Vedlegg 1. Avvik og avvikshåndtering

Like dokumenter
Notat. Dato: Saksnr.: 13/ Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Rapportering på kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntil

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntil

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Øhj-plasser status og framtid

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Virksomhetsrapport. September 2012 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD NORGE HF. Aktivitet psykisk helsevern Økonomi. Aktivitet somatikk

Status ØHD og UKP for pasienter med psykiske lidelser

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Status for det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp 2016

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Om tabellene. Juli 2019

Sykehusforbruket i byene

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg Helsenettverk Lister

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Fylkesmannens faglige tilrådning

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

45/14 Helsetjenesteplanlegging, oppfølging av sak 21/14 og 30/14 v/ kommuneoverlege Trond Brattland

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold så langt..? Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Samhandlingsstatistikk

Skatteinngangen pr. januar 2015

- strategiutvikling som ledelsesverktøy. administrerende direktør

Transportstatistikker

Skatteinngangen pr. mars 2015

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Fylkesmannens faglige tilrådning

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Skatteinngangen pr. april 2016

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. januar 2017

Kommunereform Troms - organisering

Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud sis

Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor?


Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

5 Befolkningsutvikling i STNområdet

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. august 2016

Etablering og drift av Kommunal akutt døgnenhet i Oslo

Skatteinngangen pr. april 2015

Status for øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2018

Samhandlingsreformen i Follo

Skatteinngangen pr. februar 2016

SSBs befolkningsframskrivinger

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Skatteinngangen pr. september 2015

FAGLIG FORUM NORDLAND

Skatteinngangen pr. juli 2015

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

SAMMENDRAG. Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Nr. 07/2018 Analysenotat 07/2018 SAMDATA kommune

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Fordelingsmodell for basisrammen

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00

Implementering av utbyggingsprogram Troms

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Transkript:

Vedlegg 1. Avvik og avvikshåndtering Bakgrunn og Sammendrag Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har i årets åtte første måneder mottatt til sammen 160 meldinger for UNN-området. 42 av hendelsene har vært fakturainnsigelser fra kommunene med henvisning til brudd på inngått tjenesteavtale. Utenom faktura, har kommunene og UNN meldt inn henholdsvis 106 og 12 hendelser. Totalt er 94 av 118 saker behandlet/lukket. Fremdeles melder kommunene langt flere hendelser enn sykehuset. Ut fra merket alvorlighetsgrad kan det se ut til at UNN har en tendens til først å melde fra når det fremkommer mer alvorlige hendelser, definert som hendelser som kan ha «langsiktig konsekvens for pasienten». Tilbakeblikk Som forventet går det totale antallet rapporterte hendelser betydelig ned i begynnelsen av 2013, sammenlignet med samme periode i 2012, da samhandlingsreformen ble innført. Rutiner og erfaringer har falt mer på plass, og partenes forståelse og tolking av avtalene blir stadig mer sammenfallende, noe som er med på å forklare reduksjonen i avviksmeldinger. Vurderinger/tiltak i 2014 Samhandlingsavdelingen vil gjennomgå avvikshåndteringen i 2014, og bl.a. gjennomføre besøk i klinikkene for å rette fokus på oppfølgingen av rapporterte hendelser. Både kommunene og UNN oppfordres til å besvare hendelser med spesiell fokus på tilfeller hvor det er anført høy alvorlighetsgrad. Samhandlingsavdelingen gjennomførte i slutten av oktober et dialogmøte for UNN Harstad og deres seks nærkommuner. Erfaringene fra møtet vil bli tatt med når det planlegges møter med resterende kommuner i 2014. Både kommuner og klinikker oppfordres til å delta i møtene. 1

Rapporterte samhandlingshendelser i UNN-området UNNområdet Mottatt i UNN Behandlet/ Lukket Meldt av UNN Behandlet/ Lukket Mottatt i UNN (Faktura) Behandlet/ Lukket Totalt antall avviksmeldinger Behandlet/ Lukket (%) Prosent lukking 2012 2013 1. tertial 82 41 13 5 151 61 246 107 43,5 % 2. tertial 76 16 12 8 27 11 115 35 30,4 % 3. tertial 57 43 11 5 16 10 84 58 69,1 % 1. tertial 59 54 3 2 30 30 92 86 93,5 % 2. tertial 47 36 9 2 12 4 68 42 61,8 % 3. tertial Alvorlighet (alle hendelser i perioden): Alvorlighet: Antall totalt Prosent av alle (76) utfylte tilfeller Langsiktig konsekvens for 14 17,7 pasienten: Vanskelig/uverdig for 39 49,4 pasienten: Plunder og heft 26 32,9 (Ikke utfylt 84 ) (Totalt 160 100) Rundt 18 % av tilfellene vurderes til høyeste alvorlighetsgrad av melder. 7 av UNNs 12 innrapporterte hendelser var merket med alvorlighetsgrad. Høyeste alvorlighetsgrad, «Langsiktig konsekvens for pasienten», ble brukt i 4 av hendelsene. Dette kan tyde på at UNN underrapporterer «mindre» alvorlige hendelser. 2

Hvilke hendelser rapporteres? (1. og 2. tertial 2013) Kommuner UNN 1. Dokumentasjon Antall Lukket Antall Lukket 1.1 Tidlig melding 8 7 1.2 Utskrivingsklar melding 3 3 1.3 Feilsendt dokumentasjon 7 7 2 1 1.4 Medikasjon/resepter - mangelfull/mangler 10 8 1.5 Sykepleiedokumentasjon - 1 1 mangelfull/mangler 1.6 Legedokumentasjon - mangelfull/mangler 18 15 2. Kommunikasjon 2.1 Mangelfull kommunikasjon/samhandling 27 22 5 2 2.2 Uavklarte ansvarsforhold 2 1 2 0 2.3 Lang ventetid 1 1 2.4 Manglende helsehjelp 6 3 2.5 Mangelfull faglig kompetanse 2 2 1 1 2.6 Mangelfull diagnostikk 3 2 2.7 Mangelfull oppfølging av pasient 1 1 2.8 Mangelfull/uklar prosedyre 9 9 2.9 Prosedyre ikke fulgt 1 1 2.10 Samarbeidskonflikt 0 0 2.11 Manglende transporttilbud 4 4 2.12 Pasient overført til kommunen utenfor 0 0 dagtid 3. Annet 3.1 Uenig i faglig vurdering 3 3 2 0 3.2 Dårlig holdning/manglende respekt 0 0 3.3 Manglende innkalling av tolk 0 0 3.4 Ledsager mangler ved transport av pasient 0 0 4. Fakturaavvik 4.1 Tidlig melding 7 7 4.2 Utskrivingsklar melding 28 23 4.3 Feilsendt dokumentasjon 1 1 4.4 Medikasjon/resepter - mangelfull/mangler 4.5 Sykepleiedokumentasjon - mangelfull/mangler 4.6 Legedokumentasjon - mangelfull/mangler 4 1 4.7 Manglende transporttilbud 4.8 Utskrivningsklart døgn 1 1 4.9 Annet 1 1 Totalt 148 124 12 4 3

Oversikt over rapporteringer i perioden januar tom august 2013. Klager fra kommunene Antall Avvik Faktura Andre Lukket Påklagd av UNN Lukket 1805 Narvik 10 4 6 10 1850 Tysfjord 0 1851 Lødingen 4 1 3 4 1852 Tjeldsund 0 1853 Evenes 0 1854 Ballangen 1 0 1 1 1902 Tromsø 44 12 32 38 4 1 1903 Harstad 38 11 27 34 4 1 1911 Kvæfjord 8 1 7 4 1913 Skånland 0 1917 Ibestad 0 1919 Gratangen 0 1920 Lavangen 0 1922 Bardu 3 0 3 2 1923 Salangen 3 1 2 2 1924 Målselv 3 3 0 3 1925 Sørreisa 0 1 0 1926 Dyrøy 0 1927 Tranøy 0 1 0 1928 Torsken 4 1 3 2 1929 Berg 0 1931 Lenvik 13 4 9 8 1933 Balsfjord 2 0 2 2 1 1 1936 Karlsøy 0 1938 Lyngen 2 0 2 2 1939 Storfjord 1 0 1 1 1940 Kåfjord 0 1941 Skjervøy 4 1 3 4 1942 Nordreisa 8 3 5 7 1 1 1943 Kvænangen 0 Totalt 148 42 106 124 12 4 4

