Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Like dokumenter
Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

Sot og klimaendringer i Arktis

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Forvaltningens behov for kunnskap

Last ned Kings Bay på Svalbard Rolf Hanoa. Last ned

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Bouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Faglig strategi

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

KOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

RDA: De store spørsmål. Et blikk fra Universitetet i Tromsø på et kvarter Aase Tveito, Seniorrådgiver, staben til rektor og direktør

Klimaendringer i polare områder

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Tilpasninger til Arktis

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

En nøkkelart i økosystemet på tundraen

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

Næringskjeder i Arktis

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Partner: Steinar Engen (NTNU) Partner: Nigel G. Yoccoz (UiT)

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Ve i e n v i d e r e, h v a k a n v i f o r v e n t e o s s d e n e s t e 1 0 å r e n e?

betydning for ressursforvaltningen

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Framtidsscenarier for jordbruket

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Slaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Plastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

Vær, klima og klimaendringer

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Kanskje er det makrell nok til alle?

Innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt samarbeid med Russland, Japan, Kina, India, Brasil, Sør-Afrika, USA og Canada

Klimaprojeksjoner for Norge

Tidspunkt for våroppblomstring

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Rapport: London

FNs klimapanel (IPCC)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Transkript:

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning, T. Nordstad, B.E. Sandbakk; K. Blom

Agenda Del 1: Ny-Ålesund som forskningsplatform 2 Photo: M.M. Svenning, T. Nordstad, B.E. Sandbakk; K. Blom

Del 2: Livet på jorda Økosystemet Langtidsovervåking Viktige forskningsresultat

Del 3: Livet i jorda Biodiversitet Tilpasning til arktiske forhold Klimagasser

Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya gir unike muligheter for å studere arktiske økosystemer og økosystemprosesser 1. Økosystemene er «enkle», isolerte og tett koplet mot det marine systemet 2. Arter/artsgrupper responderer både direkte og indirekte på endringer i naturmiljøet 3. Lange biologiske tidsserier gjør det mulig å analysere og forstå årsaks-virkningsmekanismer 4. «Hot-spot» for økosystemendringer som følge av den globale oppvarmingen Foto: Å.Ø. Pedersen

Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya gir unike muligheter for å studere arktiske økosystemer og økosystemprosesser 1. Laboratoriefasiliteter 2. Lett tilgang på studieområder 3. Enestående logistikk og service! Foto: Å.Ø. Pedersen

Flaggskipet bidrar til samarbeid mellom forskere på tvers av nasjonaliteter og stasjoner Flaggskipet bidrar til en felles, målrettet retning på forskningen Flaggskipet arbeider for at forskningen i Ny-Ålesund skal være styrende i «forskningsfronten» internasjonalt

Flaggskipet arbeider for at forskningen i Ny-Ålesund skal være styrende i «forskningsfronten» internasjonalt WP 1: Økosystem WP 2: Økosystembasert overvåking (COAT) WP 3: Organismenes tilpasninger til arktiske naturmiljø og sesongvariasjon

Ny-Ålesund som forskningsplatform Enestående potensiale for å bli internasjonalt ledende i økosystembasert forskning Grunnleggende kunnskap om arktiske økosystemer Lange overvåkingsserier

Del 2: Livet på landjorda Økosystemet Langtidsovervåking Viktige forskningsresultat Photo: N. Lecomte

Landøkosystemet på Svalbard to: N. Lecomte, T. Nordstad, J. Dybdahl, I. Eischeid, E. Fuglei

Photo: E. Fuglei Landøkosystemet på Svalbard Mangler lemmen, mus og spesialist rovdyr

De store utfordringene Temperaturrekorder hver eneste måned i året (siste 6 år) Det regner oftere og mer om vinteren Det er færre dager med arktisk kulde Sommeren kommer tidligere og vinteren senere Permafrosten smelter Fjordisen er forsvunnet som jaktmark og utvandringsvei

Påvirker dyrelivet på tundraen

Lange biologiske tidsserier er viktig! Lange biologiske tidsserier er viktig for å kunne studere klimaeffektene! Foto: K. Blom, B.E. Sandbakk, T. Nordstad, NN

Ny-Ålesund gir banebrytende bidrag til klimaeffektforskningen og naturovervåkingen Foto: Å.Ø. Pedersen

Langtidsovervåkingen fra Brøgger har vist at svalbardreinen er utsatt for klimaendringene Bestandene går ned i år med mye is på bakken (Hansen et al. 2011) Hansen et al. 2011 Foto: R. Aanes

«Regn på snø» kan danne tykke islag på tundraen Isen blir liggende som et ugjennomtrengelig panser over vegetasjonen og plantespiserne sulter i hjel Foto: J. Kohler

Foto: Å.Ø. Pedersen «Reinens død gir revens brød»

Reinsdyrkadaver på tundraen gir flere fjellrever Eide et al. 2012 Foto: J. Kohler, E. Fuglei

Flere fjellrev øker rovdyrtrykket på andre arter Foto: F. Sletten

Overlevelsen på gåsunger reduseres Fuglei et al. 2003 Foto: I. Eicheid

Økte bestander av hvitkinngås Nedslitte beiter «Bonanza for reven» Foto: I. Eicheid, E. Fuglei, Å.Ø. Pedersen

«Klimapisken» - der mildværsvintrenes piskeslag - går gjennom hele næringsnettet Foto: NN

Rain on snow oto: N. Lecomte «Regn-på-snø» synkroniserer bestandsdynamikken til de stedegne plantespiserne, med en forsinket korrelasjon med fjellrev. Nedgangen i bestandene er i takt med regnværsvinterene!

Foreløpig kan vi ikke si hva som blir nettoresultatet av klimaeffektene Fordi klimaeffektene kan både forsterkes og dempes av relasjonene mellom artene i næringskjedene Fordi klimaeffektene kan virke motsatt sommer og vinter Derfor må forskningen være økosystembasert

Forskningsmiljøene ved FRAM svarer på denne utfordringen Foto: J. Roberts

COAT Klima-økologisk observasjonssystem for arktisk tundra

COAT skal oppdage, dokumentere og forstå hvordan klimaendringene påvirker arktiske tundraøkoystemer COAT Svalbard bygger på, integrerer og utvider eksisterende overvåking av tundraøkosystemet

COAT fokuserer på 2 drivere av økosystemendringer - «klima» og «forvaltning» COAT fokuserer på «næringsnettet» der overvåkingsmålene er klimasensitive arter og funksjonelle grupper som kan forvaltes

Ny-Ålesund er en viktig høy-arktisk COAT «site» Foto: Å.Ø. Pedersen

«COAT Infrastructure» (2016-2020) Fysisk og digital infrastruktur tilknyttet overvåkingsvariablene og feltlogistikk NFR og Tromsø Forskningsstiftelse (45 mill.) Photo: J. Doest

Foto: M.M. Svenning Del 3: Livet i jorda