Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

Transkript

1 Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

2 3

3 4 INNLEDNING Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner i Hedmark ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon 31. august Langmyra naturreservat er opprettet primært på grunn av områdets verdi som myrområde. Det foreligger ikke noe kjent skjøtselsbehov i reservatet, og det har hittil kommet fram få forvaltningsmessige problemstillinger som krever avklaring gjennom en forvaltningsplan. Et utkast til forvaltningsplan for området ble i september 2001 utarbeidet av fylkesmannen i Hedmark i samråd med Tynset kommune. Utkastet omfattet i hovedsak presiseringer av enkelte bestemmelser i fredningsforskriften i tillegg til retningslinjer for informasjon og oppsyn. Utkastet var i 2001 på høring hos de berørte grunneierne og i kommunen. Relevante merknader fra høringsrunden er innarbeidet i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen forutsettes revidert etter 10 år, men kan tas opp til revisjon tidligere dersom forholdene tilsier dette. Med disse merknader godkjennes dette dokumentet som forvaltningsplan for Langmyra naturreservat for perioden Hamar, 10. februar 2003 Olav Høiås e.f. avdelingsdirektør

4 5 INNHOLD INNLEDNING 2 INNHOLD OMRÅDEBESKRIVELSE Vern av myrområder i Hedmark Langmyra naturreservat 4 2. FREDNINGSFORSKRIFTEN MED KOMMENTARER Gjeldende fredningsforskrift Kommentarer til gjeldende fredningsforskrift OPPMERKING OG INFORMASJON Grensemerking Informasjonsmerking Oppsyn 9 4. SKJØTSEL.. 9 VEDLEGG 1. Grensekart med inntegnet plassering av grensepunkter.

5 6 1. OMRÅDEBESKRIVELSE 1.1 VERN AV MYROMRÅDER I HEDMARK Å sikre mangfoldet i vår natur kan blant annet gjøres ved å verne naturområder som det knytter seg spesielle kvaliteter til. Det er flere motiver for å verne myrområder: Myrene har stor kapasitet til å lagre vann slik at de kan bidra til å jevne ut flomtopper. Grøfting kan forårsake grunnvannssenking over større områder, samt større flomtopper i hele vassdraget nedenfor. Myrene utgjør en vesentlig og karakteristisk del av det skandinaviske landskapet. I turterreng har myrene sin store verdi i å skape åpninger i et ofte lukket skoglandskap. Urørte myrer kan ha stor verdi i forsknings- og undervisningssammenheng. De har stor betydning som ekskursjonsområder og bidrar til å gjøre naturfagene mer levende. Naturlige myrsystemer er verdifulle referanseområder for økologiske, kvartærgeologiske og hydrologiske fag. Myrene er voksested for en del særpregede eller sjeldne plantearter. Myrene er arkiver som kan fortelle om vårt lands vegetasjons-, klima- og kulturhistorie etter siste istid. Det regnet av pollen som myra hvert år mottar, vil lagres i myra, årgang over årgang. Myrene har ofte et rikt og variert dyreliv. Mange dyrearter er avhengige av et vekslende miljø i sine leveområder. Myrene skiller seg ut fra omgivelsene med hensyn til fuktighetsgrad, vegetasjon og topografi. De vil derfor bidra til vekslende naturforhold og kan tilfredsstille kravene til en rekke dyrearter i hele eller deler av deres døgn- eller årssyklus. Myrene er hekke-, beite- og rasteplasser for ender, vadere og andre våtmarksfugler, deriblant en del sjeldne eller kravfulle arter. Ved kongelig resolusjon av 7. desember 2001 ble 15 myrer i Hedmark fredet med hjemmel i naturvernloven. Tidligere er 3 naturreservater opprettet med vern av myrtyper som hovedformål, nemlig Stenmyra i Trysil (1974), Rønnåsmyra i Grue (1979) og Langmyra i Tynset/ Rendalen (1990). En del myrområder av ulike slag er også fredet i nasjonalparker, landskapsvernområder og andre naturreservater. Ved valg av verneområder er det lagt vekt på at områdene til sammen skal gi et representativt utsnitt av de ulike hydrologiske myrtypene som finnes i Hedmark, og at de til sammen skal gi et representativt utsnitt av ulike typer myrvegetasjon og av den floraen som er knyttet til myrer i Hedmark. 1.2 LANGMYRA NATURRESERVAT Langmyra er et relativt urørt myrkompleks med flere interessante myrstrukturer. De eksentriske og svakt hellende ombrotrofe partiene (deler av myra hvor vegetasjonen får næring fra nedbør, ikke fra grunnvann) har vekslende tørre strenger med lyngvegetasjon og fuktige høljer med torvmose og gras/sivaks/starrvegetasjon. Den omkransende minerotrofe laggen (deler av myra hvor vegetasjonen har kontakt med grunnvannet) er særlig velutviklet i vest hvor det stedvis er en relativt rik flora. I nordøst er det fuktskoger med innslag av gråor og istervier. (Illustrasjonen viser en prinsippskisse av en konsentrisk høgmyr)

6 7 2. FREDNINGSFORSKRIFTEN MED KOMMENTARER 2.1 GJELDENDE FREDNINGSFORSKRIFT Langmyra ble fredet som naturreservat ved Kronprinsregentens resolusjon av 31. august Nedenfor er fredningsforskriften for naturreservatet gjengitt i sin helhet: Forskrift om fredning av Langmyra naturreservat, Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark. Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 31. august Fremmet av Miljøverndepartementet. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er Langmyra med tilliggende kantsoner i Rendalen og Tynset kommuner fredet som naturreservat ved Kronprinsreg. res. av 31. august 1990 under betegnelsen Langmyra naturreservat. I Det fredede området berører følgene gnr/bnr: 70/3 og 70/27 i Rendalen kommune og 2/2, 3/31, 32, 3/23, 4/29, 4/58, 4/100, 4/103, 4/119, 5/2, 5/7, 5/32 og 5/40 i Tynset kommune. Naturreservatet dekker et areal på ca 950 dekar. II Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet mai Kartet oppbevares i Rendalen og Tynset kommuner, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. III Formålet med fredningen er å bevare i opprinnelige tilstand et myrkompleks med interessante myrstrukturer (eksentriske høymyrelementer, kantskogsone og lagg) og en interessant vegetasjonssonering med ulike sumpskogssamfunn mellom åpen myr og fastmark. IV For naturreservatet gjelder følgene bestemmelser: 1. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, herunder oppføring av bygninger, anlegg eller faste innretninger, framføring av nye luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masse - herunder torv, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler,

7 8 henleggelse av avfall, gjødsling eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. 2. Vegetasjon i vann og på land er fredet mot skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V, VI og VII. Nye plantearter må ikke innføres. 3. Motorisert ferdsel er forbudt. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for: 1. gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed V 2. nødvendig vedlikehold av kraftlinja gjennom området når dette skjer på en måte som er mest mulig skånsom for terreng og vegetasjon 3. tradisjonell beiting 4. bær- og soppsanking 5. motorisert ferdsel på frossen og snødekt mark langs to traséer, markert på grensekartet, i forbindelse med drift av skogen vest for reservatet 6. framkjøring av lovlig felt elg ved hjelp av lett beltekjøretøy. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. Direktoratet for naturforvaltning kan fastsette nærmere bestemmelser om regulering av ferdselen dersom dette viser seg nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen. VI VII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften for vitenskapelige undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. VIII Forvaltningen av fredningsforskriften tillegges Fylkesmannen i Hedmark.

8 9 IX Forskriften trer i kraft straks. 2.2 KOMMENTARER TIL GJELDENDE FREDNINGSFORSKRIFT Punkt II Grensemerking Det heter i punktet at de nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Dette er blitt utført ved nedsetting av offisielle grensemerker, jfr. også kap. 3. Punkt IV, 1 Tekniske inngrep Intensjonen i denne hovedbestemmelsen er at alle inngrep av teknisk art som kan gi varige spor eller er av permanent karakter skal unngås. Bestemmelsen er i utgangspunktet ment å skulle omfatte alle typer tekniske inngrep uansett størrelse eller omfang. Det er i bestemmelsen nevnt eksempler på tiltak som ikke er tillatt ut fra hva som er realistisk at det kan oppstå ønsker eller planer om. Opplistingen er ikke uttømmende. Dette betyr at bestemmelsen om forbud mot alle typer tekniske inngrep også omfatter inngrepstyper som ikke er konkret nevnt i denne opplistingen, og som i utgangspunktet er i strid med formålet med fredningen. Punkt IV, 3 Motorisert ferdsel Hovedbestemmelsen angående motorisert ferdsel som er nedfelt i dette punktet er at all motorisert ferdsel i utgangspunktet er forbudt. Dette har sin bakgrunn i at kjøring i terrenget kan medføre varige spor i undergrunnen og dermed kan ødelegge eller forringe de verdiene fredningen skal ivareta. I forskriften er det imidlertid innarbeidet noen unntak fra denne hovedregelen, jfr. kommentarene til punkt V. Punkt V, 1 Motorferdsel i politi-, rednings- og oppsynstjeneste m.m. Her slås det fast at motorisert ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed er tillatt, dvs. at disse motorferdselformene kan gjennomføres uten at forvaltningsmyndigheten må gi spesiell tillatelse til det. Det er her viktig å merke seg at: - Forsvarets ordinære øvingsvirksomhet er ikke å betrakte som militær operativ virksomhet. Med slik virksomhet menes manøvre av taktisk karakter, eksempelvis forflytninger i forbindelse med antatte trusler og lignende. - Med oppsynsvirksomhet menes organisert oppsyn med hjemmel i lov. Oppsynstjeneste i privat regi går ikke inn under denne bestemmelsen. - Øvelses- og utdanningsvirksomhet i forbindelse med ambulanse-, brannvern- og polititjeneste må ha særskilt tillatelse. Punkt VII Eventuelt unntak etter søknad Dette omhandler tiltak utover det som ellers konkret framgår av fredningsforskriften, og som det må søkes spesielt om tillatelse til. Betingelse for å få dispensasjon er at virksomheten eller tiltaket kan skje uten at det strider mot formålet med vernet og at særlige grunner taler for at tiltaket gjennomføres.

