Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk til grønnsaker. En del grønnsaker krever mye fosfor for å gi optimal avling og kvalitet. Enkelte grønnsakskulturer som for eksempel løk og purre har et svært lite rotsystem og mangler rothår, slik at plantene har dårlig evne til å få tak i tilført fosfor og utnytte fosforreservene i jorda. Det er derfor vanlig å gjødsle med mye mer fosfor i flere grønnsakskulturer enn det som fjernes med avlingene. Dette har ført til at fosforinnholdet i grønnsaksjord er svært høyt mange steder. Når en av miljøhensyn ønsker å redusere fosforgjødslingen så mye som mulig, er det nødvendig å framskaffe mer kunnskap om effekten på avling og kvalitet av redusert fosforgjødsling. Spesielt er det viktig å undersøke hvor mye man kan redusere fosforgjødslingen ved høye P-AL verdier i jorda (og samtidig bevare avling og kvalitet.) Det er derfor satt i gang feltforsøk i flere ulike grønnsakskulturer for å undersøke effekten av å redusere fosforgjødslingen i forhold til dagens anbefalinger. Videre skal det undersøkes om endret gjødslingsteknikk kan bedre plantenes utnyttelse av tilført fosfor. Alle forsøkene er blitt gjennomført ved samarbeid mellom Forsøksringen SørØst og Bioforsk Øst, Landvik.
Kepaløk Det blir gjennomført forsøk i tre ulike forsøksserier som alle er relatert til spørsmålet om justering av gjødslingsnormer for fosfor. 1. Fosforgjødsling og tilføringsmåter. Kepaløk er en fosforkrevende kultur der normgjødsling til nå har blitt satt til 6,0 kg fosfor (P) pr. dekar. Sett opp mot at en normal løkavling bare bortfører 1,6 kg fosfor, vil en løkkultur bidra til sterk oppgjødsling av dette næringsstoffet i jorda. Det er i løpet av siste tre år blitt gjennomført 3 forsøk etter samme opplegg ved vestre Vansjø. Følgende mengder fosfor ble brukt: 0, 3, 6 og 9 kg pr. dekar. Disse ble tilført på to ulike måter, som stripegjødsling eller som breigjødsling før setting av løken. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel 11-5-18 (4,5 kg fosfor/dekar) som ble gitt som stripegjødsling. Det er forventet at løkplantene lettere får tak i fosforet når det legges i en stripe under plantene. Tabell 1. Middel av 3 forsøk ved vestre Vansjø. % Avling, kg pr. dekar gram/ % P-AL K-AL ph stor Forsøksledd legde Total > 70mm 50-70mm løk løk vår høst 0 kg P 36 5089 2885 2177 153 51 11,6 11,7 9 6,0 3 kg P stripe 63 5313 3140 2146 160 55 11,8 11,8 9 6,0 3 kg P brei 41 5286 3068 2193 157 53 11,9 13,2 9 6,0 6 kg P stripe 68 5435 3595 1800 165 61 11,7 12,1 9 6,0 6 kg P brei 45 5212 3056 2124 158 54 11,6 12,7 9 6,0 9 kg P stripe 90 5354 3392 1915 162 59 11,6 12,3 8 6,0 9 kg P brei 65 5365 3226 2105 161 56 11,6 13,4 9 6,0 4,5 kg fullgj 68 5018 2991 1990 155 55 11,4 12,1 9 6,0 p% >20 >20 >20 4,1 >20 12 >20 16 >20 >20 LSD 5% 248 Tabell 2. Hovedeffektene, middel av 3 forsøk ved vestre Vansjø. % Avling, kg pr. dekar gram/ % P-AL K-AL ph stor Hovedeffekter legde Total > 70mm 50-70mm løk løk vår høst Tilføringsmåte Stripegjødsling 74 5367 3376 1954 162 58 11,7 12,1 8,7 6,0 Breigjødsling 50 5288 3117 2141 159 54 11,7 13,1 9,0 6,0 P-gjødsling 0 kg P/daa 36 5089 2885 2177 153 51 11,6 11,7 9,0 6,0 3 kg P/daa 52 5300 3104 2170 159 54 11,9 12,5 9,0 6,0 6 kg P/daa 57 5324 3326 1962 162 58 11,7 12,4 9,0 6,0 9 kg P/daa 78 5360 3309 2010 162 58 11,6 12,9 8,5 6,0
