Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Like dokumenter
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Rapport. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen

Omfang av gåing til holdeplass

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

RVU-analyse sykling i Bergen

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Nordmenns fritidsreiser

Solveig Meland 10

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Bæringenes reisevaner

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Reisevaneundersøkelsen

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

2. Inntektsgivende arbeid

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Turer til fots og på sykkel

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / Ingunn Opheim Ellis

Befolkningens reisevaner

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad. Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

2. Inntektsgivende arbeid

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

9. Tidsbruk og samvær

Samling av faktaark. Reisevaneundersøkelsen 2013/14

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Norsk kulturbarometer Kunstutstilling. Kunstutstilling

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Bakgrunn og problemstillinger

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Hva sier reisevanene oss?

Bilhold og bilbruk i Norge

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk Personlige behov

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Kunstutstilling. 70 prosent hadde i 2000 vært på kunstutstilling

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Teater. Eldre og enslige over 44 år har i mindre grad enn andre vært på teater, musikal eller revy.

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Myten om spreke nordmenn står for fall

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Intro om ATP-modellen

Reisevaneundersøkelser -en

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

8. Idrett som sosial aktivitet

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Ulykkesstatistikk Buskerud

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Transkript:

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver: 1. Hvordan varierer omfanget av sykling i ulike grupper i dag? Analyse av RVU 2013/14 1. Hvordan har omfanget av sykling utviklet seg over tid? Analyse av RVU 1991 2014 2. Hvilke faktorer forklarer sykkelbruken i et område? Analyse av RVU-data 2013/14, koblet sammen andre datakilder

1. Hvordan varierer omfanget av sykling i ulike grupper i dag? Tverrsnittsanalyse av RVU 2013/14

Syklingens hvem, hva, hvor og når Vesentlig høyere sykkelandel blant tenåringer enn blant voksne Men gjennomsnittsturen blant de yngste er kortere Voksne med høy utdanning sykler mer enn voksne med lav utdanning Kvinners sykkelturer kortere enn menns i snitt 3,2 km vs 4,9 km Sykkelandel av daglige reiser ulike demografiske grupper. RVU 2013/14 Totalt Mann Kvinne 13-17 år 18-24 år 25-34 år 34-44 år 45-54 år 55-66 år 67-74 år 75 år og eldre Grunn-/ungdsomsskole Grunn-/ungdsomsskole - personer over 17 år Videregående skole Univ./høgskole, lavere grad Univ./høgskole, høyere grad 5% 6% 8% 12%

Syklingens hvem, hva, hvor og når Sykkelandel på reiser til ulike formål. RVU 2013/14 Høyest sykkelandel på skole- og arbeidsreiser Lav sykkelandel på tjenestereiser og følge/omsorgsreiser Sykkelturer med tur/fritid som formål er de lengste sykkelturene 12,3 km i snitt Handleturene er de korteste sykkelturene 1,9 km i snitt Totalt Arbeid Skole/studie Tjeneste Handle/service Følge/omsorg Besøk Tur/trening Øvrig fritid (eks ferie) 2% 2% Gjennomsnittlig reiselengde for sykkelturer til ulike formål. RVU 2013/14 Totalt Arbeid Skole/studie Tjeneste Handle/service Følge/omsorg Besøk Tur/trening Øvrig fritid (eks ferie) Kilometer 2,1 2,6 1,9 2,1 2,4 3,5 4,1 4,4 5% 6% 7% 10% 12,3

Syklingens hvem, hva, hvor og når Noe lavere sykkelandel i spredtbygde kommuner enn i tettbygde kommuner I kommuner med høy sykkelandel er gjennomsnittlig reiselengde noe kortere enn i kommuner med lav sykkelandel Kristiansand: 4,2 km i snitt Bærum: 6,7 km i snitt Sykkelandel i kommuner med ulik grad av befolkningstetthet. RVU 2013/14 5% 5% 0-49,9 prosent 50-59,9 prosent 60-69,9 prosent 70-79,9 prosent 80-84,9 prosent 85-89,9 prosent 90-94,9 prosent 95-100 prosent Grad av befolkningstetthet i kommunen

Prosent Syklingens hvem, hva, hvor og når Sykkelturer fordelt etter tid på døgnet. RVU 2013/14 Sykling foregår i større grad i rushtiden enn på andre tider på døgnet Vi sykler mindre om vinteren enn om sommeren 1 3 8 9 4 4 5 5 5 8 12 10 8 7 4 4 Alle turer Sykkelturer 2 1 1 Sykkelandelen er noe høyere på hverdager enn i helgen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sykkelandel i ulike måneder. RVU 2013/14 2% 2% 2% 5% 6% 7% 7% 7% 7%

2. Hvordan har omfanget av sykling utviklet seg over tid? Tidsserieanalyse av RVU 1991/92-2013/14

Kilometer Fra 6 prosent til 4 prosent sykkelandel Fra 2,6 til 4,1 i gjennomsnittlig reiselengde 1 12% 10% 8% 6% 2% 0% RVU Norge 4,1 3,9 3,2 3,1 2,9 2,6 6% 6% 5% 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 5 4 3 2 1 0 Fra 1992 har sykkelandelen i Norge gått ned fra 6 % til 4 % Samtidig har reiselengden til en typisk sykkeltur gått opp Vi finner samme mønster i Sverige Sykkelandel Gjennomsnittlig reiselengde (km)

Nedgang i sykkelandel skyldes i hovedsak redusert sykling blant de yngste Høyest sykkelandel blant de yngste, men også størst nedgang Samme trend i Sverige: Sykkelomfanget til de yngste har gått fra 31 prosent til 15 prosent Utvikling av sykkelandeler i ulike aldersgrupper, NRVU 92-2013/14. * Aldersinndelingen i RVU 2001 avviker noe fra de øvrige årene.

