NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 1/2008 Energieffektivisering Fremtiden er elektrisk Det er på det rene at Norsk Teknologi og bransjeforeningene er med på å forvalte en av de reneste og mest klimavennlige energiformer elektrisiteten. Alle objektive fakta peker i retning av at fremtiden nettopp er elektrisk. Men mange politiske føringer i Norge peker i motsatt retning, spesielt innen varmemarkedet. Dette er paradoksalt med tanke på elektrisitetens kostnadseffektivitet og klimavennlighet. Slik elektrisiteten produseres i Norge, er den unik sammenlignet med alternativene, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Det er særlig på tre områder vi vil møte mulighetene og utfordringene i markedet: Energieffektivisering, energiomlegging og konsekvenser av det klimapolitiske forliket. Når det gjelder energieffektivisering er de fleste enige om fortsetter på side 10 TELFO Nytt er blitt Teknologica Velkommen til første utgave Etter at TELFO har byttet navn til Norsk Teknologi er også TELFO Nytt gått over i historien. Den avløses nå av Teknologica Nytt fra Norsk Teknologi. Teknologica skal være en informasjonskanal for Norsk Teknologi som skal gi et speilbilde av virksomheten og aktuelle saker for bransjeforeningene og medlemmene, samt samarbeidspartnere i og utenfor NHOsystemet. Teknologica skal være et supplement til weben vår, www.norskteknologi.no. Det vil bli aktuelle næringspolitiske og arbeidspolitiske saker i tillegg til aktuelt nyhetsstoff fra de ulike seksjonene. I denne første utgaven kan du blant annet lese om resultatet av Norsk Teknologis innsats i Energi21, om vårt syn på klimaforliket, oppdatert informasjon om Norsk Teknologis ESA-klage om allmenngjøring og minstelønn, varmepumper som erstatter fjernvarme og at Norsk Teknologi tilbyr staten å ta ansvaret for den offentlige sertifiseringen på f-gass. Vi er takknemlige for å motta synspunkter og redaksjonelle innspill på e-post: jostein.skree@norskteknologi.no
i_ij[iah_a$de % \eje0 =[jjo?cw][i i_ij[iah_a$de % \eje0 =[jjo?cw][i Profilering [h XWh[ awd j[hiec [dz[b fhexb[c hwia[h[ \eh ^l[hj h$ >[bz_]l_i" [j :[d j[adebe]_ia[ kjl_ab_d][d ] h [dj[h_d] Wl do j[adebe]_$ b i[i ]`[ddec kjl_ab_d] e] _cfb[c j_l_i[h_d]$ do j[adebe]_ _dd[d\eh [d[h]_[\\[a d³h_d]i# [ iec [h iawfj ]`[ddec kb_]^[j[h _ aedjeh# e] d³h_d]i J[da XWh[ f Z[ ckb_]^[j[d oij[cwj_ia \eh fh l[ kj Wbb[ c j[adebe]_ia[ L h[ c[zb[cix[zh_\j[h WhX[_Z[h i [h [dehcj co[ ifwh[ f _dl[ij[h[ _ cez[hd[ Wj Z[j Xo]]" e] h[ikbjwj[d[ l_i[h b id_d][h f Z[jj[ ech Z[j$ Zkai`ed _ [d[h]_\ehxhka[j f ^[b[ ffd [d h[ jwbbwj h[h e [b[ajhe_di ^WZZ[ _d ^WZZ[ _d# C[Z cez[hd[ b id_d][h awd l h[ bb[ e\\[djb_][ e] fh_lwj[ aedjeh# e] d³h_d]ixo]] _ Deh][ j[ j_bilwh[h :[ i_ij[ ^kdzh[ h[d[ ^Wh j[adebe]_[d kjl_ab[j i )& j_b *& _ ib_a[ Xo]]$ :[hiec W ][d[" akdd[ l_ ^l[hj h ^W ifwhj '( c_bb_whz[h am^$ :[j [] [dehcj" e] kjl_ab_d][d ] h hwia[h[ \eh ^l[hj d[ iahw\jl[ha[:[j iec [d ]Wd h$ ] lwh ib_jiecc[ e] e\j[ \Whb_][ WhX[_Zieff]Wl[h" l[ij[hj _ Z[ c[ij cez[hd[ b id_d _ e] 9E(#kjib_ff [dd Wbj iec fhezki[h[i _ Z[ Óh[ ]Wi ] h _ ZW] Wl i[] i[bl$ J_d] iec lwh kckb_] _ ] h" [h [d i[bl\ b][ _ ZW]$ 8Wh[ \WdjWi_[d (& 7bjW#ahW\jl[ha" [bb[h c[h [d[h] i[jj[h ]h[di[h \eh ^lw iec [h ckb_] _ ceh][d$ f A hij $ IjWZ_] X[Zh[ j[adebe]_ Ôojj[h ^[b[ j_z[d l h[ ] Wcb[ j[adebe]_ia[ b id_d][h i X[^ebZ[h ] Wh[$ CWd][ h[di[h \eh jh_li[b" jho]]^[j e] aec\ehj$ 7lWdi[h [i`[b[d if [ ifwhiecc[b_]5 @W" [h ZWjWioij[c[h aedjhebb[h[h \eh [ai[cf[b boiahoii[ j[ :[j b_]][h b_aiec _ Z[d dehia[ \eba jheii Wbj \kd][h[h5 ;h _aa[ Z[j b_j d[ iec ijoh[h jhwóaa[d" e] i[bl ic \ehx[zh_d][ j de[ iec \eh Xojj[ k _ j[adebe]_[d X_Z h hwh j_b [d c[h [\\[aj_l jhwóaaôoj$ :[hc[z aecc[ b[d][ Z[ awd$ <eh ^leh jè5 h Wbb[ b_jj hwia[h[ e] jho]][h[ \h[c Z_j Z[ iawb$ >kdzh[jki[d[h Wl X_b[h awd f Z[d c Z[j _aa[ d³hc[ij b_jj ÇXhka e] awi j[d ifwh[ c_bb_ed[h b_j[h Zh_lije\\" e] l_b ib_ff[ kj bwd]j c_dzh[ Zh_l^ki]Wii[h e] Wdd[d [aiei$ id_d][h awd jl[hj _cej l³h[ Z[j l[ij[h[ _ cez[hd[ j[adebe]_ia[ b [h ÓhcW[j Z_jj" c[d e\j[ e]i \eh C[h \[_b awd Z[j _aa[ Xb_$ :[j _d [ XWh[ \eh Z[] i[bl" \Wc_b_[d Z_d [bb? [j^l[hj Xo]] awd ijwz_] Ô[h[ \kdai`ed[h iwce c[ij ifwhiecc[b_][ Zk ]` h$?aa hzd[i" el[hl a[i e] WkjecWj_i[h[i$ 8Wh[ ]`[dde [d[ hkdzj Z[]$ _dijwbbwi`ed Wl cez[hd[ ijoh_d]iioij[c[ c dwjkh[d" ab_cw[j e] \eh c[dd[ia h \eh j[cf[hwjkhh[]kb[h_d] e] iebwlia`[hc_d] ]`[ddecid_jjb_] fh_lwjxeb_]" awd cwd a[ aec\e _ [d ^[bj hj[d iwcj_z_] iec ijh c\ehxhka[j ioda[h c[z ^ (& $ [b[ mmm$dehiaj[adebe]_$de IfWhiec^[j [h [d ZoZ ^[h _ bwdz[j$ CWd][ X[^ebZ[h Z[h\eh i_d[ ]Wcb[ j[adebe]_ia[ b id_d][h i b[d][ Z[ awd$ ;h Z[j _aa[ b_jj b_j[ ifwhiecc[b_] Xojj[ kj de[ ie c jheii Wbj \kd][h[h5 h[fh[i[dj[h[h XhWdi`[# iec J;B<E$ Dehia J[adebe]_ i bwdzi\eh[d_d] " >B< D h Z[j ]`[bz[h j e] lwh j_zb_][h[ a`[dj [adebe]_" [h Z[j \Waj_ia e\j[ c[h ifwhiecc[b_] djh[fh[d h[d[ bwdzi\eh[d_d] _ D>E" c# A;B< AkbZ[ e] lwhc[fkcf[[ j[ad_ia[ ioij[ Dehia J[adebe]_ [h [d Xojj[ [dd l[dj[$ :[ c[ij cez[hd[ b id_d][d[ ifwh[h d[cb_] f Z[ \eh ;B e]?j X[Zh_\j[d[ " e]?dj[]hw <eh[d_d][d \eh h h[djh[fh[d h[d[i \eh[d_d] c_bb_whz[h ahed[h$ \eh[d_d][d[ D;B<E <eh[d_d][d j iec X[joh c[ij1 [d[h]_" aeijdwz[h e] j_z$ [d iwcb[j eci[jd_d] f (. [d_d] " LH< L[dj_bWi`edi# e] >[_ib[l[hwdz h[d[i bwdzi\eh ] (, +&& WhX[_ZifbWii[h c[z i[dj[h[h l_ '+&& X[Zh_\j[h e _dj[]hwjeh[h $ IWcc[d h[fh[ Vi moderniserer Norge mmm$dehiaj[adebe]_$de 18-02-08 08:03:21 Untitled-1 1 Dehia J[adebe]_ [h [d bwdzi\eh[d_d] _ D>E" e] lwh j_zb_][h[ a`[dj iec J;B<E$ Dehia J[adebe]_ h[fh[i[dj[h[h \eh[d_d][d[ D;B<E <eh[d_d][d \eh XhWdi`[# ;B e]?j X[Zh_\j[d[ " A;B< AkbZ[ e] lwhc[fkcf[[djh[fh[d h[d[i bwdzi\eh[d_d] " >[_ib[l[hwdz h[d[i bwdzi\eh[d_d] " LH< L[dj_bWi`edi# e] h h[djh[fh[d h[d[i \eh[d >B< _d] e]?dj[]hw <eh[d_d][d \eh j[ad_ia[ i _dj[]hwjeh[h $ IWcc[d h[fh[i[dj[h[h l_ '+ oij[c# && X[Zh_\j[h e] (, +&& WhX[_ZifbWii[h c[z [d iwcb[j eci[jd_d] f (. c_bb_whz[h ah ed[h$ Vi moderniserer Norge Untitled-1 1 18-02-08 08:02:53 Lanseringskampanje Norsk Teknologi I uke 6 og 7 ble det kjørt en annonsekampanje med headline: Det er ikke sant at alt var bedre før. Hovedbudskapet er at Norsk Teknologi tar ansvar for samfunnsutviklingen og fremstår som ansvarlig, fremstidsrettet og moderne, en organsiasjon med tyngde og stor betydning for samfunnsutviklingen. Det nye navnet er ambisiøst. Det skulle da også bare mangle. Foreningens medlemmer forvalter teknologiske produkter og tilbyr teknologisk kompetanse på høyeste nivå. Ingen annen organisasjon har medlemsbedrifter der teknologien er så allestedsnærværende som hos oss. Vår teknologi er i hus og hytte, i infrastruktur og næringsliv, til vanns, til lands og i luften. Er det noen som kan kalle seg Norsk Teknologi, og som kan påstå at man moderniserer Norge, er det nettopp oss, sier adm.dir. Jostein Skree i Norsk Teknologi. Med dette offensive navnet