. &%# &/& $% "* +!+" "%#&$ %'

Transkript

1 !" #$"%#&$ ' Kvalitative metoder, som benytter naturlig språk, er best for å få tilgang til andre individers livsverden, mens kvantitative metoder er best for å utføre en positivistisk vitenskap. #!#$ $ #!"! %! $ ' Dette inkluderer motiver, meninger, følelser, og andre subjektive aspekter ved individers og gruppers liv. Det inkluderer også deres daglige handlinger, og de objektive forhold som følger og influerer dem. Positivistisk vitenskap blir erstattet med adgang til meninger og forståelse. "* +!+" Aktørperspektivet er sentralt i resepsjons- og bruksforskningen. Gjennom intervju, observasjon og andre forskningsmetoder forsøker man å rekonstruere hvordan symbolske former (tekster, handlinger, utrykk) blir tolket og forstått av ulike aktører i ulike livssammenhenger. ( ) 1

2 "* +!+". &%# &/& $% Forsøkene på å rekonstruere andres livsverden har ført til en rekke metodologiske strategier slik som deltagende observasjon, dybdeintervjuer, analyse av personlige bekjennelser og rekonstruksjoner av livshistorier. Aktørenes subjektive synsvinkel er helt sentral for de som anvender det kvalitative forskningsintervju. Forskerne ønsker å vite hva aktørene vet. Se hva de ser, forstå hva de forstår. Forskeren blir ikke bare observatør og tilskuer, men kan få rollen som aktør og dermed påvirke forskningsresultatene. Vesentlige spørsmål som reises angående de kvalitative metoder, særlig forskningsintervjuet, angår representasjonen til de kvalitative data som fremskaffes. Kvalitative metoder er overlegne i forbindelse med å produsere nye vitenskapelige synspunkter eller begripe ubegrepne tanker mens kvantitative metoder oftere fungerer som revisjonsavdeling., - "%#&$ %' $/ #$"%#&$ Aktørperspektiv/Innenfraperspektiv Finne folks egne kategorier Finne meningssammenhenger Helhetsperspektiv Nyansering Alternative tolkningsmuligheter Hypotesedannelse Sosiale prosesser Studere strategiske utvalg Det er liten uenighet om at data om folks egne, subjektive beskrivelser og oppfatninger er grunnlaget for mye ny kunnskapsfrembringelse. Grunnleggende kunnskap om folks forestillingsverden kan vi bare få tilgang til gjennom kvalitative forskningsteknikker og strategier. 2

3 0 $$ 1 " "%/&!"! 213 Kvalitative forskerteknikker er enhver undersøkelse hvor forskeren baserer seg på sin dyktighet som empatisk intervjuer eller observatør for å samle unike data om det problem hun/han undersøker. Forskerne kan ha en emneliste de vil diskutere med informantene på en (semi)ustrukturert måte eller forsøke å avdekke informantens egen "fortelling" eller erfaring med emnet. At et forskningsintervju er kvalitativt, innebærer at forskeren etterstreber avspeiling av variasjon og nyanser, fordi det søkes mange opplysninger om få enheter. a: Ja/nei spørsmål (lukkede spørsmål) b: Resymerende spørsmål - kontroll c: Utdypende spørsmål - krever innsikt, kreativitet, kontaktskapende evne, evne til å kommunisere. 4%"5+ "% #$!"+ 3 hovedtyper Ustrukturerte: Semistrukturerte Strukturerte Enkeltintervjuer, gruppeintervjuer og fokusgruppeintervjuer Kvalitative intervjuer blir vanligvis brukt for å: Analysere produksjon og mottaking av medietekster. Kartlegge medieaktørers virksomhet og strategier. Kartlegge hendelser og episoder i mediene eller offentligheten. Historiske fenomener som ikke ligger langt tilbake i tid (minner). Sentralt i resepsjonsforskningen: den mening publikum ser i medietekstene eller leser ut av dem Hvordan folk bruker mediene. Folk flest som produsenter av medieinnhold. 3

4 ++%/& 21 6%&!!2& Forberedelser: kjennskap til feltet. Settingen må vurderes hvor skal intervjuet foregå? Vet informanten hva prosjektet går ut på? Samtaleformen hvordan skal den forløpe? Aktiv lytting bekrefte det som blir sagt, øyenkontakt etc. Oppfølgingsspørsmål. Det som sies må dokumenteres: video, lydfil eller notater. Feltobservasjon brukes i resepsjonsforskning og produksjonsforskning. Den brukes til å observere og opparbeide kunnskap om konteksten og om prosesser og aktiviteter innenfor denne konteksten. Verktøyet er feltnotatene. Observasjonsnotater. Notater om tolkningene av det som observeres. Metodologiske notater. Feltobservasjon er en prosess. Den er en hermeneutisk prosess. ( ) Enhver intervjusituasjon er en maktposisjon - det kvalitative intervju sikter mot bedre ballanse, ikke så sterk hierarkisk struktur. Teoretisk inndeling av sosiale roller i feltarbeide: 1: Full deltagelse (ofte etisk betenkelig). 2: Observerende deltager. 3: Deltagende observatør. 4: Ren observatør. $ Formell adgang: Ofte fra en institusjon og lignende. Uformell adgang er å få kontakt med, og aksept fra dem en vil intervjue/observere. Nøkkelinformanter/portåpnere. Både formell og uformell adgang er ofte nødvendige for å gjennomføre prosjektet., - 4