Vedlegg2. Ø-hjelpssenger, status for disse. Øhjelpsandel innlagte (somatikk) Liggedøgn Ø.hjelp/gj.liggetid (somatikk) Etablert ø. hjelpssenger? Ja/nei Liggedøgn gj.liggetid 2012 2013 Endring 13-12 2012 2013 2012 2013 Narvik 76 % 78 % 2 % 10 547 9 014 4,5 3,8 Ja Tysfjord 69 % 74 % 5 % 585 804 3,8 4,8 Ja Lødingen 70 % 72 % 2 % 1 340 1 106 4,7 3,4 Nei Tjeldsund 75 % 72 % -3 % 608 935 3,5 5,2 Nei Evenes 78 % 73 % -5 % 606 680 3,4 4,2 Ja Ballangen 75 % 76 % 1 % 1 175 1 428 3,7 4,4 Nei Tromsø 76 % 74 % -2 % 33 183 32 180 4,7 4,6 Nei Harstad/Bjarkøy 72 % 74 % 2 % 11 816 11 636 4,1 3,9 Ja Kvæfjord 71 % 73 % 2 % 1 578 1 517 4,3 3,7 Nei Skånland 72 % 74 % 2 % 1 458 1 733 3,7 4,1 Nei Ibestad 63 % 62 % -1 % 631 950 4,3 5,5 Ja Gratangen 75 % 73 % -2 % 869 774 5,1 5,1 Nei Lavangen 79 % 74 % -5 % 609 466 4,4 3,2 Ja Bardu 70 % 74 % 4 % 1 913 2 144 4,9 4,6 Ja Salangen 68 % 69 % 1 % 1 013 1 157 4,3 4,5 Ja Målselv 72 % 68 % -4 % 3 030 2 910 4,3 4,6 Ja Sørreisa 64 % 68 % 4 % 1 579 1 660 5,0 5,3 Ja Dyrøy 63 % 72 % 8 % 755 980 4,8 6,5 Ja Tranøy 70 % 61 % -8 % 1 110 944 6,3 5,2 Ja Torsken 64 % 62 % -2 % 408 594 4,0 5,6 Ja Berg 67 % 73 % 5 % 780 969 7,0 6,3 Ja Lenvik 70 % 70 % 0 % 5 718 6 369 4,6 5,1 Ja Balsfjord 64 % 68 % 4 % 3 019 2 851 5,1 4,5 Nei Karlsøy 69 % 72 % 2 % 1 415 1 637 5,2 5,5 Nei Lyngen 68 % 68 % 1 % 1 448 1 771 4,2 4,9 Ja Storfjord 68 % 71 % 3 % 956 970 4,6 4,6 Ja Gáivuotna Kåfjord 67 % 68 % 0 % 1 237 1 228 4,8 4,6 Ja Skjervøy 59 % 68 % 8 % 1 055 1 367 4,1 4,7 Ja Nordreisa 63 % 64 % 1 % 2 042 1 875 5,1 4,6 Ja Kvænangen 61 % 66 % 4 % 566 537 4,3 3,9 Ja 5

v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Notat Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelighjelp døgntilbud fra 2016. Tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av fireårsperioden fra 2012-2015. Det er etablert en tilskuddsordning som skal finansiere oppbygging av tilbudet. De kommunene som har mottatt tilskudd er bedt om å rapportere om status for døgnplassene per 1. september 2013. Rapporteringen har skjedd via eget rapporteringsskjema til Helsedirektoratet (se vedlegg). I dette notatet redegjøres det for resultatet fra denne rapporteringen. Tilskuddsmottakere, rapporteringsenheter og datakvalitet Per 2013 har 206 av 428 kommuner mottatt tilskudd for å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 111 kommuner har fått tilskudd fra 2012 og har fått utbetalt tilskudd i to år, mens 95 kommuner fikk tilskudd fra 2013. I tabell 1 framgår det hvordan disse kommunene fordeler seg mellom regioner og ulike kommunegrupper. I den grad kommunene har etablert fellesløsninger eller inngår i interkommunalt samarbeid om disse plassene, er det kommunen hvor tilbudet er lokalisert som har rapportert om døgnplassene. Helsedirektoratet har mottatt rapporteringsskjema fra 83 av 85 rapporteringsenheter. Per 5. november mangler rapportering fra to kommuner. 6

Tabell 1 Tilskuddsmottakere etter kommunegrupper Kommunegruppe Sum Tilskudd Ikke tilskudd Andel tilskudd Sør-Øst - under 5000 innb. 69 29 40 42 % Sør-Øst - 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 59 35 24 64 % Sør-Øst - 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 9 4 5 44 % Sør-Øst - over 20000 innb. - lengre reiseavstand 14 9 5 64 % Sør-Øst - over 20000 innb. - kort reiseavstand 12 6 6 50 % Sør-Øst - storby eksklusiv Oslo 8 4 4 50 % Sør-Øst - Oslo 1 1 0 100 % Sør-Øst samlet 172 88 84 51 % Vest - under 5000 innb. 46 15 31 33 % Vest - 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 26 18 8 69 % Vest - 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 5 2 3 40 % Vest - over 20000 innb. 5 3 2 60 % Vest - storby 3 2 1 67 % Vest samlet 85 40 45 47 % Midt-Norge - under 5000 innb. 48 22 26 46 % Midt-Norge - 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand Midt-Norge - 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 26 16 10 62 % 4 2 2 50 % Midt-Norge - over 20000 innb. 5 3 2 60 % Midt-Norge - storby 1 1 0 100 % Midt-Norge samlet 84 44 40 34 % Nord - under 5000 innb. 65 22 43 34 % Nord - 5000-19999 innb. - lengre reiseavstand 12 5 7 42 % Nord - 5000-19999 innb. - kort reiseavstand 6 3 3 50 % Nord - over 20000 innb. 3 3 0 100 % Nord - storby 1 0 1 0 % Nord samlet 87 33 54 38 % Totalt 428 206 222 48 % Da tilskuddsordningen ble etablert ble det varslet at Helsedirektoratet ville be kommunene rapportere på status og aktivitet for ordningen. Det ble imidlertid ikke gitt en presis bestilling med hensyn til hvilke data som ville bli etterspurt. Dette gjør at ikke alle kommuner har etablert rutiner for å registrere alle opplysningene som inngår i rapporteringsskjemaet. En kommune kom til at rapporteringen ble for vanskelig og har derfor ikke levert data 1. 1 Tinn kommune. 7

