Ramsarområdene dene, Tønsbergpakken og byutviklingen Fylkesmannens rolle og oppfølging
Ilene naturreservat Fuglelivsfredning fra 1949 Naturreservat fra1981på de deler som ikke var dyrket opp Ramsarområde fra 1985 Mindre grenseendring i 1988 Fugleobservasjonstårn rn oppført i 1988 Forslag til nye grenser og fredningsforskrift i 2007
Formål l Ilene NR Bevare et viktig våtmarksomrv tmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.
Presterødkilen Naturreservat Opprettet i 1969 som ett av de aller første våtmarksomrv tmarksområder med økologisk funksjon som begrunnelse, jf. prinsippene i naturvernloven som kom i 1970. Revidert fredningsforskrift og utvidelse i 1985. Ramsarområde fra 1985 Forslag til nye grenser og forskrift 2007
Verneformål Presterødkilen NR Bevare et viktig våtmarksomrv tmarksområde med tilhørende spesielle og rike fugleliv, plantesamfunn og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. I den utstrekning det ikke strider mot ovennevnte formål, skal reservatet gi allmennheten anledning til å iaktta det rike fuglelivet, samt tjene som studiefelt for biologisk forskning og undervisning.
Forvaltningsmyndighet 1 Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet og skal ivareta fredningsforskriften Fylkesmannen har myndighet til å dispensere: for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfelle, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen.
Forvaltningsmyndighet 2 Direktoratet for naturforvaltning (DN) er nasjonal myndighet for Ramsarområder der. FM rapporterer til DN
Spesielle merknader Arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning skal forstås s som av viktig nasjonal betydning som sås hovedflyplass og lignende. Ramsarkonvensjonen (artikkel 3) setter krav om: 1.samfunnsplanlegging som skal fremme vern av våtmark (spesielt Ramsarområder der) 2.at det skal rapporteres til internasjonalt sekretariat hvis det skjer endringer av økologisk art som resultat av menneskelig virksomhet (utbygging, forurensing m.v.) i Ramsarområder NB Svarteliste!!!!
Ramsarområdene og byutviklingen Gir strenge rammer for byutvikling øst vest Har nok bidratt til en satsing påp bysentrum og konsentrerte løsningerl Men fortsatt vender byen ryggen til naturreservatene Over 1, 7 km2 unike verneområder 10 min fra bysentrum oppfattes fortsatt ikke som et viktig potensiale for byen, men det jobbes med det Byutviklingen møter m nån verneinteressene i kommunedelplanen for Kilen, Korten og Stensarmen Tønsbergpakken ga oss viktig erfaring
Ramsarområdene og Tønsbergpakken Våre fokus i KU og planprosessen: Ingen arealbeslag, sikring av buffersoner Støy y og forstyrrelser(egen undersøkelse) Forurensningstilførsler rsler luft og vann Miljøoppf oppfølging i anleggsfasen Oppfølgende miljøunders undersøkelser DN presiserte: Krav om miljøforbedring og ikke bare krav om å unngå miljøforverring Strenge krav også i buffersoner og tilførselsbekker
Innsigelse til systemalt.. 4 I strid med Ramsarkonvensjonen og vernebestemmelsene Nærføring ring til Presterødkilen Sumeffekt av : landskapsforringelse støy forstyrrelser forurensningsrisiko
Vannforvaltningsforskriften og Ramsarområdene ved TønsbergT Vernet i medhold av Naturvernloven Vannforekomstene har status som beskyttet område de i hht vannforvaltningsforskriften (vf( vf-forskriften) Dersom verneforskriften fordrer bedre vannkvalitet enn std.. miljømål l (god miljøtilstand) etter vf-forskriften forskriften,, skal verneforskriften definere miljømålet, let, kfr. vf-forskriftens forskriftens 13 Miljømålet let i beskyttede områder måm dermed utledes/ fastsettes spesielt for det enkelte område Beskyttede områder vil fordre grundig vannovervåking for å bedømme tilstand og avklare miljøbelastninger samt effekt av tiltak