er vi klare til å ta mer plass i det offentlige rom, samt å utøve større innflytelse i miljøer vi gjerne vil påvirke. Denne moderniseringen vil tross alt representere landets største mulighet for å redusere utslipp av klimagasser, effektivisere bruk av energi og tilpasse landets privathusholdninger og bedrifter til fremtidens krav, avslutter Jostein Skree. Kampanjen bestod av følgende elementer: Annonsering Helsides annonser i Aftenposten (4 stk.), i Dagens Næringsliv (2 stk.) og i Elmagasinet (2 stk). Det ble utarbeidet to versjoner; Det er ikke sant at alt var bedre før og Mener du at alt var bedre før? DM Det ble utarbeidet en DM-brosjyre for å støtte annonsekampanjen og sikre oppmerksomhet og gjennomslagskraft. Brosjyren har fokus på relevante budskap for Norsk Teknologi, bransjeforeningene og medlemsbedriftene. Den ble distribuert per post til navngitte personer i målgruppene midt i kampanjeperioden. PR Det har vært oppslag i Dagens Næringsliv om ESA-klagen, om tekniske avskrivningsregler i Teknisk Ukeblad, om fjernvarne i Dagens Næringsliv og energikalkulatoren lanseres nå i Aftenposten. I tillegg hadde Norsk Teknologi regien i et bilag om energieffektivisering i Dagens næringsliv i desember. Web norskteknologi.no fremstår i helt ny design og med nytt innhold. Det produseres kontinuerlig nytt innhold. Siden drives nå redaksjonelt. Resultater Det er på det rene at kampanjen har blitt lagt merke til. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra målgruppene. Aftenposten kjørte en test siste dagen annonsen stod på trykk. Av en gruppe på 350 oppga hele 47 prosent å ha sett/lest annonsen. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, Telefon 23 08 79 07/900 62 698 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 faks: 22 56 82 12 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 2 Norsk Teknologi en landsforening i NHO Tom Schjerven
Tariffoppgjøret 2008 LO og NHO et sentralt oppgjør Det er besluttet at årets tariffoppgjør mellom LO og NHO skal gjennomføres som et sentralt oppgjør, men at det åpnes for forbundsvise tilpasninger. Tilsvarende oppgjørsform ble benyttet i 2000. Forhandlingene startet den 5. mars med frist for enighet den 31. mars kl 2400. Denne oppgjørsformen innebærer at samtlige avtaler innen LO/ NHO-området får samme frist uansett opprinnelig utløpstidspunkt. En eventuell konflikt innen hele LO/NHO-området vil således kunne starte den 1. april. LO begrunner valg av oppgjørsform med behov for å stå samlet bak kravene knyttet til AFP-ordingen. en pensjon på dagens nivå livet ut. AFPtillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuell levealderjustering. Dagens skattefordel skal inngå som en del av statens bidrag. Likeledes skal AFP kompensere for den fremtidige manglende lønnsreguleringen i folketrygden når det gjelder den del av pensjonen som tilsvarer minstepensjon frem til ordinær pensjonsalder. Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3G i 40 år, må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som dagens ordning. LO krever også at AFPløsninger i privat sektor må gjelde for andre avtaleområder. Hva innebærer AFP i dag? LOs krav og Regjeringens modell AFP innebærer rett til å gå av ved 62 år. Det er en forutsetning at bedriften er bundet av tariffavtale for at de ansatte skal være omfattet av AFP ordningen. Arbeidsgiver betaler en premie på kr 310,- per ansatt per måned. Når en ansatt går ut i AFP, betaler arbeidsgiver 25 % av den enkeltes årlige pensjon inklusiv AFP-tillegget. Fra 62 til 64 år dekkes hele pensjonen av AFP-fondet, finansiert av premie og egenandel fra bedriftene. Staten dekker 40 % av pensjonsutgiftene etter fylte 64 år. Dersom ny pensjonsreform innføres, kan statens andel trekkes tilbake. Alle i de berørte bedrifter kan gå av med AFP ved fylte 62 år uten tap av rettigheter i folketrygden (62-67 år). AFP-pensjonister har i dag anledning til å tjene inntil kr 15 000,- i året, i tillegg til en skattefri del på kr 11 400,-. Hvilke krav stiller LO? LO krever at AFP-tillegget skal utformes slik at de som ikke har arbeidsinntekt etter avgang som AFP-pensjonist skal ha Regjeringens modell for ny AFP Alle kan gå av med tidlig pensjon ved 62 år i folketrygden i følge Regjeringens modell. De som går av mister opptjeningsårene fra 62-67 år og får dermed en lavere pensjon enn de som arbeider lenger. Mulighetene for inntekt er ubegrenset. AFP kommer på toppen av folketrygden, men vil fortsatt være forbeholdt ansatte i bedrifter med tariffavtale. Det legges opp til en levealderjustering som skal gjennomføres i 2010 eller 2020. Det store stridstemaet blir størrelsen på AFP-tillegget og hvem som skal bære kostnadene. TEK-seminarer Seminar om teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven er oppdatert fra 1.2.2007. Forskriften angir bl.a. nye krav til energiforsyning og energieffektivisering. De tekniske entreprenørene, som står for installasjon av infrastruktur og tekniske løsninger i bygg, må bli kjent med de nye kravene. Seminaret vil også belyse de kommersielle mulighetene som oppstår i kjølvannet av de nye energikravene. I løpet av 2007 ble det arrangert 7 seminarer som samlet 220 deltakere. Våren 2008 er det så langt arrangert 5 seminarer med ca 150 deltakere. Seminarene fikk meget god tilbakemelding og vi har derfor satt opp nye seminarer for våren 2008 (se tabell). Pris: kr 950,- for medlemmer, lunsj inkl. kr 1 450,- for ikke medlemmer, lunsj inkl. Send påmelding til inger.solberg@norskteknologi.no eller på telefon 23 08 77 34 TEK - ny teknisk forskrift til PBL - nye krav til energiløsninger Bergen 8. april Vestfold 9. april Kristiansand 22. april Gjennom seminaret får deltakerne: Innsyn i og forståelse av landets energiutfordringer og gjeldende rammebetingelser. Kjennskap til nye energikrav i teknisk forskrift. Kjennskap med hvordan en gjennomfører lønnsomhetsanalyser av ulike teknologiske løsninger, slik det nye regelverket legger opp til. Innblikk i tiltak i overgangsperioden for å bli best mulig forberedt, og se mulighetene som ligger i de nye energikravene. Seminaret er tilpasset følgende målgrupper: Elektroentreprenører, VVS- og rørentreprenører, kulde- og varmepumpeentreprenører, tekniske systemintegratorer og rådgivere. Seminaret er også godt egnet for utbyggere. Vi oppfordrer medlemmene til å invitere kunder og kontakter til seminaret. 3