I det utsendte rapporteringsskjemaet spørres det etter data fra siste driftsår, det vil si fra 1. september 2012 til 31. august 2013. Dersom driftstid har vært kortere skal rapporteringen gjelde for så lenge døgnplassene har vært i drift. Tilbakemelding fra kommunene viser at 154 av 206 tilskuddsmottaker har etablert et tilbud for sine innbyggere per 31.august 2013. I 29 av kommunene hadde tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud eksistert i mer enn et år, 58 flere kommuner har hatt tilbud siden årsskiftet. 40 flere var etablert per 1. juni mens ytterligere 27 kommuner har fått et tilbud i drift før 1. september 2013. Det betyr at driftsperioden for de enkelte tilbudene varierer mellom kommunene og aktiviteten er derfor ikke sammenlignbar mellom kommuner. Datagrunnlaget er dermed ikke komplett, men gir likevel en første oversikt over hvilket tilbud som bygges opp. Ulik organisering og bruk Det er ulike varianter for samarbeid og organisering av det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp. 47 kommuner har etablert selvstendige døgnplasser for egne innbyggere, mens 38 rapporteringsenheter rapporterer for døgnplasser for flere samarbeidende kommuner. Samarbeidene favner fra 2 til 12 kommuner. Hvilke pasienter tilbudet tar hånd om varier mellom enhetene. Nordreisa kommune har hatt erfaring med sykestuetilbud fra 1977 og melder fra at deres tilbud også favner tidlig utskriving etter sykehusinnleggelse. Disse oppholdene er inkludert i datagrunnlaget og antall opphold er langt høyere i denne kommunen enn i andre kommuner. I motsatt ende er kommunene som benytter døgntilbud lokalisert til Sandefjord kommune. I henhold til avtale med Sykehuset i Vestfold har tilbudet i rapporteringsperioden vært avgrenset til pasienter med luftveisinfeksjoner. Dette gjør at antall opphold er betydelig lavere enn for andre sammenlignbare kommuner. I notatet presenteres resultatene fra innrapporterte data slik det summeres opp fra alle rapporteringsenhetene. Sumtallene her vil skjule variasjoner som det vil være interessant å se nærmere på når datagrunnlaget blir mer fullstendig. I tabell 2 gis en oversikt over hva tilskuddet vil innebære av utbygging av plasser for øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene fordelt per region. Disse plassene er ennå ikke i full drift. Fram til 31.august er det rapportert til Helsedirektoratet at 4214 pasienter har brukt det nye tilbudet. Oppholdstiden per innleggelse varierer fra opphold uten overnatting til mer enn fem døgn. Dersom vi forutsetter at opphold med mer enn 5 liggedager, har 7 liggedager i gjennomsnitt, vil det estimerte antallet innleggelser være nær 11 tusen liggedøgn. Tabell 2 Oversikt over foreløpig omfang og bruk av øyeblikkelig hjelps døgntilbud per region Antall plasser Antall pasienter Antall liggedøgn Sør-Øst 181 1 583 4 518 Vest 67 867 2 081 Midt-Norge 47 876 2 259 Nord 45 888 2 240 Totalt 339 4 214 11 097 8

