LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 05.12.07
Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 2
Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen... 5 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven... 5 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne... 5 1.3 Frankring i Eidsiva... 5 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning... 6 2 Aktører g rller... 7 2.1 Eidsiva Nett as... 7 2.1.1 Generelt... 7 2.1.2 Eierskap... 7 2.1.3 Lkalisering... 8 2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning... 8 2.1.5 Eidsiva Vekst Eidsiva Fjernvarme... 8 2.2 Østre Tten kmmune... 9 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 11 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse... 12 3.2.1 Endring av hldninger... 12 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 12 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 13 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker... 13 3.3.1 Energibruk... 13 3.3.2 Energiverføring... 15 3.3.2.1 Elektrisitet... 15 3.3.2.2 Andre energikilder... 16 3.3.3 Energiprduksjn... 16 3.3.3.1 Elektrisitet... 16 3.3.3.2 Andre energikilder... 16 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen... 17 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen... 17 4.2 Prgnsert energiutvikling... 17 4.2.1 Energibruk... 17 4.2.1.1 Elektrisitet... 17 4.2.1.2 Andre energikilder... 17 4.2.2 Energiverføring... 18 4.2.2.1 Elektrisitet... 18 4.2.2.2 Andre energikilder... 18 4.2.3 Energiprduksjn... 18 4.2.3.1 Elektrisitet... 18 4.2.3.2 Andre energikilder... 18 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 18 5.1 Nasjnale energirammer... 18 5.2 Ptensial fr småkraftverk... 19 5.3 Oversikt ver regulerte mråder... 20 5.4 Arbeid gjrt i kmmunen... 22 5.5 Fremtidige utfrdringer... 22 6 Referanseliste... 23 7 Vedlegg... 24 7.1 Frklaring av statistikken... 24 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 24 Elektrisk energi - vann... 24 Bienergi... 25 3
Varmepumpe... 27 Petrleumsprdukter... 28 Spillvarme... 28 Slenergi... 28 Naturgass... 29 Vindkraft... 29 Kullkraft... 30 Kjernekraft... 31 4
1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 14 kmmuner i Hedmark fylke g 5 kmmuner i Oppland fylke, deriblant Østre Tten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv (45-420 kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tne Nysæter, g Eiliv Sandberg sm leder prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark. Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Tm Knutsen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 5
1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning EN skal utarbeide, årlig ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Østre Tten kmmune. Første utgave ble utarbeidet g presentert i 2004. Frist fr utførelse fr den neste utredningen er 31.12.2008. EN skal invitere til et ffentlig møte i frbindelse med ffentliggjøring av den årlige, ppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m videre utbygging av energiløsninger i Østre Tten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Østre Tten kmmune, har EN ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004, g vil frtsette i årene fremver. Dersm en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Anders Dalseg, Eidsiva Nett AS Mbil: 95981252, anders.dalseg@eidsivaenergi.n Frmålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Østre Tten kmmune. Dette materialet frventes å danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr EN, Østre Tten kmmune g andre lkale energiaktører. 6
2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as 2.1.1 Generelt Eidsiva er den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 3,5 milliarder krner. Videre har knsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,2 TWh g 20.000 kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Hlding AS (22,07 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,76), Ringsaker kmmune (14,82 %) g Oppland fylkeskmmune (9,39 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,31 % g 1,80 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver fr mrgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Ringsaker kmmune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Øvrige kmmuner Årlig msetning: ca 3,5 tre milliarder krner Utbytte fr 2006 ble 271 milliner krner 3,2 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Ttalt 150 000 kunder 81 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) 1 000 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7
