SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke i selve erfaringene alene Erfaringene blir forskningsmessige interessante gjennom teoretiske idéer Forholdet mellom systematikk og innlevelse [kval.2.2] Utvikle problemstillingen Interesse for et fenomen Teorier om fenomenet Problemstilling Innsamling av data Forskningsresultat [kval.2.3] 1
Hvorfor endre problemstillingen? Opprinnelig formulering er basert på gale forutsetninger Bedre kunnskap om feltet man forsker på (generelle - spesifikke spørsmål) Utvikler teoretiske ideer som kan undersøkes Det er vanskeligere å stille det riktige spørsmålet enn å besvare det [kval.2.4] Halvveis spøk? En forsker bør velge den problemstillingen som passer perfekt i det utvalgte miljøet! Everett Hughes [kval.2.5] Kontinuerlig prosess Er problemstillingen relevant for dette utvalget av respondenter? Problemstilling Utvalg Får man tilstrekkelig og relevant datagrunnlag fra disse informantene? [kval.2.6] 2
Valg av metode for datainnsamling Observasjon Intervju Dokumentanalyse Survey [kval.2.7] Eksempel (diskusjon) Tema: Studenter og internett formål med undersøkelsen (hvorfor?) fokus/tema (hva?) miljø for undersøkelsen (hvor?) aktuelle informanter (hvem?) valg av metode (hvordan?) [kval.2.8] Observasjonsstudier [kval.2.9] 3
Diskusjon Hva er observasjonsstudier? Hvis du skulle i dag velge et miljø for å gjøre en kvalitativ observasjonsstudie (uansett tema), hvilket miljø ville dette være? [kval.2.10] Tilgang til miljø: eksempler Oppsøke miljøet personlig offentlig miljø som er åpent for alle uformell inntreden (snike seg inn) (Wolf) skjult observasjon som deltaker i lukket miljø invitere seg selv åpent Formelt brev nødvendig i bedrifter (Lysgaard) [kval.2.11] Portvakter (gate keepers) kan introdusere forskeren for miljøet nødvendig for tilgang i mange miljøer kontakter sine venner og kontakter begrenser tilfanget av respondenter Er interessert i forskningen vil presentere for forskeren det han/hun tror er interessant interessant for forskeren/portvakten [kval.2.12] 4
Roller i feltarbeid (1) Komparativt engasjement: subjektivitet og sympati Komparativ avstand: objektivitet og sympati Observerende deltaker Deltakende observatør Fullstendig deltaker Fullstendig observatør [kval.2.13] Diskusjon Tema: Studenter og internett Kan alle de fire ulike observasjons-rollene benyttes i undersøkelsen? I så fall hvordan? [kval.2.14] Å registrere data Hva skal man registrere? Hvordan skal man registrere? Når skal man registrere? [kval.2.15] 5
?????????? Hva skal man registrere? [kval.2.16] Når skal man registrere? Så snart som mulig detaljer glemmes episoder blir uklare Kan man skrive idet man observerer? skjult/åpen forskning er det sett på som normalt å skrive der man er? [kval.2.17] Hvorfra kan man observere? [kval.2.18] 6
Observasjonsnotat [kval.2.19] Hvordan skal man registrere? Penn og papir Båndopptak Videoopptak Stillbilder og tegninger Bruk av eksisterende materiale (tekst, bilder og annet) [kval.2.20] Bruk bilder! [kval.2.21] 7
Bruk video! Fordeler og ulemper har man ved bruk av båndopptak og video ved observasjoner og/eller intervju? [kval.2.22] Intervjuer [kval.2.23] TIØ7 Forelesning 3: Kvalitative intervjuer og bruk av dokumenter Deltakerberetninger Intervjuer Bruk av dokumenter som empiri [kval.2.24] 8
Objektet er subjekt! Deltakerberetninger forteller oss om et fenomen. At beretningen er subjektiv forhindrer ikke dens validitet (gyldighet) få informasjon om aktiviteter som ikke kan observeres direkte kontrollere slutninger som gjøres på grunnlag av observasjoner Beretningene kan si noe om personen som avgir dem [kval.2.25] Intervju Spørsmål og svar Refleksive (åpne) intervjuer informanten får snakke fritt med utgangspunkt i spørsmålene tillater digresjoner (uoppfordrede beretninger) Strukturerte intervjuer faste spørsmål, åpne svar [kval.2.26] Intervju samtale strukturert intervju Delvis strukturert tilnærming det kvalitative forskningsintervju temaer fastlagt på forhånd rekkefølge bestemmes underveis [kval.2.27] 9
Hvem bør man intervjue? Informanter som er følsomme for det aktuelle tema outsidere, nybegynnere, personer med ny status reflekterte personer Informanter som er villig til å avsløre ting naive, frustrerte, avhoppere, veteraner, trengende, underordnede [kval.2.28] Hvordan intervjue? oppmuntre informanten til åpenhet gå til det konkrete, få fram opplevelser gi positive tilbakemeldinger ikke press informanten gi tilbakemeldinger underveis sjekk at du har forstått informanten lytt og observer [kval.2.29] Diskusjon (alene, 3 min) Tenk deg at du er interessert i å undersøke studenters bruk av internett. Sett opp tre spørsmål knyttet til temaet Studenter og internett. [kval.2.30] 10
Øvelse (2+2, 5 min) Intervju Halvparten: Intervju personen ved din side ved hjelp av spørsmålene. Andre halvparten: Vær informant for personen ved din side. Den som intervjuer: Tenk på oppmuntring og tilbakemelding. [kval.2.31] Forhold til informantene Både intervjuer og observasjoner krever at man etablerer et forhold til sine informanter Informant - intervjuer: gjensidig anerkjennelse og tillit Rom for å snakke fritt Omgivelsene setter rammer Hvem er intervjueren i forhold til informanten? [kval.2.32] Problemer ved intervjuer Informanten er interessent vil framstå på en positiv måte vil gi forskeren det han/hun vil ha Statusforhold kvinne-mann overordnet-underordnet Mangel på engasjement informanten forstår ikke hensikten forskeren har mistet interessen [kval.2.33] 11
Dokumentstudier [kval.2.34] Om å studere dokumenter Skriftlige deltakerberetninger skrevet med tanke på forskning skrevet for andre formål Andre dokumenter Offentlige (lover, forskrifter, stortingsmeldinger, årsrapporter) Andre publiserte dokumenter (f.eks. aviser) Personlige dokumenter (dagbøker, brev) [kval.2.35] Diskusjon (2+2, 3 min) Hvilke dokumenter kunne man tenke seg å studere for å lage en undersøkelse om studentenes hverdag? [kval.2.36] 12
Diskusjon (2+2, 3 min) Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved bruk av dokumenter sammenlignet med intervjuer? [kval.2.37] Hva sier dokumentet? Den medisinske journalen: Ikke det som skjedde, men indikerer at det medisinske personellet gjorde sitt arbeid Forskerens feltjournal: Ikke bare hvordan han gikk fram, men også hans selvforsvar Journalene får ofte en mer objektiv karakter [kval.2.38] 13