlegg pris ut fra mottaksanlegg pris inn til transittanlegg (Oslofjorden) eller matmelmølle i overskuddsområdet pris ut fra transittanlegg (Oslofjorden) pris inn til kraftfårfabrikk eller matmelmølle i underskuddsområdet - - - - I flere tilfeller vil kornanlegg være en kombinasjon av mottaksanlegg og/eller transittanlegg og/eller mel-/kraftfårfabrikk. 3.9.3 Mulighetene for å ha styring med produsentprisen på korn Et av de viktigste formålene med å definere en målpris vil være å sikre kornprodusentene et nærmere definert prisnivå. Målprisen skal være retningsgivende for markedsaktørene og målet for myndighetene/markedsregulator ved administrering av rammebetingelser som importvern, markedsreguleringstiltak og frakttilskuddsordninger. Prisnoteringer på det nivået målprisen er definert skal klarlegge om prisen i markedet på et bestemt tidspunkt eller over tid ligger over eller under det tilsiktede nivået. Notering av priser som ikke er i 18 Markedsordningenfor korn november 2000