De yngste blir i større grad kjørt til ulike aktiviteter Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 13-17 år -3 pp +11 pp 33 32 30-9 pp +3 pp 21 18 21 21 12 Gange Sykkel Kollektiv Bil 1991 2013

Mens unge voksne i større grad går Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 13-17 år -3 pp +11 pp Transportmiddelfordeling blant personer i alderen 18-24 år -15 pp 33 32 30-9 pp +3 pp 67 52 21 18 21 21 +10 pp 12 26 +7 pp 16-3 pp 6 3 9 16 Gange Sykkel Kollektiv Bil Gange Sykkel Kollektiv Bil 1991 2013 1991 2013

De lengste sykkelturene har økt i omfang og i lengde Andel av sykkelturene som er av ulik lengde 48% 4 45% 40% 30% 2 21% 20% 41% 42% 21% 22% 19% 18% 16% 15% 16% 1 1991 1998 2001 2005 2009 2014 Under 1 km 1-3 km 3-5 km Over 5 km Andelen av sykkelturene som er over 5 km har økt fra 13 % til 22 % Samtidig har andelen sykkelturer under 1 kilometer gått ned fra 30 % til 18 % De lengste turene har blitt lengre: I 1992 var snittlengden på sykkelturer over 10 km på 15 km I 2014 var snittlengden på sykkelturer over 10 km på 21 km RVU Norge

Økt gjennomsnittlig reiselengde for sykkel skyldes i hovedsak flere lange treningsturer Gjennomsnittslengde per sykkeltur (km) 7,5 7,2 5,7 5,0 4,5 4,3 4,4 3,7 3,7 3,4 3,1 2,4 2,5 3,1 2,4 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 2,1 1,9 1,9 1,6 1,7 1,5 1,5 Sykkelturer med fritid/trening som formål har økt fra 3.1 km til 7.5 km i snitt Økningen i reiselengde har vært størst blant menn, personer i alderen 45-54 år og blant de som bor i storbyer 1991/92 1998 2001 2005 2009 2013/14 Arbeid Handle/service Følge/omsorg Besøk Fritid (eks. ferie) RVU Norge

3. Hvilke faktorer forklarer sykkelbruken i et område? RVU-data koblet sammen med andre datakilder

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Koble reisevanedata med geografiske data om stigningsforhold og infrastruktur for sykkel meteorologiske data om temperatur og nedbør Logistisk regresjonsanalyse Oslo som case Individdata fra RVU GIS-data Sannsynligheten for at en reise er en sykkeltur Meteorologiske data

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Kjønn Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Menn har høyere sannsynlighet for å sykle, alt annet likt Når vi korrigerte for sykkelinfrastruktur, ble kjønnsforskjellene vesentlig mindre Kvinner ser dermed ut til å påvirkes av tilrettelegging for sykling i større grad enn menn

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Kjønn Antall høydemetre på reisen Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller raskt med økende antall høydemetre I snitt vil 10 % økning i antall høydemetre redusere sannsynligheten for å sykle med 6 % Ved 200 høydemetre mellom start og mål er estimert sykkelandel 2 % Estimert sykkelandel ved helt flat bystruktur er 7 %

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Kjønn Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som er på tilrettelagt sykkelinfrastruktur, jo flere vil sykle: I snitt vil 10 % økning i sykkelinfrastruktur øke sannsynligheten for å sykle med 2 % Estimert sykkelandel ved full tilrettelegging er 12 % Spesielt kvinner påvirkes av dette. Mer tilrettelagt sykkelinfrastruktur kan dermed tenkes å bidra til at kvinner sykler mer

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Kjønn Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Temperatur Snødybde Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo kaldere det er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Økt snødybde reduserer sannsynligheten for å sykle Værforhold har også stor betydning for sannsynligheten for å sykle Ved 20 grader pluss kan man forvente opp mot 10 prosent sykkelandel, mot 2 prosent ved minus 10 grader Estimert sykkelandel ved fravær av snø er 6 %, mens 10 cm snø vi redusere sykkelandelen til 2 %

Faktorer som påvirker omfanget av sykling Faktor Alder Kjønn Inntekt Utdanning Førerkortinnehav Bilhold Reisens lengde Antall høydemetre på reisen Andel av reisen på tilrettelagt infrastruktur for sykkel Temperatur Snødybde Påvirkning på sannsynligheten for å sykle Sannsynligheten for å sykle faller jo eldre man blir Menn har en noe større sannsynlighet for å sykle enn kvinner Personer med høy husholdningsinntekt har høyere sannsynlighet for å sykle enn de med lavere inntekt Personer med høy utdanning har høyere sannsynlighet for å sykle enn personer med lav utdanning Det å ha førerkort påvirker sannsynligheten for å sykle negativt Jo flere biler husholdningen har, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Jo lenger reisen er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Antall høydemetre på reisen har en negativ påvirkning på sannsynligheten for å sykle Jo større del av reisen som gjennomføres på tilrettelagt infrastruktur for sykkel, jo større er sannsynligheten for å sykle Jo kaldere det er, jo lavere er sannsynligheten for å sykle Økt snødybde reduserer sannsynligheten for å sykle Ulike modellers samlende forklaringskraft på sannsynligheten for å sykle (Pseudo-R 2 ).

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! www.urbanet.no ioe@urbanet.no UA-rapport 78/2016: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge. En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen