Makt eller avmakt Reindriftas medvirkning i planprosesser v/magne Haukås Landbruks- og reindriftsavdelingen Fylkesmannen i Nordland
Kilder til informasjon om reindrift Reinbeitedistriktene er ekspertene på sin reindrift! Landbruksdrektoratet: http://www.reindrift.no/ Fylkesmannen: https://www.fylkesmannen.no/nordland/landbrukog-mat/reindrift/ Reindriftskart: http://nordlandsatlas.no/flexviewers/reindrift/ Temaveileder reindrift og planlegging: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/temaveileder-reindrift-ogplanlegging-et/id570670/ Sametingets planveileder: https://www.sametinget.no/miljoe-arealog-kulturvern/areal/sametinget-planveileder
Makt Makt er evne til å nå et mål, skape en virkning. Makt kan utøves - direkte i tvangs- og beslutningssituasjoner, - eller indirekte gjennom symboler, institusjoner og sosiale strukturer Den indirekte makten kan være utilsiktet og skjult for aktørene, men den kan også formes strategisk og påvirkes gjennom bevisstgjøring og handlingsvalg. (Makt- og demokratiutredningen)
Avmakt - når betingelsene for målrettet handling ikke lenger er tilfredsstilt (Hernes, 1975) - ikke ha kraft eller evne til å foreta seg noe i en situasjon - maktesløshet Også ressurssterke personer og aktører kan rammes av avmakt.
Reindrift 17 reinbeitedistrikt i Nordland Nordland reinbeiteområde strekker seg fra nord i Nord- Trøndelag til Ofotfjorden. Nord for Ofotfjorden og vestover til og med Hinnøya, tilhører Troms reinbeiteområde. http://nordlandsatlas.no
- Reindriftsloven regulerer reindriftas rettigheter og plikter. - Reindriftslovens 19: reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning. - Reindrifta berøres av de fleste inngrep og tiltak i utmarka, og må derfor ansees som berørt part i de aller fleste tilfeller. Som part i saken skal reinbeitedistriktene høres.
Reindrifta har mange naboer Eksempel fra Duokta reinbeitedistrikt: Kartet til høyre viser eiendomsstrukturen i Fauske og Valnesfjord en liten del av reinbeitedistriktet
Forventninger til reindrifta Som part i saker som angår reindriftas lovbestemte rettigheter, er det forventet at reinbeitedistriktet svarer på høringer, og gir uttalelser til: regionale planer kommuneplaner reguleringsplaner dispensasjonssaker SMIL-søknader landbruks- og skogsveier nydyrking i utmark vindkraftverk vannkraftverk kraftlinjer massetak leting etter mineralressurser motorferdsel i utmark (herunder scooterplaner) og sikkert flere saker som jeg nå har glemt.
I tillegg til å gi uttalelser, forventes det gjerne også at reinbeitedistriktet skal bidra med: informasjon til konsekvensutredninger å delta på møter for å avklare reindriftsinteresser, møter for finne løsninger, møter for avbøtende tiltak m.m å stille opp på befaringer
Å svare på høringer og forespørsler er nesten en fulltidsjobb! Og dette skal gjøres etter at man har vært på fjellet - Mange bruker mye fritid og sene kveldstimer til å følge opp alle henvendelsene. - Andre har gitt opp, og reduserer medvirkningen til et minimum et tegn på avmakt eller maktesløshet. Særlig frustrerende kan det være med: - omkamp på omkamp om de samme arealene - dispensasjonssaker som skal dispensere fra nylig vedtatt plan - forventninger til at reindrifta stadig skal gi av sine rettigheter og beiteland uten at de får tilført noe nytt beiteland
Reell medvirkning Offentlige myndigheter kan bidra til å gi reinbeitedistriktene makt til å nå sine mål (forvalte sine rettigheter på en god måte), eller bidra til følelse av maktesløshet og avmakt. Det skjer mye i Nordland for tiden, og da er det ekstra viktig å sikre seg at de som skal medvirke i planprosesser blir gitt en reell mulighet til å bidra. - Hvordan kan vi gjøre medvirkning enklere for de som skal bruke av sin fritid på planprosesser? - Hvordan og når skal vi innhente informasjon fra berørte parter i planprosesser? - Hvordan kan vi spare høringsparter for unødvendig bruk av tid på å finne frem i store og tunge dokument uten logisk oppbygning?
Oppskrifter for god medvirkning? Samme metode for medvirkning kan fungere mer eller mindre bra for ulike høringsparter. Ta en prat med dem som ofte skal høres om hva som fungerer best. - Å møtes er hyggeligere og gir bedre forståelse for hverandre enn brev og telefon. Flere kommuner har møtt reinbeitedistriktet på deres hjemmebane for å gå igjennom mulige fremtidige tiltak i kommuneplanens arealdel. - Kan være både mer ryddig og effektivt å møtes en gang noen timer, fremfor å ringe og sende brev et utall ganger. - Greit å huske på at reindriftsutøvere naturlignok ofte, og i lengre perioder, er ute på fjellet, og ikke alltid er tilgjengelig. Det kan være lurt å sende sms dersom man ikke får kontakt via epost eller ved å ringe.
Etter en lang dag på fjellet er det ikke alltid like artig å lese 100vis av sider med kommuneplanens arealdel - Hva er det man skal uttale seg til? - hvilke områder er det som er konsekvensutredet, og hvor i kommunen ligger de? - hva er nye foreslåtte formålsområder i plankartet, og hva er vedtatt tidligere? Før man sender noe på høring, kan det være greit å la noen som ikke har jobbet med planen, gjerne en som ikke er byråkrat, sjekke at alt er forståelig. Og til slutt: - Når man sender noe på høring må det vedlegges kart som viser hvor i verden tiltaket er planlagt. Både et kart som viser tiltakets plassering lokalt, og et oversiktskart.
Takk for meg!