Som nevnt i en artikkel i forrige utgave, har Norsk Teknologi gått inn i et energiog næringspolitisk samarbeid med Norsk Industri, Energibedriftenes Landsforening (EBL), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Elektroforeningen (EFO) og IFEA. Dette samarbeidet er innenfor det arbeidet de elektrotekniske bransjene gjør i Elektroforum. Produksjon, distribusjon og forvaltning av energi står sentralt for alle disse, og sammenhengen mellom klima og energi er et naturlig fokusområde. De deltagende organisasjoner i Elektroforum har med stor interesse lest Stortingets avtale om klimameldingen, det såkalte Klimaforliket, som ble signert av samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, den 17. januar 2008. Godt fornøyd med klimaforliket Organisasjonene er godt fornøyd med at et så stort flertall i Stortinget har kommet til enighet om Klimaforliket. Dette er et historisk gjennombrudd, og gir et klart og entydig signal om nødvendigheten av bred politisk enighet på det klimapolitiske området. Klimaforliket er en god plattform for det videre arbeidet, og vi kan i all hovedsak støtte opp om innholdet. Men vi vil gjerne kommentere noen forhold i Klimaforliket som vi ber politikere og myndigheter hensynta når politikken skal settes ut i livet, heter det i et brev fra Elektroforum til Olje- og energidepartementet v/statsråd Åslaug Haga. Klimaforliket vil åpne muligheter og medføre utfordringer for våre medlemsbedrifter over hele energifeltet innen CO2-fri kraftproduksjon, fornybar energi, Klimatrusselen Klimaforliket et historisk gjennombrudd og en god plattform omlegging og effektivisering av energibruk i transportsektoren og økt innsats på energieffektivisering i industri og bygningssektoren. Stort potensial for energieffektivisering To områder, som etter vårt syn burde fått mer oppmerksomhet i Klimaforliket, er framtidige muligheter for elektrifisering av transportsektoren med de mulighetene dette gir for reduserte utslipp av klimagasser, samt en sterkere satsing for å utløse det store potensialet som ligger i energieffektivisering i bygninger og husholdninger gjennom bruk av teknologi for måling, styring og energiforvaltning. Her kunne Norge lære av EU, som har satt dette høyt på sin dagsorden, sier Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Vi anser at Norge som nasjon har et betydelig, uforløst potensiale innen energieffektivisering, som vil være svært verdifullt både i et energiforsyningsperspektiv, og for å realisere industriell verdiskaping. Vi har derfor anmodet departementet om at våre organisasjoner tas med på råd når myndighetene planlegger hvordan den økte innsatsen innen energieffektivisering skal gjennomføres, forteller Strandskog. Vi har også påpekt at enkelte tiltak som skisseres i Klimaforliket, vil medføre betydelig økte kostnader for husholdninger, bedrifter og samfunnet. Vi oppfordrer derfor politikerne og myndighetene å nøye tenke gjennom konsekvenser ved implementering av alle enkelttiltak, spesielt innen de områder hvor miljøeffekten er diskutabel eller minimal, og hvor implementering vanskelig kan forsvare kostnadene. Vi forstår klimaforlikets ønske om å fase ut fossile brensler til oppvarmingsformål. Bruk av fossile brensler i mindre oppvarmingssentraler er ikke gjenstand for kvoteplikt, og vil således medføre økte utslipp av CO2. Vi savner derimot en drøfting om hvorvidt man bør implementere tiltak som kan redusere bruk av olje som spisslast i fjernvarmeproduksjon. Frihet til valg av varmeløsning I tillegg er vi kritiske til hvordan Klimaforliket ønsker å legge restriksjoner på friheten knyttet til valg av varmeløsninger i bygg generelt. Krav om fleksible energiløsninger er neppe forenelig med klimaforlikets satsing på lavenergi- og passivutforming av nye bygg. I de tilfeller man reduserer behovet for tilført varme til et minimum, vil helelektriske varmeløsinger ofte fremstå som eneste rasjonelle løsning, både økonomisk og miljømessig, understreker Strandskog. Videre mener vi det er nødvendig at man ved bruk av elektrisitet understreker behovet for å etterspørre opprinnelsessertifikater, som garanterer at elektrisiteten er CO2-fri og ren. Selv om hele 95 prosent av all elektrisitet som brukes her i landet er såkalt grønn elektrisitet, vil det likevel være viktig, og riktig, å stimulere til en slik ordning. En slik ordning tilbys allerede i dagens marked, men tydelige politiske signaler vil kunne forsterke etterspørselen og dermed tilbudet, avslutter Strandskog, direktør i Norsk Teknologi. 4
Allmenngjøringsloven ESA-klagen i prosess Norsk Teknologi sendte 5. desember 2007 en ESA-klage på deler av den norske allmenngjøringsloven. Dette skjedde etter en lang prosess, bl.a. innad i NHO-systemet, og ikke minst fremskyndet av LOs beslutning om å kreve allmenngjøring av LOK (landsoverenskomsten for elektrofag). I tillegg har LO krevd allmenngjøring av VO (verkstedsoverenskomsten), som berører viktige kundegrupper av Norsk Teknologis medlemsbedrifter. Begge disse sakene er nå til vurdering i Tariffnemnda. Kravene til dokumentasjon for dårlige Og nettopp Tariffnemndas behandling av en eventuell allmenngjøring av LOK og VO setter Norsk Teknologis ESA-klage i et viktig perspektiv og lys. ESA-klagens innhold retter seg bl.a. inn mot Tariffnemndas såkalte skjønnsmessige kompetanse ; dvs. at kravene til dokumentasjon og bevis før et vedtak om allmenngjøring fattes, er for dårlige. Det er altfor enkelt å fatte et vedtak om allmenngjøring. De vedtak som til nå er fattet, har i hovedsak lite med sosial dumping å gjøre. De fleste vedtak er fattet med bakgrunn i at man ønsker å skjerme seg mot konkurranse. Det er derfor interessant å registrere at Tariffnemnda i behandlingen av LOK og VO tenderer til å nekte arbeidsgiversiden innsyn i den dokumentasjonen som fremlegges for å bevise sosial dumping. Det kan også her reises berettiget kritikk mot den manglende kvalitetssikring av den dokumentasjonen som fremlegges. Så lenge Tariffnemnda har anledning til å utøve bredt skjønn i sin beslutningsprosess, vil nettopp denne type forhold avdekkes. Dette gjør at tilliten til allmenngjøringen som regime blir svekket; i tillegg til at hele prosessen er svært byråkratisk og ressurskrevende. Nasjonal minstelønn Norsk Teknologi vil derfor nå arbeide for å igangsette en prosess mot å få etablert en ordning med nasjonal minstelønn, som skal sikre utenlandske arbeidstakere mot sosial dumping. En slik nasjonal minstelønn kan være lovfestet gjennom vedtak i Stortinget, og bransjevise minstelønner kan eventuelt komme i tillegg gjennom forhandlinger i avtaleregimet. Dette kan være et alternativ til dagens norske lov om allmenngjøring, eller kan komme i tillegg til en lov om allmenngjøring. Men forutsetningen må da være at dagens skjønnsmessige kompetanse fjernes og/eller strammes opp. Innsynsrett En tilleggsfaktor i dette bildet er at Regjeringen nå har vedtatt nye forskrifter til allmenngjøringsloven, hvor lokale tillitsvalgte nå har innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold hos underleverandører. LO lokalt har dermed fått et lokalt politiansvar, og er i praksis en privatisering av en myndighetsoppgave som burde vært tillagt Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette er å undergrave arbeidsgiverrollen. Innsynsretten vil gjelde for de områder som