Rapporteringsenhetene er bedt om å rapportere om hvor tilbudet er lokalisert. Det framkom i rapporteringa at det eksisterer ulike samlokaliseringer av tjenestetilbudet slik at kategoriene ikke er gjensidig utelukkende. I tabellen nedenfor har Distriktsmedisinsk(DMS)/Lokalmedisinsk senter(lms)/helsehus fått prioritet, deretter sykehjem. Det betyr at de enhetene som har satt ett av flere kryss med DMS/LMS/helsehus har blitt kategorisert som det selv om de samtidig har krysset av både for legevakt og sykehjem. I tabell 3 framgår at 52 av de kommunale ø-hjelps tilbudene er/blir etablert i tilknytting til eksisterende sykehjem og at 22 definerer seg som Distriktsmedisinsk/Lokalmedisinsk senter/helsehus. Tabell 3 Lokalisering av øyeblikkelighjelps døgntilbud Lokalisering Antall Sykehjem 52 DMS/LMS/Helsehus 22 Legevakt 5 Annet 6 Sum 85 I rapporteringen ble kommunene bedt om at data for bruk av døgntilbudet ble fordelt per kommune. Det er imidlertid ikke alle kommuner som har klart å levere slik informasjon. For to av rapporteringsenhetene(kongsvinger og Bardu) er det levert informasjon om det samlede tilbudet. Det er også ulike varianter der noen av opplysningene er kommunefordelt, mens andre leveres for samarbeidet totalt sett. Dette gjelder bl.a. samarbeidet mellom Fjell og Sund kommune og for Moss mfl. kommuner. I tabell 4 vises hvor mange observasjoner vi har for de ulike tabelloversiktene. Det framgår hvor mange kommuner som det er tallgrunnlag for i de oversiktene det er bedt om kommunefordelte data for. For de to oversiktene der det rapporteres samlet for tilbudet, vises det hvor mange rapporteringsenheter som inngår i materialet. Som det framgår av oversikten er det tidspunkt på døgnet innleggelsen skjer det er minst datagrunnlag for. Tabell 4 Samlet oversikt over datagrunnlaget, antall observasjoner og kommuner/rapporteringsenheter per tabell Tabell Antall observasjoner Antall kommuner Inn fra 4 431 124 Henvist fra 4 021 115 Kjønn og alder 4 216 116 Oppholdstid 4423 119 Ut til 4 264 123 Antall observasjoner Rapporteringsenheter Diagnosegrupper 4 096 57 Tid på døgnet 3 063 47 9

Hvor kommer pasientene fra? Kommunene har rapportert informasjon om hvor pasientene som har benyttet øyeblikkelighjelps- tilbudet kom fra ved innleggelse. Samlet er det her oversikt over 4 431 innleggelser fra 124 kommuner. I 91 prosent av tilfellene kommer pasienten fra hjemmet, 4 prosent av tilfellene er det innleggelse etter opphold i kommunal institusjon, se tabell 4. I 3 prosent av innleggelsene (118 innleggelser) er pasientene henvist fra spesialisthelsetjenesten. Av disse er 50 pasienter knyttet til sykestua i Nordreisa, jf tidligere merknad. Tilsvarende er det 4 prosent som er henvist fra annet der Lillehammersamarbeidet står for brorparten av innleggelsene. Etter oppfølgingsspørsmål til Lillehammer har vi fått oppklart at systemet hos dem ikke har klart å skille ut hvor pasienten har kommet fra før innleggelse. Det betyr at kategorien annet her i realiteten er innleggelser det ikke har vært mulig å få ut informasjon om hvor pasienten var før innleggelsen. Tabell 5 Oversikt over hvor pasienten kom fra før innleggelse i øyeblikkelighjelps døgntilbud Inn fra Antall innleggelser Andeler Hjemmet 4 015 91 % Kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 177 4 % Spesialisthelsetjenesten 118 3 % Annet 121 3 % Totalt 4 431 100 % Hvem henviser til kommunalt øyeblikkelighjelps døgntilbud? I rapporteringen fra kommunene har vi oversikt over 4 021 innleggelser når det gjelder hvilken instans som henviste pasienten til det kommunale døgntilbudet, se tabell 6. I datamaterialet inngår data fra 115 kommuner. 66 prosent av henvisningene kommer fra legevaktslege og 23 prosent ble henvist fra fastlege. De resterende henvisningene er fordelt med 2 prosent fra annen lege i kommunen og 4 prosent fra lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten. 5 prosent er kategorisert som annet herunder 113 fra Lillehammersamarbeidet og 53 fra Os kommune i Hordaland. For begge rapporteringsinstansene gjelder det at informasjon om hvem som har henvist til innleggelse mangler for disse innleggelsene. 10

Tabell 6 Oversikt over hvem som henviser til øyeblikkelighjelps døgntilbud Antall innleggelser Andeler Legevaktslege 2 647 66 % Fastlege 915 23 % Annen lege i kommunen 98 2 % Lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten 145 4 % Annet 216 5 % Totalt 4 021 100 % Innleggelses tidspunkt Det er interessant å vite hvilken tid på døgnet pasientene blir henvist til det kommunale øyeblikkelighjelps døgntilbudet. Data er oppgitt per rapporteringsenhet. Klokkeslett for innleggelse er imidlertid i mindre grad registrert på en slik måte at det er mulig å ta ut rapporter på det. Det er 47 rapporteringsenheter som reelt sett har data for tid på døgnet. Samlet gjelder dette 3 020 innleggelser. I tabell nedenfor vises at fordelingen av innleggelsestidspunkt til de valgte kategoriene. Fordelingen er forholdsvis jevnt fordelt mellom tidspunktene og innleggelse i kommunalt døgntilbud ser ut til å foregå både på hverdager og i helgene. Tabell 7 Oversikt over variasjon i tidspunkt for innleggelse Innlagt tidspunkt: Antall Andel Dagtid hverdager (08.00-15.30) 947 31 % Kveld hverdager (15.31-23.00) 1 053 34 % Natt hverdager (23.01-07.59) 306 10 % Helg og høytidsdager 757 25 % Totalt 3 063 100 % Kjønns- og aldersfordeling for pasientene Kommunene er bedt om å rapportere kjønns- og aldersfordeling for pasientene som har vært innlagte i det kommunale øyeblikkelighjelps døgntilbudet. Samlet har vi data fra 116 kommuner. I materialet inngår informasjon om 4 216 pasienter. 59 prosent av pasientene er kvinner og 41 prosent menn. Når det gjelder aldersfordelingen ser vi av tabellen nedenfor at de eldste aldersgruppene dominerer. Det er lite bruk av øyeblikkelighjelps-innleggelser for barn, og den største andelen pasientene finner vi i gruppen fra 80 til 90 år. 11

