KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET FORSKNINGSRÅDET Ny Norsk arkitekturpolitikk 26 27 mai 2009. Norsk Form - DogA Kunnskapsutfordringen Karl Otto Ellefsen
(1) Med arkitektur forstått som arkitekturverk og arkitekturpraksis som verksproduksjon representerer begrepet en kvalitetsbetegnelse. Det bygde kan få rangen av arkitektur i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter.
Fotoalbum av Karl Otto Ellefsen (2) Arkitektur er et næringsfelt og en betegnelse på resultatet av arkitekters arbeid. Denne begrepsforståelsen tar utgangspunkt i at arkitektfaget er en profesjon og vektlegger de yrkesmessige og ofte håndverksmessige aspektene ved faget.
Dette skillet lar seg likevel vanskelig trekke på en fruktbar måte ettersom det alltid har vært kulturelle utvekslinger mellom folkelig byggeskikk og den signerte arkitekturen, men også fordi det i så stor grad er utfordret av en moderne omgivelsesproduksjon.
(3) Arkitektur er betegnelsen på en fagdisiplin, forvaltet av arkitekter og arkitekturhistorikere, og en akademisk disiplin som i Norge har en hundreårig historie som universitetsfag med sine egne begrepsdannelser og forståelsesformer.
(4) Arkitektenes forståelsesformer, begrepsdannelser og analysemetoder er ikke forbeholdt arkitekturverket. Arkitekturbegrepet tjener også som en betegnelse på omgivelsene sett som fysisk form. Arkitektur er i dette tilfellet ikke et normativt begrep reservert for bygninger og anlegg av høy kunstnerisk og arkitektonisk kvalitet, men en betegnelse på omgivelsene når disse forstås som fysisk struktur, oppleves visuelt som fysisk form og tolkes som fysisk uttrykk.
Forskning om arkitektur dreier seg om å utvikle akademisk kunnskap gjennom undersøkelse av det bygde eller av prosesser som fører fram til nye omgivelser. Forskning for arkitektur er handlingsorientert og skal gi handlingsgrunnlag for praksis. Forskning i arkitektur innebærer en refleksjon omkring den kreative prosessen og prosjektet og innebærer ofte et dynamisk møte mellom arkitekturteori og arkitekturpraksis.
Typologien i FoU ved arkitekturutdanningene er sammensatt av akademisk forskning, arkitekturkritikk og utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet kan også spesifiseres som kunstnerisk utviklingsarbeid, Research by Design og/eller innovasjon.
I do not plan. I look for possibilities. Drama City (2004) Pelecanos
Gjensidig avhengighet planlegging og eiendomsutvikling. Konkurranse om investeringer Lederskap opptrer med felles logikk Planlegging skaper forutberegnelighet Entreprenørpolitikk der tilrettelegging og koordinering er bypolitikkens sentrale roller. Entreprenørbyen som det bærekraftige forbildet om hvordan byen skal styres for å oppnå vekst og velstand i den postfordistiske økonomien Eiendomsutviklingens bylandskap. Ny sosial konstruksjon av steder og landskap. Entreprenørisk initiert gentrifisering Pakkede landskap artful fragments of postmodern urban development, serially produced set-pieces that reflect the logic of cooperate consolidation, flexible strategies,product differentiation and public private consolidation Knox The postmodern urban matrix 1993
Arkitektur som institusjon
Bryan Lawson Modes of research Gibbons, M., C. Limoges, et al. (1994). The production of knowledge: the dynamics of science and research in contemporary societies. London, Sage Publications. MODE 1 the classical natural science model gaining knowledge finding causes developing theories oriented to peers discipline based rule based knowledge knowledge production separate from application laboratory institutionalised normative MODE 2 an emerging in practice model solving problems predicting effects developing services oriented to client transdisciplinary consensual knowledge knowledge production integrated with application field emergent contingent
Diplom AHO vår 06 Inst. For Urbanisme Ribe/Ramstad