Jorda der forsøksfeltene lå hadde et relativt lavt nivå av lett tilgjengelig P (P-AL) i forhold til mange av de andre grønnsaksarealene ved vestre Vansjø. Likevel var det ingen statistisk sikre utslag av fosforgjødsling på totalavling og avling av stor løk. Middelverdiene viser at det var svært små utslag på totalavlinga ved å gjødsle med mer enn 3 kg P/daa, men økningen i avling stor løk var større (Tabell 1 og 2). Stripegjødsling har ytterligere bidratt til større andel stor løk. Andel stor løk er svært viktig for produsenten, fordi denne normalt betales vesentlig bedre en middels stor løk. Fosforgjødsling påskynder veksten og modninga. Dette ser vi av legdeprosenten som stiger jevnt med økende fosforgjødsling. En kan også legge merke til at leddene som har fått stripegjødsling har mer legde enn der en ga fosforet som breigjødsling. Det betyr at stripegjødsling gir tidligere modning av løken. Utslagene for fosforgjødsling og tilføringsmåte har vært større på feltene ved vestre Vansjø enn det en har funnet i tilsvarende felt på andre lokaliteter. Det har trolig sammenheng med at fosforinnholdet i jorda her var langt lågere enn i gjennomsnitt for alle felt (P-AL= 12 mot P-AL= 23 i middel for alle felt). I enkeltfelt har en oppnådd opp til 20 prosent meravling ved å tilføre fosforet i stripe. Det kan se ut til, sjøl om resultatene ikke er statistisk sikre, at en oppnår avlingsøkning ved å gi fosforet i stripe opp til 6 kg P/dekar der fosforinnholdet i jorda er lågt, men ikke så store utslag ved høyere fosforinnhold i jorda. Når fosforinnholdet i jorda er høyt, kan jorda bidra med mye fosfor og en oppnår mindre effekt av å plassere fosforet nær røttene. Fosforgjødslinga kan reduseres i forhold til generell praksis! I gjennomsnitt for disse forsøkene har totalavlinga vært omtrent den samme ved 3 og 6 kg P, og avlingsøkning for stor løk ved å gi 6 kg fosfor i forhold til 3 kg har kun vært 5-7 prosent. En har videre fått utslag for å gi fosforet i stripe, særlig i jord med lågere fosforinnhold og dersom en tilfører mindre mengder. En kan derfor konkludere med at en kan redusere fosforgjødslingen i forhold til norm med et par kilo uten at det går ut over avling. Dette gjelder spesielt der P-ALtallene ligger på rundt 25. Stigende fosforinnhold i jorda ved løkdyrking En løkavling bortfører kun 1,5-2,0 kg fosfor pr. dekar. P-AL tallene i jorda økte derfor for alle gjødslingsnivåene. En P-AL enhet tilsvarer ca 2-2,5 kg P/daa i mineraljord. Bare en del av P overskuddet gjenfinnes som økning i P-AL. Dette skyldes at noe av fosforet vil bindes i tyngre tilgjengelig form. Tilsvarende vil bare en del av underskuddet ved null-gjødsling gjenfinnes som reduksjon i P-AL, fordi det frigis fosfor også fra tyngre tilgjengelige fraksjoner. 2. Fosforgjødsling og plantetall Forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk har vist at det kan være store utslag for fosforgjødsling i sorteringen stor løk. 5-10 prosent avlingsøkning i denne sorteringen gir store økonomiske utslag siden oppgjørsprisen for stor løk er mye høyere enn for middels. Av den grunn har det vært av interesse å undersøke hvor mye plantetallet har å si for størrelses-sorteringen. Kan en kompensere økende andel middels løk ved redusert P-gjødsling med å redusere plantetallet? Det ble i 2008 lagt ut et forsøk ved vestre Vansjø med to fosfornivåer; 4,5 kg pr. dekar, som vil være normgjødslinga på en jord med P-AL=25, og et forsøksledd med kun 1,5 kg fosfor pr. dekar. Plantetallet som var planlagt brukt i forsøket var 30, 35 og 40.000 setteløk pr. dekar. Det reelle plantetallet ble imidlertid 5000 høyere ved vært ledd. I praksis blir det ofte satt opp mot 35.000 løk pr. daa når det er snakk om produksjon til lagring.