allerede er allmenngjort. Det er bl.a. på denne bakgrunnen vi må se LOs iver etter å få allmenngjort flere og flere områder (jf. LOK og VO). Lokal innsynsrett vil kraftig rokke ved dagens balanse i avtaleregimet. Dette gjør at Norsk Teknologis ESAklage blir spesielt viktig. ESA har allerede annonsert at de kommer til å se på saken, og ta den opp til behandling. Integra Integra vokser nye medlemmer, nye møteplasser Integras visjon er å være drivkraften til at bedrifter fornyer, utvikler og lanserer nye tekniske løsninger som gir kundene merverdi. Dette skal Integra oppnå ved å skape arenaer for det tekniske integrasjonsmiljøet i Norge og arbeide for å styrke medlemmenes anseelse og synlighet, slik at kundene involverer medlemmene tidligst mulig i utbyggingsprosjekter. Flere virksomhetsområder Medlemmenes virksomhetsområder deler vi inn i bygg, industri, samferdsel/trafikk og olje & gass. Mange NELFO-medlemmer har automatisering som et av flere arbeidsområder, og disse bedriftene vil bli tilbudt delt medlemskap mellom NELFO og Integra. Bygningsautomatiseringsmiljøet i Integra vokser. I løpet av våren 2008 ligger vi an til å få inn flere viktige medlemsbedrifter innen denne sektoren, slik at disse til sammen dekker en vesentlig andel av bygningsautomatiseringsmarkedet i Norge. Vi arrangerte nylig et møte for denne sektoren for å diskutere denne viktige bransjens muligheter og hvordan Integra skal bidra til en økt markedsutvikling innen bygningsautomatisering. Integra har flyttet sitt årsmøte til 28. mai på Eliaden 2008. Integra er arrangør av et næringsmiddelseminar samme dag med tittelen: Økt inntjening gjennom økt grad av automatisering i næringsmiddelindustrien. Under Eliaden arrangeres det for øvrig daglig spennende seminarer innenfor flere av Integras hovedområder. Nye møteplasser På industrisiden har Integra arrangert flere møteplasser for store næringsmiddelprodusenter og integratorbedrifter. Hensikten med møtene har vært å få åpnet flest mulig dører for god idéutveksling og tett samarbeid mellom våre medlemsbedrifter og lederne i utvalgte næringsmiddelbedrifter. Møtene har ført til utvidet kontaktflate og mer business for medlemsbedriftene. Tilsvarende møter er under planlegging på områdene samferdsel/trafikk og olje & gass Integra tilbyr medlemsservice som assistanse i arbeidsgiverspørsmål, juridisk bistand, opplæring/kurs, samt gode innkjøpsavtaler, herunder forsikringsordninger. Integra skal dessuten i samarbeid med Norsk Teknologi drive en aktiv næringspolitikk for å bedre medlemsbedriftenes rammebetingelser og Erik Pilgaard lønnsomhet. 5
Bedriftsetikk 6 Etikk i den daglige virksomheten hva er det? Styret i Norsk Teknologi har hatt etikkarbeidet på dagsordenen i flere år nå. Å arbeide med slike spørsmål er langsiktig virksomhet, og ikke minst omfatter dette mange forskjellige spørsmål innenfor det å drive næringsvirksomhet. Også for den kommende toårsperioden er det besluttet at etikk og samfunnsansvar skal være på agendaen. Derfor vil vi jevnlig komme inn på temaer med etisk tilsnitt enten her i Teknologica eller i bransjebladene. Hvis man tar seg tid til å lese de grunnleggende etiske reglene, som ble vedtatt av daværende TELFOs styre høsten 2003, vil man se at dette regelverket i stor grad berører de fleste områdene man kommer borti som bedriftsleder. Oppfordringen er at man har et bevisst forhold til spørsmålene som reises gjennom Norsk Teknologis etiske regelverk. Etikk, et mangeslungent felt Som advokat, ser jeg jevnlig hva medlemmene opplever og hvordan de opptrer i markedet. Jeg ser på langt nær alt, og jeg ser naturlig nok ofte negative forhold. Og dette er negative forhold både fra kundene og bedriftene. Og det siste kommer faktisk som spørsmål/klager fra kolleger. Mange vinklinger kan være aktuelle for å besvare spørsmålet i overskriften. Eksempelvis kan man med det sterkt pressede arbeidsmarkedet vi fortsatt har, peke på de mange kreative metodene innen rekruttering, eller hvordan bransjen ivaretar den interne HMS. Eller for den saks skyld, hvor bevisste bedriftene er det ytre miljøarbeidet. Nok et felt er hvordan det opptres i konkurransesituasjonen bedriftene mellom. Her vil etikken raskt kunne sies å grense opp mot både markedsføringsloven og konkurranseloven. Balansegang kan her være et stikkord. Nettopp fordi etikk kan virke som noe, litt flytende noe, kan det være grunn til kort å definere etikk i vår sammenheng på denne enkle måten: Etisk opptreden er å te seg som folk, i alle sammenhenger. De fleste vil ha en formening om hva man mener med dette, noen vil også snakke om god eller dårlig magefølelse. Gode etiske holdninger er at man fremstår slik man gjerne ser at andre fremstår overfor en selv. Skal jeg bli litt juridisk, er det at man ikke opptrer utilbørlig i den enkelte situasjon man kommer opp i. Begrepet utilbørlig kan virke litt gammeldags, men som juridisk skjønnstema eller standard, er det faktisk brukenes i de fleste tilfelle. Forholdet til oppdrags - giverne/kundene Det er mange temaer jeg kunne tenke meg å ta opp fra det etiske regelverket. Denne gangen har jeg valgt å se litt på hvilke forventninger våre etiske regler inneholder når det gjelder de leveransene og tjenestene bransjene tilbyr i sine respektive markeder. Det er særlig to avsnitt i det etiske regelverket jeg vil peke på da, foruten den selvsagte forutsetningen om at bedriftene skal overholde norske lover og forskrifter osv slik det er beskrevet i regelverket. Dette er forventningen om Kvalitet og avsnittet om Forholdet til oppdragsgiverne. Det er nettopp disse to punktene som relaterer seg direkte til om Norsk Teknologis medlemmer faktisk blir oppfattet som seriøse, og til å stole på. Gjennomgående oppleves medlemsbedriftenes leveranser som tilfredsstillende i forhold til de forventningene kundene har. Men det skal heller ikke benektes at vi får henvendelser til kompetansesenteret, som forteller oss at det fra tid til annen kan ha gått litt fort i svingene, eller at det overhodet ikke har gått i det hele tatt, fremdrift eller oppmøte for å få utført oppdraget er ikke fulgt opp. Samtidig viser det seg at kommunikasjonen om den uventede utviklingen også er fraværende. Kunden har ikke blitt varslet om forholdet. Stor oppdragsmengde stort tidspress I de par siste årene har nettopp den store oppdragsmengden og derigjennom tidspresset, gjort sitt til at forsinket ferdigstillelse har blitt relativt vanlig. Planleggingen har derfor blitt en utfordring. Dette vet man som profesjonell aktør både på kunde- og utførende siden. Men mange oppdragsgivere er ikke profesjonelle, eller de er ikke gjengangere i byggemarkedet. Engangsbyggherren trenger gjerne litt mer fra entreprenørene av opplysninger osv. i forhold til de som til stadighet er i virksomhet som oppdragsgivere. Hvis man som entreprenør ikke informerer og