2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet, kraftsalg, elektrinstallasjn g VVS. 2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Divisjn Nettfrvaltning består av fire seksjner: Frvaltning, Plan, Anskaffelser g Drift. Divisjnen ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter nettfrvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Divisjn Nettfrvaltning. Eidsiva har ca. 20.000 kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland. 5.000 kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør- Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 65 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Vekst Eidsiva Fjernvarme I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, g vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh bienergi innen 2012, frdelt på 600 GWh bivarme g 400 GWh bikraft. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil g Kngsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, g i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufss Næringspark, Brumunddal g på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mt Trysilfjellet. I Kngsvinger frventes en videre utvikling av dagens anlegg. 8
Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal g Eidskg. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir g i Kppang. 2.2 Østre Tten kmmune Østre Tten er ei brei Østlands-bygd på vestsida av Mjøsa g lengst sør i Oppland fylke. Kmmunesenteret er Lena. Arealet er på 561 km², hvrav 113 km² er fulldyrket jrdbruksareal g 267 km² er prduktiv skg. Innbyggertallet pr. 01.07.06 var 14.389. Østre Tten har variert natur. Det spenner fra Mjøsa via bygda pp i Ttenåsen. Den 40 km. lange strandlinja mt Mjøsa i nrd gir gd tilgjengelighet til vannet. Verdens eldste hjulbåt Skibladner har fast anløp på Kapp. Østre Tten er en str jrdbrukskmmune. Med sine 113 000 daa jrdbruksareal er det den 6. største jrdbrukskmmunen i Nrge. I tillegg til at jrdbruket har strt mfang, er det gså svært variert. Østre Tten er blant de 10 største kmmunene i prduksjn av både krn, hdekål, kålrt, gulrt, løk, jrdbær g bringebær. Sjøl m mfanget av planteprduksjn er strt i Østre Tten er det gså mye husdyr her. Kmmunen er en av de største g mest varierte husdyrkmmunene i Oppland. Industrien har i str utstrekning sitt utspring fra primærprduksjnen, med prdukter sm chips, ptetmel, ptetms m. v. Videre finnes en del treindustri med sagbruk, høvlerier g dør- g vindusprdusenter. En spesialitet er at landets største kisteprduksjn skjer på Østre Tten. I tillegg finnes en del metallbearbeidende industri, spesielt innen aluminium. Nevnes må gså at det finnes en del småindustri med utspring i gamle håndverkstradisjner. Kulturlivet på Østre Tten er kjent fr sin bredde g allsidighet. Satsingen på liv i alle grender g en sterk, levende dugnadsånd, gjør at flk i bygda selv er aktive fr å drive g utvikle sine egne kultur- g fritidstilbud. "Sammar n på Kapp" har blitt et kjennetegn fr større knsert- g utstillingsarrangementer knyttet til Kapp Melkefabrikk g Peder Balke-senteret. Om vinteren gir bibliteket, økmuseet g kultursklen et gdt g allsidig kulturtilbud med høy kvalitet. Østre Tten har et kulturliv sm er i stadig utvikling mellm tradisjn g frnyelse, bredde g kvalitet. Fr den sm er pptatt av fysisk aktivitet er det tilbud innen en rekke idrettslag både smmer g vinter. Spesielt er håndballmiljøet framtredende. Sammen med Vestre Tten har vi landets lengste sammenhengende lysløypenett. Fr turgåing g rekreasjn, jakt g fiske, finnes et utall av muligheter på Ttenåsen. 9
Figur 2.3 versiktskart ver Østre Tten kmmune 10
3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. 11
- Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne www.enva.n fr tips m energiøknmisering. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. 12
De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen. 3.3.1 Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det knytter seg derfr str usikkerhet til de eksisterende beregningene g datakildene. Dette fører til at tidligere tall kan endres hvis nye pplysninger gjør at dette er frnuftig. Østre Tten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. 13