Tabell 3. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk. kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst 30.000 pl/daa 1,5 1 88 34540 4675 1734 6436 186 30,6 32,0 15,6 5,8 35.000 pl/daa 1,5 5 98 39960 4249 2365 6640 166 30,0 31,6 15,3 5,8 40.000 pl/daa 1,5 10 98 44080 4279 2855 7146 162 30,3 33,6 16,3 5,7 30.000 pl/daa 4,5 16 97 34160 5367 1303 6722 196 30,3 32,3 14,6 5,8 35.000 pl/daa 4,5 11 100 40040 5054 2000 7087 177 30,3 33,6 15,0 5,8 40.000 pl/daa 4,5 35 100 44040 4607 2744 7382 167 30,6 33,3 16,3 5,8 p% 15 >20 >20 11,7 <0,01 4 0,3 >20 >20 >20 >20 Tabell 4. Hovedeffektene. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk. kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Hovedeffekter pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst P-gjødsling 1,5 5 95 39527 4401 2318 6741 171 30,3 32,4 15,7 5,8 4,5 21 99 39413 5009 2016 7064 180 30,4 33,1 15,3 5,8 Plantetall 30.000 pl/daa 9 93 34 350 5 021 1 519 6 579 191 30,5 32,2 15,1 5,8 35.000 pl/daa 8 99 40 000 4 652 2 183 6 864 172 30,2 32,6 15,2 5,8 40.000 pl/daa 23 99 44 060 4 443 2 800 7 264 165 30,5 33,5 16,3 5,8 Middel totalavling økte med 5 prosent og avling stor løk med 14 prosent ved tilførsel av den største fosformengde (Tabell 3 og 4). Dette samsvarer svært godt med det en har funnet i forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk 2006-2008. En kan ellers merke seg at dette er jord med svært høye fosfortall (P-AL= 30). Redusert plantetall gir 10-15 prosent mer stor løk Totalavlingen ble redusert med cirka 700 kg pr. dekar ved å redusere plantetallet fra 40.000 til 30.000 planter pr. dekar, men avling stor løk økte nesten med 600 kg. Løkstørrelsen, målt som gram pr. løk, har i middel økt fra 165 gram til 191 gram ved reduksjon av plantetallet. Så lenge en får forholdsvis dårlig betalt for middels løk vil det være god økonomi å regulere plantetallet ned. Forsøksserien vil bli videreført i 2009. 3. Startgjødsling/dyppgjødsling til kepaløk Bakgrunnen for denne forsøksserien er spørsmålet om dypping av setteløk i en gjødselblanding før setting kan gi en nistepakke som fører til bedre etablering og vekst den første del av veksttida. Dette er blitt undersøkt i tidligere forsøksserier (Dragland 1992), men ikke med spesielt fokus på fosfor og mulig reduksjon av fosfortilførsel. Analysene av setteløk i et forsøk på Kise viste en økning
i N-innholdet på cirka 20 prosent, P-innholdet med 80 prosent og K-innholdet med 25 prosent etter dypping av setteløken i en soppblanding tilsatt næringsløsning. Det ble i 2008 lagt ut ett forsøk ved vestre Vansjø med dypping av setteløk. Som dyppgjødsling ble det brukt Superba Rød og Seniphos i 2-prosent løsning. Denne dyppgjødslingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling i jorda, 1,5 kg og 4,5 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt tilførsel på jord som inneholder så mye fosfor som i disse forsøkene (P-AL= 30). Jorda på dette forsøksfeltet hadde høyt fosforinnhold, og det ble ikke uslag for sterkere fosforgjødsling enn 1,5 kg pr. dekar, verken i totalavling eller avling stor løk (Tabell 5). Dette ser ikke ut til å ha sammenheng med dyppgjødsling eller ikke, fordi kontroll-leddet viser også det samme. Tabell 5. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk. kg P Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa Stor Middels total pr.løk vår høst Kontroll 1,5 3836 1904 5793 170 29,6 30,0 15,3 5,5 Superba Rød 1,5 3528 2208 5788 165 29,6 30,0 15,7 5,4 Seniphos 1,5 3534 2220 5792 164 29,3 30,0 14,7 5,5 Kontroll 4,5 3681 1985 5698 166 28,3 31,0 13,7 5,5 Superba Rød 4,5 3532 1979 5522 159 29,0 31,0 13,0 5,5 Seniphos 4,5 3498 2027 5595 164 28,7 31,3 14,0 5,4 p% >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling: 1,5 3633 2111 5791 166 29,5 30,0 15,2 5,5 4,5 3570 1997 5605 163 28,7 31,1 13,6 5,5 Midler: Kontroll 3759 1945 5746 168 29,0 30,5 14,5 5,5 Superba Rød 3530 2094 5655 162 29,3 30,5 14,4 5,5 Seniphos 3516 2124 5694 164 29,0 30,7 14,4 5,5 Ikke positivt utslag for dyppgjødsling Eventuelt utslag for dyppgjødsling av setteløken før setting vil en forvente der forholdene i åkeren ikke er optimale, altså ved noe lågere fosforinnhold og en kjølig periode etter setting. Det var ikke tilfelle her. Vekst og grønnfarge ble vurdert på de ulike forsøksleddene, uten å finne forskjeller. Det ble målt en liten tendens til negative utslag for dyppgjødsling, både i forhold til totalavling, avling stor løk og løkstørrelse. Dette kan forklares med at gjødselblandingen som løken ble dyppet i kan ha gitt noe sviskader på røttene av setteløken. Av den grunn kan det være grunn til å se noe mer på konsentrasjonen av disse gjødselmidlene.
Økt fosforinnhold i jorda Fosforinnholdet i jorda, målt før gjødsling og etter høsting, viser en økning på 0,5 enheter målt som P-AL ved svakest fosforgjødsling og 2,0-2,5 ved sterkest P-gjødsling. Dette langt mer enn det en har registrert i andre forsøk. Hvitkål Gjødslingsnormen til hodekål i er 3 kg fosfor pr. dekar. En normalavling kål bortfører 4-5 kg fosfor. Dette innebærer at en vanligvis tilfører mindre fosfor enn det avlingen tar bort. Siden kålvekster generelt har et stort, velutviklet og dyptgående rotsystem, vil de, i kombinasjon med lang vekstsesong, kunne utnytte fosforreservene i jorda bedre enn de fleste andre grønnsakskulturer. I perioden 2005-2008 ble gjennomført fire forsøk med fosforgjødsling til hvitkål ved vestre Vansjø. De to første årene ble feltene finansiert av Morsaprosjektet. Det er også blitt gjennomført forsøk etter samme plan andre steder, totalt 11 forsøk i samme periode. Disse gir grunnlag for å si noe generelt om fosforgjødsling til hvitkål, og forslag til justering av fosfornormene. Følgende mengder fosfor ble brukt, kg pr. dekar: 0 1,5 3,0 4,5 6,0. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel 18-3-15 (3,0 kg P/daa). Alt fosforet, 70 prosent av kaliumet og 55 prosent av nitrogenet ble gitt like før planting. Resten av N og K ble tilført som delgjødslinger (totalt 27 kg N og 17 kg K). I 2005 ble det dyrket vanlig konsumkål i forsøksfeltet, og denne ble lagret. I de påfølgende tre år ble det dyrket industrikål, med til dels svært store avlinger. Tabell 1. Middel av 3 forsøk i industrikål 2006-2008 ved vestre Vansjø. Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst 0 12559 100 5147 100 21,7 20,5 6,0 6,3 1,5 12880 103 5238 102 21,7 21,3 6,0 6,3 3 13111 104 5437 106 22,2 21,6 6,0 6,3 4,5 13118 104 5479 106 21,1 21,2 6,0 6,3 6 13367 106 5508 107 21,8 22,4 6,0 6,3 3,0 i fullgj. 12493 100 5081 98 22,0 21,5 6,0 6,3 p% 4,00 0,50 >20 2,9 >20 >20 LSD5% 572 222 0,9 Det var statistisk sikre avlingsutslag for fosforgjødsling, men avlingsutslagene var relativt små (tabell 1). Det samme gjør seg gjeldene når det gjelder hodevekt. Middeltallene for hele forsøksserien viser samme tendens som forsøkene ved vestre Vansjø, men her var det større grad av sikre forskjeller selv om middel avlingsutslag heller ikke her var store (tabell 2). Det var ikke sikre statistiske utslag for å gi mer enn 3 kg fosfor pr. dekar både når det gjelder salgbar avling og hodestørrelse.
I og med at tilførsel av mindre enn 4,5 kg fosfor pr. dekar tar bort mer fosfor med avlingen enn det som tilføres med gjødsel, blir det en viss tapping av fosfor i jorda ved optimal fosforgjødsling. En slik tapping vil være ønskelig av miljømessige hensyn der P-AL tallene er høye. Tabell 2. Middel av 11 forsøk ved ulike lokaliteter i 2005-2008. Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst 0 7341 100 2667 100 22,6 21,7 10,0 6,9 1,5 7458 102 2701 102 22,6 22,6 10,0 6,9 3 7710 104 2801 106 22,7 22,9 10,0 6,9 4,5 7611 102 2821 107 22,3 23,3 10,0 6,9 6 7844 105 2855 107 22,4 23,5 10,0 6,9 p% <0,1 <0,1 >20 2,3 >20 >20 LSD5% 212 93 1,1 Faktorer som ph, jordart og jordstruktur virker sterkt inn på utslag for fosforgjødsling. At enkeltfelt viste avlingsøkning på 25-30 prosent ved den største fosfortilførselen, kan forklares med høy phverdi og høyt kalsiuminnhold i jorda (ph= 8,0 og Ca-AL= 380) kombinert med leirjord. Tilgjengelighet og mobilitet av fosfor blir påvirket av disse faktorene. Med mål om å redusere fosforgjødslingen er det derfor viktig at jorda ikke kalkes for sterkt. Normtallene for fosforgjødsling til hodekål bør fortsatt være 3,0 kg. Derimot kan det i svært mange tilfeller være aktuelt med en nedjustering til 2,0-2,5 kg pr. dekar på jord som inneholder mye fosfor. Det synes også klart at minimum fosforgjødsling bør være 1,0-1,5 kg pr. dekar. En kan anta at tilsvarende er aktuelt også for andre kålvekster. Fosforinnholdet i jorda, utrykt som P-AL, viser en reduksjon på 0,8-1,0 enhet på 0-leddet. På leddet med sterkest P-gjødsling økte P-AL med cirka en enhet. Det vil med andre ord gå lang tid uten fosforgjødsling før fosforinnholdet i jorda går ned, sjøl ved dyrking av vekster som bortfører ca. 4-5 kg fosfor med avlinga. Gulrot Det ble gjennomført tre forsøk i 2008 etter plan utarbeidet av Bioforsk Øst Landvik. Det ene feltet inngår som en del av Fosforprosjektet vestre Vansjø. Det er gjort få forsøk med fosforgjødsling til gulrot, både lokalt og internasjonalt. Gulrot har et beskjedent innhold av fosfor sammenlignet med kravet til fosforgjødsling. Det blir hevdet at fosforkravet er høyt på et tidlig stadium, men dette er lite undersøkt i forsøk. Tilrådingene på 5-6 kg P/dekar synes å bygge på resultater fra to forsøksserier på myrjord i Trøndelag og to forsøksserier på sandjord i samme område på 1960-tallet (Roll-Hansen 1966 og 1976). Følgende mengder fosfor ble brukt i forsøkene i 2008, kg pr. dekar: 0 1,5 3,0 4,5 6,0. I forsøkene ble all kalium (16 kg/daa) og all fosfor (egen plan) samt halvparten av nitrogenet tilført om våren. Resten av nitrogenet ble tilført i to delgjødslinger, totalt 13 kg N/daa. I tillegg var det med et ledd hvor det ble gitt 4,5 kg fosfor gjennom fullgjødsel 11-5-18 om våren og med resten av