Tabell 8 Aldersfordeling for innlagte pasienter Aldersgruppe Antall Andel Under 18 år 32 1 % Fra 18 til 49 år 471 11 % Fra 50 til 66 år 534 13 % Fra 67 til 79 år 988 23 % Fra 80 til 89 år 1 563 37 % Over 90 år 628 15 % Totalt 4 216 100 % Diagnosegrupper Oversikt over diagnosegruppe angis per rapporteringsenhet og kan ikke fordeles på kommune for de kommunene som inngår i samarbeid. Samlet er det rapportert diagnose på 4096 innleggelser. Det er flest innleggelser i det kommunale øyeblikkelighjelpstilbudet i diagnosegruppe A allmenn og uspesifisert diagnose og diagnosegruppe R luftveier. Tabell 9 Innleggelser fordelt etter diagnose Diagnosegrupper: Antall Andel A Allmenn og uspesifisert 726 18 % B Blod, bloddannende organer og immunsystem 148 4 % D Fordøyelsessystemet 458 11 % F Øye 7 0 % H Øre 8 0 % K Hjerte-karsystemet 251 6 % N Nervesystemet 171 4 % P Psykisk 160 4 % R Luftveier 767 19 % S Hud 96 2 % T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold 314 8 % U Urinveier 308 8 % W Svangerskap, fødsel, familieplanlegging 19 0 % X Kvinnelige kjønnsorganer (inkl bryst) 8 0 % Y Mannlige kjønnsorganer 13 0 % Z Psykososiale og sosiale problemer 76 2 % L Muskel-skjelett-systemet 566 14 % Totalt 4 096 100 % 12

Varighet på oppholdet I tråd med forutsetningen blir de kommunale øyeblikkelighjelpsplassene i hovedsak brukt til korte opphold. I oversikten inngår 4 423 innleggelser og data fra 119 kommuner. Ut fra denne oversikt kan vi estimere aktivitet i det øyeblikkelig hjelps døgntilbudet samlet sett. Her legges det til grunn at opphold mindre enn ett døgn tilordnes 0,5 liggedøgn per innleggelse og at opphold med mer enn fem døgns oppholdstid tilordnes 7 dager per opphold. Samlet utgjør dette 10 097 liggedager som alternativt ville ha vært liggedøgn i sykehus. Som beskrevet overfor gjelder dette liggedøgn totalt sett uten at det tas hensyn til at driftsperioden for de fleste av tilbudene er i startfasen og har vært i drift mindre enn ett år. Tabell 10 Innleggelser fordelt etter varighet på oppholdet Oppholdstid Innleggelser Andeler Mindre enn ett døgn 682 15 % Ett døgn 913 21 % To døgn 872 20 % Tre døgn 1037 23 % Fire døgn 359 8 % Fem døgn 184 4 % Mer enn fem døgn 376 9 % Antall innleggelser 4423 100 % Ordningen forventes samlet sett å avlaste spesialisthelsetjenesten med 240 000 liggedøgn 2. Dette tilsvarer oppbygging av en samlet kapasitet i kommunene på 658 ø-hjelps senger gitt 100 % kapasitetsutnyttelse. Rapporteringsenhetene vi har data fra rapporterer om at det ved utgangen av 2013 vil være opprettet 339 senger ved hjelp av tilskuddsordningen. Etter innleggelsen Pasientene blir i hovedsak sendt hjem igjen etter innleggelse for øyeblikkelig hjelp i kommunalt tilbud. Dette gjelder for 66 prosent av innleggelsene. 17 prosent av innleggelsene går over til opphold i kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester mens 13 prosent av innleggelsene resulterer i innleggelse i spesialisthelsetjenesten. For fire prosent av oppholdene er det angitt at pasienten er utskrevet til annet, herunder uspesifisert. I denne oversikten er det data for 4 264 innleggelser og data fra 123 kommuner. 2 I forarbeidene til Meld. St. 16(2010-2011) Nasjonal helse og omsorgsplan(2011-2015) og Prp 91 L(2010-2011). 13