Stasjnært energifrbruk i Østre Tten Avfall 350 300 250 200 150 100 Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. GWh 50 0 2004 2005 2006 Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet Figur 3.1 viser at energifrbruket øker i Østre Tten kmmune g at det er elektrisitet sm øker mest. NB: Da vi kun har tall fr elektrisitet i 2006 er de andre energibærere satt til det samme sm i 2005, dette blir justert når vi mttar ppdaterte tall. Ved å kikke nærmere på tallene kan vi se at el-frbruket i hushldninger har hatt en liten nedgang, mens det er primærnæring g tjenesteyting sm står fr økningen. Primærnæringer (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,00 10,65 25,22 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 3,40 3,40 3,40 Gass 0,00 0,00 0,00 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,30 3,70 3,70 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Industri, bergverk (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,00 30,13 31,96 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 3,70 1,10 1,10 Gass 2,40 1,40 1,40 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1,70 0,80 0,80 Tunglje, spilllje 1,70 0,90 0,90 Avfall 0,00 0,00 0,00 Prduksjn fjernvarme (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,00 0,00 0,00 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 0,00 0,00 0,00 Gass 0,00 0,00 0,00 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,00 0,00 0,00 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,00 42,41 56,60 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 0,10 0,10 0,10 Gass 0,81 0,42 0,42 Bensin, parafin 0,20 0,10 0,10 14
Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 17,49 12,52 12,52 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Hushldninger (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,00 106,48 103,50 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 61,83 63,72 63,72 Gass 0,40 0,42 0,42 Bensin, parafin 5,46 4,27 4,27 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,74 3,02 3,02 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Sum frbruk (GWh) 2004 2005 2006 Elektrisitet 162,00 189,67 217,28 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 69,03 68,32 68,32 Gass 3,61 2,23 2,23 Bensin, parafin 5,66 4,37 4,37 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 26,23 20,04 20,04 Tunglje, spilllje 1,70 0,90 0,90 Avfall 0,00 0,00 0,00 Sum 268,23 285,54 313,15 Elektrisitetsfrbruket er hentet fra Eidsivas statistikker g er fra 2006, mens øvrig frbruk er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Samtlige årsverdier ver energifrbruket er temperaturkrrigert. Bakgrunnsmaterialet fra SSB er mangelfullt g vil derfr ikke gjenspeile krrekt situasjn. 3.3.2 Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energifrbruket i Østre Tten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Østre Tten kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Krafttransfrmatren på Krabyskgen er under tpplast ver 100 % belastet i krtere perider. Dette avhjelpes ved mkblinger i nettet g utkbling av tilfeldig kraft etter behv. Et fjernvarmenett på Lena vil gså være med å avlaste denne krafttransfrmatren. Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Østre Tten er Krabyskgen g Kngsengen transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv til 22 kv. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. 15
Figur 3.8 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Østre Tten er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Per i dag er det under etablering et fjernvarmenett på Lena sm skal frsyne kmmunale bygg med mer med varme. Det er frventet at bikjelen er i drift i februar 2008. Østre Tten kmmune har ingen infrastruktur fr distribusjn av gass. 3.3.3 Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Østre Tten kmmune er det ikke el-kraft prduksjn i dag. Det er imidlertid igangsatt rehabiliteringsarbeid fr å ruste pp Kvernum bruk på Skreia. Anlegget vil antagelig starte prduksjn i løpet av 2008. Makslast fr aggregatet vil antagelig være 550 kw. 3.3.3.2 Andre energikilder Tten g megn har rike skgsressurser g en trebasert industri, samt halm g krnavrens fra landbruket sm kan frsyne det frestående fjernvarmeanlegg med råstff. Skgsvirke av lav kvalitet finnes gså i stre mengder. Balke bibrensel frsyner 4 husstander samt løktørke med energi basert på avfallstrevirke g løkavfall. Klppen trevare benytter treavfall til ppvarming g tørking av sine malte prdukter. Ttendøra benytter treavfall i egen virksmhet. Trsterud kistefabrikk benytter treavfall i egen virksmhet. Fredrikstad sag bygger tørke basert på avfall fra egen virksmhet. Syljulien gartneri benytter bark g flis til ppvarming av drivhus. Lie g Reinsby gårdsanlegg vurderer anlegg basert på halm fra egen prduksjn. Det finnes i dag 4 gårdsanlegg basert på flisfyring så vidt ss bekjent. 36 % av energien til hushldningene kmmer fra ved/bi. Dette er ver landssnittet. 25 hushldninger har el. kjel tariff. 16
