Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV OG PENSUMDEKNING... 1.1 Fagbeskrivelse... 1.1.1 Eiendomsrettsbegrepet som et overordnet rettslig prinsipp... 1.1.2 En rekke positivt fastsatte rettsregler tilknyttet prinsippet.... 1.2 Læringskravene... 1.3 Pensumdekning... 1.4 Oversikt over forelesningsrekken... 2. NÆRMERE OM FAGET FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD... 2.1 Tingsrett... 2.1.1 Grunnprinsippet i tingsretten: å rettsbeskytte eiendom... 2.1.2 Tingsrettens betydning for markedet... 2.1.3 Sondringen mellom obligasjonsrett og tingsrett... 2.1.3.1 Actiones in rem... 2.1.3.2 Actiones in personam... 2.1.3.3 Et prinsipielt skille av umiddelbar rettslig betydning mellom obligasjonsrett og tingsrett er ikke viktig å trekke opp i Norge... 2.1.4 Statisk og dynamisk tingsrett... 2.1.4.1 Tyngdepunktet i faget: den statiske tingsretten... 2.1.5 Fast eiendom som en spesiell art av ting... 2.1.5.1 Eiendomsrett til fast eiendom... 2.1.5.2 Andre rettigheter over fast eiendom... 2.1.6 Den offentligrettslige reguleringen av fast eiendom... 3. EIENDOMSRETTEN UTGANGSPUNKTET OM EKSKLUSIV OG TOTAL RÅDIGHET... 3.1 Eiendomsrettens to grunnleggende dimensjoner: besittelsesbeskyttelse og utnyttelsesfrihet... 3.1.1 Nærmere om besittelsesbeskyttelse... 3.1.2 Nærmere om utnyttelsesfrihet... 3.1.3 Grunnloven 105 besittelsesbeskyttelse...
3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet... 3.2 Nærmere om de enkelte eierrådighetene... 3.2.1 Faktisk rådighet: Den positive og den negative siden... 3.2.1.1 Den positive siden... 3.2.1.2 Den negative siden... 3.2.2 Rettslig rådighet: Den positive og den negative siden... 3.2.2.1 Den positive siden... 3.2.2.2 Den negative siden... 4. VANLIGE OPPFATNINGER AV EIENDOMSRETTEN I NORSK RETT... 4.1 Eiendomsretten som et negativ avgrenset begrep restretten... 4.2 Begrensninger med privatrettslig tilsnitt... 4.2.1 Positivt angitt og avgrenset... 4.2.2 Eiendomsrettens kjennetegn og karakter er at den er fleksibel og elastisk... 4.2.3 Eieren har restretten til enhver tid... 4.2.4 Sameierettslige og naborettslige begrensninger... 4.2.5 Allemannsretten... 4.2.6 Kreditorforfølgning... 4.3 Begrensninger med offentligrettslig tilsnitt... 4.3.1 Det offentlige kan gripe inn i rettigheter som en privat grunneier har... 4.3.1.1 Eiendomsretten blir fratatt grunneieren ekspropriasjon... 4.3.1.2 Det offentlige fører kontroll med overdragelser av fast eiendom.... 4.3.1.3 Andre begrensinger og reguleringer av grunneierens rettigheter... 4.4 Eiendomsretten som et kjernebegrep... 4.4.1 Beskyttelsen av de ulike aspektene ved eiendomsretten har ulik styrke... 4.4.1.1 Rettsbeskyttelse som menneskerett... 4.4.1.2 Rettsbeskyttelse i konstitusjonen... 4.4.1.3 Rettsbeskyttelse mot andre private parter uten avkall for offentlig reguleringsmyndighet... 4.5 Spørsmålet om hvem som er eier der flere gjør krav på restretten kløyvd eigedomsrett... 4.5.1 Flere privatrettslige rettighetshavere til en fast eiendom... 4.5.1.1 Regulære sameiere... 2
4.5.1.2 Kløyvd eigedomsrett... 4.5.1.3 Romerrettens system med bare én eier... 4.5.1.4 Gjeldende norsk løsning... 4.5.1.5 Jaktrett i sameiestrekninger... 4.6 Eiendomsretten i overgangsfasen det funksjonelle eiendomsrettsbegrepet... 4.6.1 Eiendomsretten som en sum av funksjoner... 4.6.2 Engelsk-amerikansk rett: Bundle-of-rights... 4.6.3 Passer best på eiendomsretten i overgangsfasen... 4.6.3.1 Eiendomsrettens overgang som en suksessiv, ikke absolutt, prosess... 5. FAST EIENDOM SOM RETTIGHETSOBJEKT HVA ER DET EIEREN EIER?... 5.1 Offentlig registrering og kartfesting av eiendommen... 5.1.1 Grunnprinsippet i tingsretten å rettsbeskytte eiendom kombinert med grunnprinsippet i obligasjonsretten at avtaler skal holdes danner den rettslige basisen for markedet... 5.1.2 For at rettsbeskyttelsen for fast eiendom skal bli effektiv, bør det være minst mulig tvil om hva den aktuelle eiendomsenheten omfatter og innebærer... 5.1.3 Matrikkelloven av 17. juni 2005 nr. 101... 5.1.4 Matrikkelen... 5.1.5 Matrikkelenheter... 5.1.5.1 Fem kategorier av matrikkelenheter: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie og festegrunn... 5.1.6 Standardmessig identifiseres fast eiendom ved kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer... 5.1.7 Festenummer og seksjonsnummer... 5.1.8 Matrikkelforskriften av 26. juni 2009 nr. 864... 5.1.9 Fradeling av fast eiendom oppmålingsforretning... 5.1.10 Matrikkelloven skaper klarhet i hva den enkelte eiendomsenheten faktisk består av 5.1.11 Matrikkelloven løser ikke alle spørsmål om eiendomsenheten... 5.1.11.1 Mange uklare grense- og rettighetsspørsmål fra tidligere tider... 5.1.11.2 Matrikkelloven selv henviser til alminnelige tingsrettslige regler når eiendomsenhetene skal identifiseres... 5.2 Fast eiendoms grenser... 3
5.2.1 Nabogrenser på land... 5.2.1.1 Basis: privatrettslig hjemmelsgrunnlag... 5.2.1.2 Skylddelings- og skyldsettingsdokumenter gamle grensemerker... 5.2.1.3 Rettslig grensefastsettelse... 5.2.2 Grenser i vassdrag... 5.2.2.1 Basis: privatrettslig hjemmelsgrunnlag... 5.2.2.2 Deklaratoriske regler i vassdragsloven av 15. mars 1940 nr. 3... 5.2.2.3 Elv eller bekk som grenseskille djupålen vassdragsloven 1940 2... 5.2.2.4 Innsjø som grenseskille vassdragsloven 1940 3... 5.2.2.5 Fritt midtstykke vannressursloven av 24. november 2000 nr. 82 17... 5.2.2.6 Grenser i vann mellom eiendommer på samme side vassdragsloven 1940 4 5.2.3 Grenser mot sjøen... 5.2.3.1 Mellomgrenser mot sjøen... 5.2.3.2 Hvor langt ut strekker eiendomsretten seg? Illustrasjon Rt. 2005 s. 1577.. 5.2.3.3 Strandretten illustrasjon Rt. 1985 s. 1128... 5.2.4 Grense mot undergrunnen... 5.2.4.1 Illustrasjon Rt. 1959 s. 1198... 5.2.4.2 Grunnvann vannressursloven 2000 44... 5.2.5 Grense i luftrommet... 5.2.5.1 Illustrasjon RG 1984 s. 742... 6. REGISTRERING AV EIENDOMSRETT OG BEGRENSEDE RETTIGHETER I FAST EIENDOM... 6.1 Grunntrekkene i tinglysingssystemet... 6.1.1 Grunnprinsippet i tingsretten å rettsbeskytte eiendom kombinert med grunnprinsippet i obligasjonsretten at avtaler skal holdes danner den rettslige basisen for markedet... 6.1.2 For at rettsbeskyttelsen for fast eiendom skal bli effektiv, bør det være minst mulig tvil om hvilke rettighetsforhold som er knyttet til den aktuelle eiendomsenheten... 6.1.3 Tinglysingsregistrering tinglysingsloven av 6. juli 1935 nr. 2... 6.1.3.1 Grunnboken... 6.1.3.2 Tinglysingsregistreringen er basert på det samme gnr./ bnr.-systemet som matrikkelen 4
6.1.3.3 Grunnboken inndelt i to hovedkategorier: hjemmelsopplysninger og heftelser 6.1.3.4 Hjemmelsopplysningsfeltet skjøte... 6.1.3.5 Heftelsesfeltet... 6.1.3.6 Pengeheftelser og servitutter... 6.1.3.7 Grunnboken som rettighetsregister... 6.1.3.8 Grunnbokens positive troverdighet... 6.1.3.9 Grunnbokens negative troverdighet... 6.2 Grunntrekkene i rettsvirkningene av tinglysing... 6.2.1 Dobbeltsuksesjon... 6.2.2 Hjemmelsmannskonflikt... 7. NÆRMERE OM EIENDOMSRETTEN: BEGRENSNINGER OG EIE-FORMER... 7.1 Det rettslige rammeverket... 7.1.1 Den europeiske menneskerettskonvensjonens protokoll 1, artikkel 1 (EMK P1-1), samt artikkel 8... 7.1.1.1 Foreligger en vernet eiendomsinteresse («possessions»)?... 7.1.1.2 Foreligger et eiendomsinngrep som staten svarer for («interferrence»)?... 7.1.1.3 Hvordan skal inngrepet klassifiseres innenfor konvensjonstekstens ordlyd? 7.1.1.4 Foreligger det lovhjemmel for inngrepet?... 7.1.1.5 Har inngrepet et legitimt formål?... 7.1.1.6 Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen... 7.1.2 Grunnlovsbeskyttelsen ekspropriasjon... 7.1.2.1 Innebærer at staten tar eiendomsrett eller bruksrett med tvang... 7.1.2.2 Grunnloven 105... 7.1.2.3 Krever lovhjemmel, jfr. oreigningsloven av 23. oktober 1959 nr. 3... 7.1.2.4 Grunnloven påbyr full erstatning... 7.1.2.5 Skillet mellom eiendomsavståelse og erstatningsfrie rådighetsinnskrenkninger... 7.1.2.6 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr. 100... 7.2 Offentligrettslige reguleringer... 7.2.1 Ervervskonsesjon lov av 28. november 2003 nr. 98... 7.2.1.1 Hovedregel og unntak... 5
7.2.1.2 Spesielt om småbruk... 7.2.2 Plan- og bygningsloven ny lov av 27. juni 2008 nr. 71... 7.2.2.1 Den mest sentrale loven når det gjelder offentlig kontroll med fast eiendom 7.2.2.2 Her: Lovens plandel... 7.2.2.3 Arealplanleggingen skjer på lokalt nivå, regionalt nivå og statlig nivå... 7.2.2.4 Kommuneplanens arealdel: ulike arealformål... 7.2.2.5 De seks hovedformål for regulering, med underformål... 7.2.2.6 Rettsvirkningene av kommuneplanens arealdel... 7.2.2.7 Reguleringsplaner... 7.2.3 Vern av hensyn til naturen... 7.2.3.1 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr. 100... 7.2.4 Kulturminnevern... 7.2.4.1 Kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50... 7.3 Begrensninger med privatrettslig tilsnitt... 7.3.1 De ulike private rettighetsstiftelser... 7.3.1.1 Servitutter og tomtefeste: Senere i forelesningsrekken... 7.3.1.2 Panterett panteloven av 8. februar 1980 nr. 2... 7.3.1.3 Løsningsrettigheter lov av 9. desember 1994 nr. 64... 7.3.1.4 Allemannsretten friluftsloven av 28. juni 1957 nr. 16... 7.3.1.5 Naborettslige begrensninger: Senere i forelesningsrekken... 7.4 Noen særskilte eie-former... 7.4.1 Sameierettslige begrensninger: Senere i forelesningsrekken... 7.4.2 Staten som grunneier... 7.4.2.1 Statens arealer i Nord-Norge... 7.4.2.2 Finnmarksloven av 17. juni 2005 nr. 85... 7.4.2.3 Reindriftloven av 15. juni 2007 nr. 40... 7.4.2.4 Statens arealer sør for Nordland særlig om allmenningene... 7.4.2.5 Bygdeallmenningene lov av 19. juni 1992 nr. 59... 7.4.2.6 Statsallmenningene lov av 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven) og lov av 19. juni 1992 nr. 60 (statsallmenningsloven)... 8. HEVD OG ALDERS TIDS BRUK... 8.1 Innledning... 6
8.1.1 Litt om de gjenstående temaer for forelesningene... 8.1.2 Litt om ulike ervervsmåter av fast eiendom, særlig om såkalt ekstinktivt erverv 8.2 Hevdsloven... 8.2.1 Hva loven gjelder... 8.2.2 Eiendomshevd... 8.2.3 Brukshevd... 8.2.4 Mothevd og frihevd... 8.2.5 Ikraftsettelse... 8.2.6 Litt om forholdet mellom hevd og rettsvern... 7