5 !"!+" Forskningsetikk er grunnleggende moralske normer for vitenskapelig praksis. Etiske problemer knyttes til: Forskningsprosessen. Personvern. Samfunnsmessig ansvar/bruk av forskningsresultater. Retsningslinjer: Konsesjon: NSD: nsd-uio.no, Krav om informert samtykke, vanlig ved aktiv deltagelse. Anonymisering. Feltobservatører: Må klargjøre sin rolle og sine sosiale forpliktelser. Det er ingen konsensus om hva som utgjør legitime data. Hvor mye - hvor mange? Man opplever at man har nok. Når man ikke kan overraskes mer, er det like før emnet er overdokumentert. %5!&+!!2& +! 7&!&%$ Dataene taler ikke for seg selv, de må analyseres. Typiske spørsmål ved materialanalyse er: Hvem, når, hvor, hva, hvordan, hvor mye, hvorfor Kontrollerbarhet ved å reprodusere data er vanskelig eller umulig ved kvalitativ metode. Språk: Informanter legger ofte helt andre betydninger i helt dagligdagse begreper enn forskeren. Forskerens rolle i kunnskapsproduksjonen Problematikken omkring representasjonen. Etiske problemer - beskyttelse av individet er svakere enn ved andre metoder. 5

6 8 %! 9%$9 %%& 1% Det er omdiskutert om begrepene generalisering, validitet og reliabilitet er relevante for en vurdering av kvalitative metoder. Generalisering: overførbarhet. Validitet: troverdighet. Reliabilitet: bekreftbarhet. Triangulering kan styrke validiteten, man kompenserer for svakheter ved å kombinere forskjellige analytiske tilnærminger (jfr. Gentikow: Analytisk kompleksitet). Triangulering kan være teoretisk, metodisk, forskermessig, datamessig. 8 "&:9,3& $ 1/&!" # #$ / ' Boken dekker det aller meste, men mangler en grundig omtale av kvalitative spørrelister. Før man går i gang med en master, kan det være veldig mye å hente på å lese hennes beskrivelser av kvalitative metoder først. $ / 1" ;&+ &$1! / Vår medieerfaring konstitueres gjennom vår omgang med medier som: 1: Objekter/varer vi forholder oss til som konsumenter 2: Teknologier som formidler perseptuelle erfaringer 3: Artefakter som formidler estetiske erfaringer 4: Tekster vi må fortolke 5: Teknologier som muliggjør ulike former for kommunikative handlinger. Man kan differensiere mellom: 1: Å være mediebruker i forhold til medienes materielle, teknologiske eller tekstlige side. (Det er først og fremst det denne boken handler om) 2: Å bli representert i mediene. 3: Å fungere som medieprodusent. ( ) 6

7 <#/1!!"+%&!" $%## Blikket har alltid et bestemt perspektiv (Flyvebjerg). Man må ha en makt- og verdidiskusjon i den samfunnsvitenskapelige analyse. Clifford Geertz 1973,3-30: Thick Description: Toward an interpretive theory of culture. Dette er fortolkende etnografi: Tykk, tett, detaljert og rik beskrivelse. I: The Interpretations of Cultures. Gentikow vil med utgangspunkt i thick description erstatte objektivitetskravet med begrepet analytisk kompleksitet. Flerstemmig og dialogisk kunnskapsproduksjon. Dette kan kritiseres for å fremme relativisme. "%#&$' Empirisk metode: Empiri er konkret berøring med virkeligheten. Empiri kan bli til empirisme. Kvalitative og kvantitative metoder må ikke blandes, sier Gentikow. (Ikke alle mener dette.) Sammenlikning av kval. og kvant. metoder: Se skjema: Lysark., -!#%! & %5!$# % De syv forskningsstadiene: 1: Tematisering. 2: Planlegging 3: Intervjusituasjonen 4: Transkribering 5: Analysering 6: Verifisering 7: Rapportering Immersjon Transkribering Redusere, kondensere, prioritere Strukturering og koding Datamatriser Analyser: Selvmotsigelser, Personsentrert kasusanalyse eller temasentrert Ovenfra eller nedenfra perspektiv (innenfra) Deskriptiv analyse eller kartlegging av et fenomen En glidende overgang fra fortettet beskrivelse til fortolkende analyse Kvalitetssikring: Triangulering. 7

8 %1 + &!2"& ++&!" Introduksjon Litteraturgjennomgang/teori Metode/forskningsopplegg Resultater Konklusjon Referanser Vedlegg 6 #$!1/& $ %!1$ #$ / Gode tips til forskningstemaer ( 8