nitrogenet gjennom delgjødslinger. I forsøkene ble all gjødsla tilført som breigjødsling. Sjøl om en del dyrkere praktiserer stripegjødsling til gulrot er breigjødsing eller bedgjødsling fortsatt den vanligste tilføringsmåten. Gulrot har et forholdsvis godt utviklet rotsystem og vil være i stand til å ta opp fosfor fra hele jordlaget. Tabell 1. Resultat fra forsøk i gulrot ved vestre Vansjø 2008. Kg pr. dekar Rel. gram/ kg ris % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot pr.daa finger sprekk vår høst 0 kg P 5008 4450 100 81 1079 0,5 2,1 14,5 14,5 7,7 6,2 1,5 kg P 4905 4280 96 81 1094 0,2 3,4 15,0 15,5 8,7 6,3 3,0 kg P 4995 4524 102 79 1127 0,6 1,6 14,8 15,3 7,2 6,3 4,5 kg P 5408 4896 110 91 1015 0,3 2,2 15,0 17,5 8,5 6,2 6,0 kg P 5942 5319 120 87 1290 0,2 2,7 14,8 16,8 7,7 6,2 4,5 kg i fullgj. 5451 4847 109 88 1176 0,6 2,4 15,0 13,5 8,5 6,3 p% 0,6 1,8 >20 6,9 >20 13 >20 >20 >20 >20 LSD 5% - - - - - - - - På feltet ved vestre Vansjø ga de minste fosformengdene små utslag på avling, mens det ble et betydelig utslag for de største mengdene (Tabell 1). Resultatet fra dette feltet avviker fra resultatene fra de to andre gulrotfeltene som var anlagt hos Vestoppland forsøksring og Bioforsk Øst Landvik. På disse to feltene var det ikke avlingsutslag for å gi mer enn 1,5 kg P/daa. Hos Bioforsk Øst Landvik kan små avlingsutslag for fosforgjødsling forklares med høye P-AL tall (P-AL=32). På feltet hos Vestoppland var P-AL tallet bare 8, så her er det vanskelig å forklare små avlingsutslag sammenlignet med utslagene på feltet ved vestre Vansjø. Flere forsøk er nødvendig får å kunne si noe mer sikkert om fosforgjødslingsbehovet til gulrøtter. Størrelsen på røttene er forholdsvis lik der det ble tilført fosfor, men klart mindre uten fosfor. Av tabellen ser vi også at rismengdene er lågere uten fosfor. Disse resultatene er foreløpige, og serien vil fortsette i 2009 og 2010. Referanser Roll-Hansen, J. 1966. Forsøk med gjødsling til gulrot. Gartneryrket 56, 90-92. Roll-Hansen, J. 1976. Gulrot i gjødslingsforsøk på sandjord. Forskn. Fors. Landbr. 27, 55-71. Frilandsagurk Gjennom dette forsøket ønsket en å undersøke om fosfortilførselen kan reduseres ved å gi plantene en god fosforniste i jordklumpen før utplanting. Som fosfortilskudd før utplanting ble Seniphos og Opti-Start brukt. Seniphos inneholder 10,3 prosent fosfor og Opti-Start inneholder 23 prosent fosfor. Disse ble løst opp i vann til 2 prosent løsning og vannet over plantebretta to dager før utplanting. Denne behandlingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling til arealet, 1,2 kg og 3,7 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt fosfortilførsel.