4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB. Prgnsen er gjrt i 2002. Det er derfr et sprang i prgnsert utvikling sm her er justert ned slik at prgnsen starter fra 2007. Antall innbyggere BE F OL KNINGS UTVIKL ING 14800 14600 14400 14200 14000 Flketall Østre Tten(0528) 13800 Prgnse Østre Tten(0528) 13600 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årstall Figur 4.2 Beflkningsutvikling i Østre Tten kmmune 4.2 Prgnsert energiutvikling 4.2.1 Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel 3. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Med innføring av fjernvarmeanlegget på Lena er det ikke frventet vesentlig økning av energifrbruket basert på elektrisitet i Østre Tten kmmune. Med Kvernum bruk perativt antar vi derfr at nett imprt av elektrisitet til kmmunen vil hlde seg stabilt. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen. 4.2.1.2 Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn fr fjernvarme. I dag gjelder dette kun på Lena. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Dette gjøres nå på Lena. Etter at det er blitt et så sterkt fkus på strømprisen de senere årene, vil nk gså frbruket av ulike typer bibrensel frtsette å øke. 17
4.2.2 Energiverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet i Østre Tten. 4.2.2.2 Andre energikilder Fjernvarmenett fr Lena fjernvarme er under etablering. 4.2.3 Energiprduksjn 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Det er imidlertid planer m pprusting av eksisterende kraftverk (Kvernum bruk) i løpet av 2008. 4.2.3.2 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. Figur 5.1 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med nesten 50 % av frbruket. 18
Energifrbruket i Nrge var 210 TWh i 2005. Av dette gikk ca. 50 TWh til ppvarming av blig g næringsbygg. Det er ingen andre land sm benytter elektrisitet til ppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Ttalt frbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hs ss enn i de andre nrdiske land sm har lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med mulig årsprduksjn pp til 300 MW kapasitet sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Mt slutten av 2007 vil man gså igangsette en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er gså en stadig svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre energikilder. Den økte prduksjnen er et resultat av nett underskudd av kraft i nrmalår samt verføringskapasitet. Kabelfrbindelsen til Nederland gir Nrge bedre frsyning av energi i tørrår, g mulighet til økt eksprt i år med mye nedbør. Den gir gså mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kntinentet. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje-g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike frnybare energikilder. Vi må gså bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknlgi, g ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 12 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på nye frnybare kilder. EUs Bygningsenergidirektiv skal implementeres i Nrge fra 2006. Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer g krav m økt utnyttelse av frnybar energi. Mer krdinert innsats i en tidlig planleggings- g prsjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energiknseptet g energifrbruket i en psitiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkrd: - Mdernisere g ppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en frnuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g 10000 kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Vernede vassdrag er ikke tatt med i utredningene g NVE har lagt til grunn et minimumsfall på 10 meter g en kstnadsgrense på 3 kr/kwh. Ut fra disse kriteriene er det ikke ptensial fr mikr-, mini- eller småkraftverk i kmmunen. Visse fall er imidlertid identifisert sm mulige drivverdige. Lenaelva ved tidligere Landheim veveri. Håjendammen. Eksisterende demning på 2-2,5 meter. Denne har fisketrapp, men kvalitet på eksisterende rørgate til ptetfabrikken er usikker. 19