kommuniserer, tar forbehold om mulighetene for å oppfylle fremdriftsønsker/krav osv, har det lett for å bli litt galt. God etikk tilsier at man er tidlig ute med varsler og eventuelle korreksjoner. Kunden skal slippe å sitte og lure på hva som skjer, når det er mulighet for at det skjer, eller om det skjer noe i det hele tatt. Det er her tale om et element i det vi karakteriserer som lojalitet i kontrakt. Etikken og jussen møtes i disse tilfellene, og åpen kommunikasjon og informasjon er nøkkelen til best mulig forhold mellom bedrift og oppdragsgiver. Et avtaleforhold er i utgangspunktet et samarbeidsforhold hvor virksomheten og oppdragsgiveren har forskjellige roller og oppgaver med sikte på å komme frem til det felles målet, nemlig fullførelsen av oppdraget. Bevissthet om god forretningsskikk og god kundebehandling, er også et element i god bedriftsøkonomi. Kvalitet Enkelt beskrevet er det slik at enten er det oppdragsgiverne eller så beskriver bedriftene selv funksjon og kvalitet på det som skal leveres. I alle tilfelle ligger det en forventning hos kundene om at sluttproduktet skal leveres feilfritt med den kvaliteten som må kunne forventes ut fra forutsetningene. For de leveransene som i tillegg er regulert av offentlige forskrifter, ligger det selvsagt i tillegg et krav om at forskriftsver-
ket skal følges. Alle slike krav betinger at bedriftene har systemer/rutiner for å fange opp mangler og forskriftsfeil før overlevering. Holdningene til å gjennomføre en sluttkontroll i egenregi må implementeres av bedriftsledelsen. Og det er holdningene, og viljen til nettopp dette, som viser at det er forretningsetiske styringselementer i den enkelte bedrift. At man kvalitetssikrer sine leveranser, er et signal om at man er seriøs overfor sine kunder, og når det dreier seg om forskriftsmessige krav, at man også er seriøs i forhold til de offentlige rammebetingelsene. 5 sikre NELFOs hovedstyre har denne vinteren bedt sine lokalforeninger og medlemmer om å iverksette tiltak for å få satt bedre i system tiltak for å få ned antallet forskriftsfeil i boliginstallasjonene. Dette er en oppfølging av arbeidet som har pågått i flere år nå i tett samarbeid med DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Uten at jeg skal gå i detalj på dette her, er fellesnevneren for det siste prosjektet, standard boligdokumentasjon, benevnt som 5 Sikre. Dette og de foregående prosjektene, som alle har erkjennelsen i seg at elektrisitet er en farlig vare, har mye av overordnede holdninger i Gunnar Aalde seg hva gjelder å levere forventet kvalitet. Dette prosjektet har bl.a. sammen med NELFOs garantiordning som ble innført i 2006, elementer av etikk i seg som viser at etikken ikke bare skal bestå av fine ord og begreper, men faktisk er håndfaste, seriøse tiltak av samfunnsøkonomisk karakter. Få ødelegger for mange Overordnet peker de etiske reglene på de tekniske entreprenørenes omdømme. Her er nok regelen at noen få dårlige eksempler raskt ødelegger tilliten til de mange. Noen uheldige presseoppslag som peker på dårlig kvalitet eller hårreisende elendig oppfølging, slurv og rot, mv., bidrar raskt til stigmatisering av en hel bransje. Og går man dypere inn i dette er det åpenbart at det store flertall av bedriftsledere selvsagt ønsker at leveransene blir riktig utført ved første forsøk. Det er dyrt å måtte komme tilbake for å rette opp feil og mangler. Når det likevel skulle skje at et teknisk anlegg ikke er i henhold til beskrivelsen, bør det ikke være nødvendig for oppdragsgiveren å måtte be flere ganger om at manglene utbedres. Alle skjønner at det er uheldig om kunden først får oppfylt sin rettmessige reklamasjon etter at TV 2 hjelper deg har tatt saken. PCB Blått lys for PCBkondensatorer Fristen for å levere inn PCB-kondensatorer i innendørs lysrør- og damplysarmaturer gikk ut ved nyttår. Fristen for utendørs damplysarmaturer er satt til 1. juli i år. Forurensningsmyndighetene vil nå bruke tvangsmidler mot de som ennå ikke har skiftet ut slike kondensatorer. PCB er en av de farligste gruppene miljøgifter vi kjenner til. Spesielt barn er utsatt. Fra rundt 1960 til 1980 ble PCB brukt i blant annet kondensatorer i noen typer lysarmatur, i isolerglassruter og som tilsetningsstoff i maling og fuger. Fra 1. januar 2008 er det forbudt å ha installert PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur. Dersom bygg- eller anleggseiere ikke har fjernet slike kondensatorer, bryter de regelverket. Bygg- eller anleggseier ansvarlig Lokale eltilsyn, fylkesmennene og Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomfører i vår landsdekkende kontroller for å få etternølerne til å fase ut de siste PCB-holdige kondensatorene. - Bygningseiere med dårlig samvittighet, bør reagere nå. En snarlig formell søknad til SFT med en forpliktende utfasingsplan vil telle til bygningseierens fordel, sier SFTdirektør Ellen Hambro. - Det er mange fordeler ved å bytte ut gammel lysrørarmatur. Ny armatur krever mindre energi og gir bedre lys, og eieren blir kvitt et stort miljøproblem, sier SFTs aksjonsleder Qno Lundkvist. Innsamling viktigst Avfallsselskaper skal ikke rapportere til SFT om hvem som leverer inn PCBkondensatorer. Ingen trenger derfor å være redde for å bli anmeldt for å levere PCB-kondensatorer etter at utfasingsfristen nå har gått ut. 7
f-gass Norsk Teknologi tilbyr å ta ansvar for den offentlige sertifiseringen Forslag om samarbeid mellom miljømyndighetene og Norsk Teknologi vedrørende eventuell implementering av EUs f-gassforordning i Norge. Det antas at EUs f-gassforordning blir iverksatt om kort tid også i Norge. Norsk Teknologi har derfor henvendt seg til miljøstatsråd Erik Solheim og tilbudt seg å stå til tjeneste med planlegging og drift av sertifiseringsordningen for kulde- og varmepumpe-teknisk personell og bedrifter med tilhørende opplæringsprogrammer, rapporterings- og dokumentasjonsrutiner. Sertifisering av personell og bedrifter Nært samarbeid Reguleringen er sammensatt og svært omfattende. Planlegging, praktisk gjennomføring og oppfølging på norsk side, vil nødvendigvis måtte kreve et nært samarbeide mellom myndighetene og de berørte partene i næringslivet for å kunne nå de miljøpolitiske målsettingene - raskt og kostnadseffektivt. I denne sammenhengen vil Norsk Teknologi med sin sammensatte, brede kompetanse, organisering og kapasitet, tilby seg å stå for de virkemiddelelementene som omfatter sertifisering av personell og bedrifter med tilhørende opplæringsprogrammer, rapporterings- og dokumentasjonsrutiner. En naturlig sammenligning her vil være den organisatoriske og administrative oppgaven med Mesterbrevordningen som det daværende Næringsdepartementet delegerte til Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO. Erfaringene med en slik løsning må sies å ha vært vellykket. EUs vedtatte F-gass regulering/forordning (EC 