To sideblikk: FoU og tjenesteutvikling

Transkript

1 Forskning og samfunn - samspill i praksis? To sideblikk: FoU og tjenesteutvikling Sett med ett HiG - og ett Tekna øye Dag Waaler Høgskolen i Gjøvik /Tekna Fagutvalget

2 Hvorfor skal vi drive med FoU? Fra Teknas innspill til forskningsmeldingen Etablering av ny erkjennelse, og flytting av forståelsesgrenser Fornyelse av kunnskap og viten for næringsliv, forvaltning og akademia Bidra til verdens samlede kunnskapsallmenning ny kunnskap Husk dessuten at det aller meste av ny kunnskap som tas i bruk i Norge i all hovedsak er utviklet utenfor Norge! Sørge for at høyere utdanning er basert på den fremste kunnskapen UH-sektorens hovedoppgave er «leveransen» av stadig nye kompetente kandidater til det norske samfunnets arbeidsliv Fire hovedtema som trenger særskilt oppmerksomhet: Rekruttering til forskning Næringslivets FoU-investeringer og forskningsinstituttene Forskning for å løse de store samfunnsutfordringene Norsk forsknings attraktivitet i internasjonal sammenheng

3 IMPACT!

4 Hva karakteriserer løsninger på «samfunnsutfordringer»? Her er noen: Innovasjonskompetanse/ «mellomromskompetanse» Samarbeidsevne Tverrfaglighet/ flerfaglighet Mode-2 -kunnskapsproduksjon: som i større grad foregår i anvendelseskontekster heller enn i segmenterte fagdisipliner *) Penger: forventninger om IMPACT er økende, bl.a. i EUs forskningsprogrammer; i FP7, - og i enda større grad i Horizon 2020 *) Gibbons et al: The new production of knowledge: the dynamics of science and research in contemporary societies (1994).

5 Arbeidsdeling i UH-sektoren? Universitetene og høgskolene er underlagt samme lov, og er i prinsippet likeverdige. Allikevel har det av både praktiske og hensiktsmessige hensyn vært en grad av arbeidsdeling, gjerne knyttet til studieporteføljene. For FoU-virksomheten har dermed tyngdepunktet være på F på universitetene og på U i høgskolene. Det er imidlertid et (ubestridelig?) faktum (i alle fall en god hypotese) at det faglige fokuset i høgskolene har forskjøvet seg i akademisk retning gjennom de seinere år (og er man veldig generell har dette pågått «til alle tider»).

6 Akademisk driv Eksemplifisert ved HiGs ingeniørutdanning 1757 Bergseminaret på Kongsberg 1816 Universitetet i Oslo, med teknisk naturvitenskaplig fakultet fra? 1851 Første norske ingeniørutdanning, Horten > Tekniske aftenskoler 1910 NTH etableres tallet Mellomtekniske skoler etableres > Flere tekniske skoler 1966 Gjøvik tekniske skole (GTS), 3 år bygd på fagbrev 1977 Gjøvik Ingeniørhøgskole (GIH), 2 år bygd på artium 1980-tallet Ingeniørutdanningen utvides gradvis til 3 år basert på artium 1983 Rammeplan for ingeniørutdanning kommer, krav om mer realfag 1994 Den store Herneske reformen: HiG etableres 2000-tallet Professorene kommer til HiG 2001 Den første Mastergradsutdanningen etableres (samarbeid med KTH) 2003 Kvalitetsreformen for høgre utdanning innføres 2003 NOKUT etableres (krav om førstestillingskompetanse, også bachelor) 2005 Ny UH-lov som langt på vei likestiller U og H 2008 PhD utdanning i informasjonssikkerhet etableres på HiG 2012 Det året det (heller) ikke ble noe av Innlandsuniversitetet

7 Andel ansatte med dr. grad Tall for 2011 er foreløpige Universitet Vitenskapelig eller annen høgskole Statlig høgskole Kilde: Terje Bruen Olsen, NIFU

8 Publikasjonspoeng % økning i perioden % økning i perioden Statlige høgskoler Universiteter Tall fra DBH (NB: UiS og UiA er holdt utenfor)

9 Hvilke effekter kan dette ha? Agnete Vabø: Utfordringer for høgskolene. Fra Samspill mellom høgskoler og regionalt næringsliv (NIFU: 2006): Akademisk kvalitet prioriteres Akademiske verdier og fagkulturer preges av lite tverrfaglig orientering og samarbeid Forholdet mellom kunnskapsinstitusjoner er mer preget av proteksjonisme enn av samarbeid Vanskeligere å involvere SMB med liten FoU erfaring Og dette er vel ikke det vi ønsker for eventuelt å løse samfunnsutfordringer?

10 Hva karakteriserer tjenesteutvikling?

11 Restrukturering: Telefoni Automatisering

12 Restrukturering: Detaljhandel Brukermedvirkning

13 Restrukturering: Banktjenester Automatisering OG brukermedvirkning

14 Restrukturering: IKEA Automatisering OG brukermedvirkning ++

15 Et eksempel på tjenesteutvikling Ny teknologi krever ikke nødvendigvis restrukturering! Men

16 Innovasjon vs. forskning Danske forskere har laget et grovt overslag som viser at 5000 årsverk kan spares i offentlig sektor med støvsugerroboter! Kommunal rapport 20.april 2010 Ny teknologi er ikke nok! Men, ny teknologi gir nye ideer!

17

18 Takk for oppmerksomheten