Slukelva: Skjæppsjøen med tilløp fra Fiskeløysa. Her er demningen dårlig g det er vannreservar fr vannfrsyning. Usikker på kvalitet på rørgate til vannfrsyning. I ldd 2 ved Bergsjøen, Lønnsjøen g Grønnsjøen er det defekt dam sm muligens kan rehabiliteres. Ved Bråstad Mølle, her er det usikkert hvr strt fall det er. En eventuell utnyttelse av ptensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvr strt dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk m stre utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige knsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet ptensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behv fr kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas knsesjnsmråde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker sm har et utnyttbart kraftptensial. Dette vil kunne bety stre investeringer i nettet sm vil gjøre hele prsjektet ulønnsmt. Dette er en skrivebrdskartlegging, g en viss usikkerhet er helt klart til stede. Ptensialet viser en mulighet fr utbygging av småkraft i kmmunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt ver regulerte mråder I Østre Tten kmmune er følgende mråder regulert fr blig- g hyttetmter. Dette er gdkjente planer sm både er igangsatt g sm det ikke er startet pp med. Statistisk sett bygges det i snitt 40-60 stk bliger i Østre Tten årlig. Hvis vi ser brt fra de persnene sm ble verført mellm kmmunene Østre g Vestre Tten i 2003 har Østre Tten hatt en negativ beflkningsvekst ver de siste 15 år. Det er vært en reduksjn i beflkningen de siste 3 år på i snitt ca 90 persner årlig (kilde SSB). Østre Tten kmmune har startet en kampanje fr å frsøke å bremse eller snu denne trenden. Gdkjente planer i Østre Tten, revidert 11.mai 2007. Sted Kntaktpersn/tlf nr. LENA Vedtatt reguleringsplan/ bebyggelsesplan Elverhøy terrasse, gnr 184 bnr 8 (Bak Stjernetrykk). Sklestigen (Ved Lena videregående skle) Håjenenga, Hammastadhågån, Vestbygda Antall regulerte tmter/leiligheter 16 Leiligheter 7 slgt 9 ledige Skgen Hlding/ Tten Bygg g anlegg, Krabyskgen, 2850 Lena 12 leiligheter Grunneier: Øystein Faucald, 5 ledige tmter (enebliger eller tmannsbliger) 7 ledige tmter fr enebliger Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Jørgen Hammerstad, KAPP Stensvejrdet bligmråde, nær Kapp melkefabrikk 11 ledige benheter (selveierleiligheter, tmannsbliger, rekkehus) Nrdbhus, Marcus Thranes gt. 4c, Nedre Hermanrud bligmråde, 6 ledige tmter Nrdbhus, Marcus Thranes gt. 4c, Furum bligtun, nær leilighetskmpleks Syljuåsen AS, Kallerudlia 9, 20
idrettsplassen 2816 Gjøvik, tlf 611 45 080 Eikeby, Kapp 1 ledig tmt Bligpartner AS, P.b. 361, 2803 Gjøvik, tlf. 62 33 70 60, STARUM Haugsvea bligmråde 5 ledige tmter enebliger Anne Ørud Grindvll g Bjørg Overn Ørud NORDLIA: SKREIA Fagerhøy bligmråde, 80/ 9, nedenfr Starum leir Bligtmter langs den nye adkmstvegen til Starum, Askjumlia bligmråde Breilibakken 4 ledige tmter (tmannsbliger g enebliger) enebliger g tmannsbliger Blck Watne as, Strandgt. 28 A, 2821 Gjøvik, Knut Me tlf. 61 16 31 84 g Reidar Rgnlien 15 ledige tmter 7 ledige tmter Steinar Aalstad, Askjumgutua, 2816 Gjøvik, 8 benheter Bligpartner AS, P.b. 361, bligmråde (tmannsbliger) 2803 Gjøvik, Jeriksletta, 10 ledige Nrdbhus, Marcus Thranes bligmråde i sentrum benheter gt. 4c, (tmannsbliger) Helgestadfeltet 1 ledig, salgsklar Østre Tten kmmune, TOTENVIKA KOLBU Skjelstad bligmråde (46/3) Fssenfeltet Fredsvldjrdet bligmråde (22/3) ved Ttenviken kirke Melby bligmråde B7-mrådet i Klbu sentrum 8 tmter Linda Skjelstad g Vegard Halvrsen, ca. 20 tmter Østre Tten kmmune, 61 14 ledige (ikke ferdig pparbeidet m/vva 11 ledige g ferdig Utbygger: Reidun Fredsvld, pparbeidede Pärngvägen 9, ca. 13 ledige tmter fr enebliger g tmannsbliger, Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Knut Nauffeltet, Brglund 4 ledige tmter Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Narumsfeltet 2 ledige tmter (17 der det ikke er ferdig pparbeidet VVA) Østre Tten kmmune, 61 14 15 00, bygg- g Ptteridalen (gnr. 243 bnr. 7) ca. 8 ledige tmter fr enebliger g tmannsbliger Einar M. Dyste, 2847 Klbu, LUND Hltenga 9 tmter ledige Østre Tten kmmune, (ikke ferdig pp- tlf. 61 14 15 00, arbeidet m/vva) TOTENÅSEN Øyngslia Tten allmenning, ldd nr. 4, 21