Tabell 11 Oversikt over hvor pasienten blir utskrevet til Ut til Antall Andel Hjemmet 2 796 66 % Kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 720 17 % Spesialisthelsetjenesten 555 13 % Annet 193 5 % Sum 4 264 100 % 14

Vedlegg 3. Kommunal medfinansiering (KMF) Figur 1 Tabellen viser ANTALL HELDØGNSPASIENTER (sykehusopphold - dvs. unike opphold, men samme pasient kan ha vært lagt inn flere ganger i løpet av året) Figur 2 Figuren viser ANTALL KONSULTASJONER (pasientkontakter) 15

Liggedøgn pr 1000 innbygger ( UNN`s kommuner - pr desember begge år) Antall liggedøgn per 1000 innbyggere 2012-2013 Kommune navn/år 2012 2013 2012 2013 Endring Berg 1 046 1 255 1 179 1 358 179 Ibestad 1 098 1 580 779 1 112 333 Tysfjord 1 114 1 087 1 139 1 099-40 Dyrøy 1 143 1 195 962 1 004 42 Tjeldsund 872 1 278 679 1 000 321 Tranøy 1 508 1 447 990 956-34 Karlsøy 2 066 2 131 877 920 42 Torsken 640 809 717 919 202 Lyngen 2 166 2 587 715 859 143 Gratangen 1 144 954 1 007 853-154 Skånland 2 237 2 428 753 826 73 Kåfjord 1 775 1 759 803 797-7 Lenvik 7 869 8 904 694 777 84 Balsfjord 4 615 4 310 839 775-64 Lødingen 1 810 1 621 831 730-100 Bardu 2 705 2 863 698 728 30 Storfjord 1 279 1 413 670 728 58 Salangen 1 535 1 602 693 722 28 Ballangen 1 632 1 869 624 719 95 Skjervøy 1 851 2 047 643 705 62 Kvæfjord 2 163 2 157 715 700-15 Evenes 793 940 584 683 100 Lavangen 723 679 712 671-41 Sørreisa 2 263 2 234 669 656-14 Harstad/Bjarkøy 17 160 15 791 712 650-62 Nordreisa 3 345 3 105 696 640-56 Målselv 4 420 4 228 670 638-32 Narvik 13 908 11 780 753 636-116 Kvænangen 934 782 727 628-99 Tromsø 42 747 41 728 618 593-25 Gjennomsnitt 4 285 4 219 772 803 31 (somatiske pasienter behandlet på UNN - sortert etter størst rate 2013) 16

dag- og pol. opphold pr 1000 innbygger ( UNN`s kommuner - pr desember begge år) Antall opphold per 1000 innbyggere 2012-2013 Kommune navn/år 2012 2013 2012 2013 Endring Kvæfjord 4 102 4 386 1 356 1 423 67 Harstad/Bjarkøy 32 606 32 816 1 353 1 351-2 Ibestad 1 797 1 822 1 274 1 282 8 Lavangen 1 305 1 289 1 284 1 274-11 Skånland 3 394 3 714 1 142 1 263 121 Tjeldsund 1 723 1 585 1 342 1 240-102 Evenes 1 558 1 667 1 146 1 211 65 Gratangen 1 284 1 322 1 130 1 181 51 Tromsø 80 799 82 137 1 169 1 167-2 Tranøy 1 852 1 736 1 215 1 147-69 Lødingen 2 587 2 440 1 187 1 099-88 Narvik 19 819 20 202 1 073 1 091 19 Karlsøy 2 369 2 528 1 006 1 091 85 Dyrøy 1 298 1 284 1 093 1 079-14 Lyngen 3 258 3 205 1 076 1 064-12 Bardu 4 118 4 076 1 063 1 036-26 Balsfjord 5 791 5 713 1 053 1 027-25 Målselv 6 779 6 710 1 027 1 012-15 Salangen 2 251 2 216 1 017 998-19 Torsken 904 873 1 013 992-21 Lenvik 11 490 11 356 1 013 991-21 Berg 893 910 1 007 985-22 Sørreisa 3 362 3 231 994 948-46 Kåfjord 2 127 2 066 962 936-27 Ballangen 2 282 2 389 872 919 47 Storfjord 1 729 1 648 906 849-57 Skjervøy 2 400 2 388 833 822-11 Nordreisa 3 761 3 965 782 818 35 Kvænangen 1 045 967 814 777-37 Tysfjord 825 756 844 764-79 Gjennomsnitt 6 984 7 047 1 068 1 061-7 (somatiske pasienter behandlet på UNN - sortert etter størst rate 2013) 17