Det er særdeles arbeidskrevende å følge opp et slikt forsøk med avlingsregistreringer, og derfor ble det bare foretatt en vurdering av planteveksten med en skala 1-9 hvor 9 er best (Tabell 1). Registreringer ble gjort fortløpende som vist i tabellen. Det er grunn til å legge vekt på eventuelle forskjeller i den første tida etter utplanting. Tabell 1. Resultat fra forsøk i gulrot ved vestre Vansjø 2008. Plantevekst (1-9) Fargevurdering 1-9 Kg P 10 dg. 5 u. e. 7 u. e. 10 u. e. 12 u. e. 10 dg. e. Startgjødsling per daa Utplant. e. pl. pl. pl. pl. pl. Utplant. pl. Ingen 1,2 7,0 6,1 5,3 5,3 5,3 3,8 7,0 5,8 Seniphos 1,2 7,0 6,1 5,5 5,2 4,8 2,8 7,0 5,8 OPTI-START 1,2 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 Ingen 3,7 7,0 6,3 5,2 5,0 5,2 3,0 7,0 5,6 Seniphos 3,7 7,0 6,7 6,2 5,8 5,0 4,0 7,0 6,2 OPTI-START 3,7 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 p% >20 1,7 6,4 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling: Midler: 1,2 7,0 6,2 5,8 5,3 5,1 3,4 7,0 6,0 3,7 7,0 6,9 6,2 6,1 5,4 3,6 7,0 6,2 Ingen 7,0 6,2 5,3 5,2 5,3 3,4 7,0 5,7 Seniphos 7,0 6,4 5,9 5,5 4,9 3,4 7,0 6,0 OPTI-START 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 Forklaring forkortelser: dg.e.pl. = dager etter planting, u.e.pl. = uker etter planting En kunne ikke registrere forskjeller på plantene ved uplanting. Dette var heller ikke å forvente all den tid startgjødsla ble gitt kun to dager før. Derimot kunne en observere forskjeller i planteveksten 10 dager etter utplanting. Det var utslag for både startgjødsling og gjødslingsnivå til arealet. Disse effektene kunne en også registrere 5 uker etter planting. Utslaget for gjødslingsnivå holdt seg bedre utover i vekstsesongen enn utslaget for startgjødsling. Det kan antas at en god start på kulturen også hadde utslag på avlingen, men dette ble som nevnt ikke målt. Ut fra dette ene forsøket kan det ikke konkluderes med at startgjødsling kan erstatte fosforgjødsling gjennom jorda, men trolig vil startgjødsling kunne bidra positivt til en god start og dermed også muligheter for et bedre opptak av fosforet som finnes i jorda. April 2009 Kontaktpersoner: Erling Stubhaug Bioforsk Øst Landvik Tlf: 90 20 56 77 erling.stubhaug@bioforsk.no Hilde Marie Saastad Forsøksringen SørØst Tlf: 48 16 30 95 hilde.marie.saastad@lfr.no