Innovasjon på kommunenes premisser

Transkript

1 Innovasjon på kommunenes premisser Innlandets Helseforskningskonferanse 12. september 2012 Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

2 2

3 3 Fra beste til neste praksis -Innovasjon som KUNNSKAPSUTVIKLING Det er risikabelt åbruke 80 milliarder med 1 promille avsatt til FoU og et virkemiddelapparat som halter. Sektoren måutvikle sin egen infrastruktur for kunnskaps-og tjenesteutvikling, koblet inn i kommunenes innovasjonsarbeid. GREPENE Koble kommune, praksisaktør og underleverandør Som vilkår for støtte fra ny Innovasjonsfinansiering Boligmassen må bygges om og med teknologi En nasjonal kompetanseutviklingsplan ET PASSENDE MÅL: At omsorgssektoren om ti år bruker én prosent av utgiftene til systematisk tjensteutviklings- og innovasjonsarbeid.

4 4 En nasjonalt sekretariat for innovasjon i kommunesektoren (NISO) 1.Rådgivning til praksisaktørene 2.Ansvar for åforvalte en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter 3.Være ansvarlig for at de nettverk som i dag er etablert vokser sammen slik at Norge sikres en sterk arena for nettverksaktiviteter

5 5 En innovasjonsskole for kommunesektoren Norge trenger et utdanningstilbud som er mer fokusert påinnovasjonsarbeid og påutvikling av morgendagens praksis. Hovedmålet med utdanningen måvære oppøving av evnen til åse utfordringer og løsninger påtvers av tilvante tenkemåter og dagens institusjonelle løsninger.

6

7

8 8 Fokus på kommunal sektor Ny praksisnær kunnskap er nødvendig Forskning og innovasjon må koples bedre sammen

9 9 Hovedprioritering 2013 FLERE AKTIVE OG SUNNE ÅR Program Gode og effektive helse-og omsorgs-og velferdstjenester (TJENESTE) Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor (pådriver for utvikling av en offentlig sektor som bruker og lærer av forskning)

10 VESENTLIGE DRIVERE OG FORUTSETNINGER FOR INNOVASJON - Lederskap - Medarbeiderskap - God organisering av innovasjonsarbeidet - Synliggjøring av hva tjenesteinnovasjon i offentlig sektor er - At offentlig sektor er åpne for nye ideer - At det finnes pådrivere i offentlig sektor som kan drive prosessen frem - At ledere på ulike nivå støtter innovasjon - At det er risikovilje tilstede - Mobilitet mellom forskning og praksis -.. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

11 UTFORDRINGER OG BARRIERER - Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering - Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko - Forskningen hevdes åvære reaksjonær, fordi forskerne fokuserer mer påhva som har foregått enn hva som er i ferd med åskje - Dårlige betingelser for kreative eksperimenter - Organisatorisk silotenking - En nullfeilsorientert arbeidskultur -.. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

12 HVORDAN REALISERES POTENSIALET? - Stort behov for at kommunene blir aktiv part og kommer i førersetet i innovasjonsarbeidet - Behov for ordninger som kobler forskning utdanning og praksis - Ordninger måstimulere til nettverksbygging og erfaringsutveksling - En innovasjonsskole for kommunesektoren etterlyses - Møteplasser ønskes etablert -.. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

13

14 Anbefalte tiltak : 1.Endringer i helse- og omsorgslovgivningen 2.Etablering av en kommunal innovasjonspådriver 3.Etablering av Velferdsteknologisk innovasjonsprogram (VIP) 4.Standardisering 5.Kunnskap om innovasjonsledelse med etablering av kunnskapsgrunnlag for kommunal deltakelse i VIP 6.Velferdsteknologiske opplæringstilbud 7.Velferdsteknologi integrert i grunnutdanninger 8.Kunnskapsgenerering 9.Satsingsområde 1 Trygg hjemme ( ) 10.Satsingsområde 2 Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt ( ) 11.Satsingsområde 3 Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt ( ) 12.Satsingsområde 4 Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap ( ) 13.Satsingsområde Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester ( )

15 Anbefalte tiltak: 14. Satsingsområde 6 Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse ( ) 15.Satsingsområde 7 Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk ( ) 16.Velferdsteknologisk møteplass 17.Demonstrasjons- og opplæringsarenaer 18.Ulike informasjons- og formidlingstiltak 19.Utredning: Fremtidig finansiering av velferdsteknologiske løsninger

16 Eksempel 1 Samarbeid og kunnskapsdeling 16

17 17

18 Eksempel 2 Utvikling av nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren 18

19 MODELL FOR INNOVASJONSMODUL 30 SP PÅ MASTERNIVÅ 15 studiepoeng (høst): -bred teoretisk innsikt i innovasjonsfeltet, kreativitet, innovasjonskultur/klima for innovasjon, organisatoriske løsninger og endringsmetodikk. Forberedelse til praktisk arbeid. 15 studiepoeng (vår): -fordyper innsikt i teoretiske problemstillinger, men som ogsågir dypere kunnskap i endringsmetodikk og kreativitetsprosesser. Case-prosjekter i egen kommune. Innovasjonsprosesser i organisasjoner, teori og praktisk anvendelse i velferdssektoren. Ledelse av innovasjonsprosesser; risiko, hindringer og muligheter. Kommunikasjon i relasjon til endringsledelse og innovasjon.

20 HVA KARAKTERISERER LØSNINGER PÅ «SAMFUNNSUTFORDRINGER»? Innovasjonskompetanse/ «mellomromskompetanse» Samarbeidsevne Tverrfaglighet/ flerfaglighet Mode-2 -kunnskapsproduksjon: som i større grad foregår i anvendelseskontekster heller enn i segmenterte fagdisipliner *) Penger: forventninger om IMPACT er økende, bl.a. i EUs forskningsprogrammer; i FP7, - og i enda større grad i Horizon 2020 *) Gibbons et al: The new production of knowledge: the dynamics of science and research in contemporary societies(1994).