Saksframlegg. Kommunestyret i Åmot kommune vedtar at Åmot kommune ikke skal overta forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen.

Transkript

1 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: K00 Dato: Saksframlegg Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder - Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 2 Kvannbekken naturreservat 3 Deset naturreservat 4 Hemmeldalen naturreservat 5 Jukulen naturreservat 6 Jernåa naturreservat 7 Gita naturreservat 8 Lavåa naturreservat 9 Tanarkjølen naturreservat Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Åmot kommune vedtar at Åmot kommune ikke skal overta forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen. Anbefalingen begrunnes med at forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen vil medfører en kapasitetsmessig belastning for Åmot kommune. Bakgrunn Åmot kommune har mottatt brev fra Miljødirektoratet (MD) med tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder i kommunen. Frist for tilbakemelding er satt til den 1. april, men Åmot kommune har fått utsettelse til den 1. mai.

2 MD er i brev fra Klima- og miljødepartementet den 8. september 2014 bedt om å gi kommunene et slikt tilbud på visse vilkår. Tilbudet gjelder overtakelse av forvaltningsmyndighet i verneområder som ligger innenfor den enkelte kommune og som pr. i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyre. For verneområder som strekker seg over flere kommuner, vil aktuelle kommuner få tilbud om forvaltningsmyndighet når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen, som heter i brevet. Tilbudet omfatter heller ikke verneområder som er innmeldt til eller ført opp på den internasjonale våtmarks konvensjonens liste over spesielt verdifulle våtmarksområder (Ramsarområder). For verneområder som ligger i tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark/verneområdestyre, er det gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også slike verneområder kan forvaltes av styret. Ønsker kommunen ikke å ha forvaltningsansvaret for naturvernområdene, skal myndigheten fortsatt ligge hos Fylkesmannen. Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta oppgaven som forvaltningsmyndighet er at de har nødvendig kapasitet og kompetanse. For kommuner som i dag ikke har ressurser til å overta forvaltningsmyndigheten som forespurt, vil delegering vurderes på nytt ved eventuell ny kommunestruktur. For de kommuner som takker ja til tilbudet og aksepterer vilkårene, tar MD sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet i løpet av MD vil i samarbeid med Fylkesmannen foreta den nødvendige opplæring for de kommuner som tar over forvaltningsmyndigheten for de aktuelle områdene. Aktuelle verneområder i Åmot kommune: 1. Kvannbekken naturreservat 2. Deset naturreservat 3. Hemmeldalen naturreservat (forvaltningsmyndigheten vil ikke bli overført kommunen, da naturreservatet omfatter flere kommuner) 4. Jukulen naturreservat 5. Jernåa naturreservat 6. Gita naturreservat 7. Lavåa naturreservat 8. Tanarkjølen naturreservat Detaljert beskrivelse av de 8 naturreservater finnes i MD s database for kartfestet informasjon om natur- og friluftsområder og som vedlegg til dette saksframlegg. MD gir tilbudet om delegering av forvaltningsmyndighet under følgende vilkår: Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsmyndighet for alle verneområder som omfattes av tilbudet. Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser, og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. 2

3 MD kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av forvaltningsmyndigheten. Kommunen kan ikke overføre / delegere avgjørelsesmyndighet etter verneforskriften til andre instanser eller organisasjoner. MD kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunen kan også si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet. MD / Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organisering av oppsynsvirksomheten i verneområdene. Kommunen skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunen må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen. Ansvaret son forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt tid. Forvaltningsmyndighetens oppgaver og kompetanse: Myndighetsutøvelse Forvaltningsmyndigheten har ansvar for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften. Myndighet er begrenset til den rådighet som er direkte hjemlet i verneforskriften. Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmyndighet skal kommunen vurdere behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør inngå i godkjent forvaltningsplan. Gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO gjennom den årlige bestillingsdialogen om behov for midler og arbeidskraft i verneområder. Forvaltningsplan Kommunen kan utarbeide et utkast til forvaltningsplan for verneområdet / verneområdene. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen. Dispensasjon fra verneforskriften Kommunen har myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte verneforskrift eller naturmangfoldloven 48. Verneforskriftene har egne dispensasjonsbestemmelser som setter rammer for hvilke dispensasjoner som kan gis. Naturmangfoldloven 48 er en generell dispensasjonsbestemmelse som åpner for å gi dispensasjon dersom vilkårene i bestemmelsene er oppfylt. Kopi av alle vedtak som treffes av kommunen skal sendes Fylkesmannen, SNO og MD. I tillegg skal vedtak registreres i Miljøvedtaksregistret. MD er klageinstans for vedtak som treffes av kommunen som forvaltningsmyndighet. I dispensasjonssaker hvor kommunale instanser selv står som søker / tiltakshaver, skal Fylkesmannen behandle saken som førsteinstans. 3