18

19

20

21

22 Vedlegg 4. Utskrivningsklare pasienter.

Utskrivningsklare fordelt på klinikker: Klinikk Totalt 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Endring 2012-2013 Allmenn psykiatrisk klinikk 1404 2348 1901-447 Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk 520 721 597-124 Totalsum 1924 3069 2498-571 Klinikk Totalt 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Endring 2012-2013 Hjerte- lungeklinikken 930 696 698 2 Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 2375 1034 531-503 Medisinsk klinikk 3301 1603 2311 708 Nevro- ortopediklinikken 850 822 1019 197 Rehabiliteringsklinikken 64 115 70-45 Barne- og ungdomsklinikken 0 4 41 37 Totalsum 7520 4274 4670 396 Klinikk navn 2011 2012 2013 Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 342 200 137 Hjerte- lungeklinikken 114 92 105 Nevro- og ortopediklinikken 104 123 233 Medisinsk klinikk 400 256 461 Rehabiliteringsklinikken 4 8 23 Allmennpsykiatrisk klinikk 55 92 82 Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk 30 43 32 Barne- og ungdomsklinikken 1 6 1 049 815 1 079 Tabellen til venstre viser antall pasienter / «unike» opphold. (NB. samme pasient kan ha vært innlagt flere ganger) Figur 1 Antall pasienter / "unike" opphold. (NB samme pasient kan ha vært innlagt flere ganger). 23

Utskrivningsklare liggedøgn pr kommune (desember begge år) Somatikk Psykiatri Kommune 2012 2013 2012 2013 ALTA 26 8 20 69 BALLANGEN 18 10 BALSFJORD 37 6 BARDU 179 194 BERG 18 5 EVENES 6 9 GÁIVUOTNA KÅFJORD 2 39 GRATANGEN 34 24 HARSTAD 171 245 23 2 IBESTAD 6 7 KARLSØY 75 95 KVÆFJORD 52 14 LENVIK 34 38 0 8 LYNGEN 13 43 LØDINGEN 34 32 MÅLSELV 62 56 NARVIK 534 516 NORDKAPP 5 0 NORDREISA 16 22 7 OSLO 15 0 SALANGEN 23 50 SKJERVØY 2 24 SKÅNLAND 11 30 SØRREISA 5 11 TORSKEN 2 7 TRANØY 37 30 TROMSØ 2 837 3 096 2 983 2 394 TYSFJORD 2 10 TØNSBERG 8 0 TJELDSUND 0 14 DYRØY 4 17 BJARKØY 4 0 STORFJORD 2 18 GUOVDAGEAIDNU KAUTOKEINO 0 2 LEBESBY 9 0 PORSANGER PORSÁNGU PORSANKI 16 UNJARGGA NESSEBY 11 HADSEL 8 SARPSBORG 17 Totalsum 4 274 4 672 3 069 2 498 Tallene i tabellen er T.O.M. desember måned. 24

Tromsø kommune (Somatikk) Utskrivningsklare pasienter 1.1.2014 30.1.2014 (Ajour 30.01.14 kl. 09:00) DATO Med NO HLA K3K Sum Tromsø Sum UNN Totalt 01 5 2 3 0 10 12 02 5 2 4 0 11 17 03 6 3 5 1 15 26 04 6 3 4 1 14 22 05 6 3 4 1 14 22 06 7 4 5 1 17 32 07 7 4 3 1 15 29 08 5 2 3 1 11 20 09 5 3 3 1 12 24 10 7 3 2 3 15 29 11 8 3 2 3 16 23 12 9 3 2 2 16 23 13 10 3 2 2 17 28 14 10 2 2 2 16 24 15 10 2 2 2 16 25 16 12 2 2 2 18 28 17 11 1 2 3 17 33 18 10 1 2 3 16 22 19 10 1 2 4 17 23 20 10 2 2 4 18 25 21 10 2 2 6 20 28 22 10 4 1 6 21 31 23 11 7 2 6 26 37 24 9 5 2 6 22 37 25 8 5 2 6 21 30 26 8 5 2 5 20 29 27 8 5 2 5 20 31 28 7 4 4 3 18 25 29 7 4 3 3 17 25 30 7 4 3 3 17 21 31 Lørdag/søndag Figur 1: Tromsø kommune utskrivingsklare pasienter 1-22. januar 2014. Rus og psykisk helse ikke medtatt. 25

Figur 2: Tromsø kommune utskrivingsklare pasienter 1-30. januar 2014 (Ajour 30.1.2014, kl 09:00) Sum Tromsø Sum UNN Totalt 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Figur2: UNN Totalt utskrivingsklare pasienter 1-30. januar 2014 (Ajour 30.1.2014, kl 09:00) 30 Med NO HLA K3K Sum Tromsø 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 26