842/2006) ble satt i funksjon i EU-området i 2007. De tilhørende virkemidlene/tiltakene som nå vedtas og iverksettes i tur og orden i EU, skal ta hånd om kontroll, oppsamling, bruk/ gjenbruk, destruksjon, merking, informasjon, lekkasje-, bruks- og markedskontroll av fluorerte drivhusgasser. Ikke minst skal det iverksetuavhengig og upartisk tes sertifisering av personell og bedrifter som er involvert i ulike aktiviteter som reguleringen EU-kommisjonen slår fast at sertifiseringsorganet skal baseres på nasjonal lovgivomfatter, herunder kulde- og varmening. Organet skal være uavhengig og pumpebransjen. Det er forventet at upartisk i utførelsen av sine oppgaver. F-gass-forordningen blir implementert Norsk Teknologi er i stand til å tilfredsi norsk rett via EØS-avtalen. Vi ser det stille et slik krav. som helt vesentlig at også Norge og Det gjenstår å se hva den politiske resten av EFTA-landene blir delaktige ledelse i Miljøverndepartementet i å følge opp dette viktige miljøtiltaket Per Vemork bestemmer seg for. som bygger på Kyoto-avtalen. Elsikkerhetskurs Kulde- og varmepumpebransjen på Elsikkerhetskurs I regi av Norsk Teknologi, KELF og DSB ble det første obligatoriske kurset i elsikkerhet på kulde- og varmepumpeanlegg arrangert 15. januar i år på Sogn vgs i Oslo. Tiltaket blir etter hvert tilbudt over hele landet. Omfattende og krevende 8 Kursets som er omfattende og krevende, har til hensikt å gi tilfredsstillende kunnskap til å organisere bedriftens internkontrollsystem når det gjelder arbeid på el-siden av kulde- og varmepumpeanlegg. Her må regelverkets krav, inkludert Maskinforskriften, Trykkforskriften og CE-merking i praksis være oppfylt. Det er ingen tvil om at som følge av den teknologiske utviklingen, kravene til miljøsikkerhet og bedre energiutnyttelse, har dagens kulde- og varmepumpetekniske innretninger et betydelig større innslag på elektrosiden enn noen gang tidligere. Dette stiller generelt krav til økt og tilstrekkelig kompetanse på el-siden innen prosjektering, utførelse, service og vedlikehold. Elsikkerhet er derfor blitt et stadig viktigere element i denne sammenheng. Elsikkerhet avgjørende Grunnutdanningen innen kv-faget er nå blitt en del av elektroutdanningen i Norge. DSB har slått fast at hensynet til elsikkerhet skal tas inn i all utdanning som er rettet inn mot elektro. Man vil ikke lenger akseptere at personer og bedrifter risikerer å opptre uansvarlig ved at de ikke har nødvendig kompetanse - eller selv om de har det, likevel opptrer feilaktig i forhold til gjeldende regler. Feil og mangler som eventuelt skyldes inkompetanse, er alvorlig og kan like lite aksepteres i KV-bransjen som innen elektrobransjen og andre berørte fagområder. Bedriftens ledelse sitter med et betydelig ansvar dersom ulykker inntreffer som følge av ukvalifisert opptreden på elektrosiden. Kompetanse Tilstrekkelig fagutdanning og riktig kompetanse er her som ellers et alfa omega dersom man skal kunne utføre arbeidene innenfor dagens regelverk. Kurset er gjort obligatorisk fordi bedriftens faglige ledelse og alle som skal forestå elektroarbeider på kv-anlegg må ha kunn-
Fjernvarme Søkelys på fjernvarme Norsk Teknologi arbeider nå intenst med å følge opp de mange søknader om konsesjon for fjernvarme som kommer inn til NVE. Erfaringen til nå er at de fleste søknadene er dårlig begrunnet, og klarer vanskelig å begrunne samfunnsøkonomisk lønnsomhet og god brukerøkonomi. Alle søknadene synes også å være skrevet over samme lest. Til tross for dette tenderer NVE til å godkjenne en del av konsesjonssøknadene, men uten at de til nå er villig til å gi oss fullt innsyn i sine begrunnelser for dette. Dette påklager Norsk Teknologi til Olje- og energidepartementet (OED). Høringsuttalelser Norsk Teknologi har nå lagt inn en prosedyre på at vi sender inn høringsuttalelser til hver konsesjonssøknad hvor vi påpeker søknadenes ofte manglende evne til å dokumentere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hensikten med dette er å få etablert en grundig rutine for denne typen konsesjonssøknader, samt tvinge konsesjonssøkerne til å fremlegge en nøyere dokumentasjon. Det er også viktig at NVE følger opp de som har fått konsesjon for å sikre at de oppfyller konsesjonskriteriene. Det er en viktig forutsetning for å få konsesjon at fjernvarmeselskapet er konkurransedyktig på pris i forhold til eksempelvis elvarme. Selv om søknaden kan vise til en slik konkurransedyktighet, er det ikke sikkert det i alle tilfeller fungerer slik i praksis. Teknologimonopol Erfaringen så langt tilsier at i de tilfeller hvor fjernvarmeselskapet også oppnår tilknytningsplikt (etter vedtak i kommunen), blir det i praksis etablert et teknologimonopol. Et slikt teknologimonopol fraviker kravet om konkurransedyktighet. I alle fall slik de fleste fjernvarmeselskap selv tolker regelverket. Dermed ekskluderes alternative løsninger til fjernvarme; eksempelvis varmepumper, elvarme og/eller styringssystemer. Dette er en utvikling Norsk Teknologi ønsker å motarbeide. Dette er en tidkrevende, men en nødvendig prosess. Fjernvarme ikke lønnsomt Handelshøyskolen BI, med sine fremste professorer innen samfunnsøkonomi, fremla nylig en rapport om fjernvarme på oppdrag fra OED, som konkluderte med at fjernvarme ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. På tross av dette gis det stadig nye konsesjoner på fjernvarmeanlegg. Varmepumper i stedet for fjernvarme skap om gjeldende regelverk. Hvor langt rettighetene skal kunne gå mht eventuelt å gjøre selvstendig arbeid på elektro er avhengig av dokumenterbar, relevant og tilstrekkelig kompetanse. Dette kurset er en grunninnføring i regelverket. Neste trinn på kurssiden vil tilby praktisk opplæring på elektrosiden. De neste elsikkerhetskursene arrengeres på følgende steder: Tromsø, 6. mai Bodø, 7. mai Trondheim, 8. mai Egen kunngjøring om dette vil gå ut til landets kulde- og varmepumpetekniske bedrifter. Kursarrangør er Norsk Teknologi. Vi kom over et interessant tilfelle fra Sverige der eiendomsselskapet Limhamnshus med ca 1 000 leiligheter har valgt å gå bort fra fjernvarme og satser i stedet på varmepumper til oppvarming. Staffan Berg i Limhamnshus forteller til det svenske magasinet ERA at de har fattet en prinsippavgjørelse som innebærer å bytte til fjell eller jordvarme. Både når det gjelder miljø og økonomi er fossilt brensel taperen, men også fjernvarme er valgt bort på grunn av bindingen til en leverandør og at valgfrihet blir umulig. Besparelse på 65 % En av de siste eiendommene der man har byttet ut fjernvarme med varmepumper består av 72 leiligheter og ligger utenfor Halmstad. Det ble boret 16 hull på 180 meters dyp og installert fire varmepumper hver på 40 kw. Innveste- Det er flere eksempler som viser at den lønner seg å satse på varmepumper i stedet for fjernvarme til oppvarming i leilighetskomplekser. ringen på 1,6 millioner er inntjent på fire år. Tidligere ble det forbrukt 760 000 kwh per år, mens forbruket etter installasjon av varmepumper er 270 000 kwh, en besparelse på hele 65 %. Det er foretatt 16 borrehull på 180 m dyp og fire varmepumper hver på 40 kw som sørger for oppvarming og varmt vann til alle leilighetene. 9