4 Merking og informasjon Fylkesmannen har ansvar for gjennomføring av nødvendig grensemerking av verneområdene. Kommunen skal som forvaltningsmyndighet vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Kommunen har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. Brudd på verneforskriften Selv om SNO her etablert som kontrollmyndighet i verneområdene, har kommunen som forvaltningsmyndighet likevel et selvstendig ansvar for å påse at brudd på reglene i verneforskriften som kommunen for kjennskap til, blir anmeldt til politiet, eller rapporteres til Fylkesmannen og MD for eventuelle administrative sanksjoner. Kopi av anmeldelse skal sendes Fylkesmannen og MD. Fylkesmannen har delegert myndighet etter naturmangfoldloven kap. IX om håndheving og sanksjoner. Kommunen må derfor ha dialog med Fylkesmannen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområdene. Rapportering om forvaltning. Kommunen har ansvar for å rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen. Rapportering skal skje innen fastsatte frister. Dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter kommunen å informere Fylkesmannen. Det er SNO som har det overordnede ansvaret for tilsyn med verneområdene. De har også et lovbestemt ansvar for forebygging av miljøkriminalitet og kontroll med at reglene i miljllovverket blir overholdt. Jf. naturoppsynsloven 1 og 2. I tillegg har SNO ansvar for informasjon og veiledning om regelverket og bruken av verneområdene. Kommunen kan bestille registrerings-, dokumentasjons- og skjøtselsarbeid av SNO. Utfører SNO slike oppgaver vil det være gratis for kommunen. Vurderinger I forbindelse med saksforberedelsene er det rettet henvendelse til Fylkesmannen i Hedmark med forespørsel om tidsforbruk forbunnet med behandling av dispensasjonssaker i verneområdene i Åmot i I 2014 var det i følge ansatt hos Fylkesmannen i Hedmark bare to dispensasjonssaker i de 7 naturreservater i Åmot. Kommunen må i tillegg årlig se på hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre (skjøtsel, informasjon mv) og sende en bestilling til Fylkesmannen som videreformidles til MD. Som det er beskrevet punktvis over er det flere oppgaver som Åmot kommune må forplikte seg til å følge opp hvis vi skal overta forvaltningsansvaret for naturreservatene. Og dette utover å behandle dispensasjonssaker fra verneforskriften. 4

5 Et viktig vilkår og forutsetning for at kommunen skal overta forvaltningen av naturvernområdene er å ha tilstrekkelig kapasitet til å utføre jobben. Det er nærliggende å tro at forvaltningsansvaret for naturvernområdene vil bli tillagt enhet for landbruk. Med dagens portefølje av forvaltningsoppgaver innenfor de tre fagfelter innen landbruk (jord-, skogbruk og utmark) vil overføring av forvaltningsansvaret for naturvernområdene i kommunen med tilhørende arbeidsmengde medfører kapasitetsmessig belastning for enheten. Forvaltning av naturvernområdene og tidsforbruket forbunnet med dette vil dermed gå på bekostning av andre etablerte arbeidsoppgaver på enheten. Å få overført forvaltningen av naturvernområder i kommunen vil også ha en økonomisk konsekvens i form av bruk av tid, noe det ikke er rom for i dag. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Åmot kommune ikke skal overta forvaltningsansvaret for verneområder i kommunen. Anbefalingen begrunnes med at forvaltningsansvaret vil være en for stor kapasitetsmessig belastning som Åmot kommune ikke kan ta hånd om ut fra de vilkår Miljødirektoratet har satt. 5