9 10 Når det i punktet står arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, så er dette å forstå som tiltak av nasjonal betydning. Punkt VIII Forvaltningsmyndighet Ved opprettelse av naturreservatet ble forvaltningsmyndigheten lagt til Fylkesmannen i Hedmark. Med hjemmel i Miljødepartementets brev av 25. juni 1998, jf. kgl. res. av 25. oktober 1996, har Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2002 truffet vedtak om at forvaltningsmyndigheten for Langmyra naturreservat er delegert til Tynset kommune fra 1. mars Den delen av Langmyra som ligger i Rendalen kommune, skal fortsatt forvaltes av Fylkesmannen i Hedmark. 3. OPPMERKING OG INFORMASJON 3.1 GRENSEMERKING Status Naturreservatet er grensemerket ved nedsetting av offisielle grensemerker i aluminium med påskrift Miljøverndepartementet. Verneområde. Grensemerkingen ble utført i Det er satt ned i alt 28 grensemerker, i knekkpunktene på grensa og der grensa krysser vei eller vassdrag. Plassering av grensepunktene er vist på kart, jfr. vedlegg 1. Målsetting Å opprettholde grensemerkingen som ble utført i Tiltak Holde regelmessig kontroll med at grensemerkingen er intakt. Dette skal utføres av oppsynet, minimum én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten, og supplerende grensemerking skal utføres så raskt som mulig. 3.2 INFORMASJONSMERKING Skilting Status Det er ikke satt opp naturreservatskilter i området. Målsetting Det bør vurderes å sette opp ett eller flere standard naturreservatskilter i A5- eller A4-format i grenselinja eller like ved grensa på steder der det er naturlig å krysse grensa eller nærme seg naturreservatet. I praksis vil dette være ved veger og stier i området. Tiltak Gjennomføre skilting, og deretter holde regelmessig kontroll med at skiltingen er intakt Oppsetting av informasjonsplakater

10 11 Status Det er ikke satt opp informasjonsplakater i området. Målsetting Det bør på sikt vurderes å sette opp informasjon ett eller flere steder ved naturreservatet. Informasjonstavlene i trykkimpregnert virke vil bli påmontert en informasjonsplakat med størrelse 50x70 cm. Plakaten bør gi dels generell informasjon om myrområder, dels informasjon om Langmyra naturreservat spesielt. Aktuelle temaer er blant annet verneverdiene i området, hvilke bestemmelser som gjelder og et kart som viser utstrekningen av naturreservatet. Tiltak Sette opp informasjonstavler, og deretter holde regelmessig kontroll med at informasjonstavlene er intakte. 3.3 OPPSYN Status Siden 1992 har Langmyra naturreservat vært en del av en oppsynsordning for verneområder i Rendalen og omegn underlagt Fylkesmannen i Hedmark. Oppsynstjenesten i Langmyra har hatt et omfang på timeverk pr. år. Viktige arbeidsoppgaver for oppsynspersonellet er: - Påse at fredningsbestemmelsene overholdes og, i den grad det er mulig, informere besøkende om verneområdene og de bestemmelsene som gjelder. - Føre kontroll med at gitte dispensasjoner og tillatelser i henhold til fredningsbestemmelsene blir utført i overensstemmelse med forutsetningene. - Påse at grensemerker, oppslag og skilt er i orden og sørge for at eventuelle mangler blir utbedret. - Påse at det ikke blir liggende avfall og skrot som virker skjemmende i områdene. I rimelig utstrekning skal det foretas rydding av slikt, hvis ikke rette vedkommende selv kan pålegges å gjøre det. - Være miljøvernmyndighetenes lokale kontaktperson og i nødvendig utstrekning bistå disse under befaringer. - Rapportere overtredelser av fredningsforskriftene så hurtig som mulig. Målsetting Opprettholde en oppsynsordning for Langmyra naturreservat, minimum av samme omfang som dagens. Tiltak Inngå årlige eller mer langsiktige oppsynsavtaler for Langmyra naturreservat, enten som en egen ordning eller som en del av en oppsynsordning for naturvernområder i et større område.

11 12 4. SKJØTSEL På det nåværende tidspunkt synes det ikke å være behov for å gjennomføre spesielle skjøtselstiltak for å opprettholde verneverdiene eller for å fremme formålet med vernet. Behovet for slike tiltak skal løpende vurderes ved rullering av forvaltningsplanen.