Energieffektivisering 10 Fremtiden er elektrisk fortsetter at det er viktig å produsere, levere og bruke energien mest mulig effektivt. For vår bransje som leverer produkter og løsninger som bl.a gir mer effektiv energibruk, er dette et helt sentralt satsningsområde nå og i årene fremover. Norge har en over 100 år gammel historie for å bygge produksjonsanlegg og distribusjonsnett for elektrisitet. Fornyelse og utbedring av eksisterende anlegg vil gi store gevinster. I et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Industri, EBL og Norsk Teknologi, har vi regnet oss frem til at investeringer i en mer effektiv produksjon og distribusjon, samt at vi utløser allerede prosjekterte og godkjente vannkraftprosjekter, vil kunne gi en gevinst på ca 15 TWh. Det er betydelig, ca 12 % av den samlede elektrisiteten som brukes i Norge. I tillegg har vi en betydelig gevinst på økt energieffektivisering i sluttbrukerleddet, både i bygg, i industrien og i alle samfunnsinstallasjoner (veibelysning, vann/avløpssystem etc). Konservativt anslått kan vi oppnå en lønnsom energieffektivisering i bedre forvaltning av energi på 14 TWh bare i bygg. Dette er myndighetenes egne tall fra 1998, som ble utredet under forrige revisjon av Energiloven. Med dagens teknologi, som blant annet våre medlemmer representerer, er dette potensialet sannsynligvis enda større. EU: energieffektivisering dobbelt så stor effekt som energiomlegging EU har i sin klimapolitikk sagt at energieffektivisering er det viktigste klimapolitiske verktøyet som finnes. Tall og statistikk fra EU (i perioden 1970 2005) viser at energieffektivisering er det enkelttiltaket som har hatt størst betydning for kraftbalansen og bedret klima, dobbelt så stor effekt som energiomlegging. I Norge har man de siste årene ensidig satset på energiomlegging, og da i hovedsak energi til oppvarming. I praksis betyr dette vannbårne systemer. Stadig mindre energi går til oppvarming Det er et faktum at vi bruker stadig mindre energi til oppvarming. På 70-tallet brukte vi ca. 60 % av energien i en bolig til oppvarming. I dag viser tall fra SSB at vi bruker ca 35 % av energien til oppvarming. I nye såkalte lavenergihus vil energiforbruket til oppvarming være ca 15 20 % og i såkalte passivhus vil man oppleve at det ikke skal tilføres energi til oppvarming i det hele tatt. Ny teknologi, kombinert med tettere hus, vil forsere en slik utvikling. Men når vi bruker mindre energi til oppvarming, hvorfor opplever vi en stigning i det totale energiforbruket (i 2007 med 1,7 %)? Svaret ligger bl.a. i økt funksjonalitet i bygg i form av ventilasjon, kjøling, elektrisk utstyr, belysning osv. Moderniseringen av vår hverdag utløser behov for mer energi. Økningen i energiforbruket er altså på andre områder enn varme, hvor vi i Norge har vår klimapolitiske og energipolitiske hovedsatsing. Rapport fra Handelshøyskolen BI: Fjernvarme kan ikke forsvares verken samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. Hvorfor er da elektrisiteten, og da spesielt elvarme, ofte blitt gjort til en hovedfiende i dagens klimapolitiske debatt? Hva er det som gjør at elektrisitet til oppvarming, basert på bevegelig vann og vind, samt sol, oppleves som mer klimafiendtlig enn fjernvarme delvis basert på gass og olje? Noe av svaret ligger ironisk nok i elektrisitetens unike egenskaper og fortrinn. Handelshøyskolen BI, med sine fremste professorer innen samfunnsøkonomi, fremla nylig en rapport om fjernvarme på oppdrag fra OED, som konkluderte med at fjernvarme ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. Ren elproduksjon i Norge Med satsing på mer vannkraft, vindkraft og solenergi, vil andelen grønn elektrisitet øke, men det er ennå et stykke frem før disse teknologiene blir lønnsomme. Innføringen av EUs kvoteregime for CO2, og Norges deltagelse i dette har f.o.m. 1. januar 2008 økt prisen på elektrisitet. Grunnen til prisøkningen er at kraftprodusentene, som produserer elektrisitet basert på forurensende energikilder, må kjøpe CO2-kvoter. De får altså en høyere produksjonskostnad på grunn av kvotene. I Norge derimot, hvor nesten all elektrisitetsproduksjonen er ren, betaler produsentene Tore Strandskog ingen CO2-kvoter, men prisøkningen i markedet nyter de godt av og marginene hos vannkraftprodusentene øker. For forbrukerne er dette urovekkende. Norges deltagelse i EUs kvoteregime vil i snitt kunne tilsvare varige prisøkninger for norske forbrukere på minimum 10 15 øre per kwh. Strømmen blir med andre ord dyrere. Energieffektivisering blir derfor viktigere og viktigere. El unødvendig dyr Myndighetene bidrar med El-avgift og Enova-avgift og gjør elektrisiteten unødig dyr, samtidig som tilknytningsplikt på fjernvarme er med på å skvise ut andre og mer lønnsomme teknologier fra markedet. Dette rammer ikke bare elvarme, men også varmepumper. Uriktige netttariffer bidrar også til at bruk av elektrisitet blir dyrere enn nødvendig. Så innfører man et pussig begrep som ny fornybar energi. Ved å sette et skille mellom ny og gammel, prøver man, gjennom finurlig politisk retorikk, å parkere det faktum at over 95 % av den elektrisiteten vi bruker her til lands faktisk er fornybar og ren, CO2-fri, kostnadseffektiv, samfunnsøkonomisk lønnsom, brukerøkonomisk svært bra, og representerer et vesentlig bidrag til et bedre klima. Men energien er altså gammel! Elektrisitet er i debatten plutselig blitt definert som energi fra kullkraft selv om dette utgjør maks fem prosent. Energieffektivisering en av fem hovedprioriteringer Det er også grunnlag for å knytte skepsis til klimaforliket som får betydning for våre bransjer. Klimaforliket kan lett avpolitisere den fremtidige energi/klimapolitiske debatten. Det må ikke bli slik at ny fagkunnskap og nye vurderinger, med påfølgende behov for omprioriteringer, blir stoppet, eller neglisjert. Det hemmer også konkurranse- og teknologinøytralitet. Klimaforliket stiller dessuten krav til energifleksibilitet som medfører krav om vannbåren varme og fjernvarme. Fjernvarme reduserer muligheten for energieffektivisering og er i tillegg svært kostbart å bygge ut. Det er også foruroliggende at Energi21 ikke er viet særlig oppmerksomhet som konkluderer nettopp med at energieffektivisering blir en av fem hovedprioriteringer fremover. EU har også klart understreket satsingen på energieffektivisering. Det kan til slutt være på sin plass å minne om Norsk Teknologis og NHOs viktigste klimapolitiske mål: 1 TWH spart er bedre enn 1 TWH produsert, avslutter Tore Strandskog.