HYTTE - TOMTER hyttemråde Sisselrtkampen hyttemråde Tten allmenning, ldd nr. 3, 61 16 55 80 ANDRE REGULERINGSPLANER UNDER ARBEID: Evjua, Ttenvika utvidelse av båthavn (ff.høring, planlagt vedtak høst 2007) Tallstuen, Lund, tmter fr enebliger, tmannsbliger, frretning/ kntr, Lund Sullestadtunet Ttenvika, enebliger stre tmter. I tillegg er det under vurdering mange hytteprsjekt på Ttenåsen. De fleste av disse er lagt pp til å være uten strømfrsyning. I tillegg er det uvisst hvr mange av disse prsjektene sm blir realisert i planperiden i det hele tatt. 5.4 Arbeid gjrt i kmmunen Østre Tten kmmune har et strt fkus på energi, både når det gjelder enøktiltak g bruk av alternative energikilder. Dette gjelder i egen virksmhet så vel sm ved private utbygginger. Energifleksible løsninger er en frutsetning fr å stå fritt i valg av energibærer fr framtida. Kmmunen har gjrt vedtak m å installere vannbasert ppvarming i alle nye kmmunale bygg ver 500 m2. Dette gjelder gså ved stre rehabiliteringer. Ved ppstart av reguleringsplaner blir det ppfrdret til å benytte energifleksible løsninger g ved byggesaker blir vannbåren varme anbefalt. 50 % av nybygg bygges med vannbåren varme, ne sm ligger ver landssnittet. Kmmunen har ingen virkemidler fr å pålegge utbyggere å ta i bruk energifleksible løsninger. Kmmunen har et innkjøpssamarbeid med flere kmmuner i Mjøsmrådet der det handles inn strøm på børs. Prisene fr 2007 g 2008 er så lave at alternative energikilder fr tilfelle ikke er knkurransedyktige. Østre Tten kmmune har vedtatt å utarbeide en klima- g energiplan. Hvedtyngden av arbeidet vil skje i 2008. Dette vil skje i regi av KS-prsjektet Livskraftige kmmuner, g i nettverk med Stange, Nrd Frn g Nrdre Land kmmuner. I den frbindelse kmmer det til å bli fkus både på trebearbeidende industri, industri med verskuddsvarme, landbruk g prduksjn av bigass m.m. Vi kan gså infrmere m at en flisterminal er under etablering på Krabyskgen. Denne skal prdusere ulike flisfraksjner basert på skgsvirke g avfallstrevirke. 5.5 Fremtidige utfrdringer Hvedppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle sm ønsker det. Fremver vil derfr utfrdringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale mråder, g på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. Finne muligheter fr andre energikilder etter hvert sm teknlgien blir bedre g rimeligere. Vannkraftressursene er begrensede pga verning søke alternativer til vannkraft / elektrisitet mhp prduksjn. Finne ENØK-ptensialene g gjøre ne med dem. 22
Hldningsendringer fr energibruken videreføre tankene fra jbben kmmunen har gjrt til private sluttbrukere. Utnytte eksisterende infrastruktur på en best mulig måte, samt ppretthlde standarden så gdt det går. Optimalisering av planlegging, investering/reinvestering, utnyttelse av infrastruktur sv. Tveiskmmunikasjn kunne kble ut enkelte kjeler, varmtvannsberedere sv ved tunglast. Søke alternativer til elektrisitet sm ppvarmingskilde ved nybygg sv (VBV, VP, jrdvarme, bikjel). 6 Referanseliste Kmmuneplaner fr Østre Tten kmmune Internettsider: Rasjnell elektrisk nettvirksmhet www.ren.n Nrges vassdrags- g energidirektrat - www.nve.n Statistisk sentralbyrå - www.ssb.n Østre Tten kmmune www.stre-tten.kmmune Persnlig kmmunikasjn: Kirsten Andersen Miljøvernknsulent Østre Tten kmmune Kirsten.Andersen@stre-tten.kmmune.n 23
7 Vedlegg 7.1 Frklaring av statistikken I tallene fra SSB, REN g NVE vil det være ne usikkerhet. Spesielt i frbrukstallene fr andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens fr andre løsninger, sm fjernvarme, er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger er listet pp nedenfr. I tillegg til selve beskrivelsen nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsningene. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det i all hvedsak vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Figur 7.2.1 Hunderfssen kraftverk Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett, sm igjen gir små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde. Dette er et særpreg i Nrge i frhld til andre land i Eurpa. Mini- g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt mer g mer aktuelle de siste årene. 24
Frdeler med elektrisk energi - vann: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- g mikrkraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Bienergi Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmal år med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g den er mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Figur 7.2.2 - Pellets Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan selvfølgelig gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. 25
En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 7.2.3 Pelletskjel I dag er prduksjnen ca. 15 TWh. En mulig realistisk økning utver dagens behv er anslått til 7 8 TWh. Regjeringens mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 7.2.4 - Børstad Varmesentral i Hamar. Frdeler med bienergi: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Et miljømessig gdt alternativ, basert på frnybare g lkale ressurser. Trevirke er CO2-nøytral, g trebasert bienergi er i vekst. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi, g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye, g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Minker trykket på avfallsdepniene. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. 26
Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Større frbrenningsanlegg krever at det blir gitt mye g balansert infrmasjn til beflkningen. Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F Figur 7.2.5 viser prinsippet fr varmepumpen. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker, g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler med varmepumpe: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Ulemper: Miljømessig et gdt alternativ. Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift- g vedlikehldskstnader. 27
Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin, g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler med petrleumsprdukter: Et alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Lave driftskstnader. Gir økte CO2 utslipp g andre frurensinger. Lite miljøvennlig, fssilt, ikke frnybart brensel. Gamle anlegg representerer en frurensning. Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler med spillvarme: Ulemper: Slenergi Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. 28
Figur 7.2.6 - Slcellepanel Frdeler med slenergi: Utnytter en evigvarende energikilde. Ulemper: Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, sm fr eksempel vanlig elektrisitet på hytter g fritidshus. Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen (I Nrge, sjøen) g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Frdeler med naturgass: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi, g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. 29
Figur 7.2.7 - Vindmøller på Hitra Frdeler med vindkraft: Frnybar energikilde. Ulemper: Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Støyprblemer dersm det ligger bliger, fritidsbliger eller trafikkerte friluftsarealer i avstander på 100 1000 meter fra vindmølleparken. Kllisjner mellm fugler g vindmøller i mråder med mye fugletrekk. Kullkraft Kullkraft er den mest vksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsaken er str tilgang på ressurser, stre reserver, lett å transprtere, relativt lav kstnad g sterk økning i energibruk i flkerike land sm fr eksempel Kina g India. Det er frventet at bruken av kullkraft gså i tiårene fremver vil øke sterkt sm vist i figur 7.7. Sm med lje g naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 sm et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. 30
Figur 7.7 Prediksjn av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til g med 2004) Frdeler: Lave kstnader Stre ressurser Lett å transprtere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av frurensende partikler Gamle anlegg representerer en frurensning Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag g frventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). I praksis er det trlig bruk av alternativer til fssilt brennstff sm kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trlig at man med økning i verdens beflkning g øknmisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfr aktualisert gjennm at disse i drift ikke slipper ut klimagasser sm karbndiksid eller metan g samtidig kan prdusere elektrisk kraft i str skala med etablert teknlgi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prsesser til å prdusere varme sm igjen kan drive en dampturbin g prdusere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale sm brennstff. Man er avhengig av gd kjøling av reaktren g sterke sikkerhetstiltak fr å hindre radiaktiv frurensing. Kjernekraft har et enrmt frurensingsptensial både under drift g på grunn av avfallshåndtering, ne sm er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset pp. Frdeler: 31