Energi21 Gjennomslag for Norsk Teknologi i Energi21 stort potensial for energieffektivisering Energi21 ble initiert av Olje- og energidepartementet våren 2007 for å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Det ble nedsatt seks strategigrupper. Norsk Teknologi har vært representert i to av gruppene, energibruk og energisystem. I november i fjor ble rapporten fra gruppene offentliggjort. Norsk Teknologi har fått gjennomslag for sine synspunkter på disse viktige områdene. Effektiv energibruk Gruppen for energibruk fikk i oppdrag å se på energibruk i industrien, bygninger, husholdninger og relevant transport. Det overordnede målet har vært å komme frem med forslag til nye forskningsstrategier og oppgaver innenfor effektiv energibruk. Dette skal resultere i frigjort elektrisk energi, effektiv energibruk, mindre behov for utbygging av nettkapasitet, økt verdiskaping i næringslivet og styrket kompetanse om energibruk i forskningsmiljøer, næringsliv og samfunnet for øvrig. Det har ikke vært grunnlag for å lansere energipolitiske mål i likhet med EU, som skal spare energi tilsvarende 20 % innen 2020, men siktemålet bør være å etablere en tallfestet målsetning for energieffektivisering. Større FoU-innsats innen energieffektivisering Samlet energibruk i Norge er på 220 TWh. Forbruket har flatet ut de siste årene. Forbruket av elektrisitet har økt, mens forbruket av olje har avtatt de siste 30 årene. Gruppen konkluderer med at potensialet for energieffektivisering gjennom å ta i bruk eksisterende teknologi er svært stort. I tillegg er det avgjørende med utvikling av nye løsninger for å realisere potensialet. Det er mulig på frigjøre minimum 20 25 TWh innen 2020. Det er behov for en større og mer samlet FoU-innsats innenfor energieffektivisering og en vesentlig opptrapping av den teknologiske forskningen der Norge har gode fagmiljøer. Gruppen foreslår et samlet forskningsprogram for energieffektivisering i bygninger og husholdninger med følgende temaer: Oppvarming, kjøling og ventilasjon herunder varmepumper, varmegjenvinning, kjølesystemer og inneklima. I tillegg foreslås styringssystemer med kombinasjon oppvarming, kjøling, ventilasjon, solavskjerming, lys og utstyr. Når det gjelder byggeprosessen anbefales integrert energiprosjektering i byggeprosessen og systemer for driftskontroll. Eksisterende teknologi må tas i bruk Energibruk i boliger utgjør ca 20 % av det totale energiforbruket her i landet. Forbruket har flatet ut de siste årene og fra 2005 til 2006 gikk forbruket ned ca 2 %. Vel ¾ av husholdningens energibruk er strøm. Energibruken til drift av næringsbygg utgjorde 35 TWh, hvorav ca 85 % var elektrisitet. Om lag 18 TWh gikk til oppvarming og av dette utgjorde elektrisitet ca 12,5 TWh. Energibruken i denne typen bygg er økende, som blant annet skyldes økt behov for kjøling og ventilasjon. Det bygges ikke med tilstrekkelig vekt på energieffektiv drift og integrasjon/optimalisering av byggets totale tekniske installasjoner. Når det gjelder veibelysning anslås en mulig innsparing på 50-70 % med bedre lyskilder og styringssystemer. Anslått forbruk i dag er 2 TWh. Arbeidet i gruppene har belyst utfordringene knyttet til å ta i bruk eksisterende teknologi. For å sikre at dette skal fungere bedre i fremtiden, er det viktig at sammenhengen mellom virkemidlene rettet mot energieffektivisering forbedres. 11
Eliaden 2008 Det har vært gjennomført mange NM for automatikere på Eliaden. Slik blir det også i år. Her er noen av finalistene i 2006 i aksjon Mange nye utstillere på Eliaden Eliaden 2008 arrangeres i tidsrommet 26. 29. mai på Norges Varemesse på Lillestrøm. Påmeldingen er stor og mye tyder på at årets arrangement blir like omfattende som i 2006 da 358 utstillere deltok på ca 22 000 kvm. Hittil er det registrert 345 utstillere som er mer enn på samme tid i fjor. Alle de store aktørene, som for eksempel ABB, Siemens og Ensto er på plass. Det er i tillegg gledelig å registrere mange nye utstillere i år, forteller Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden 2008. Viktig møteplass Eliaden er først og fremst en viktig møteplass for energi-, automatiserings- og elektrobransjen, men vi ønsker også å skape en arena som viser den samfunnsmessige betydningen bransjen har i dag og i fremtiden. Dette ønsker vi å vise gjennom Statsministerens hverdag 2018. Handlingen løftes opp på landets høyeste beslutningsnivå og vi får oppleve hvilke utfordringer en norsk statsleder står overfor om ti år. Prosjektet viser hvordan Eliade-utstillerne bidrar gjennom ny og fremtidsrettet teknologi til å bygge et levende og fremtidsrettet Norge. Vi ønsker å vise en idégenerator for at samfunnsbyggingen skal lykkes, sier Magnell. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1500 medlemsbedrifter med ca 26 500 ansatte og har en samlet omsetning på ca 28 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. KELF, Kulde- og varmepumpeentreprenørenes landsforening organiserer 85 bedrifter som arbeider med kulde- og varmepumpeteknikk og montasje. Medlemsbedriftene omsetter for ca 1 milliard kroner. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De 1 370 medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca 23 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VRF, Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening organiserer større bedrifter innenfor rør og ventilasjon og naturlig tilknyttede fagmiljøer. Omfattende seminarprogram Det blir også denne gang et omfattende seminarprogram med temaer som blant annet elsikkerhet, byggautomatisering og energieffektivisering. I 2006 var det ca 1000 deltagere på seminarene og vi forventer stor pågang også i år, sier Magnell. I likhet med tidligere arrangementer, helt siden 1992, skal det arrangeres Norgesmesterskap for elektrofag. Da skal unge elektrofagarbeidere kjempe om heder og ære og deltagelse i EM og VM. I år blir det NM for elektrikere, telekommunikasjonsmontører og automatikere. - Vi ser frem til Eliaden 2008 som ligger an til å bli den mest omfattende siden starten i 1984, avslutter Magnell. Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: 23 08 49 77 INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23 KELF - Kulde- og varmepumpeentreprenørenes landsforening Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 54 NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 VRF - Ventilasjons og rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23